Gå til innhold
Hundesonen.no

Er det noen som kan fortelle meg litt om rasene.


netteliten

Recommended Posts

Cavaleren er kjempe søt og fin, men det jeg er redd for er at den skal bli nettop en sofahund.

Jeg vil ha litt utfordring.

Men ikke vann over hodet.

Men ingen ting er bestemt.

Har mailet flere oppdrettere på Cavaler, men er bare 3 color som er til salgs nå, men jeg tror jeg vil vente til jeg er HELT sikker.

Jeg har jo cavalierer og de blir brukt til Lydighet, Agility og spor. Går lange skogturer med de, selv om de kanskje er små og søte trenger de ikke bli soffahunder. :D

Har du snakket med hun første oppdretteren jeg ga deg link til? Hun vet jeg venter 2 blendheimkull.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Terrier, kjenner du Welsh terrier?

Ja, og det er en roligere hund enn Irsk. Helt ærlig vil jeg fraråde deg Irsk terrier da det er en forferdelig stri rase. Noen oppdrettere vil gjerne selge rasen som den perfekte hund, men husk å få motargumenter. Vi har hatt Irsk terrier og jeg tviler på at jeg noen gang vil skaffe meg det igjen.

Cavalieren er noe enklere å kose seg med når man trener. Den har ingen begrensninger, men kan ta livet mer med ro når det trengs. Jeg syns det er mer ideelt, da man ikke trenger å måtte ha en kjempeutfordring fra dag èn. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har snakket med flere oppdrettere innenfor Cavalier, og jeg vil ikke bestille valp før jeg er sikker på rase.

Det er fordeler og ulemper med alle raser, og alle jeg har truffet på nå som har hatt eller vudert Irsk terrier, pluss to oppdrettere sier den er enkel å trene.

At det er lite jaktinstinkt i de nå kontra før, samme sier hundeboka.

Men det finner jeg fort ut når jeg er på besøk å får se hunden.

Jeg skal se hunden hjemme, samt be om å gå en tur med hunden (selvsagt sammen med oppdretter, hun sender de jo ikke hunden på tur alene med ukjente)

Da får jeg se hvordan den fungerer i tursammenheng og hjemme også.

Et lite innblikk får jeg. ( er flere hunder der, så da får jeg se flere individer, alle er jo forskjellige)

Samt mailer jeg daglig med to oppdrettere, får svar på mine spørsmål.

Nå er jeg forelsket i rasen, men det har jeg vært om andre raser også, helt til jeg traff den i virkeligheten.

Da er det en liten ting som utgjør mye i hverdagen som gjør at jeg takker nei!

Vi skal jo trives sammen 4bente hunden og jeg, på godt og vondt.

Cavaleren er jo så klart en turhund også! Og den MÅ jo ikke bli en sofahund.

Men før jeg sier helt ja til den vil jeg kikke ferdig på andre hunder.

Men det er jo en del sykdommer på den rasen.

jeg har snakket med flere oppdrettere, og som sagt ikke bestemt meg for noen enda. Husker ikke hvem som var anbefalt lengre jeg, og funnet 5 oppdretter i tålig nærhet fra der jeg bor.

Er moro å lete, lese, spørre og grave:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt info om kooikerhunden:

Kooikeren er opprinnelig en arbeidende hund, og den trenger arbeidsoppgaver / mental trening! Det er flere som har kjøpt hunden som "kose-hund" (pga vakkert utseende) og fått problemer med negativ og delvis agressiv adferd. Dett er ingen sofa-hund. For kooikeren holder det ikke bare med fysisk trening. Jeg tror at mange som skaffer seg kooiker, ikke har nok kjennskap til rase-bakgrunn. Mange faller for størrelse og utseende. Dersom kooikeren ikke får tilfredsstillt arbeidslysten så dreies lett energien over til noe negativt. Selv går jeg daglige turer på tilsammen 40-60 minutter, og trener aktivt (Lydighet, agility, bruks) ca 1 time. Kjenner andre kooikere som også blir brukt mye, og disse er trivelige, trygge hunder.

Kooikeren er vár. Den er mer vár på omgivelsene enn mange andre raser og MYE mer førervár. For å illustrere hvor førervár den kan være, vil jeg sitere ei fra agility-miljøet: "Når hun (kooikertispa) feiler, så roser jeg litt forsiktig. Når hun lykkes så roser jeg MYE. Hun får aldri et "nei" under trening. Da forsvinner hun bare."

Den trenger MASSE miljøtrening og sosialisering. De trenger en fører som er trygg og som har kontroll. Vet at noen kooikere ikke liker barn, og setter dette i sammenheng med at barn ofte er uberegnelige og høyrøstede.

Alle kooikere jeg kjenner er lett-trente og gjør det som lønner seg for de / det de får belønning for. Men de gjenkjenner raskt situasjoner som tidligere har opplevdes som ubehagelige, som f.eks. en øvelse der fører krever for mye og som gjør at hunden feiler. Da kan de vegre seg lenge i ettertid til tross for mange "vellykkede" treningsøkter.

De lærer utrolig fort, på godt og vondt! Dersom den slipper kloklipping hvis den knurrer så vil den huske det leeeenge, og forsøke den samme strategien mange ganger. Dersom den får kjeft for å knurre under kloklippingen, vil den også huske det leeeenge, og unngå hele situasjonen. Igjen; den krever mye av sin eier når det gjelder reaksjoner og hvilke følger det gir.

Nettopp på grunn av kooikerens várhet kombinert med meget store arbeidslyst, vil jeg ikke si at den er en førstegangshund. Men jeg sier ikke at det ikke finnes unntak. Møter du kooikerens behov får du en utrolig vakker, sjarmerende, lettlært, livlig og livsglad hund som alltid vekker oppsikt. Og pelsen er utrolig lettstelt! 20 min selv-tørk med påfølgende risting, og hunden er igjen skinnende hvit selv etter gjørme- og sandbad.

Hmm ja, de er meget lettrente. Både på godt og vondt. Kooikeren hjemme henter sko og sokker på kommando, og venter på lyden til vestlandsrevyen, for da er det mat-tid :icon_redface:

Meeen, den har også lært seg etter at pappa ga den en skalk ved frokostbordet en eneste gang, at der var det mat å få. Så nå sitter hun klar hver eneste morgen...

Hun er også meget aggresiv mot andre hunder som kommer inn i hennes territorium. Hun har flydd på min mors labrador mang en gang, fordi dyret så på leken hennes... <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg snakket med oppdretter til Irsk terrier

det er enda mange spørsmål. Mye jeg liker godt i rasen og denne oppdretteren.

Men jeg vet lite og ingen ting om utstilling, sånt må jeg vite før jeg får valp av henne som ønsker utstillingshund.

så må jeg se pelsen, se om det er noe jeg kan få til, da det er mye pelsstell.

Men pelsen er kort, det er pluss for min del. Tror de ikke floker seg.

13. januar skal vi på besøk, da treffer jeg 3 tisper og 1 hann. Så da kan jeg se ulike individer, jeg kan se pelsen og få en omvisning av pelspleie.

Dette er kjempe spennende.

Når jeg har hilst på dem skal jeg avtale med en Cavalier oppdretter, hilse på de hundene også!

Blir en spennende tid fremover nå!

Skal også ringe en Jack Russel oppdretter, men jeg må først se på Irsk terrier, er de vilte i mine øyne, så skal jeg ikke la meg friste av en liten sjarmerende jack russel! De er nydelige, men veldig energiske!

Men spennende å lese og lære!

Takk for all hjelp her inne!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg personlig ville ikke kastet pinne/leker da det er en aktivitet som får opp stressnivået veldig og er en mindre smart måte å slite ut valpen på. Prøv å heller å gjemme en leke som hun må søke etter.  Pinner kan dessuten være skadelig.  Får hun mental trening i tillegg til fysisk mosjon?  Edit: får hun dekket behovet for tygging? 
    • Du sier ingenting om hvor mye aktivitet hun faktisk får. 12 uker gamle begynner de jo å bli ganske aktive. Har dere begynt på valpekurs? Jokkingen og gravingen sier for meg at det er for lite aktivitet, selv om det kan være reaksjon på for mye også. Uansett ville jeg avbrutt adferden og gjort noen øvelser eller avledet på annen måte. Det samme med biting. Ha tilgjengelig ting det er lov å bite i, og avled med dette. Kjefting, straff eller å holde over snuten vil ikke hjelpe. Hvis hun klør i tennene kan det hjelpe å vri opp en tauknute eller tøyfille i vann og legge i fryseren, og så gi den for å tygge på ,det lindrer kløe i tennene. Det viktigste er nok aktivisering, men at det er gode pauser mellom. Allerede tenker jeg at hun bør ha en ok tur i løpet av dagen, få oppdage verden litt, og litt hodearbeid i form av triks eller hverdagslydighet, både underveis på turen, og innimellom hjemme. Korte økter. Selv om det er "valpeoppførsel" betyr ikke det at vi skal godta det og ikke gjøre noe med det. Bruk avledning, leker, lær inn alternative kommandoer, og avbryt eller forebygge adferd du ikke vil ha. Har dere akkurat kommet inn fra en lang tur og du vet hun er sliten og hun begynner å styre, gjør noen rolige øvelser, og øv på å legge seg å slappe av.
    • Jeg har en golden retriever valp som er 12 uker gammel. Hun gjør meg litt bekymret. Jeg er redd for at ho er veldig over eller understimulert men jeg klarer ikke å finne ut om det er for mye eller for lite aktiviserende av ho. Den siste uka har ho begynt å bli mye mer urolig, hun klarer ikke å finne roen lenger og er derfor mye våken og får ikke den søvnen en valp skal ha. Ho har også begynt å Jokke veldig mye, noe vi prøver å ignore til hun er ferdig. Energien er også veldig høy og ho er veldig gira stort sett hele tiden. Ho har også begynt å bjeffe veldig mye og bjeffer egentlig på alt og ingenting. Sammen med dette er det jo også biting, men jeg syntes ikke det virker som vanlig valpebiting. Ho angriper oss nesten, og klarer ikke å stoppe om vi sier nei, om vi går eller om vi holder ho over munnen. Jeg har også lest noe om graving og det har det blitt litt mindre av hos ho men ho har ikke stoppet med det enda. I stad var vi ute for å prøve å få energien over på noe annet ved å kaste pinne, noe ho liker å gjøre. Jeg hadde også med godbiter men det eneste hun ville var å bite meg i beina. Grunnen til at jeg er usikker er fordi mye av dette er valpeoppførsel og jeg syntes det er vanskelig å skille hundeoppførsel og valpeoppførsel. Er det noen som vet om dette er normalt og som kan gi oss noen råd om hvordan vi skal håndtere det på best mulig måte? 
    • Takk for svar.
    • Tusen takk for veldige hjelpsomme og nyttige tilbakemeldinger  - Skal sjekke med advokat. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...