Gå til innhold
Hundesonen.no

Såret over nedlatende kommentarer om hund..


Djervekvinnen

Recommended Posts

Skrevet

Timon er babyen min siden jeg ikke har noe mennenske baby enda! så det så! han vet godt hvem mamma og pappa er også! så tuller hele familien med farmor og mormor ++! :lol: har noen i familøien som ikke liker hund så godt selv ja.. jeg sier bare skal jeg respektere dine intresser så får du respektere mine! ferdig arbeid! :icon_redface:

Skrevet

Jeg er ganske heldig med familien sånn sett, de liker ikke egentlig hunder noe særlig, men de blir jo alltid sjarmert av triksene til Kali, og at hun kommer for å få kos.

Det de pleier å tulle en del med er at siden jeg er så hundefrelst så kommer jeg ikke til å få unger, bare en haug med hunder, og at jeg må kjøpe hus langt ute i ødemarka for at det er ingen som vil leie til noen som har så mange hunder. Jeg synes egentlig bare det er morsomt og er helt enig forsovet, jeg sier bare at de får sove i hundegården når de kommer på besøk.. Dette er da mamma sin side.

Pappa sin side er mer hundefolk, noen har hund og andre har hatt. De synes ikke det er noe spennende med trening av hund utenom at man skal ha kustus på hunden, de er ikke akkurat klkkertrenere. Onkelen min og jeg kan snakke hund lenge, han har drevet mye med agility, og var faktisk en av de første i Norge som drev med det.

Når det gjelder menneskeliggjøring av hund, så er jeg ikke noe for det. Jeg kaller Kali for babyen min, men jeg sier aldri at jeg er mammaen hennes. Familien min, spesielt stefaren min kaller meg for mamma når han snakker til Kali. feks "Nå må hun der moren din gå en tur med deg ikke sant?". Det er jo bare morsomt da..

Skrevet
søtt bilde! stilig tattovering! er det av hunden din??

Tusen takk :D Ja, det er en tatovering, av Whippeten min, Luzi. Vil ha henne med meg, hele livet, skjønner du :D

Skrevet

Det er så fryktelig irriternde med sånne mennesker! Håper at søsteren din aldri får seg et dyr! Jeg har ikke barn selv, så hund er det nærmeste jeg kommer barn,selv om jeg er fullt klar over at det helt sikkert ikke kan sammenlignes... Og hvordan du velger å ha hund er vel opp til deg, så lenge hunden har det bra? Har søsteren din barn? Begynn å rakke ned på alle feilene hun gjør med barna sine. Har hun ikke barn, begynn å kritisere alt du kan som har med hennes liv å gjøre.... Jeg blir skikkelig bitchy når noen kommer med lignende kommentarer til meg.

Skrevet

Dette med å være bikkjegal og ha famile som ikke skjønner det er ikke alltid like enkelt. Og at din søster sier slikt forstår jeg godt at det sårer deg. Min familie er hundegale selv de og er vel grunnen til at jeg selv driver med hund :D Svigers på den annen side, er et kapittel fro seg selv. De er alle "allergiske" og vil ikke passe våre barn lenger, fordi "Vi kan for det selv" når vi spør om barnevakt fordi vi skal reise bort på utstillinger o.l. Nå er minstejenta såpass stor at hun snart også kan være med på lsikt, takk og lov, så slipper vi spørre den delen av familien etter tjenester lenger.

Skrevet

Jeg pleier bare å si at hugolille er mitt barn, og sånn er det med den saken. Jeg er fullt klar over forskjellene mellom dyr og barn, men jeg har ikke barn, og ikke planer om det på en stund, så hugo er mitt barn. Og siden jeg ikke flyr rundt og skal oppdra eller klage på andres barn så skal jeg ha meg frabedt at noen prøver det med hugo. Jeg tror søsteren din er litt sjalu jeg, siden hun føler for å rakke ned på småting på en hyggelig dag. Bare forklar at hun ikke har noe med dette og gjøre, og at du kan gå med t-skjorter der det står at du er en gal øksemorder hvis du vil det. Det kalles ytringsfrihet :D

Skrevet

Takk for fine svar! Ja det har liksom alltid vært sånn med henne. hun har alltid sagt akkurat hva hun mener om meg og mitt, greit nok, men hun sier det på en så frekk måte. og jeg som er såpass følsom i utgangspunktet. :unsure: Jeg bryr meg ikke om hva hun mener, bortsett fra å bli såret/snurt i det øyeblikket. Mamma sier at hun bare har vanskeligheter med å formulere seg rett pga dysleksi osv. og at hun egentlig ikke mener det sånn. (men mamma sier også at hun er sjalu på meg.. )

Men hun er nok ganske mye slik selv om, siden hun dømmer veldig folk både pga utseende, klær og jobb. hun ville ikke sitte på meg i bilen min fordi da kunne vennene se henne i et sånnt vrak. :D

Vi er så utrolig forkjellige at man ikke skulle tro man var søsken, og jeg er glad for vi ikke er javngamle. kanskje like greit at hun ikke bor i samme by også. Hun som kaller meg den "lille spesielle" :rolleyes:

Hun har ikke dyr og det kommer hun aldri til å få. Og heller ikke barn.

Skrevet

I min familie har de aller fleste sansen for dyr så mye nedlatende kommentarer er det ikke. Hvis vi da ser bort ifra min farmor som gjerne kan ha besøk av mitt søskenbarns Golden Retriver, men min schæfer er hun "allergisk" mot.... :) Generelt sett er ikke jeg og min farmor spesielt nære på noen måter så det er ikke noe tap egentlig. Bare litt festlig at hun uten å noen gang ha hilst på boffen min vet at hun er allergisk på'n... Men forrige hunden min, Westien, den kunne få være med når som helst.. :rolleyes: Har til og med sagt at bikkja kan sitte i bilen mens jeg er på besøk, har tross alt svær Chevy Suburban så han har god plass, men neeeei da... Det er ikke bra nok for a...

Her i heimen er jeg "mamma'n" til Mikey. Han er go' ungen min.. Jeg har ingen planer om å få barn noen sinne så dyra mine er unga mine. Og mora mi er "bestemor".. Sånn har det alltid vært og kommer det nok alltid til å være.. :)

Skrevet

I min familie respekterer de aller fleste min interesse for hunder. Enkelte blir sure dersom jeg snakker om hund, og synes hund i seg selv er noe ordentlig tøys. Det fnyser jeg av. Som regel vitner det bare om mangel på kunnskap, erfaring eller interesse. Jeg vet at ei i familien min er redd hunder, noe hun uttrykker ved til stadighet å snakke dritt om hund, hundemennesker og hundehold generelt. Hun har ikke peiling på hva hun uttaler seg om når hun sier at "alle hunder er drapsmaskiner".. Men jeg må bare godta at hun reagerer som hun gjør. Jeg forstår jo at ikke alle liker hunder. Når det gjelder faren min, som alltid har vært superallergisk, vet jeg at han hadde likt hunder kjempegodt dersom han hadde fått muligheten til å se hvilken glede en hund kan gi. For jeg merker godt han blir glad når han får klappe Chessea. Men han begynner å reagere med en gang han er nær henne, og det resulterer dermed i at "hunder er teite".

Men ingen kan få meg til å endre mitt syn på hund, eller få meg til å slutte med hund. Jeg vet så godt med meg selv at hund gir meg så mye, at jeg ikke trenger å bry med om hva andre i familien eller venner synes om den hobbyen. Heldigvis er alle som faktisk eier hunden, svært enige i at hund er supert å ha og å drive meg.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk! Vi har vurdert Toller, Flatcoated Retriever og husky faktisk! Synes selv at huskyer er så fantastiske, men ville ha noe litt mer førerorientert. Tror selv at en flat og belgisk fårehund blir for mye hund igjen. Men tusen takk for gode tips! Og når det kommer til røyting har vi tatt dette i betraktning ja! Fordelen med husky er jo at de har røyte perioder! Så satser på at robotstøvsugeren vår får kjørt seg!
    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...