Gå til innhold
Hundesonen.no

Rottweiler med overbitt.


:)Kine

Recommended Posts

Litt usikker på hvorfor overbittet gjør at hunden ikke liker å ha ting i munnen. Et mykt skinn eller andre myke, men robuste leker skulle ikke være ubehagelig å ha i munnen av den grunn? Er det en hund i tannfelling, så kan det være at løse tenner gjør at det er vondt, ikke overbittet.

Baller som den jakter burde jo kunne være morsomt for den om den liker slikt. Lett å bære i munnen også om den skulle finne på det ;)

Dersom du trenger leking som forsterker, og dermed har planer om å trene litt lydighet, så ville jeg virkelig tenkt på å venne hunden til å ha noe i munnen. Den må jo lære apport en dag, og da er det greit om den ikke har negative opplvelser med å ha ting i munnen.

EDIT:

Trenger den leker da?

Syns forøvrig at det er trist at en som har brukshund ikke ser nødvendigheten av at hundene lærer å leke. Forteller meg at hundene ikke brukes til stort...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det skal ikke brukes som forsterker. Bor sammen med en omplasseringshund på 2-3 år i jula. Hun har et stort overbitt, og har aldri lekt noe særlig før. Det virker som hu synes det er ubehagelig med draleker ihvertfall. Kan leke litt "dytte" lek med en bamse mot nesa, og det er morro, men hu vil ikke ha den i munnen.

Vi har lekt litt "sisten" nå, og det var kjempegøy! Apport fungerte helt greit. Hu henta ballen to ganger, også var det ikke noe morsomt lenger. Tenkte vi skulle prøve sporsøking etterhvert.

Den trenger jo ikke å leke, men det er jo kos å leke sammen både for eier og hund. Hu er ganske smart, så hu hadde nok likt leker hvor hu fikk tenke litt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Det skal ikke brukes som forsterker. Bor sammen med en omplasseringshund på 2-3 år i jula. Hun har et stort overbitt, og har aldri lekt noe særlig før. Det virker som hu synes det er ubehagelig med draleker ihvertfall. Kan leke litt "dytte" lek med en bamse mot nesa, og det er morro, men hu vil ikke ha den i munnen.

Vi har lekt litt "sisten" nå, og det var kjempegøy! Apport fungerte helt greit. Hu henta ballen to ganger, også var det ikke noe morsomt lenger. Tenkte vi skulle prøve sporsøking etterhvert.

Den trenger jo ikke å leke, men det er jo kos å leke sammen både for eier og hund. Hu er ganske smart, så hu hadde nok likt leker hvor hu fikk tenke litt.

Seriøst - om hunden virker som om den synes det er ubehagelig å ha ting i munnen så bør man vel kanskje ta en tur til veterinæren å få en full sjekk på om overbittet plager henne - med eksempelvis tenner som treffer feil osv. - og så eventuelt korrigere det?

Bare en tanke liksom............

Overbitt skal normalt sett ikke han noe å si i forhold til drakamper osv. - men om hunden viser motvilje mot å dra så kan det indikere at noe gjør vondt - og det skal normalt sett ikke ett overbitt gjøre liksom...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hu skal ikke ha noe vondt, har blitt sjekka hos dyrlegen flere ganger. Jeg trodde også rotteweilere skulle være veldig glad i dra-leker, så derfor tenkte vi at det kanskje var ubehagelig for henne. Hvordan pleier du å leke med hundene dine, alucinor?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

yngvil: Du kunne ikke tatt mere feil. Mine hunder brukes aktivt, to av dem brukes aktivt i jobb. Og jeg leker med hundene, men de har ikke leker liggende. Mine hunder lærer å leke, men ikke med leker, derfor spørsmålet om hunden trenger leker.

Bra :D

Synes lek er nyttig for alle som har hund. Man lærer utrolig mye om hunder gjennom lek (jo flere hunder man leker med, jo mer lærer man), for ikke å snakke om at lek som regel er en mye bedre forsterker enn mat.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hu skal ikke ha noe vondt, har blitt sjekka hos dyrlegen flere ganger. Jeg trodde også rotteweilere skulle være veldig glad i dra-leker, så derfor tenkte vi at det kanskje var ubehagelig for henne. Hvordan pleier du å leke med hundene dine, alucinor?

Bitepølse, bitearm og dekk. Leken er en del av treningen og jobben.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Bra

Synes lek er nyttig for alle som har hund. Man lærer utrolig mye om hunder gjennom lek (jo flere hunder man leker med, jo mer lærer man), for ikke å snakke om at lek som regel er en mye bedre forsterker enn mat."

Jeg har hatt gleden av å studere hunder i flokk og lærte mye av deres aktivisering og lek. Å jobbe med hund er moro, og belønningen vi bruker gies i form av bitepøse eller arm, eller dekk. Ball brukes i visse sammenhenger, som f.eks ved lek/trening i sandtak eller for å trene opp nesa.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...