Gå til innhold
Hundesonen.no

Sår på snuten som ikke gror


Mud

Recommended Posts

Loke har et rart sår på snuta som ikke gror..han har hatt det i over en uke nå og den har liksom ikke blitt mindre..bare større. Når det først dukket opp trodde jeg det var katteklor fordi det var så lite, men så trodde jeg kanskje det var Lyra som hadde vært på fære men nå har det vokst seg så stort at jeg kjenner panikken og hysteria nærme seg. Jeg prøver å tenke etter om det er noe han kanskje er borti med snuten som kan skrape han opp, men jeg fatter ikke hva det skal være? Bilde:

20061225_0105.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vår nå avdøde schäfertispe hadde et liknende sår på snuten, og etterhvert utviklet hun ett til, og hadde da et på hver side, på samme sted. Vi fikk beskjed om at det var autoimmunt, og at det kunne smøres med kortison. Det prosjektet utgikk, ettersom det er et veldig vanskelig sted å smøre, og dermed ble kremen slikket bort. Det kom dessuten tilbake hver gang vi klarte å redusere det. Hun levde med det i noen år, og de vokste seg ikke nevneverdig store (men de syntes, og det var jo ikke pent). Det skulle visstnok ikke være til noen plage, og det tror jeg heller ikke at det var. De ble dog ganske store i den siste tiden hennes, og det henger nok sammen med at helsen var heller dårlig.

Edit: Ikke så voldsomt bra bilde, måtte klippe ut av et stor ett for å få det med. Bildet er tatt mot slutten, på det "styggeste" stadiet.

post-554-1167018241_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

oi! Det var ikke pent! Det ser ut som om det er det samme... Jeg synes han virker litt generellt utafor og jeg, men det kan være min paranoia som jobber overtid igjen. Så det gikk aldri bort? Er det et tegn på andre sykdommer? *angst*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*flirer* Du er mer paranoid enn meg du, Anette.. Trodde nesten ikke det var mulig jeg ;)

Har sett flere hunder med sår på nesa, Zar hadde og en stund, husker jeg, uten at det var noen større og alvorligere sykdommer som lå bak. Zar fikk sitt fordi han prøvde å grave i et teppe med nesa, og det tok lang tid før det ble borte.. Jeg regner med at nesa er et sånt sted hvor sår bare gror saktere enn ellers på kroppen?

Om Loke ikke er helt seg selv om dagen, så har vel det kanskje noe med forandret livssituasjon å gjøre? For hans del har det vært 2 store forandringer, har det ikke? Ikke har dere fått Lyra, men du har jo byttet jobb og? Og han pleier å være med deg inn på jobben, sant? Tror heller det er derfor han er "utafor" enn at han har en mystisk sykdom som gir han sår på nesa :wub:

Gi det litt mer tid du, så skal du se at det går seg til.. Er han fortsatt utafor og såret er uforandret i januar, så kan du jo vurdere veterinær.. Inntil da hadde ikke jeg gidda å stresse noe med det, ihvertfall :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Paranoid?? Jeg! :wub:

Joda, valpisen har nok mye av skylden for at Loke er rar for tiden. Hardt å brått skulle DELE mamma med en liten krokodille. Jobben er ikke skiftet ut enda så han får fortsatt være med inn på jobb... enn så lenge..han presterte faktisk å stjele biffsnaddertallerknen til kollegaen min på lørdag. Veldig ulikt Loke - tro det eller ei. (og dyrt for matmor)

Skal puste med magen og se det ann en stund.. men det er så rart at det vokser seg større liksom :unsure:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

oi! Det var ikke pent! Det ser ut som om det er det samme... Jeg synes han virker litt generellt utafor og jeg, men det kan være min paranoia som jobber overtid igjen. Så det gikk aldri bort? Er det et tegn på andre sykdommer? *angst*

Tja og ha og sånn... Nei, det gikk aldri bort hos denne hunden, men vi fikk altså beskjed om at det kunne behandles... Hadde vi vært sta på at den skulle bort, så kanskje..? Jeg er ikke sikker på om denne typen autoimmunitet er forbundet med annen sykdom, men hun hadde jo mye rart (døde av kreft med spredning).

Men hun var gammel, Loke er vel ganske ung, er han ikke? Gjør som de andre sier og ta det med ro du, det er bare et sår på nesa. Mente ikke å skremme deg. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
    • Jeg er ganske forelska om dagen 😂❤️    Vi har jo 3 tisper også - Utrolig morsomme og herlige vesen! Men hannhund er virkelig noe for seg selv! ❤️   Nils hadde en strålende valpekarriere, til helga skal han til Nkk Sandefjord og prøve seg som junior - Vi er forberedt på at alt kan skje 😂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...