Gå til innhold
Hundesonen.no

Sår på snuten som ikke gror


Mud

Recommended Posts

Loke har et rart sår på snuta som ikke gror..han har hatt det i over en uke nå og den har liksom ikke blitt mindre..bare større. Når det først dukket opp trodde jeg det var katteklor fordi det var så lite, men så trodde jeg kanskje det var Lyra som hadde vært på fære men nå har det vokst seg så stort at jeg kjenner panikken og hysteria nærme seg. Jeg prøver å tenke etter om det er noe han kanskje er borti med snuten som kan skrape han opp, men jeg fatter ikke hva det skal være? Bilde:

20061225_0105.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vår nå avdøde schäfertispe hadde et liknende sår på snuten, og etterhvert utviklet hun ett til, og hadde da et på hver side, på samme sted. Vi fikk beskjed om at det var autoimmunt, og at det kunne smøres med kortison. Det prosjektet utgikk, ettersom det er et veldig vanskelig sted å smøre, og dermed ble kremen slikket bort. Det kom dessuten tilbake hver gang vi klarte å redusere det. Hun levde med det i noen år, og de vokste seg ikke nevneverdig store (men de syntes, og det var jo ikke pent). Det skulle visstnok ikke være til noen plage, og det tror jeg heller ikke at det var. De ble dog ganske store i den siste tiden hennes, og det henger nok sammen med at helsen var heller dårlig.

Edit: Ikke så voldsomt bra bilde, måtte klippe ut av et stor ett for å få det med. Bildet er tatt mot slutten, på det "styggeste" stadiet.

post-554-1167018241_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

oi! Det var ikke pent! Det ser ut som om det er det samme... Jeg synes han virker litt generellt utafor og jeg, men det kan være min paranoia som jobber overtid igjen. Så det gikk aldri bort? Er det et tegn på andre sykdommer? *angst*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*flirer* Du er mer paranoid enn meg du, Anette.. Trodde nesten ikke det var mulig jeg ;)

Har sett flere hunder med sår på nesa, Zar hadde og en stund, husker jeg, uten at det var noen større og alvorligere sykdommer som lå bak. Zar fikk sitt fordi han prøvde å grave i et teppe med nesa, og det tok lang tid før det ble borte.. Jeg regner med at nesa er et sånt sted hvor sår bare gror saktere enn ellers på kroppen?

Om Loke ikke er helt seg selv om dagen, så har vel det kanskje noe med forandret livssituasjon å gjøre? For hans del har det vært 2 store forandringer, har det ikke? Ikke har dere fått Lyra, men du har jo byttet jobb og? Og han pleier å være med deg inn på jobben, sant? Tror heller det er derfor han er "utafor" enn at han har en mystisk sykdom som gir han sår på nesa :wub:

Gi det litt mer tid du, så skal du se at det går seg til.. Er han fortsatt utafor og såret er uforandret i januar, så kan du jo vurdere veterinær.. Inntil da hadde ikke jeg gidda å stresse noe med det, ihvertfall :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Paranoid?? Jeg! :wub:

Joda, valpisen har nok mye av skylden for at Loke er rar for tiden. Hardt å brått skulle DELE mamma med en liten krokodille. Jobben er ikke skiftet ut enda så han får fortsatt være med inn på jobb... enn så lenge..han presterte faktisk å stjele biffsnaddertallerknen til kollegaen min på lørdag. Veldig ulikt Loke - tro det eller ei. (og dyrt for matmor)

Skal puste med magen og se det ann en stund.. men det er så rart at det vokser seg større liksom :unsure:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

oi! Det var ikke pent! Det ser ut som om det er det samme... Jeg synes han virker litt generellt utafor og jeg, men det kan være min paranoia som jobber overtid igjen. Så det gikk aldri bort? Er det et tegn på andre sykdommer? *angst*

Tja og ha og sånn... Nei, det gikk aldri bort hos denne hunden, men vi fikk altså beskjed om at det kunne behandles... Hadde vi vært sta på at den skulle bort, så kanskje..? Jeg er ikke sikker på om denne typen autoimmunitet er forbundet med annen sykdom, men hun hadde jo mye rart (døde av kreft med spredning).

Men hun var gammel, Loke er vel ganske ung, er han ikke? Gjør som de andre sier og ta det med ro du, det er bare et sår på nesa. Mente ikke å skremme deg. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...