Gå til innhold
Hundesonen.no

Er det noen som kan fortelle meg litt om rasene.


netteliten

Recommended Posts

Skrevet
Cavaleren er kjempe søt og fin, men det jeg er redd for er at den skal bli nettop en sofahund.

Jeg vil ha litt utfordring.

Men ikke vann over hodet.

Men ingen ting er bestemt.

Har mailet flere oppdrettere på Cavaler, men er bare 3 color som er til salgs nå, men jeg tror jeg vil vente til jeg er HELT sikker.

Jeg har jo cavalierer og de blir brukt til Lydighet, Agility og spor. Går lange skogturer med de, selv om de kanskje er små og søte trenger de ikke bli soffahunder. :D

Har du snakket med hun første oppdretteren jeg ga deg link til? Hun vet jeg venter 2 blendheimkull.

Skrevet
Terrier, kjenner du Welsh terrier?

Ja, og det er en roligere hund enn Irsk. Helt ærlig vil jeg fraråde deg Irsk terrier da det er en forferdelig stri rase. Noen oppdrettere vil gjerne selge rasen som den perfekte hund, men husk å få motargumenter. Vi har hatt Irsk terrier og jeg tviler på at jeg noen gang vil skaffe meg det igjen.

Cavalieren er noe enklere å kose seg med når man trener. Den har ingen begrensninger, men kan ta livet mer med ro når det trengs. Jeg syns det er mer ideelt, da man ikke trenger å måtte ha en kjempeutfordring fra dag èn. :D

Skrevet

Jeg har snakket med flere oppdrettere innenfor Cavalier, og jeg vil ikke bestille valp før jeg er sikker på rase.

Det er fordeler og ulemper med alle raser, og alle jeg har truffet på nå som har hatt eller vudert Irsk terrier, pluss to oppdrettere sier den er enkel å trene.

At det er lite jaktinstinkt i de nå kontra før, samme sier hundeboka.

Men det finner jeg fort ut når jeg er på besøk å får se hunden.

Jeg skal se hunden hjemme, samt be om å gå en tur med hunden (selvsagt sammen med oppdretter, hun sender de jo ikke hunden på tur alene med ukjente)

Da får jeg se hvordan den fungerer i tursammenheng og hjemme også.

Et lite innblikk får jeg. ( er flere hunder der, så da får jeg se flere individer, alle er jo forskjellige)

Samt mailer jeg daglig med to oppdrettere, får svar på mine spørsmål.

Nå er jeg forelsket i rasen, men det har jeg vært om andre raser også, helt til jeg traff den i virkeligheten.

Da er det en liten ting som utgjør mye i hverdagen som gjør at jeg takker nei!

Vi skal jo trives sammen 4bente hunden og jeg, på godt og vondt.

Cavaleren er jo så klart en turhund også! Og den MÅ jo ikke bli en sofahund.

Men før jeg sier helt ja til den vil jeg kikke ferdig på andre hunder.

Men det er jo en del sykdommer på den rasen.

jeg har snakket med flere oppdrettere, og som sagt ikke bestemt meg for noen enda. Husker ikke hvem som var anbefalt lengre jeg, og funnet 5 oppdretter i tålig nærhet fra der jeg bor.

Er moro å lete, lese, spørre og grave:)

Skrevet
Litt info om kooikerhunden:

Kooikeren er opprinnelig en arbeidende hund, og den trenger arbeidsoppgaver / mental trening! Det er flere som har kjøpt hunden som "kose-hund" (pga vakkert utseende) og fått problemer med negativ og delvis agressiv adferd. Dett er ingen sofa-hund. For kooikeren holder det ikke bare med fysisk trening. Jeg tror at mange som skaffer seg kooiker, ikke har nok kjennskap til rase-bakgrunn. Mange faller for størrelse og utseende. Dersom kooikeren ikke får tilfredsstillt arbeidslysten så dreies lett energien over til noe negativt. Selv går jeg daglige turer på tilsammen 40-60 minutter, og trener aktivt (Lydighet, agility, bruks) ca 1 time. Kjenner andre kooikere som også blir brukt mye, og disse er trivelige, trygge hunder.

Kooikeren er vár. Den er mer vár på omgivelsene enn mange andre raser og MYE mer førervár. For å illustrere hvor førervár den kan være, vil jeg sitere ei fra agility-miljøet: "Når hun (kooikertispa) feiler, så roser jeg litt forsiktig. Når hun lykkes så roser jeg MYE. Hun får aldri et "nei" under trening. Da forsvinner hun bare."

Den trenger MASSE miljøtrening og sosialisering. De trenger en fører som er trygg og som har kontroll. Vet at noen kooikere ikke liker barn, og setter dette i sammenheng med at barn ofte er uberegnelige og høyrøstede.

Alle kooikere jeg kjenner er lett-trente og gjør det som lønner seg for de / det de får belønning for. Men de gjenkjenner raskt situasjoner som tidligere har opplevdes som ubehagelige, som f.eks. en øvelse der fører krever for mye og som gjør at hunden feiler. Da kan de vegre seg lenge i ettertid til tross for mange "vellykkede" treningsøkter.

De lærer utrolig fort, på godt og vondt! Dersom den slipper kloklipping hvis den knurrer så vil den huske det leeeenge, og forsøke den samme strategien mange ganger. Dersom den får kjeft for å knurre under kloklippingen, vil den også huske det leeeenge, og unngå hele situasjonen. Igjen; den krever mye av sin eier når det gjelder reaksjoner og hvilke følger det gir.

Nettopp på grunn av kooikerens várhet kombinert med meget store arbeidslyst, vil jeg ikke si at den er en førstegangshund. Men jeg sier ikke at det ikke finnes unntak. Møter du kooikerens behov får du en utrolig vakker, sjarmerende, lettlært, livlig og livsglad hund som alltid vekker oppsikt. Og pelsen er utrolig lettstelt! 20 min selv-tørk med påfølgende risting, og hunden er igjen skinnende hvit selv etter gjørme- og sandbad.

Hmm ja, de er meget lettrente. Både på godt og vondt. Kooikeren hjemme henter sko og sokker på kommando, og venter på lyden til vestlandsrevyen, for da er det mat-tid :icon_redface:

Meeen, den har også lært seg etter at pappa ga den en skalk ved frokostbordet en eneste gang, at der var det mat å få. Så nå sitter hun klar hver eneste morgen...

Hun er også meget aggresiv mot andre hunder som kommer inn i hennes territorium. Hun har flydd på min mors labrador mang en gang, fordi dyret så på leken hennes... <_<

Skrevet

Nå har jeg snakket med oppdretter til Irsk terrier

det er enda mange spørsmål. Mye jeg liker godt i rasen og denne oppdretteren.

Men jeg vet lite og ingen ting om utstilling, sånt må jeg vite før jeg får valp av henne som ønsker utstillingshund.

så må jeg se pelsen, se om det er noe jeg kan få til, da det er mye pelsstell.

Men pelsen er kort, det er pluss for min del. Tror de ikke floker seg.

13. januar skal vi på besøk, da treffer jeg 3 tisper og 1 hann. Så da kan jeg se ulike individer, jeg kan se pelsen og få en omvisning av pelspleie.

Dette er kjempe spennende.

Når jeg har hilst på dem skal jeg avtale med en Cavalier oppdretter, hilse på de hundene også!

Blir en spennende tid fremover nå!

Skal også ringe en Jack Russel oppdretter, men jeg må først se på Irsk terrier, er de vilte i mine øyne, så skal jeg ikke la meg friste av en liten sjarmerende jack russel! De er nydelige, men veldig energiske!

Men spennende å lese og lære!

Takk for all hjelp her inne!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...