Gå til innhold
Hundesonen.no

Sår på snuten som ikke gror


Mud

Recommended Posts

Skrevet

Loke har et rart sår på snuta som ikke gror..han har hatt det i over en uke nå og den har liksom ikke blitt mindre..bare større. Når det først dukket opp trodde jeg det var katteklor fordi det var så lite, men så trodde jeg kanskje det var Lyra som hadde vært på fære men nå har det vokst seg så stort at jeg kjenner panikken og hysteria nærme seg. Jeg prøver å tenke etter om det er noe han kanskje er borti med snuten som kan skrape han opp, men jeg fatter ikke hva det skal være? Bilde:

20061225_0105.jpg

Skrevet

Vår nå avdøde schäfertispe hadde et liknende sår på snuten, og etterhvert utviklet hun ett til, og hadde da et på hver side, på samme sted. Vi fikk beskjed om at det var autoimmunt, og at det kunne smøres med kortison. Det prosjektet utgikk, ettersom det er et veldig vanskelig sted å smøre, og dermed ble kremen slikket bort. Det kom dessuten tilbake hver gang vi klarte å redusere det. Hun levde med det i noen år, og de vokste seg ikke nevneverdig store (men de syntes, og det var jo ikke pent). Det skulle visstnok ikke være til noen plage, og det tror jeg heller ikke at det var. De ble dog ganske store i den siste tiden hennes, og det henger nok sammen med at helsen var heller dårlig.

Edit: Ikke så voldsomt bra bilde, måtte klippe ut av et stor ett for å få det med. Bildet er tatt mot slutten, på det "styggeste" stadiet.

post-554-1167018241_thumb.jpg

Skrevet

oi! Det var ikke pent! Det ser ut som om det er det samme... Jeg synes han virker litt generellt utafor og jeg, men det kan være min paranoia som jobber overtid igjen. Så det gikk aldri bort? Er det et tegn på andre sykdommer? *angst*

Skrevet

*flirer* Du er mer paranoid enn meg du, Anette.. Trodde nesten ikke det var mulig jeg ;)

Har sett flere hunder med sår på nesa, Zar hadde og en stund, husker jeg, uten at det var noen større og alvorligere sykdommer som lå bak. Zar fikk sitt fordi han prøvde å grave i et teppe med nesa, og det tok lang tid før det ble borte.. Jeg regner med at nesa er et sånt sted hvor sår bare gror saktere enn ellers på kroppen?

Om Loke ikke er helt seg selv om dagen, så har vel det kanskje noe med forandret livssituasjon å gjøre? For hans del har det vært 2 store forandringer, har det ikke? Ikke har dere fått Lyra, men du har jo byttet jobb og? Og han pleier å være med deg inn på jobben, sant? Tror heller det er derfor han er "utafor" enn at han har en mystisk sykdom som gir han sår på nesa :wub:

Gi det litt mer tid du, så skal du se at det går seg til.. Er han fortsatt utafor og såret er uforandret i januar, så kan du jo vurdere veterinær.. Inntil da hadde ikke jeg gidda å stresse noe med det, ihvertfall :D

Skrevet

Ipsa har hatt en sånn skrape på samme plass et par ganger når hun (som Zar til 2ne) har forsøkt å grave eller dytte noe med snuten. Så fælt ut en stund til det plutselig var borte. Har sett det på flere belgere :wub:

Skrevet

Paranoid?? Jeg! :wub:

Joda, valpisen har nok mye av skylden for at Loke er rar for tiden. Hardt å brått skulle DELE mamma med en liten krokodille. Jobben er ikke skiftet ut enda så han får fortsatt være med inn på jobb... enn så lenge..han presterte faktisk å stjele biffsnaddertallerknen til kollegaen min på lørdag. Veldig ulikt Loke - tro det eller ei. (og dyrt for matmor)

Skal puste med magen og se det ann en stund.. men det er så rart at det vokser seg større liksom :unsure:

Skrevet
oi! Det var ikke pent! Det ser ut som om det er det samme... Jeg synes han virker litt generellt utafor og jeg, men det kan være min paranoia som jobber overtid igjen. Så det gikk aldri bort? Er det et tegn på andre sykdommer? *angst*

Tja og ha og sånn... Nei, det gikk aldri bort hos denne hunden, men vi fikk altså beskjed om at det kunne behandles... Hadde vi vært sta på at den skulle bort, så kanskje..? Jeg er ikke sikker på om denne typen autoimmunitet er forbundet med annen sykdom, men hun hadde jo mye rart (døde av kreft med spredning).

Men hun var gammel, Loke er vel ganske ung, er han ikke? Gjør som de andre sier og ta det med ro du, det er bare et sår på nesa. Mente ikke å skremme deg. :wub:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...