Gå til innhold
Hundesonen.no

Sår på snuten som ikke gror


Mud

Recommended Posts

Skrevet

Loke har et rart sår på snuta som ikke gror..han har hatt det i over en uke nå og den har liksom ikke blitt mindre..bare større. Når det først dukket opp trodde jeg det var katteklor fordi det var så lite, men så trodde jeg kanskje det var Lyra som hadde vært på fære men nå har det vokst seg så stort at jeg kjenner panikken og hysteria nærme seg. Jeg prøver å tenke etter om det er noe han kanskje er borti med snuten som kan skrape han opp, men jeg fatter ikke hva det skal være? Bilde:

20061225_0105.jpg

Skrevet

Vår nå avdøde schäfertispe hadde et liknende sår på snuten, og etterhvert utviklet hun ett til, og hadde da et på hver side, på samme sted. Vi fikk beskjed om at det var autoimmunt, og at det kunne smøres med kortison. Det prosjektet utgikk, ettersom det er et veldig vanskelig sted å smøre, og dermed ble kremen slikket bort. Det kom dessuten tilbake hver gang vi klarte å redusere det. Hun levde med det i noen år, og de vokste seg ikke nevneverdig store (men de syntes, og det var jo ikke pent). Det skulle visstnok ikke være til noen plage, og det tror jeg heller ikke at det var. De ble dog ganske store i den siste tiden hennes, og det henger nok sammen med at helsen var heller dårlig.

Edit: Ikke så voldsomt bra bilde, måtte klippe ut av et stor ett for å få det med. Bildet er tatt mot slutten, på det "styggeste" stadiet.

post-554-1167018241_thumb.jpg

Skrevet

oi! Det var ikke pent! Det ser ut som om det er det samme... Jeg synes han virker litt generellt utafor og jeg, men det kan være min paranoia som jobber overtid igjen. Så det gikk aldri bort? Er det et tegn på andre sykdommer? *angst*

Skrevet

*flirer* Du er mer paranoid enn meg du, Anette.. Trodde nesten ikke det var mulig jeg ;)

Har sett flere hunder med sår på nesa, Zar hadde og en stund, husker jeg, uten at det var noen større og alvorligere sykdommer som lå bak. Zar fikk sitt fordi han prøvde å grave i et teppe med nesa, og det tok lang tid før det ble borte.. Jeg regner med at nesa er et sånt sted hvor sår bare gror saktere enn ellers på kroppen?

Om Loke ikke er helt seg selv om dagen, så har vel det kanskje noe med forandret livssituasjon å gjøre? For hans del har det vært 2 store forandringer, har det ikke? Ikke har dere fått Lyra, men du har jo byttet jobb og? Og han pleier å være med deg inn på jobben, sant? Tror heller det er derfor han er "utafor" enn at han har en mystisk sykdom som gir han sår på nesa :wub:

Gi det litt mer tid du, så skal du se at det går seg til.. Er han fortsatt utafor og såret er uforandret i januar, så kan du jo vurdere veterinær.. Inntil da hadde ikke jeg gidda å stresse noe med det, ihvertfall :D

Skrevet

Ipsa har hatt en sånn skrape på samme plass et par ganger når hun (som Zar til 2ne) har forsøkt å grave eller dytte noe med snuten. Så fælt ut en stund til det plutselig var borte. Har sett det på flere belgere :wub:

Skrevet

Paranoid?? Jeg! :wub:

Joda, valpisen har nok mye av skylden for at Loke er rar for tiden. Hardt å brått skulle DELE mamma med en liten krokodille. Jobben er ikke skiftet ut enda så han får fortsatt være med inn på jobb... enn så lenge..han presterte faktisk å stjele biffsnaddertallerknen til kollegaen min på lørdag. Veldig ulikt Loke - tro det eller ei. (og dyrt for matmor)

Skal puste med magen og se det ann en stund.. men det er så rart at det vokser seg større liksom :unsure:

Skrevet
oi! Det var ikke pent! Det ser ut som om det er det samme... Jeg synes han virker litt generellt utafor og jeg, men det kan være min paranoia som jobber overtid igjen. Så det gikk aldri bort? Er det et tegn på andre sykdommer? *angst*

Tja og ha og sånn... Nei, det gikk aldri bort hos denne hunden, men vi fikk altså beskjed om at det kunne behandles... Hadde vi vært sta på at den skulle bort, så kanskje..? Jeg er ikke sikker på om denne typen autoimmunitet er forbundet med annen sykdom, men hun hadde jo mye rart (døde av kreft med spredning).

Men hun var gammel, Loke er vel ganske ung, er han ikke? Gjør som de andre sier og ta det med ro du, det er bare et sår på nesa. Mente ikke å skremme deg. :wub:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...