Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Bajas var spesiell.

Glad, "ertete" morsom, full av liv og lyst.

Han lærte på mange måter fort, fordi alt var så gøy!

Klovnen vår!

Jeg har lært kjempe masse gjennom Bajas, på godt og vondt.

Og jeg fikk dagene til å fly, masse mosjon og hjernetrim for oss begge to.

Dagene var "kun Bajas" på slutten, siden han var syk, hadde atferdsproblemer og krevde utrolig mye.

Vi delte hjem i drøye 6 intense måneder.

Når jeg tenker tilbake virker det som år. Fordi det skjedde så utrolig mye på denne tiden.

Jeg er ubeskrivelig glad fordi jeg fikk lov å bli kjent med Bajas.

Men det er enda mer trist at det endte på denne måten.

Likevel vil jeg ikke si "så mye tid og jobb til ingen ting"

For det er en rik kunnskap jeg sitter igjen med.

Livet vårt hadde en mening!

Men savnet er dog større, tomheten tommere, fordi noe som krevde så mye legger en stillhet og mørke etter seg.

Dagene blir mye lengre, savnet så stort!

kontrastene enorme.

Enda hører jeg lydene hans.

Enda er kroppen instilt på tur både titt og ofte.

Enda er hodet "medisintid"

Men det er ingen som skal ut, ingen som er rastløse og masete, ingen som skal ha medisin.

Det er en fryktelig stor overgang.

Bajas, jeg kommer aldri til å glemme deg!

Og jeg er takknemlig for at du kom inn i livet mitt.

Men jeg skulle ønske du ble frisk og veltilpasset.

R.I.P

052006042006_0902_021821.jpg

14mnd.jpg

Sand er moro!

NoldusogBajas14mnd.jpg

Noldus og bajas var bestiser.

BAJAS.jpg

SuleimaogBajaserfintpar.jpg

Suleima kommer til å savne deg Bajas! Hun lette og lette da hun var her rett etter din bortgang!

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...