Gå til innhold
Hundesonen.no

Er det noen som kan fortelle meg litt om rasene.


netteliten

Recommended Posts

Cavaleren er kjempe søt og fin, men det jeg er redd for er at den skal bli nettop en sofahund.

Jeg vil ha litt utfordring.

Men ikke vann over hodet.

Men ingen ting er bestemt.

Har mailet flere oppdrettere på Cavaler, men er bare 3 color som er til salgs nå, men jeg tror jeg vil vente til jeg er HELT sikker.

Jeg har jo cavalierer og de blir brukt til Lydighet, Agility og spor. Går lange skogturer med de, selv om de kanskje er små og søte trenger de ikke bli soffahunder. :D

Har du snakket med hun første oppdretteren jeg ga deg link til? Hun vet jeg venter 2 blendheimkull.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Terrier, kjenner du Welsh terrier?

Ja, og det er en roligere hund enn Irsk. Helt ærlig vil jeg fraråde deg Irsk terrier da det er en forferdelig stri rase. Noen oppdrettere vil gjerne selge rasen som den perfekte hund, men husk å få motargumenter. Vi har hatt Irsk terrier og jeg tviler på at jeg noen gang vil skaffe meg det igjen.

Cavalieren er noe enklere å kose seg med når man trener. Den har ingen begrensninger, men kan ta livet mer med ro når det trengs. Jeg syns det er mer ideelt, da man ikke trenger å måtte ha en kjempeutfordring fra dag èn. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har snakket med flere oppdrettere innenfor Cavalier, og jeg vil ikke bestille valp før jeg er sikker på rase.

Det er fordeler og ulemper med alle raser, og alle jeg har truffet på nå som har hatt eller vudert Irsk terrier, pluss to oppdrettere sier den er enkel å trene.

At det er lite jaktinstinkt i de nå kontra før, samme sier hundeboka.

Men det finner jeg fort ut når jeg er på besøk å får se hunden.

Jeg skal se hunden hjemme, samt be om å gå en tur med hunden (selvsagt sammen med oppdretter, hun sender de jo ikke hunden på tur alene med ukjente)

Da får jeg se hvordan den fungerer i tursammenheng og hjemme også.

Et lite innblikk får jeg. ( er flere hunder der, så da får jeg se flere individer, alle er jo forskjellige)

Samt mailer jeg daglig med to oppdrettere, får svar på mine spørsmål.

Nå er jeg forelsket i rasen, men det har jeg vært om andre raser også, helt til jeg traff den i virkeligheten.

Da er det en liten ting som utgjør mye i hverdagen som gjør at jeg takker nei!

Vi skal jo trives sammen 4bente hunden og jeg, på godt og vondt.

Cavaleren er jo så klart en turhund også! Og den MÅ jo ikke bli en sofahund.

Men før jeg sier helt ja til den vil jeg kikke ferdig på andre hunder.

Men det er jo en del sykdommer på den rasen.

jeg har snakket med flere oppdrettere, og som sagt ikke bestemt meg for noen enda. Husker ikke hvem som var anbefalt lengre jeg, og funnet 5 oppdretter i tålig nærhet fra der jeg bor.

Er moro å lete, lese, spørre og grave:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt info om kooikerhunden:

Kooikeren er opprinnelig en arbeidende hund, og den trenger arbeidsoppgaver / mental trening! Det er flere som har kjøpt hunden som "kose-hund" (pga vakkert utseende) og fått problemer med negativ og delvis agressiv adferd. Dett er ingen sofa-hund. For kooikeren holder det ikke bare med fysisk trening. Jeg tror at mange som skaffer seg kooiker, ikke har nok kjennskap til rase-bakgrunn. Mange faller for størrelse og utseende. Dersom kooikeren ikke får tilfredsstillt arbeidslysten så dreies lett energien over til noe negativt. Selv går jeg daglige turer på tilsammen 40-60 minutter, og trener aktivt (Lydighet, agility, bruks) ca 1 time. Kjenner andre kooikere som også blir brukt mye, og disse er trivelige, trygge hunder.

Kooikeren er vár. Den er mer vár på omgivelsene enn mange andre raser og MYE mer førervár. For å illustrere hvor førervár den kan være, vil jeg sitere ei fra agility-miljøet: "Når hun (kooikertispa) feiler, så roser jeg litt forsiktig. Når hun lykkes så roser jeg MYE. Hun får aldri et "nei" under trening. Da forsvinner hun bare."

Den trenger MASSE miljøtrening og sosialisering. De trenger en fører som er trygg og som har kontroll. Vet at noen kooikere ikke liker barn, og setter dette i sammenheng med at barn ofte er uberegnelige og høyrøstede.

Alle kooikere jeg kjenner er lett-trente og gjør det som lønner seg for de / det de får belønning for. Men de gjenkjenner raskt situasjoner som tidligere har opplevdes som ubehagelige, som f.eks. en øvelse der fører krever for mye og som gjør at hunden feiler. Da kan de vegre seg lenge i ettertid til tross for mange "vellykkede" treningsøkter.

De lærer utrolig fort, på godt og vondt! Dersom den slipper kloklipping hvis den knurrer så vil den huske det leeeenge, og forsøke den samme strategien mange ganger. Dersom den får kjeft for å knurre under kloklippingen, vil den også huske det leeeenge, og unngå hele situasjonen. Igjen; den krever mye av sin eier når det gjelder reaksjoner og hvilke følger det gir.

Nettopp på grunn av kooikerens várhet kombinert med meget store arbeidslyst, vil jeg ikke si at den er en førstegangshund. Men jeg sier ikke at det ikke finnes unntak. Møter du kooikerens behov får du en utrolig vakker, sjarmerende, lettlært, livlig og livsglad hund som alltid vekker oppsikt. Og pelsen er utrolig lettstelt! 20 min selv-tørk med påfølgende risting, og hunden er igjen skinnende hvit selv etter gjørme- og sandbad.

Hmm ja, de er meget lettrente. Både på godt og vondt. Kooikeren hjemme henter sko og sokker på kommando, og venter på lyden til vestlandsrevyen, for da er det mat-tid :icon_redface:

Meeen, den har også lært seg etter at pappa ga den en skalk ved frokostbordet en eneste gang, at der var det mat å få. Så nå sitter hun klar hver eneste morgen...

Hun er også meget aggresiv mot andre hunder som kommer inn i hennes territorium. Hun har flydd på min mors labrador mang en gang, fordi dyret så på leken hennes... <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg snakket med oppdretter til Irsk terrier

det er enda mange spørsmål. Mye jeg liker godt i rasen og denne oppdretteren.

Men jeg vet lite og ingen ting om utstilling, sånt må jeg vite før jeg får valp av henne som ønsker utstillingshund.

så må jeg se pelsen, se om det er noe jeg kan få til, da det er mye pelsstell.

Men pelsen er kort, det er pluss for min del. Tror de ikke floker seg.

13. januar skal vi på besøk, da treffer jeg 3 tisper og 1 hann. Så da kan jeg se ulike individer, jeg kan se pelsen og få en omvisning av pelspleie.

Dette er kjempe spennende.

Når jeg har hilst på dem skal jeg avtale med en Cavalier oppdretter, hilse på de hundene også!

Blir en spennende tid fremover nå!

Skal også ringe en Jack Russel oppdretter, men jeg må først se på Irsk terrier, er de vilte i mine øyne, så skal jeg ikke la meg friste av en liten sjarmerende jack russel! De er nydelige, men veldig energiske!

Men spennende å lese og lære!

Takk for all hjelp her inne!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...