Hva mener dere om Lederskap

[Guest 2ne]

Skal jeg være litt kjerringa mot strømmen da, og si at "Ja, manglende lederskap kan ødelegge en hund"? Og med det mener jeg at en hund som stadig mangler grenser, som stadig får tøye grenser, som stadig får lov å bestemme grensene sjøl, er nesten garantert å bli ei drittbikkje..

Nå veit jeg at folk legger forskjellige ting i hva lederskap er, og stort sett så ser det ut til at det MÅ være ytterpunkter, enten så er du sjefsulv og denger bikkja di så fort den gjør noe den ikke har lov til, gjerne uten å ha lært den at den ikke har lov først, eller så er du en bløting som ikke oppdrar hunden din i det hele tatt. For min del så handler "lederskap" om at det er jeg som bestemmer, og når hunden har lært noe, så forventer jeg faktisk at den utfører det (og nå leser alle dere som ikke syns lederskap er noe man bør snakke om, at jeg blir voldelig med hundene mine om de ikke hører). Kall det gjerne oppdragelse, om det høres penere ut..

Ang. sosialisering, så er den omtrent like tidsbegrenset som preging.. Altså, du har lengre tid på deg til å sosialisere, men det er ikke noe man kan ta igjen siden, like lite som at du kan ta igjen manglende preging siden.. Etter sosialiseringsperioden miljøtrener man, hvilket selvsagt hjelper, men en vellykket dag i sosialiseringsperioden kan tilsvare flere måneders miljøtrening senere. Dette er, som Akela skriver, forsket frem i labratorier.. Etologi er kanskje ikke like interessant som læringsteori?

Det ER noe annet å være en av flere, enn å være bare en (eller to). Ser det på yngstehunden her, som jeg dessverre ikke er flink nok til å ha med meg rundt alene. Hun støtter seg en del på moren sin, og reagerer på ting på samme måte som moren. De gangene hun er med alene derimot, ja da er hun alene da, og må takle ting sjøl - og hun reagerer ikke nødvendigvis sånn moren gjør.

Ser bare hvordan hun kopierer denne snuseatferden eldstefrøkna har, særlig nå som hun har hatt løpetid (eldstefrøkna) - hun løper rundt og snøfter og snuser og markerer på alt som er av tisseflekker, og hva gjør vesla? Akkurat det samme - minus markering da - til tross for at hun ikke har noen anelse om hvorfor.. Hun bare gjør som mora si.. Og er ikke noe hun driver med når moren ikke er med..

[akela]

Niks, Ingar, dine observasjoner er synsing - og du blander begrepene, akkurat som så mange andre hundeeiere... og det er litt uheldig, siden du ellers sikkert er så kunnskapsrik at noen risikerer å høre på deg, siden du jo tar på deg litt oppdrag i så måte, så vidt jeg har forstått?

Nettopp fordi så mange tror feilaktig at de vil ha all verdens tid til å "fikse" valpens atferd, og siden dette "den vokser det nok av seg" er noe av det jeg oftest hører i forbindelse med problematferd som begynner å oppstå. Folk tror alt kan ordne seg bare de "sosialiserer" hunden på hundejordet når den begynner å bli problematisk i halvannet-toårsalderen... og er ofte relativt ukritiske til oppdretter.

En kar som Anders Hallgren kan ikke understreke NOK hvor viktig valpens start hos oppdretter er, nettopp fordi erfaringene derfra er så viktige. Det holder ikke "bare" å sjekke linjer, man skal også ta for seg hvordan oppdretter jobber med valpene.

Men altså:

Sosialisering er et fast begrep, slik det benyttes her, og det innebærer at denne fasen er særs viktig. Når dette vinduet "lukker" seg, så går man over i miljøtrening - som ikke fester seg på helt samme måte. Derfor får man alle disse som tror de "sosialiserer" hundene i årevis... ikke sjelden uten de helt store resultatene... fordi de tror de kan "ta igjen" det hunden gikk glipp av som valp.

Jada, du kan trene hunden bra også resten av LIVET dens også. Men det som du får gjort med hunden denne første tiden, det er gull - og kan aldri HELT tas igjen. Får en valp en god start de første 4-5 månedene av livet, er det uvurderlig - ikke minst når det gjelder mentalt ikke så stabile individer, usikre hunder for eksempel.

Kanskje du bare er uenig av prinsipp med meg, som du pleier? Som sagt... dette er forskning vettu... ikke en enkelt hundetreners synsing. Så her er et par linker/sitater til, fra folk som høyst sannsynlig kan mer enn oss, og som dessuten støtter seg til forskning (bare sjekk kildeangivelser, ikke sant):

Les det Cecilie Strømstad på AlternatiVet, en meget oppegående veterinær også på atferd, skriver:

Sosialiseringsfasen

Dette er kanskje den viktigste tiden i hundens liv - perioden begynner mens valpen ennå er hos oppdretteren, og fortsetter frem til valpen er 3-4 måneder (individuelle forskjeller). I denne perioden har valpen størst forutsetninger for å lære å omgås andre (hunder og mennesker) og tilpasse seg forskjellige miljøer. Jeg er ikke så veldig opptatt av hvilke uker som regnes til denne fasen, for det varierer fra autoritet til autoritet. Jeg nøyer meg med å si at denne fasen varer fra valpen er ca 2 uker til den er ca 14 uker. Det finnes raseforskjeller, individuelle forskjeller og forskjeller i definisjon av begreper.

I denne perioden skal valpen lære:

• Å være hund sammen med andre hunder.

• Å venne seg til å være del av en menneskefamilie og kunne omgås dem på en positiv måte.

• Å kunne omgås fremmede mennesker.

• Å kunne ferdes på forskjellige steder og i forskjellige miljøer.

Dette er en stor oppgave, og det man gjør i denne første tiden har man lønn for resten av hundens liv - eller for å snu det på hodet, det man ikke gjør i denne tiden vil man slite med resten av hundens liv.

(http://www.canis.no/bibliotek/artikler.php?id=187, hele artikkelen - nyttig lesning også for oppdrettere)

Eller så har Gry Løberg skrevet et hefte om valpesosialisering, som får mange anbefalinger:

http://www.canis.se/nettbutikk/omtale.php?id=432

I omtalen heter det": Valpens tidlige erfaringer påvirker i meget høy grad hvordan hunden vil bli som voksen hund. Dette heftet er et utmerket hjelpemiddel for oppdrettere, valpekjøpere og instruktører og viser hvordan man kan tilrettelegge treningen slik at valpen skal få et best mulig utgangspunkt."

Jeg synes oppdrettere burde vært FORPLIKTET til sette seg inn i dette, de har et stort ansvar for hvordan hundelivene for valper de leverer vil bli i 10-15 år fremover. Å SYNES noe holder ikke, man bør VITE. Særlig fordi man kanskje selger valper til helt ferske valpeeiere, som trenger valper som har fått en god start. Og ikke minst... hvis man selger valper som ikke er så stødige mentalt som de burde være? Tenk om man får gitt dem gode erfaringer og hjelper dem over kneika, noe som en fersk kjøper kanskje ikke REKKER å få gjort - når de først innser problemene og aktivt søker, er gjerne valpen blitt både 7 og 8 måneder minst.

[Torill.H]

Jeg har jo takket for innspill, men dess mer som blir skrevet dess mer nysgjerrig blir jeg på dette med sosialisering i valpekassa.

Dersom en oppdretter gjør følgende:

Valpene vokser opp i stue med 5 voksne + en valp på 4 mnd

De blir vant til familiens lyder og ellers lyder som er i et hjem.

Barn blir de også vant til om enn ikke daglig. Daglig er det bare tenåring (12-13 års alder)

Men i hvertfall en gang i uken kommer mindre barn på besøk. Og får både holde og kose ved å sette seg ned på gulvet til dem.

De får (så snart de kan) være med på trening sammen med både erfarne hundeiere og nybakte hundeeiere.

Barn er absolutt tilstede i alle aldre.

De får da kjøre bil. De står i valpegrind de første gangene.

Så får de gå løs både inne og ute. Sammen med fremmede hunder. Som også går løs både ute og inne. (vi er så heldig og også ha lokale)

Det er ganske mange av dem i forskjellige raser og størrelser og alder, men ikke de store rasene.

Dette er frem til 9 ukers alder da valpene blir levert.

Valper som blir hos oppdretter lenger får være med på treningen lenger.

De får være med på små spaserturer som ikke alltid er like vellykket (hehe)

Både på grunn av alder og fordi de er små. De treffer andre barn. De møter kanskje ikke større hunder, men de blir vant til noe trafikk.

De er med andre ord ikke bare hjemme.

Hvor ligger da problemet for en valp som ikke klarer å tilpasse seg barn?

Jeg spør fordi jeg som oppdretter er nødt til å lære.

Det skrives at en skal vite ikke synse. En kan lese mange lærebøker og forskningsresultater men en må vel allikevel kunne plukke det en mener er best fra alt og "tråkle det sammen" til det som en mener er fornuftig å bruke til sine hunder?

En hund har vel allikevel ingen dårlig eier/oppdretter fordi om en ikke går slavisk etter alt det en leser og lærer?

Er en oppdretter en som sosialiserer dårlig dersom en oppdretter har levert fra seg 15 valper både til erfarne og uerfarne valpekjøpere og en hund av disse 15 får problemer?

Det er kanskje ikke så rart at det spinner opp i hodet mitt?

Kan det ligge hos eier eller må det være oppdretters feil? DEt blir jo slått bombastisk fast at det her er oppdretters feil når det gjelder denne hunden. Og da ønsker jeg å vite mest mulig.

men det slår meg jo også at kanskje tidligere eier ikke ha vært så erfaren som det ble gitt utrykk for eller er det sosialiseringen som har slått feil?Dette er ikke noe som jeg påstår men tanken har slått meg.

Jeg sitter med en hund som ikke har det godt med seg selv og håper og tror at hunden som er nevnt kan snues, men dersom en ikke klarer det, hva er da alternativet for den?

For en hund som er redd barn har det jo ikke godt.

Ikke oppsøk barn med den vil sikkert noen si. Helt greit det, men før eller siden vil den møte på barn på veien og dersom den da bjeffer og knurrer (ikke fordi den er aggresiv mot dem, men fordi den selv er redd)

kan den jo skremme vettet at noen og enhver selv om det ikke er store kroppen.

Og kan den engang skade noen?

Har en garanti for at det ikke skjer selv med en erfaren hundeeier?

Ja mange spørsmål og kanskje ikke så mange svar.

Hvorfor er hunden redd barn når den er vant med barn fra valpekassa?

Det får en sikkert aldri vite. Men jeg står da igjen med en hund som er snill og god men redd barn og vet ikke hva fremtiden vil bringe den.

Den godtar andre voksne både inne og ute. Den bjeffer veldig på barn inne i hus, men etter en stund kan disse barna absolutt kose med hunden.

Ute bjeffer den på barn men roer seg

Problemet virker ikke uløselig og vi krysser absolutt fingrene for at det kan løses.

Men dersom det ikke gjør det hva da?

Er det noe som kan finnes ut med mine sprøsmål her eller er jeg helt på jordet.

Jeg søker etter svar for denne hunden og også for å kunne gjøre tingene enda bedre for evetuelle andre valpekull som måtte dukke opp.

Beklager dersom jeg "gnåler" men vil så gjerne vite og lære for ikke å komme i en slik situasjon med flere valper.

[Guest 2ne]

TorillH, jeg håper du forstår at det Akela og jeg har skrevet om sosialisering ikke er ment som personlig kritikk av deg som oppdretter?

Ang. dette med sosialisering, hva som har gått galt når hunden får problemer av noe slag osv, så er det neppe EN grunn til at det er sånn eller slik. For en hund som er bra mentalt, så vil den klare seg nesten samme hva, mens en hund som er dårlig mentalt, vil kanskje være dårlig samme hva du gjør..

Min første hund var en sånn som klarte seg samme hva. Han sto i løpegård i skogen til han var 5-6 mnd, og eneste rasen han så som ikke var som han, var en collie. Han møtte en håndfull mennesker, hvorav ingen av de var barn - han hadde faktisk ikke omgang med barn utover at vi møtte de en gang i blant når vi var på tur, før jeg fikk mitt første da han var 2 år gammel. Hva er det du kaller sånne, Akela? Løvetannbarn? Vel.. Han var kanskje ikke helt det heller, men..

Faren til barna mine fikk kullbror av min, og eneste forskjellen på de sånn i oppvekst, var at denne broren flyttet til mer siviliserte strøk 3-4 mnd før. Han hadde derimot ikke noe særlig til overs for barn, så når min sønn ble 7-8 mnd gammel og begynte å krabbe, så begynte denne hunden å knurre til barnet.. Han ble omplassert..

Hvorfor de reagerte så forskjellig, disse to, er ikke godt å si, de var kullbrødre, og sånn med tanke på sosialisering burde broren vært bedre rustet til å takle ting enn han jeg hadde. Det BURDE vært forholdsvis likt, det burde vært han min som var dårligst mentalt.. Men det er hunder, levende vesner.. De får ikke utdelt eksakt de samme genene selv om de er søsken..

Min siste hannhund var fra en oppdretter jeg har stor respekt for, etter foreldre jeg har møtt, likt og sett hvordan fungerer. Han ble sosialisert og miljøtrent etter boka, så og si.. Allikevel så endte han opp som en slags freak of nature - han burde ihvertfall ikke blitt sånn, mtp foreldre, oppdretter, oppvekst.. Og kullbrødrene hans er heller ikke sånn som han..

Hvorfor skal man skylde på noen? Ja, jeg så du ble "angrepet" først, men ikke gjør samme feilen? Gå ut fra at din valpekjøper har gjort sitt beste, slik h*n burde gå ut fra at du har gjort ditt beste, og bare godta at noen hunder bare ER sånn, uten å måtte være dårlig sosialisert, plaget, opplevd noe skrekkelig.. Det er gener dere driver med, ikke baking.. Man kan ikke tilføre en dæsj av dette og hint av sånn, sett i ovnen i 63 dager og etterhev i 8 uker, så er resultatet sånn og slik..

[Torill.H]

TorillH, jeg håper du forstår at det Akela og jeg har skrevet om sosialisering ikke er ment som personlig kritikk av deg som oppdretter?

Var ikke helt sikker da.

Hvorfor skal man skylde på noen? Ja, jeg så du ble "angrepet" først, men ikke gjør samme feilen? Gå ut fra at din valpekjøper har gjort sitt beste, slik h*n burde gå ut fra at du har gjort ditt beste, og bare godta at noen hunder bare ER sånn, uten å måtte være dårlig sosialisert, plaget, opplevd noe skrekkelig.. Det er gener dere driver med, ikke baking.. Man kan ikke tilføre en dæsj av dette og hint av sånn, sett i ovnen i 63 dager og etterhev i 8 uker, så er resultatet sånn og slik..

Sant nok. det er ingen gjærbakst vi har med å gjøre :-)

Og får nok aldri svar på hvordan/hvorfor men er allikevel fortvilet over dette og prøver å utvide min horisont (er det ikke det det kalles tro)

:-)

Takk

[Fanny]

Hvorfor skal man skylde på noen? Ja, jeg så du ble "angrepet" først, men ikke gjør samme feilen? Gå ut fra at din valpekjøper har gjort sitt beste, slik h*n burde gå ut fra at du har gjort ditt beste, og bare godta at noen hunder bare ER sånn, uten å måtte være dårlig sosialisert, plaget, opplevd noe skrekkelig.. Det er gener dere driver med, ikke baking.. Man kan ikke tilføre en dæsj av dette og hint av sånn, sett i ovnen i 63 dager og etterhev i 8 uker, så er resultatet sånn og slik..

Väldigt bra inlägg! Jag instämmer helt och hållet.

[akela]

Dette skrev jeg allerede i det FØRSTE svaret mitt i denne tråden, la meg sitere meg selv:

"Og selv med den beste arv, kan det dukke opp en liten raring i et kull - som er mer usikker og nøye enn både foreldre og øvrige kullsøsken".

At en slik hund kanskje krever mer enn "normalen", enten det er av eier eller av oppdretter, det er en annen sak - og kanskje det heller ikke vil nytte? Annet enn hvis ny eier tilfeldigvis viser seg å være atferdsspesialist eller så.... og dem er det vel ikke så mange av rundt om... og selv da handler det kanskje mer om å få til å fungere... enn å kurere <_<

Men hvis man vet man har gjort alt etter boka som oppdretter, og dessuten mener man har funnet "rett hund til rett eier", så er det jo ikke så mye mer man kan gjøre... da har man gjort sitt beste!!

Men det jeg håper med det jeg skriver, er at folk som skal kjøpe valp, kanskje setter seg inn i disse tingene - så de vet hva de skal se etter hos oppdretter. For samtidig vet jeg jo av egen erfaring at en del oppdrettere ikke ER så veldig opptatt av mental stimulans, eller setter seg noe nevneverdig inn i valpens utviklingstrinn. Det er jo dessverre ofte de ferskere hundeeierne som risikerer å "falle" for oppdrettere av denne typen. Har de solide linjer i utgangspunktet kan det meste gå bra, men har de hunder som ikke er helt maks mentalt, kan det gå galt, dessverre.

Det er jo ikke ment som noe personlig angrep, hvordan kan det bli det - når man ikke kjenner denne saken? Har du god samvittighet, så er det jo ikke mer å tenke på; annet enn å se folk ENDA mer an som valpekjøpere - det kan man nærmest ikke gjøre nok.... Tidvis kan man jo få lyst til å beholde alle selv!

Jeg håper du finner noen interesserte nye eiere til ham, så bilde på Canis og det var jo en flott hund. Det er jo en rase som er blitt vel populær tidvis, og de er jo ganske bestemte og krever sitt?

[Torill.H]

Dette skrev jeg allerede i det FØRSTE svaret mitt i denne tråden, la meg sitere meg selv:

"Og selv med den beste arv, kan det dukke opp en liten raring i et kull - som er mer usikker og nøye enn både foreldre og øvrige kullsøsken".

Forsto kanskje ikke helt

Beklager.

Og dersom jeg egentlig hadde tatt det som et personlig angrep tror jeg kanskje at jeg reagert mye sterkere

Var i tvil ja, men følte vel at det egentlig ikke var det viktigste.

Det er ikke lett å komme til et nytt forum der en ikke kjenner til hvordan tingene fungerer :-)

Jeg besvarte vel i utgangpunktet tråden fordi den i starten var et ørlite angrep på en oppdretter som i dette tilfellet faktisk var meg hehe

Men så kom der også interesante og lærerike svar og så snek det seg en liten tvil inn om jeg har gjort alt feil og så ville jeg vite mer og så ballet det på seg.

Beklager............

Men er veldig takknemlig for alle svar det skal dere vite. Selv om jeg sikkert ikke altid var så forskitig med hvordan jeg ordla meg.

Og ja jeg håper inderlig at jeg finner et hjem til ham for det fortjener ham. Men har også innsett at kanskje han er en av de lille raringene som du beskriver over.

Og hva da? Kan han allikvel bli bedre? Har fått veldig mange gode tips på Canis og vil selvfølgelig prøve ut .......

Foreløbig er han hos min bror for jeg må bare innse at med 6 hunder hjemme som alle krever sitt og jobb ved siden av så kanskje jeg ikke ville klart det som må til............

Men ja en lærer så lenge en lever heter det og takk og pris for det :-) Og for sikkerhets skyld. Jeg er ingen sur grinebiter som tar alt personlig altså hehe. Bare litt --- av og til

[borderen]

Lederskap for meg og mine hunder er: en som bestemmer, tar avgjørelser, beskytter mot trusler, sørger for at alle får nok mat, i tillegg til en god lekekamerat.

Eksempler:

- Bestemmer: Slipper henne ut døren. Det er det kun JEG som får til. Gurimalla for en flott leder!

- Tar avgjørelser: Kommanderer "fri" slik at de kan leke med den fantastiske fotballen (som betyr ALT)!

- Beskytter mot trusler: Om vi møter en løs hund på tur, haler jeg ikke bort mine hunder, men jager bort den løse!

- Sørger for nok mat: Gir mat

- En god lekekamerat: Ja, vi leker sammen både med og uten ekstern leke

[ingar]

Niks, Ingar, dine observasjoner er synsing - og du blander begrepene, akkurat som så mange andre hundeeiere... og det er litt uheldig, siden du ellers sikkert er så kunnskapsrik at noen risikerer å høre på deg, siden du jo tar på deg litt oppdrag i så måte, så vidt jeg har forstått?

Nettopp fordi så mange tror feilaktig at de vil ha all verdens tid til å "fikse" valpens atferd, og siden dette "den vokser det nok av seg" er noe av det jeg oftest hører i forbindelse med problematferd som begynner å oppstå. Folk tror alt kan ordne seg bare de "sosialiserer" hunden på hundejordet når den begynner å bli problematisk i halvannet-toårsalderen... og er ofte relativt ukritiske til oppdretter.

En kar som Anders Hallgren kan ikke understreke NOK hvor viktig valpens start hos oppdretter er, nettopp fordi erfaringene derfra er så viktige. Det holder ikke "bare" å sjekke linjer, man skal også ta for seg hvordan oppdretter jobber med valpene.

Men altså:

Sosialisering er et fast begrep, slik det benyttes her, og det innebærer at denne fasen er særs viktig. Når dette vinduet "lukker" seg, så går man over i miljøtrening - som ikke fester seg på helt samme måte. Derfor får man alle disse som tror de "sosialiserer" hundene i årevis... ikke sjelden uten de helt store resultatene... fordi de tror de kan "ta igjen" det hunden gikk glipp av som valp.

Jada, du kan trene hunden bra også resten av LIVET dens også. Men det som du får gjort med hunden denne første tiden, det er gull - og kan aldri HELT tas igjen. Får en valp en god start de første 4-5 månedene av livet, er det uvurderlig - ikke minst når det gjelder mentalt ikke så stabile individer, usikre hunder for eksempel.

Kanskje du bare er uenig av prinsipp med meg, som du pleier? Som sagt... dette er forskning vettu... ikke en enkelt hundetreners synsing. Så her er et par linker/sitater til, fra folk som høyst sannsynlig kan mer enn oss, og som dessuten støtter seg til forskning (bare sjekk kildeangivelser, ikke sant):

Les det Cecilie Strømstad på AlternatiVet, en meget oppegående veterinær også på atferd, skriver:

Sosialiseringsfasen

Dette er kanskje den viktigste tiden i hundens liv - perioden begynner mens valpen ennå er hos oppdretteren, og fortsetter frem til valpen er 3-4 måneder (individuelle forskjeller). I denne perioden har valpen størst forutsetninger for å lære å omgås andre (hunder og mennesker) og tilpasse seg forskjellige miljøer. Jeg er ikke så veldig opptatt av hvilke uker som regnes til denne fasen, for det varierer fra autoritet til autoritet. Jeg nøyer meg med å si at denne fasen varer fra valpen er ca 2 uker til den er ca 14 uker. Det finnes raseforskjeller, individuelle forskjeller og forskjeller i definisjon av begreper.

I denne perioden skal valpen lære:

• Å være hund sammen med andre hunder.

• Å venne seg til å være del av en menneskefamilie og kunne omgås dem på en positiv måte.

• Å kunne omgås fremmede mennesker.

• Å kunne ferdes på forskjellige steder og i forskjellige miljøer.

Dette er en stor oppgave, og det man gjør i denne første tiden har man lønn for resten av hundens liv - eller for å snu det på hodet, det man ikke gjør i denne tiden vil man slite med resten av hundens liv.

(http://www.canis.no/bibliotek/artikler.php?id=187, hele artikkelen - nyttig lesning også for oppdrettere)

Eller så har Gry Løberg skrevet et hefte om valpesosialisering, som får mange anbefalinger:

http://www.canis.se/nettbutikk/omtale.php?id=432

I omtalen heter det": Valpens tidlige erfaringer påvirker i meget høy grad hvordan hunden vil bli som voksen hund. Dette heftet er et utmerket hjelpemiddel for oppdrettere, valpekjøpere og instruktører og viser hvordan man kan tilrettelegge treningen slik at valpen skal få et best mulig utgangspunkt."

Jeg synes oppdrettere burde vært FORPLIKTET til sette seg inn i dette, de har et stort ansvar for hvordan hundelivene for valper de leverer vil bli i 10-15 år fremover. Å SYNES noe holder ikke, man bør VITE. Særlig fordi man kanskje selger valper til helt ferske valpeeiere, som trenger valper som har fått en god start. Og ikke minst... hvis man selger valper som ikke er så stødige mentalt som de burde være? Tenk om man får gitt dem gode erfaringer og hjelper dem over kneika, noe som en fersk kjøper kanskje ikke REKKER å få gjort - når de først innser problemene og aktivt søker, er gjerne valpen blitt både 7 og 8 måneder minst.

Ja det gjør jeg muligens...det er fordi jeg refererer til mine og andre hundefolks erfaringer gjennom mange år og observerer at det stemmer i praksis. Sosialisering/miljøtrening..? det kan man sikkert si mye om men som sagt jeg ser ingen motsettinger og det er i hverdagen man har hund og skal få det til å funngere i praksis og det gjør det så det suser..så hvorfor skape et problem som ikke er der?

Sosialisering er et fast begrep, slik det benyttes her, og det innebærer at denne fasen er særs viktig. Når dette vinduet "lukker" seg, så går man over i miljøtrening - som ikke fester seg på helt samme måte. Derfor får man alle disse som tror de "sosialiserer" hundene i årevis... ikke sjelden uten de helt store resultatene... fordi de tror de kan "ta igjen" det hunden gikk glipp av som valp.

Ja det stemmer forbløffende... Man kan vanligvis ikke ta igjen det man forsømte på sosialiseringsbiten fra den valpetiden...med de lærer hele livet.

[Margrete]

Ja det gjør jeg muligens...det er fordi jeg refererer til mine og andre hundefolks erfaringer gjennom mange år og observerer at det stemmer i praksis. Sosialisering/miljøtrening..? det kan man sikkert si mye om men som sagt jeg ser ingen motsettinger og det er i hverdagen man har hund og skal få det til å funngere i praksis og det gjør det så det suser..så hvorfor skape et problem som ikke er der?

Klarer ikke å sitte på hendene mine her Ingar Du høres ut som innbarka motstandere av klikkertrening *flir* For du har erfart gjennom mange år, så hvorfor høre på de virklig kan dette og har forsket på dette

Sosialisering er et fast begrep, slik det benyttes her, og det innebærer at denne fasen er særs viktig. Når dette vinduet "lukker" seg, så går man over i miljøtrening - som ikke fester seg på helt samme måte. Derfor får man alle disse som tror de "sosialiserer" hundene i årevis... ikke sjelden uten de helt store resultatene... fordi de tror de kan "ta igjen" det hunden gikk glipp av som valp.

Ja det stemmer forbløffende... Man kan vanligvis ikke ta igjen det man forsømte på sosialiseringsbiten fra den valpetiden...med de lærer hele livet.

Og det kalles miljøtrening.

Ha en fin dag

[Gry]

Ja jeg ser ingen motsettninger mellom forskning og mine observasjoner. Tvert i mot. Sosialisering foregår i tre faser kan man si...den ene du refererer og som foregår hos oppdretter. Den kan igjen deles i ulike faser som pregning f. eks. den fasen går jo fort over og 8 uker gamle valper som er dårlig preget på mennesker, vil kunne ha et problem med fremmede så lenge den lever. Den andre fra ca. fire måneder og den siste fra ca. 12 til 24 mnd kommer litt an på...De to siste er det hundeeier som må hanskes med.

Hei Ingar

Vil bare kommentere litt det du skriver her her ang preging og sosialisering. Det er ulike ting, og det er lite kjent at hunder gjennomgår en pregingsperiode. Har skrevet noen få ord om dette her: http://www.manimal.no/Artikler/sosialiseringPreging.htm

mvh Gry Løberg

[ingar]

Hei Ingar

Vil bare kommentere litt det du skriver her her ang preging og sosialisering. Det er ulike ting, og det er lite kjent at hunder gjennomgår en pregingsperiode. Har skrevet noen få ord om dette her: http://www.manimal.no/Artikler/sosialiseringPreging.htm

mvh Gry Løberg

Ja det er spennende lesning og jeg ser klare paralleller til hva vi har observert . Før kalte vi det pregningsfaser..så ble det sosialiseringsfaser. Jeg liker å bruke definerte begreper etter hvert som de dukker opp..så det ser bra ut..Men ang. pregning..så er da artspregning en kjent sak hos hunder. Det er direkte observerbart at hunder som ikke har sett eller omgått mennesker mellom 3 til 5 leveuke..vil kunne få et problem med fremmede resten av livet. En undersøkelse jeg leste om fortalte at det holdt med ca 10 til 20 minutter pr. dag i den aktuelle fasen. En annen sak var bitevegring som valpen fikk preget inn i dieperioden og det var derfor viktig med en oppdragende mamma. Så det er helt tydlig at den pregningen du refererer til ang fugler..også gjelder hunder og katter..En parallell så vi i sin tid på Bordercollier da de ble frisleppt fra sauebonden for å si det slik. Hos en del bønder var det vanlig å ha valpekullet i fjøset for å prege/sosialisere dem på sau og de fikk minimal tilgang på mennesker. De som ikke egnet seg til gjeting, ble istedet for å bli skutt..solgt videre som familiehunder og det ble ofte et problem...de var og ble redd fremmede mennesker så lenge de levde. Manglende pregning eller sosialisering? Det lot seg i alle fall ikke gjøre å sosialisere dem i ettertid på å like fremmede.. Takk for den fine linken. Jeg har limt det inn og tar lærdom :-)

[akela]

Jeg tar også lærdom - at noen tydeligvis bare VIL høre på "autoritetene", og først tar lærdom da, selv om dumminger som meg har limt inn linker og hele tiden referert til nøyaktig samme autoritet

Takk, Margrete, for teskjehjelpen, selv om det heller ikke nyttet før Gry selv kom på banen - og endelig fikk satt tingene på plass der de hører hjemme!

IRMC

[Gry]

Ja det er spennende lesning og jeg ser klare paralleller til hva vi har observert . Før kalte vi det pregningsfaser..så ble det sosialiseringsfaser.

Ja, definisjoner endrer seg ettersom man lærer mer. Før kalte man også sosialiseringsperioden for en kritisk period - nå blir det kalt en sensitiv periode. Man bruker heller ordet "kritisk" om preging. Men i litteraturen bruker enda forfatter disse uttrykkene litt om hverandre. F.eks bruker Coppinger uttrykket "kritisk periode enda".

Men ang. pregning..så er da artspregning en kjent sak hos hunder. Det er direkte observerbart at hunder som ikke har sett eller omgått mennesker mellom 3 til 5 leveuke..vil kunne få et problem med fremmede resten av livet. En undersøkelse jeg leste om fortalte at det holdt med ca 10 til 20 minutter pr. dag i den aktuelle fasen.

Men dette er laboratoriehunder (tror det var Beagle??), Men Scott og Fuller fant at dette var alt for liten tid for bla. Basenji. Hvordan dette er i dag 40 år senere, i en europeisk populasjon og på andre raser vet vi ikke.

En annen sak var bitevegring som valpen fikk preget inn i dieperioden og det var derfor viktig med en oppdragende mamma. Så det er helt tydlig at den pregningen du refererer til ang fugler..også gjelder hunder og katter..En parallell så vi i sin tid på Bordercollier da de ble frisleppt fra sauebonden for å si det slik. Hos en del bønder var det vanlig å ha valpekullet i fjøset for å prege/sosialisere dem på sau og de fikk minimal tilgang på mennesker. De som ikke egnet seg til gjeting, ble istedet for å bli skutt..solgt videre som familiehunder og det ble ofte et problem...de var og ble redd fremmede mennesker så lenge de levde. Manglende pregning eller sosialisering? Det lot seg i alle fall ikke gjøre å sosialisere dem i ettertid på å like fremmede.. Takk for den fine linken. Jeg har limt det inn og tar lærdom :-)

Her tror jeg du blander litt igjen Ingar. Det er gjort et lite forsøk på preging og hunder. Her la de kluter med lukt av et menneske sammen med valpene like etter fødsel. Da valpene ble testet noen uker senere viste noen av valpene preferanse for den personen som luktet likt som klutene. Men dette er gjort med få valper og det er mange usikkerhetsfaktorer til stede.

En annen ting med sosialisering er at: Den art man er sosialisert på vil man ikke rette jaktatferd mot. Det er i flere undersøkelser avdekket at bl.a. Border Collie ikke vil vise "eye" på sau om de sosialisert på de. Derfor vil det egenrlig være rart at dette skulle være gunstig. Men dette er heller en normal praksis på vokterhunder.

Mvh Gry

[ingar]

Ja, definisjoner endrer seg ettersom man lærer mer. Før kalte man også sosialiseringsperioden for en kritisk period - nå blir det kalt en sensitiv periode. Man bruker heller ordet "kritisk" om preging. Men i litteraturen bruker enda forfatter disse uttrykkene litt om hverandre. F.eks bruker Coppinger uttrykket "kritisk periode enda".

Men dette er laboratoriehunder (tror det var Beagle??), Men Scott og Fuller fant at dette var alt for liten tid for bla. Basenji. Hvordan dette er i dag 40 år senere, i en europeisk populasjon og på andre raser vet vi ikke.

Her tror jeg du blander litt igjen Ingar. Det er gjort et lite forsøk på preging og hunder. Her la de kluter med lukt av et menneske sammen med valpene like etter fødsel. Da valpene ble testet noen uker senere viste noen av valpene preferanse for den personen som luktet likt som klutene. Men dette er gjort med få valper og det er mange usikkerhetsfaktorer til stede.

En annen ting med sosialisering er at: Den art man er sosialisert på vil man ikke rette jaktatferd mot. Det er i flere undersøkelser avdekket at bl.a. Border Collie ikke vil vise "eye" på sau om de sosialisert på de. Derfor vil det egenrlig være rart at dette skulle være gunstig. Men dette er heller en normal praksis på vokterhunder.

Mvh Gry

Nei hvor gunstig det var er nok kanskje en annen sak..men det ble gjort og disse hundene bidro til å gi Bc ,i begynnelsen et frynsete rykte som nervøse osv. Vi sa da de var dårlig preget på mennesker og det var et problem for dem så lenge de levde.

Så lurer jeg litt på om den forskning som er gjort på området i den senere tid..er utredninger av enkeltforskere..eller om det er er konklusjoner som en felles forskerstand er blitt enige om og står bak? Jeg spør fordi i andre sammenhenger..leser man fra tid til annen om forskere som uttaler seg om sin forsking..men så kommer det ikke til en felles konklusjon fra forskningsinstitutt forskeren er tilknyttet. Nå er det jo slik at forskere forsker bare på det som er observerbart og er det intet å observere,vil jeg tro det også er lite å forske på. Så alle de observasjoner man har gjort gjennom praktisk arbeidde med hund oppgjennom tiden..slik som f. eks at valper med en oppdragende og bestemt mamma, fikk mer varsomt bitt som voksen. De ble også mer dresserbare. Og det lønner seg spesiellt å lære hunden inkalling mellom 8 og 16 uker...Dette observerte vi var meget gunstig for fremtiden. Jeg liker å dvele ved dette fordi det utgjør stort sett hele min "barnelærdom" for å si det slik og bare i den senere til har jeg fått evnen til å endre standpunkt på en rekke områder. Men de observasjoner vi gjorde..mener vi stemte..og jeg mener også det i dag. Derfor liker jeg en mamma som oppdrar sine valper..Jeg sørger for at valpen har være sammen med mennesker mellom 3 og 5 leveuke og begynner innkallingstrening ved 8 ukers alder osv. fordi jeg ser at det gir god effekt.

[Gry]

Så lurer jeg litt på om den forskning som er gjort på området i den senere tid..er utredninger av enkeltforskere..eller om det er er konklusjoner som en felles forskerstand er blitt enige om og står bak? Jeg spør fordi i andre sammenhenger..leser man fra tid til annen om forskere som uttaler seg om sin forsking..men så kommer det ikke til en felles konklusjon fra forskningsinstitutt forskeren er tilknyttet. Nå er det jo slik at forskere forsker bare på det som er observerbart og er det intet å observere,vil jeg tro det også er lite å forske på. Så alle de observasjoner man har gjort gjennom praktisk arbeidde med hund oppgjennom tiden..slik som f. eks at valper med en oppdragende og bestemt mamma, fikk mer varsomt bitt som voksen. De ble også mer dresserbare. Og det lønner seg spesiellt å lære hunden inkalling mellom 8 og 16 uker...Dette observerte vi var meget gunstig for fremtiden. Jeg liker å dvele ved dette fordi det utgjør stort sett hele min "barnelærdom" for å si det slik og bare i den senere til har jeg fått evnen til å endre standpunkt på en rekke områder. Men de observasjoner vi gjorde..mener vi stemte..og jeg mener også det i dag. Derfor liker jeg en mamma som oppdrar sine valper..Jeg sørger for at valpen har være sammen med mennesker mellom 3 og 5 leveuke og begynner innkallingstrening ved 8 ukers alder osv. fordi jeg ser at det gir god effekt.

Hei Igjen Ingar

Mht forskning på sosialisering, sensitiver perioder og slik, så ble det meste av dette gjennomført på 50 og 60 tallet. Slike isolasjonsforsøk gjøres ikke i dag så vidt meg bekjent. Nå er det heller mer vanlig å se på hva som er fellesnevner med hunder som har den eller den atferden. Dette har bl.a. David Appleby gjort

Hunder har en primær sosialiseringperiode, men de fleste refererer til at den er omkring 5. - 8. uke. En annen ting som også er viktig å merke seg er at sensitive perioder ikke er lik hos alle raser og også at deres lengde kan påvirkes av miljøet allerede under drektigheten.

Når du skriver om innkallingstrening og at det er mest gunstig mellom 8. - 16. uke, kan nok det ha en sammenheng med tilknytningsperioden som er fra ca. 6. - 16. uke.

mvh Gry

[Rottis jentå]

Jeg mnder det er viktig for en hund å ha en leder, noen å gå til når noe er galt, en som står bake en og som tar alle avgjørelsene for deg. Du ville selv følt deg ene og forlatt om du måtte stå alene om alt! Jeg er leder i min "flokk" og dyrene, ikke bare hunden, ligger under meg i rang.Jeg leder, jeg bestemer hva som skal og ikke skal gjøres. Dette høres volsomt strengt ut og at mange synes det er en "hard" måte å sytre på forstår jeg, men de alle flste dyr eg rang dyr og setter du deg ikke øverst og er leder for din flokk, havner du under dyrene i rangordenen og derme bestemme dyrene over deg og gjør som det paser dem. Slik er det mange som får problem dyr og tilslutt blir omplassert eller avlivet for hunden/dyret er jo ikke til å snakke til...

Lederskap er en viktig ting i dyrenes liv!