Hva mener dere om Lederskap

[Sandra86]

Hva mener dere om lederskap? Vet at mange tror på det, og noen ikke. Ikke alle har samme synspunkt.

Derfor lurer jeg på argumenter for og imot lederskap.

Og kan en hund/valp bli ødelagt psykisk av å ikke ha lederskap? Ha det vondt psykisk pga det?

Jeg tror i grunnen en som er i mot lederskap og en som er for aldri vil bli enige, ihvertfall av egen erfaring..

Men hadde vært greit å få i gang en diskusjon for å vite deres synspunkter rundt dette.

PS: Søkte i forumet, men fant ikke en lignende tråd. Beklager om det allerede finnes en tråd, da er ikke jeg flink nok å lete

[vipsen]

Hva ER lederskap da, sånn aller først?

[Sandra86]

Kom på en annen ting i farten.

Ett eks:

En hund får ett nytt hjem når valpen er 4 mnd, hos oppdretter fungerte valpen tilsynelatende helt bra. Den kommer til nytt hjem, tilpasser seg godt og trives. Første tur de går på så bjeffer hunden på en mann som sitter fredeligt på en benk uten å gjøre noe utav seg. Fra det utvikler det seg til at valpen kun blir værre, og til slutt bjeffer på alle mennesker og i tillegg er veldig usikker på hunder (Denne hunden møtte ingen store hunder før den var 4 mnd). Denne hunden har blitt godt sosialisert fra 4 mnd.

Problemet blir så stort at en instruktør kommer for å se på den og sier at mest sannsynlig har denne valpen fått for lite sosialisering og er dermed redd folk. Eier tror ikke på lederskap, hunden har ikke blitt straffet eller blitt skremt, den har fått en godt oppvekst med positiv forsterkning.

Hunden får nytt hjem da første eier ikke klarer å få bukt med problemet. Hos ny eier oppfører hunden seg tilsynelatende ok. Den bjeffer ikke på folk eller dyr.

Hva tror dere ut i fra det jeg har fortalt er grunnen til at hunden oppførte seg slik hos første eier?

Og ikke er slik hos ny eier?

Ble hunden ødelagt psykisk pga ingen lederskap hos første eier?

Hva ER lederskap da, sånn aller først?

Jeg kan ikke ta på meg det å forklare det, da jeg ikke er særlig god å formulere meg.

*Dobbelpost, endret av mod Nina*

[vipsen]

Jeg kan ikke ta på meg det å forklare det, da jeg ikke er særlig god å formulere meg.

Greit å vite hva man diskuterer bare - kanskje noen andre kan?

[Mud]

Det du mener er om hunden kan lide av at eier ikke viser at han tar ansvar? Jeg tror at noen hunder har godt av å se at eier tar ansvar - jeg har selv hatt en sånn en - men vet ikke om jeg vil kalle det lederskap av den grunn. Min hund ble klikkertrent og jeg gjorde aldri noe for å værer "sjef" egentlig. Jeg bare var tydelig på å vise kontroll og at "mamma årner opp". Men stort sett så mener jeg at det dreier seg om erfaringer. Folk som trener utelukkende positivt har etter min menig langt lettere for å bekrefte en valps usikkerhet enn folk som trener litt mer tradisjonellt. Det virker som om mange er redd for at hunden skal få negative opplevelser, noe som er vel og bra å ha i bakhodet, men samtidig så glemmer de at det er fryktelig lett å fortelle hunden "du har helt rett, det der er farlig!" når de lokker og gir pølsebiter. Jeg er litt mer for "vil du ikke så skal du" ideologien etter å ha hatt 2 hunder som har slitt med angst, og jeg ser ingen motsetning i det og å trene utelukkende positivt uten noe utøvelse av lederskap i tradisjonell forstand.

[molly]

Greit å vite hva man diskuterer bare - kanskje noen andre kan?

Det er vel det som er det store "problemet" med "lederskap". Folk legger forskjellig i det.

Lederskap har blitt et litt negativt ladet ord, folk tenker oftest på det som noe negativt, at hunden blir straffet fysisk og at det betyr å ha respekt for(være redd for?) eier.

Det jeg legger i lederskap, er det å være en god leder for min hund. Det innebærer at jeg er rettferdig og koneskvent, samt at jeg er klar i forhold til tilbakemeldinger jeg gir min hund.

Jeg tror at min hund vet at det er jeg som er "leder" i vår lille flokk. Det er jeg som "jakter" og skaffer mat, det er jeg som serverer maten, det er jeg som tar initiativ til lek, tur og alt som er moro. Det er jeg som bestemmer hvor og når vi skal gå, det er jeg som gir tillatelse eller forbud til forskjellige ting.

[Sandra86]

Det du mener er om hunden kan lide av at eier ikke viser at han tar ansvar? Jeg tror at noen hunder har godt av å se at eier tar ansvar - jeg har selv hatt en sånn en - men vet ikke om jeg vil kalle det lederskap av den grunn. Min hund ble klikkertrent og jeg gjorde aldri noe for å værer "sjef" egentlig. Jeg bare var tydelig på å vise kontroll og at "mamma årner opp". Men stort sett så mener jeg at det dreier seg om erfaringer. Folk som trener utelukkende positivt har etter min menig langt lettere for å bekrefte en valps usikkerhet enn folk som trener litt mer tradisjonellt. Det virker som om mange er redd for at hunden skal få negative opplevelser, noe som er vel og bra å ha i bakhodet, men samtidig så glemmer de at det er fryktelig lett å fortelle hunden "du har helt rett, det der er farlig!" når de lokker og gir pølsebiter. Jeg er litt mer for "vil du ikke så skal du" ideologien etter å ha hatt 2 hunder som har slitt med angst, og jeg ser ingen motsetning i det og å trene utelukkende positivt uten noe utøvelse av lederskap i tradisjonell forstand.

Eier har tatt ansvar, men ikke trodd på lederskap og dermed ikke trent etter det.

Hunden ble trent etter klikkerprinsippet ros og kos, men også kommandoer som "Nei", "gå ned" bl.a.

Det kan også hende at hunden har fått for lite sosialisering som valp, noe som i grunnen virker logisk.

---

I følge boken Lederskap og dominans- Fakta eller overtro? så blir jo dette temaet veldig negativt ladet. Og det er det fortatteren tar frem her jeg ikke tror på eller bruker.

F.eks:

Sitat fra boken:

Flokkreglene eller lederskapsreglene

Vi som eiere må være flokkens alfa eller leder for å unngå at hunden tar over "lederskapet"

Et resultat av dette synet er at vi, for å hindre hunden fra å bli "dominant" over oss, må kopiere ulvadferder som:

- Å spise før vi gir hunden mat. Leder spiser først.

- Ikke la hunden sove i senga. Lederen deler aldri hvilestedet med en som er av lavere rang.

- Ikke la hunden ligge på toppen av trappeoppgangen. Lederen tar alltid den høyeste posisjonen.

- Ikke la hunden ligge i entreen eller foran dører. Keder holder orden på hvem som kommer og går i "flokken".

- Gå aldri over hunden. Leder sørger for at hunden flytter seg når den er i veien.

- La aldri hunden din trå over dørstokken først. Det er lederens privilegium å gå først.

- hunder som drar i bånd er "dominanste". Leder fører an.

- La aldri hunden din bestemme når leken starter og slutter. Lederen kontrollerer aktivitetens begynnelse og slutt.

- La aldri hunden din vinne drakamper. Lederen er alltid vinneren.

----------------------------------------------------------------------------------------

Slik jeg ser på lederskap, er at du skal vise at du er sjefen. Og at hunden er på laveste rang i familien.

Og ved å vise hunden at du er sjefen, så gjør du overnevnte ting bl.a.

Det er slik jeg ikke tror på. Hunden min har gjort alle de nevnte tingene før meg, og har ikke tatt over huset her som leder fordi om. Jeg mener det ikke rang mellom menneske og hund, og da kan du vel egentlig ikke være "lederen" heller.

*Dobbelpost, mod Nina*

[Yngvil]

Min hund ble klikkertrent og jeg gjorde aldri noe for å værer "sjef" egentlig.

Som tidligere nevnt i tråden tror også jeg at lederskapsbegrepet er svært negativt ladet og at mange forbinder det med treningsmetode. At man holder på med klikkertrening er ingen motsetning. Man kan fortsatt være leder for sin hund.

Jeg tenker at de som har "naturlig lederskap" på sine hunder er de samme menneskene som har "it"-faktoren. De bare har en naturlig god kommunikasjon med sine hunder. De trenger ikke være spesielt kunnskapsrike eller ha teorien på G, men de har alltid trivelige hunder og de får til hunder som andre har hatt problemer med.

På samme måte som noen har denne naturlige evnen, så er det noen som aldri klarer å mestre dette, selv om de kan aldri så mye teori...

Lederskap går ut på å være konsekvent og alltid gjennomføre de reglene man har satt, samtidig med at man ikke lager regler som for hunden er urimelige.

Når det kommer til disse "lederskapsøvelsene", som å gå ut døra først, spise først osv, så handler nok det mest om å trene eieren til å være konsekvent, ikke å lære hunden at eier er "sjef". En eier som ikke klarer å være konsekvent, vil få en hund som ikke vet hvilke regler den må følge. Når eieren får enkle øvelser som den skal gjøre, så lærer den samtidig hunden hva som gjelder. Det er altså eieren som egentlig blir flinkere, ikke hunden som "blir underdanig".

[tuftela]

"Lederskap" tolker jeg som den som bestemmer hva som skal skje, når alt kommer til alt.

Man kan f.eks. være en streng og skummel leder, som straffer når noe ikke er riktig.

Man kan like gjerne være en leder som trener inn kommandoer, trener at hunden skal komme til seg når det blir ropt, at det er denne personen/personene som det skal lyttes til uansett. At det kun er derfra godbitene kommer.

Dette er noe jeg øver på med min hund. Vi kan leke, tulle og rase, men når jeg sier "ligg ned!" så er leken slutt. Legger han seg, vanker det kos på magen

Samboeren min har mer status enn meg tror jeg, for om hunden må velge mellom oss så er det sambo han hører på. Om sambo ikke er tilstede, så lytter han på meg fremfor ungene.

Jeg tror at enhver hund som ikke har en klar leder, blir usikker. Menneskenes kjøreregler er ganske like, men ikke helt like, hundereglene. Man trenger ikke være en streng og sint leder, for å være Lederen. Men man må være den som setter en grense og sier "dette er greit, dette er ikke greit". Det er f.eks. greit å være litt usikker på fremmede, det er ikke greit å prøve å skremme den fremmede til å være mer redd enn deg selv.

Jeg tror ikke en hund blir psyksisk skadet av å ikke få tydelige signaler fra lederen sin. Jeg tror hunden da tolker og oppfører seg som best den kan basert på egne instinkter og det den klarer å få med seg av menneskesignaler. Og det kan virke skummelt og skremmende på oss mennesker, men med skikkelige hundefolk til å "rydde opp" hunden, så tror jeg det meste kan fikses.

Kun i veldig sjeldne tilfeller tror jeg at avliving er det eneste som går, for hunder kan jo faktisk være splitter pine gale, men jeg tror sjelden av psykiske lidelser er problemer. Jeg tror heller eieren er problemet.

[tm100021]

- Å spise før vi gir hunden mat. Leder spiser først.

- Ikke la hunden sove i senga. Lederen deler aldri hvilestedet med en som er av lavere rang.

- Ikke la hunden ligge på toppen av trappeoppgangen. Lederen tar alltid den høyeste posisjonen.

- Ikke la hunden ligge i entreen eller foran dører. Keder holder orden på hvem som kommer og går i "flokken".

- Gå aldri over hunden. Leder sørger for at hunden flytter seg når den er i veien.

- La aldri hunden din trå over dørstokken først. Det er lederens privilegium å gå først.

- hunder som drar i bånd er "dominanste". Leder fører an.

- La aldri hunden din bestemme når leken starter og slutter. Lederen kontrollerer aktivitetens begynnelse og slutt.

- La aldri hunden din vinne drakamper. Lederen er alltid vinneren.

HAHA... Da burde hundene mine ha vært ødelagte for lenge siden... Følger ikke en eneste en tror jeg... Eller, det med å dra i båndet kanskje? Men absolut ikke av den grunn... Mer pga at å gå tur må en så stor hund krever kontrol.

[Guest Snusmumrikk]

Jeg tror lederskap er noe som kommer (eller bør komme) helt naturlig. Og en naturlig leder blir man ved (forhåpentligvis) bare være seg selv, være trygg og den samme hele tiden og å være konsekvent og gi hunden en retferdig mulighet til å forstå de levereglene som gjelder i familien/flokken. Samt å ta ansvar og vise at ting ikke er farlig hvis hunden er redd for noe (må overhode ikke forveksles med å trøste eller lokke hunden) og at man tar initiativ til tur, lek, bestemmer hvor man går osv.

Hunden min må gjerne prøve å invitere meg til lek, og i blandt tar jeg imot invitasjonen, iblandt ikke. Og jeg bestemmer når jeg ikke gidder å leke mer. Da sier jeg bare de samme "nå er det nok" (i helt vanelig toneleie og retter meg opp), og ettersom jeg alltid har gjort det når jeg ikke vil leke mer og konskvent slutter å leke da, så vet hun at nå er det ikke vits i å prøve mer. Ikke noe kjefting og smelling eller avanserte innlæringsmetoder, bare helt naturlig konsekvent.

Jeg tror som Yngvill sa at disse lederskapsøvelsene i hovedsak går på å lære eieren konsekvens. Men på sett og vis syns jeg også det blir litt feil å ha en masse sånne regler for å bli leder for hunden sin (ikke vet jeg om det funker heller). Som jeg sa mener jeg at lederskap er noe som skal komme naturlig i hundeholdet. Være en naturlig del av samspillet. Og derfor blir det også litt vanskelig å forklare konkret hva jeg mener lederskap er

Kom på en annen ting i farten.

Ett eks:

En hund får ett nytt hjem når valpen er 4 mnd, hos oppdretter fungerte valpen helt bra. Den kommer til nytt hjem, tilpasser seg godt og trives. Første tur de går på så bjeffer hunden på en mann som sitter fredeligt på en benk uten å gjøre noe utav seg. Fra det utvikler det seg til at valpen kun blir værre, og til slutt bjeffer på alle mennesker og i tillegg er veldig usikker på hunder (Denne hunden møtte ingen store hunder før den var 4 mnd). Denne hunden har blitt godt sosialisert fra 4 mnd.

Problemet blir så stort at en instruktør kommer for å se på den og sier at mest sannsynlig har denne valpen fått for lite sosialisering og er dermed redd folk. Eier tror ikke på lederskap, hunden har ikke blitt straffet eller blitt skremt, den har fått en godt oppvekst med positiv forsterkning.

Hunden får nytt hjem da første eier ikke klarer å få bukt med problemet. Hos ny eier oppfører hunden seg tilsynelatende ok. Den bjeffer ikke på folk eller dyr.

Hva tror dere ut i fra det jeg har fortalt er grunnen til at hunden oppførte seg slik hos første eier?

Og ikke er slik hos ny eier?

Ble hunden ødelagt psykisk pga ingen lederskap hos første eier?

Jeg kan ikke ta på meg det å forklare det, da jeg ikke er særlig god å formulere meg.

*Dobbelpost, endret av mod Nina*

Det er jo helt tydelig at hunden ikke ble ødelagt av at første eier ikke var noen god leder (hvis det var tilfellet), for den fungerte jo helt fint hos andre eier. Men kanskje hunden følte seg usikker av å ikke ha noen trygg leder hvis den selv ikke var av ledertype? Kanskje den trengte en trygg leder som kunne vise den at dette er greit og ingen ting og være redd for og/eller trengte konsekvens på hvordan det var forventet at den skulle oppføre seg? Hunder kan ofte bli usikre eller "problem"-hunder av at eierne er veldig inkonsekvente... det er umulig å vite ut fra det lille du skrev.

Det du mener er om hunden kan lide av at eier ikke viser at han tar ansvar? Jeg tror at noen hunder har godt av å se at eier tar ansvar - jeg har selv hatt en sånn en - men vet ikke om jeg vil kalle det lederskap av den grunn. Min hund ble klikkertrent og jeg gjorde aldri noe for å værer "sjef" egentlig. Jeg bare var tydelig på å vise kontroll og at "mamma årner opp". Men stort sett så mener jeg at det dreier seg om erfaringer. Folk som trener utelukkende positivt har etter min menig langt lettere for å bekrefte en valps usikkerhet enn folk som trener litt mer tradisjonellt. Det virker som om mange er redd for at hunden skal få negative opplevelser, noe som er vel og bra å ha i bakhodet, men samtidig så glemmer de at det er fryktelig lett å fortelle hunden "du har helt rett, det der er farlig!" når de lokker og gir pølsebiter. Jeg er litt mer for "vil du ikke så skal du" ideologien etter å ha hatt 2 hunder som har slitt med angst, og jeg ser ingen motsetning i det og å trene utelukkende positivt uten noe utøvelse av lederskap i tradisjonell forstand.

Veldig veldig enig!!

[Sandra86]

Vel, forrige eier var ikke en slik person som ga F for å si det slik. Hunden hadde klare regler om hva som var lov og ikke lov, den var trygg på eieren. Forrige eier har også en annen hund, og den er en trygg og sosial hund. Den ble oppdratt på samme måte. Jeg selv er overbevist om at den hunden ble slik av for lite sosialisering. Men ville bare høre andres mening også

[akela]

Hunder kan være viden forskjellige, og hvis eieren "gjør det samme" med hver hund, så kan utslagene likevel bli ganske forskjellige.

Er første hund trygg - og da snakker vi om trygg på folk og dyr - så kan eier gjøre så lite som bare det, og likevel ha et prakteksemplar.

Når andre hund kanskje ikke har det samme grunnlaget, som like gjerne kan komme fra den genetiske arven som hva moren har oppført seg hjemme hos oppdretter og hva oppdretter har sosialisert valpen på, så kan det eieren gjør bli for lite.

Hørte et eksperiment man gjorde med kattunger: To kull med en far som man visste preget avkommet sitt som ble "snille og tillitsfulle", ble gitt henholdsvis god sosialisering og dårlig. Begge kull ble bra. Når man gjorde det samme med en kattefar som gav dårligere avkom mentalt, så ble kullet som fikk god sosialisering likevel det "løftet" som gjorde at de ble like bra som de førstnevnte, mens det som fikk dårlig sosialisering... ble dårlig. De sistnevnte to trengte rett og slett litt mer enn "normalen".

Og selv med den beste arv, kan det dukke opp en liten raring i et kull - som er mer usikker og nøye enn både foreldre og øvrige kullsøsken. Da blir mye opp til eier og oppdretter. Min erfaring er at usikre hunder TRENGER en trygg eier som gir dem sikkerhet også overfor andre og annet - de kan være så trygge som bare det på eier selv, men likevel usikre på omgivelsene.

Slike hunder blir gjerne riktig glade når de får tydelige grenser, som godt kan gis bestemt - men hyggelig. Forhindrer man situasjoner fra å skje, fordi man er forutseende og "redder" hunden fra å utagere eller gjøre ting den føler den "må", så bygger det tillit.

Eiere som er litt "vage" også virke forverrende på usikre hunder, eller som er altfor treige - og sier fra i etterkant. Eller som rett og slett er for lite overbevisende i at de "mener" det. Eller som går i fella med å "lokke", eller venter for lenge med å vise hvem som har ansvaret - og ikke bruker den naturlige autoriteten man som stort menneske har når man får lille valpen i hus. Kent Svarthberg snakker om en relasjonsmodell med et fundament av trygghet og tillit:

"Hans relationsmodell med trygghetsbas – samarbete – dominans är välgrundad och mycket klartänkt. Den är dessutom lätt att hantera i kurssammanhang och väcker alltid bra diskussioner. För visst är det så att förutsättningen för ett bra samarbete är att hunden är trygg med föraren och litar på denne. En korrigering blir också mer effektfull om hunden inte ständigt korrigeras och att hunden tycker att husse/matte är väl värda att lyssna på."

Eller så synes jeg dette var ganske så velformulert:

http://www.klints.se/min%20träningsfilosofi.htm

[Torill.H]

Denne hunden det er snakk om her er jeg oppdretter av og "tidligere eier" ble forvert for hunden da den var 4 mnd.

Da fikk tidligere eier en trygg og god hund.

Når det gjelder lederskap så mener jeg en som tar ansvar ikke en som spiser før hunden eller går ut døren før hunden.

Når det gjelder sosialisering av valpene hjemme hos oss kan nevnes:

De blir tatt inn i stuen når de er ca 2 uker gammel og vokser da opp der.

Videre blir de vant til barn fra valpekassen.

Mitt barnebarn kommer på besøk og setter seg på gulvet for å kose valpene og å få holde dem.

De blir så snart de kan (etter vaskinasjon) tatt med på sosialiseringstrening ( de første gangene står de i valpegrind) så får de gå fritt blant andre hunder og små og store tobente.

Er det mulig får de også bli med på speidermøter og være sammen med barna da. (dette gjelder dem som ikke forlater hjemmet vårt ved 9 ukers alder) De barna er i aldre 6-8 år og mine hjelpeledere er i alder 13-16 år og alle sitter da på gulvet for at valpene skal kunne gå mellom dem. og bli kost med og pratet med og krype sammen på fanget til den som vil ha en liten valp der.

Dersom noen av de barna er redd hund er de ute med en av lederne og slipper da å være i nærkontakt med valp/ene.

Nei jeg går ikke til byen med valpene da jeg sjelden er i byen selv. Mener vel kanskje også at en 4 måneders valp kan drøye en bytur. Er (etter min mening) for tidlig å stresse en valp.

Ja det er det sikkert forksjellige meninger om det, men jeg mener at valper som kommer fra meg er bra sosialisert. De skal vel ikke være ferdig sosialisert når de kommer fra oppdretter?

[akela]

Det høres jo ut som en veldig fin start du gir valpene. Det å ha barn på besøk, og ta med valpene til speidergruppen er jo strålende, og veldig bevisst og bra gjort. Så all ære til deg for det, en av kjepphestene her i gården er nettopp dette med barn og hund og hvor UTROLIG viktig det er for at hundens liv senere skal bli optimalt...

Men så er det jo det, at valpen(e) er med de andre hundene du har, eller med kullsøsken, i noen situasjoner? Og hvis denne bodde hos deg til den var fire måneder, så var kanskje akkurat OVERGANGEN - fra å være en i flokken til å være helt alene og med en eier som kanskje gjorde ting litt annerledes enn deg - der ting kan ha skjedd? At tidligere eier har gjort ting akkurat LITT annerledes, at valpen var litt utsatt i den overgangsfasen, og så har det bare "ballet" på seg, litt tilfeldighetenes vei - pluss at den kanskje har vært litt "myk i sjelen"?

Det er så små nyanser ofte. Og en litt uerfaren eier - eller som ikke har erfaring med akkurat en slik hund, som er litt mer forsiktig eller som er litt mykere enn hunder den eieren har hatt før - kan gjøre akkurat litt feil timing, misforstå situasjoner akkurat litt, ikke "redde" dem slik de bør reddes (leste det du skrev på Canis), og så... baller det på seg.

Oppdretter kan gjøre en kjempejobb når det gjelder sosialisering, siden det jo ikke er lange tiden - det er jo bare frem til pluss minus 16 uker at den EGENTLIGE sosialiseringen skjer; senere blir det mer miljøtrening og tilvenning (atferdskonsulenten Gry Løberg skriver på www.manimal.no endel om det). Man skal ikke gjøre "hele jobben", men legge grunnlaget - og så kanskje også forklare ny eier hvor viktig denne tiden er, omtrent slik som det "dette bør valpen ha opplevd innen den fyller 4-5 måneder"-skjemaet som noen har satt opp (er det Runar Næss, vel?). Ting man får lagt inn her av opplevelser i SMÅ porsjoner sitter utrolig sterkt.

For ny eier kan jo slumpe til å gi en negativ opplevelse som fester seg for godt dessverre, for eksempel i forhold til barn, gjennom måten det blir reagert på.

Men sånn er det bare... å drive oppdrett. Hvis de fleste andre valpene fungerer bra og alt er vel, så vet du vel at du gjør ting slik de bør gjøres, og noen feilskjær kan det dessverre bli - med en eier som ikke er helt etter din bok, med en eier og en hund som kanskje bare ikke helt passer sammen, slike ting. Du får tenke på alt som gikk bra!

[Sandra86]

Denne hunden det er snakk om her er jeg oppdretter av og "tidligere eier" ble forvert for hunden da den var 4 mnd.

Da fikk tidligere eier en trygg og god hund.

En tilsynelatende trygg og god hund.

Når det gjelder lederskap så mener jeg en som tar ansvar ikke en som spiser før hunden eller går ut døren før hunden.

Når det gjelder sosialisering av valpene hjemme hos oss kan nevnes:

De blir tatt inn i stuen når de er ca 2 uker gammel og vokser da opp der.

Videre blir de vant til barn fra valpekassen.

Mitt barnebarn kommer på besøk og setter seg på gulvet for å kose valpene og å få holde dem.

De blir så snart de kan (etter vaskinasjon) tatt med på sosialiseringstrening ( de første gangene står de i valpegrind) så får de gå fritt blant andre hunder og små og store tobente.

Er det mulig får de også bli med på speidermøter og være sammen med barna da. (dette gjelder dem som ikke forlater hjemmet vårt ved 9 ukers alder) De barna er i aldre 6-8 år og mine hjelpeledere er i alder 13-16 år og alle sitter da på gulvet for at valpene skal kunne gå mellom dem. og bli kost med og pratet med og krype sammen på fanget til den som vil ha en liten valp der.

Dersom noen av de barna er redd hund er de ute med en av lederne og slipper da å være i nærkontakt med valp/ene.

Nei jeg går ikke til byen med valpene da jeg sjelden er i byen selv. Mener vel kanskje også at en 4 måneders valp kan drøye en bytur. Er (etter min mening) for tidlig å stresse en valp.

Ja det er det sikkert forksjellige meninger om det, men jeg mener at valper som kommer fra meg er bra sosialisert. De skal vel ikke være ferdig sosialisert når de kommer fra oppdretter?

Jeg mener en hund skal være "ferdig" sosialisert når oppdretter har hatt hunden i den viktigste perioden, nemlig fra 8 uker til 4 mnd.

Kan du med hånden på hjerte si at hunden fikk like god sosialisering som en valp som ville bodd hos en person som kun en hund. Du har jo trossalt flere hunder, og andre hverdagslige ting.

Jeg tror du har sosialisert hunden, men ikke nok.

[vipsen]

Kan dere være så snill å ta personlige konflikter på andre steder enn Dyresonen.no? Vennligst diskuter på generelt grunnlag her.

[Lotta]

Kan du med hånden på hjerte si at hunden fikk like god sosialisering som en valp som ville bodd hos en person som kun en hund.

Rent prinsipielt - mener du at en som har flere hunder (som oppdrettere flest, f eks) IKKE sosialiserer valpene sine ordentlig før levering? *Nysgjerrig!*

[Sandra86]

Nei, jeg mener ikke det. Drar ikke alle under en kam med det utsagnet.

[Torill.H]

Jeg er ikke ute etter å henge ut noen, men føler kanskje at det er 2 sider av en sak?

Og har da forkalrt min side av saken uten å henge ut "tidligere eier" av hunden.

Grunnen til at jeg kjenner hunden er fordi jeg kjenner trådstarter og da kjenner jeg igjen dette da jeg har diskutert dette med trådstarter før.

Og føler at min side av dette også bør komme frem.

Jeg har fortalt hvordan jeg sosialiserer mine valper siden trådstarter mener at valpen ikke var nok sosialisert da den kom fra meg.

Det er helt sikkert mange meninger angående dette og som en skriver:

Men så er det jo det, at valpen(e) er med de andre hundene du har, eller med kullsøsken, i noen situasjoner? Og hvis denne bodde hos deg til den var fire måneder, så var kanskje akkurat OVERGANGEN - fra å være en i flokken til å være helt alene og med en eier som kanskje gjorde ting litt annerledes enn deg - der ting kan ha skjedd? At tidligere eier har gjort ting akkurat LITT annerledes, at valpen var litt utsatt i den overgangsfasen, og så har det bare "ballet" på seg, litt tilfeldighetenes vei - pluss at den kanskje har vært litt "myk i sjelen"?

Klart at dette kan ha skjedd alt kan egentlig ha skjedd underveis og også ting som en ikke kunne ha forutsett.

Men en kan ikke bombastisk si at denne valpen ikke er blitt nok sosialisert fra oppdretter sin side.

Spørsmålet jeg da har lyst til å stille er hvor mye skal en valp sosialiseres før den drar fra oppdretter?

Hva er nok sosialisert?

Dette dreier seg ikke om en stor robust rase. Etter min mening skal en ikke stresse en valp for mye med alt for mange nye intrykk. Dette er noe som bør gjøres gradvis. En skal ikke gjøre alt for mye med en 4 måneders gammel valp heller og jeg mener da at den var bra sosialisert. Trådstarter mener ikke det............

Og klart det er helt sikkert mange andre meninger ang dette også.

Jeg mener en hund skal være "ferdig" sosialisert når oppdretter har hatt hunden i den viktigste perioden, nemlig fra 8 uker til 4 mnd.

Kan du med hånden på hjerte si at hunden fikk like god sosialisering som en valp som ville bodd hos en person som kun en hund. Du har jo trossalt flere hunder, og andre hverdagslige ting.

Jeg tror du har sosialisert hunden, men ikke nok.

Hva er da ferdig sosialisert? Denne hunden har fått akkurat det samme som mine andre hunder.

Jeg har da virkelig sett hunden etter at tidliger eier fikk hånd om den, riktig nok ca 1 mnd etterpå og da fungerte den bra. Den fungerte også bra 2 mnd etter at tidligere eier fikk hånd om den.

En kan alltids leite etter feil hos begge parter ( det er ikke det jeg vil med mine innlegg, men føler som nevnt tidligere at det er to sider av en sak og da bør også min side få komme frem ikke bare trådstarters side.

Samtidig som det er greit å få andres meninger ang sosialisering. og det å ta ansvar (ledelsen) for sin hund. Og med ledelse mener jeg ikke dominering. Jeg mener en leder som veileder.

[ingar]

Denne hunden det er snakk om her er jeg oppdretter av og "tidligere eier" ble forvert for hunden da den var 4 mnd.

Da fikk tidligere eier en trygg og god hund.

Når det gjelder lederskap så mener jeg en som tar ansvar ikke en som spiser før hunden eller går ut døren før hunden.

Når det gjelder sosialisering av valpene hjemme hos oss kan nevnes:

De blir tatt inn i stuen når de er ca 2 uker gammel og vokser da opp der.

Videre blir de vant til barn fra valpekassen.

Mitt barnebarn kommer på besøk og setter seg på gulvet for å kose valpene og å få holde dem.

De blir så snart de kan (etter vaskinasjon) tatt med på sosialiseringstrening ( de første gangene står de i valpegrind) så får de gå fritt blant andre hunder og små og store tobente.

Er det mulig får de også bli med på speidermøter og være sammen med barna da. (dette gjelder dem som ikke forlater hjemmet vårt ved 9 ukers alder) De barna er i aldre 6-8 år og mine hjelpeledere er i alder 13-16 år og alle sitter da på gulvet for at valpene skal kunne gå mellom dem. og bli kost med og pratet med og krype sammen på fanget til den som vil ha en liten valp der.

Dersom noen av de barna er redd hund er de ute med en av lederne og slipper da å være i nærkontakt med valp/ene.

Nei jeg går ikke til byen med valpene da jeg sjelden er i byen selv. Mener vel kanskje også at en 4 måneders valp kan drøye en bytur. Er (etter min mening) for tidlig å stresse en valp.

Ja det er det sikkert forksjellige meninger om det, men jeg mener at valper som kommer fra meg er bra sosialisert. De skal vel ikke være ferdig sosialisert når de kommer fra oppdretter?

Jeg har lyst til å henge meg på sosialiseringsbiten. Du har rett...valper er ikke ferdig sosialisert når de kommer fra oppdretter. Det er fra da av det begynner. Min erfaring er at den viktigste sosialiseringen er det valpemoren som bidrar til og selvsagt artpregningen som mennesker bidrar til. Så det aller viktigste bidraget oppdretter kan gi..er å sørge for å bruke mentalt sunne avlshunder og å prege valpen på mennesker og venne den til vanlige huslige lyder og aktiviteter. Samt at de får omgå valpefaren..eller en annen trygg hannhund(er) så lenge de er hos oppdretter. Tisper kan også noen ganger brukes til slik sosialisering, så det får man bedømme, men vanligvis er hanner eksperter på akkurat den oppgaven. Utover det trengs det ikke noe særlig mer. Å dra med valpen ut i ulike miljøer..utsette den for ting og tang for at den skal venne seg til det..er som regel ikke særlig lurt. Hvorfor? Jo da skal man jaggu vite hva man gjør. Skal man ta med en ikke leveringsklar valp til byen, så er kriterie nr. en at den overhode ikke blir skremt..men gradvis venner seg til endrede miljøer hvor den føler trygghet..steg for steg.

Jeg ser ofte resultat av missforstått miljøtrening fra oppdrettere. Hunder som i voksen alder drar med seg traumer som kan spores tilbake til "barndommen". Så at du ikke går til byen med valpene..er flott...Den biten er det kjøper som står for og den sosialiseringsfasen bør ikke begynne før 4. mnd. alder. Fint innlegg av deg syns jeg.

[Torill.H]

Samt at de får omgå valpefaren..eller en annen trygg hannhund(er) så lenge de er hos oppdretter. Tisper kan også noen ganger brukes til slik sosialisering, så det får man bedømme, men vanligvis er hanner eksperter på akkurat den oppgaven.

Valpefar kan i dette tilfellet ikke omgås da han bor på en helt annen side av landet. Valpefar er en utrolig god og snill hund.

Men jeg har da absolutt en trygg og stabil hanne hjemme, som omgås valpene fra de begynner å bevege seg ut av valpekassen. Det gjør alle hundene mine da de er sammen med oss i stuen hele tiden når vi er hjemme.

Alle hundene (6 tilsammen og to forskjellige raser) har et fantastisk gemytt og mor til valpene er utrolig :-)

De hundene jeg bruker i avl har alle et ekstremt godt gemytt og de er trygge på livet omkring seg. og ute blandt andre. Og dette vet også trådstarter og tidligere eier (forvert) av nenvte hund her i denne tråden.

Tror ikke jeg hadde turd å bruke ustabile hunder i avl.

[akela]

Eh... Ingar, atferdskonsulenter som Gry Løberg, som jeg regner med er rimelig oppdatert på hva som finnes av forskning (og sikkert ville oppdatert artiklene som ligger der dersom det kommer ny og relevant forskning), er veldig klare på at det BEGYNNER hos oppdretter. Forskning viser ifølge en glimrende artikkel jeg kan anbefale at "Valpens sosialiseringsperiode er mellom 3±½ uke og 12±2 uke".

Når det gjelder sosialisering, og hvem sitt "ansvar" det er: Det kommer jo helt an på hvor lenge valpen blir hos oppdretter da! Er det til vanlig tid, åtte uker, så er dette med å la valpene få møte barn, få venne seg til alskens huslyder, gjerne omgås en god hannhund, og bli vant til å håndteres vennlig.

Siden oppdretter er "fagpersonen" i dette, så bør man ha en viss plan. Ikke minst siden nye eiere - med mindre de ikke er litt drevne i dette - ofte tar det for MYE "med ro" de første viktige par måneder etter levering, og "glemmer" å eksponere valpen for ulike miljøer som den vil ha nytte av.

Hvor mange ganger står det ikke her på forumet eller i andre forum om hunder som er redde for barn? Og hvor eier ikke har hatt "tilgang" på barn, hevdes det, og de har rett og slett ikke trent på å la hunder som kanskje har hatt en viss usikkerhet i seg, møte barn.... Mitt råd til nye valpekjøpere er å finne snille, hundevante barn som er mottakelig for regi, og la dem regelmessig omgås med lille valpen. Jeg gjør det slik; utnytter bekjentes barn til dette, pluss at jeg timer hundeluftingen om morgenen med den lokale skolen de første månedene, eller når jeg synes det trengs, og kjører på meg godis. Først fra meg, så får barna gi, og etterhvert også lov til å prøve å la hundene gjøre litt kunststykker for dem.

Det ble et lite sidespor.

Men altså... har oppdretter valpen lenger igjen hos seg, så blir han like viktig i den fasen, som en bevisst eier ville vært - og har egentlig et stort ansvar, siden denne perioden regnes som viktig for påvirkning som vil hjelpe valpen positivt senere.

Dette er interessant lesning, jeg henviser til Per Olavs hjemmeside, for en artikkel som Runar Næss har skrevet om "the rule of 12" - om hva valper bør oppleve.

Dessuten nevnte artikkel på Manimal/Gry Løbergs hjemmeside, hun er atferdskonsulent utdannet. Les dette, der er det også interessante fakta (studier, ikke synsing...). http://www.manimal.no/Artikler/Manglendesosialisering.htm

Siterer derfra: "Association of Pet Behaviour Counsellors har i sin årsrapport fra 1997 oppgitt at det er en høyere andel av atferdsproblemer hos hunder som er oppdrettet i kenneler eller i kennel liknende miljøer. En kennel eller et kennelmiljø er ofte beskrevet som et miljø hvor hundene står i hundegård eller bur for det meste av tiden. Oppdrettere som har slike miljøer, har kanskje stor interesse av avl, men har kanskje ikke mulighet til å sosialisere valpene tilstrekkelig.

Det miljøet som hunden er oppvokst i vil påvirke utviklingen av valpens atferd senere i livet. Erfaringene tidlig i livet påvirker sosialiseringen, kapasiteten hunden har til å benytte seg av sansene, følelsesregulering og sosiale forhold mellom individer (Dehasse, 1994).

Der står det også om sosialiseringsperioden:

"De øvre og nedre grensene for sosialiseringsperioden har blitt bestemt i laboratorieforsøk, hvor valpenes sosiale kontakt har blitt manipulert ved ulik tidspunkt og i ulike perioder (Serpell, 1995).

Valpens sosialiseringsperiode er mellom 3±½ uke og 12±2 uke (Dehasse, 1994). I denne perioden er det viktig å eksponere valpen for de typer stimuli som den kan oppleve senere i livet."

Da ser man hvor viktig oppdretter er, og eiers innsats den første tiden man har valpen er for å bygge videre på det.

Videre noe jeg synes er interessant, sett ut fra de mange klager over hunder som stresser, maser, piper, styrer og aldri klarer å slappe av og har separasjonsproblemer, som gjerne setter igang lange diskusjoner om rotrening og avslapping og hunde-zen og greier og greier:

"Når vi sammenlikner normalt opprettede valper med dårlig sosialiserte valper, ser en ofte at dårlig sosialiserte valper har et mye høyere aktivitetsnivå, mere fobisk atferd (Dehasse, 1994), og at de oftere vider angst enn normalt opprettede valper (Dehasse, 1994).

Valper som er oppdrettet i et rikt miljø er systematiske mere dominante i møte med stimulusfattige valper (Dehasse, 1994). De dårlig sosialiserte valpene er ofte sterkt bundet til et menneske, intolerant for isolasjon, og viser oppmerksomhetssøkende atferd og rituell atferd (Dehasse, 1994)."

Og noe som kan være tankevekkende for flere, både når man kjøper hund og vurderer valpen man har fått:

"Om hunden er dårlig sosialisert og eier er klar over konsekvensene av dårlig sosialisering, og hundeeier har fått hunden ved 8 ukers alder har hundeeier mulighet til å jobbe aktivt med hunden for å forbedre situasjonen. Sosialiseringsperioden er ikke over for alle hunder ved 8 ukers alder, så det er fortsatt muligheter til å gjøre noe med situasjonen. Forståelse for situasjonen og kunnskaper om hvordan en kan gjøre noe med dette er avgjørende for et godt resultat. Å komme seg på valpekurs er essensielt. Slike valpekurs burde bli startet så fort som mulig, men har liten effekt om valpen er over 3 mnd gammel (Dehasse 1994)."

I konklusjonen heter det:

"Den evnen en hund har til å utvikle atferdsproblemer er sterkt knyttet opp mot de erfaringer eller mangelen på erfaringer som hunden har i sosialisering perioden (3½ - 12 ± 2 uker). Hunder som er oppdrettet i kenneler eller kennel liknende miljøer har ofte små muligheter til å sosialisere med mennesker, andre hunder og ulike miljøer.

Hunder som ikke har noen erfaring i å takle ulike miljøer, mennesker eller andre hunder unntagen sine søsken eller foreldre har en tendens til å utvikle frykt.

Frykt, aggresjon, fobier og ritualistisk atferd. Deres evne til å lære, huske og å takle en ekstinksjonsprosess er dårligere.

Slik som figur en viser, kan vi anta at det er en høyere risiko for at hunder som er oppdrettet i kenneler eller i kennelliknende miljøer vil utvikle atferdsproblemer."

(tillater meg å sitere, i håp om at flest mulig skal merke seg dette - les mer på Grys interessante side!!!!)

[ingar]

Eh... Ingar, atferdskonsulenter som Gry Løberg, som jeg regner med er rimelig oppdatert på hva som finnes av forskning (og sikkert ville oppdatert artiklene som ligger der dersom det kommer ny og relevant forskning), er veldig klare på at det BEGYNNER hos oppdretter. Forskning viser ifølge en glimrende artikkel jeg kan anbefale at "Valpens sosialiseringsperiode er mellom 3±½ uke og 12±2 uke".

Når det gjelder sosialisering, og hvem sitt "ansvar" det er: Det kommer jo helt an på hvor lenge valpen blir hos oppdretter da! Er det til vanlig tid, åtte uker, så er dette med å la valpene få møte barn, få venne seg til alskens huslyder, gjerne omgås en god hannhund, og bli vant til å håndteres vennlig.

Siden oppdretter er "fagpersonen" i dette, så bør man ha en viss plan. Ikke minst siden nye eiere - med mindre de ikke er litt drevne i dette - ofte tar det for MYE "med ro" de første viktige par måneder etter levering, og "glemmer" å eksponere valpen for ulike miljøer som den vil ha nytte av.

Hvor mange ganger står det ikke her på forumet eller i andre forum om hunder som er redde for barn? Og hvor eier ikke har hatt "tilgang" på barn, hevdes det, og de har rett og slett ikke trent på å la hunder som kanskje har hatt en viss usikkerhet i seg, møte barn.... Mitt råd til nye valpekjøpere er å finne snille, hundevante barn som er mottakelig for regi, og la dem regelmessig omgås med lille valpen. Jeg gjør det slik; utnytter bekjentes barn til dette, pluss at jeg timer hundeluftingen om morgenen med den lokale skolen de første månedene, eller når jeg synes det trengs, og kjører på meg godis. Først fra meg, så får barna gi, og etterhvert også lov til å prøve å la hundene gjøre litt kunststykker for dem.

Det ble et lite sidespor.

Men altså... har oppdretter valpen lenger igjen hos seg, så blir han like viktig i den fasen, som en bevisst eier ville vært - og har egentlig et stort ansvar, siden denne perioden regnes som viktig for påvirkning som vil hjelpe valpen positivt senere.

Dette er interessant lesning, jeg henviser til Per Olavs hjemmeside, for en artikkel som Runar Næss har skrevet om "the rule of 12" - om hva valper bør oppleve.

Dessuten nevnte artikkel på Manimal/Gry Løbergs hjemmeside, hun er atferdskonsulent utdannet. Les dette, der er det også interessante fakta (studier, ikke synsing...). http://www.manimal.no/Artikler/Manglendesosialisering.htm

Siterer derfra: "Association of Pet Behaviour Counsellors har i sin årsrapport fra 1997 oppgitt at det er en høyere andel av atferdsproblemer hos hunder som er oppdrettet i kenneler eller i kennel liknende miljøer. En kennel eller et kennelmiljø er ofte beskrevet som et miljø hvor hundene står i hundegård eller bur for det meste av tiden. Oppdrettere som har slike miljøer, har kanskje stor interesse av avl, men har kanskje ikke mulighet til å sosialisere valpene tilstrekkelig.

Det miljøet som hunden er oppvokst i vil påvirke utviklingen av valpens atferd senere i livet. Erfaringene tidlig i livet påvirker sosialiseringen, kapasiteten hunden har til å benytte seg av sansene, følelsesregulering og sosiale forhold mellom individer (Dehasse, 1994).

Der står det også om sosialiseringsperioden:

"De øvre og nedre grensene for sosialiseringsperioden har blitt bestemt i laboratorieforsøk, hvor valpenes sosiale kontakt har blitt manipulert ved ulik tidspunkt og i ulike perioder (Serpell, 1995).

Valpens sosialiseringsperiode er mellom 3±½ uke og 12±2 uke (Dehasse, 1994). I denne perioden er det viktig å eksponere valpen for de typer stimuli som den kan oppleve senere i livet."

Da ser man hvor viktig oppdretter er, og eiers innsats den første tiden man har valpen er for å bygge videre på det.

Videre noe jeg synes er interessant, sett ut fra de mange klager over hunder som stresser, maser, piper, styrer og aldri klarer å slappe av og har separasjonsproblemer, som gjerne setter igang lange diskusjoner om rotrening og avslapping og hunde-zen og greier og greier:

"Når vi sammenlikner normalt opprettede valper med dårlig sosialiserte valper, ser en ofte at dårlig sosialiserte valper har et mye høyere aktivitetsnivå, mere fobisk atferd (Dehasse, 1994), og at de oftere vider angst enn normalt opprettede valper (Dehasse, 1994).

Valper som er oppdrettet i et rikt miljø er systematiske mere dominante i møte med stimulusfattige valper (Dehasse, 1994). De dårlig sosialiserte valpene er ofte sterkt bundet til et menneske, intolerant for isolasjon, og viser oppmerksomhetssøkende atferd og rituell atferd (Dehasse, 1994)."

Og noe som kan være tankevekkende for flere, både når man kjøper hund og vurderer valpen man har fått:

"Om hunden er dårlig sosialisert og eier er klar over konsekvensene av dårlig sosialisering, og hundeeier har fått hunden ved 8 ukers alder har hundeeier mulighet til å jobbe aktivt med hunden for å forbedre situasjonen. Sosialiseringsperioden er ikke over for alle hunder ved 8 ukers alder, så det er fortsatt muligheter til å gjøre noe med situasjonen. Forståelse for situasjonen og kunnskaper om hvordan en kan gjøre noe med dette er avgjørende for et godt resultat. Å komme seg på valpekurs er essensielt. Slike valpekurs burde bli startet så fort som mulig, men har liten effekt om valpen er over 3 mnd gammel (Dehasse 1994)."

I konklusjonen heter det:

"Den evnen en hund har til å utvikle atferdsproblemer er sterkt knyttet opp mot de erfaringer eller mangelen på erfaringer som hunden har i sosialisering perioden (3½ - 12 ± 2 uker). Hunder som er oppdrettet i kenneler eller kennel liknende miljøer har ofte små muligheter til å sosialisere med mennesker, andre hunder og ulike miljøer.

Hunder som ikke har noen erfaring i å takle ulike miljøer, mennesker eller andre hunder unntagen sine søsken eller foreldre har en tendens til å utvikle frykt.

Frykt, aggresjon, fobier og ritualistisk atferd. Deres evne til å lære, huske og å takle en ekstinksjonsprosess er dårligere.

Slik som figur en viser, kan vi anta at det er en høyere risiko for at hunder som er oppdrettet i kenneler eller i kennelliknende miljøer vil utvikle atferdsproblemer."

(tillater meg å sitere, i håp om at flest mulig skal merke seg dette - les mer på Grys interessante side!)

Ja jeg ser ingen motsettninger mellom forskning og mine observasjoner. Tvert i mot. Sosialisering foregår i tre faser kan man si...den ene du refererer og som foregår hos oppdretter. Den kan igjen deles i ulike faser som pregning f. eks. den fasen går jo fort over og 8 uker gamle valper som er dårlig preget på mennesker, vil kunne ha et problem med fremmede så lenge den lever. Den andre fra ca. fire måneder og den siste fra ca. 12 til 24 mnd kommer litt an på...De to siste er det hundeeier som må hanskes med.

[Torill.H]

Takk for bra innlegg angående sosialisering.

Det er lærerikt å få innspill fra andre. For det vil alltid være forskjellige meninger ute å gå når det gjelder slike ting.

Jeg lærer i hvertfall hele tiden. Men jeg føler jo da at jeg gjør det jeg kan for å sosialisere valper enten de er 2 uker 8 uker eller eldre.

Jeg tror ikke en valp er ferdig sosialisert ved 4 mnds alder (min mening) og kan heller ikke bli det for da får du en stresset hund som har fått alt for mange inntrykk på for kort tid.

Men jeg tror også at en oppdretter kan gjøre veldig mye bra ved som jeg tidligere nevnte, venne dem til barn. For min del er det en ganske viktig del av valpetilværelsen.

Det er også viktig å sosialisere dem med andre hunder enn dem de omgås til daglig og det gjøres da ved sosialiseringstrening som jeg tidligere har vært inne på.

JEg har ikke noe stort oppdrett, selv om jeg har kennelnavn så ha rjeg vel ikke egentlig en kennel :-)

Vi koser oss sammen med hundene og får vi et valpekull gjør vi det beste vi kan for at de skal være trygge og gode når de forlater oss.

Men jeg er også klar over at et sted på veien at valpen har forlatt oppdretter kan det skje ting som gjør at en valp kan bli utrygg uten at det nødvendigvis behøver å være mangel på sosialisering fra oppdretter sin side som er skyld i dette.

Jeg er takknemlig for dere som "kastet" dere inn i diskusjonen for å svare på spørsmål om hvor mye en valp skal sosialiseres før den forlater oppdretter.

Og etter å ha lest gjennom forumet her ser jeg at en kan lære mye annet her også :-)