Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjelp!


_aussie_

Recommended Posts

Jeg skal ha prosjekt om Ulv som skal framføres i morra. Skulle egentlig hatt om grønlandshval men finner så lite info, hadde egentlig startet med å finne stoff osv om hval, men synes det ble alt for lite, så derfor har jeg byttet emne. Må ærlig innrømme at jeg har glemt bort hele prosjektet og gjør det i siste liten. Så jeg lurte på om noen her inne ville være så snill å hjelpe meg litt?

- Finne noen fine bilder

- Hva er ulvens trusler?

- Er den forsatt utrydningstruet?

- Viktige fakta

Jobber på spreng her nå:)

Takk på forhånd!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bitte litt fakta;

Det er 20-24 ulver i Norge, med fire revirmarkerende par. De er flokkdyr og komuniserer med kroppspråk, lyder og luktmarkering. De er utpregede jegere og størrelsen på ulven og flokken avhenger av tilgang på -og størrelsen på byttedyr.

On noen bilder jeg fant på nett;

http://fohn.net/wolf-pictures-facts/wolf-d...op_1024x768.jpg

http://www.sfondideldesktop.com/Images-Nat...2/Wolf-0012.jpg

http://www.stttelkom.ac.id/helpdesk/downlo...Gray%20Wolf.jpg

http://www.duiops.net/seresvivos/galeria/L...Gray%20Wolf.jpg

Håper det kan hjelpe deg noe hvertfall :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

http://www.fellesaksjonenforulv.org/

Foreningen Våre Rovdyr

Ellers kan du jo få med at ca. 700-800 sau blir tatt av ulv hvert år i landet, mens opp mot 130 000 sauer dør av andre årsaker enn rovdyr hvert år på sommerbeite...

Det har dessuten aldri blitt dokumentert at ulv har tatt mennesker i Norge.

Når det gjelder ulvens trusler så er det mennesket, mennesket og mennesket! Mennesket driver meningsløs jakt på dem, mennesket tar fra dem maten deres og mennesket tar fra dem leveområdene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ulv

Ulven tilhører i hundefamilien, den kan bli inntil 16 år og veier fra 35-55 (inntil 80). Ulven lever i skog eller på fjellet. Den lever av rein, elg, smågnagere, bever, husdyr eller åtsler. Ulver er flokk dyr og de har streng rangordning i flokken med et ”alfapar” som ledere. Det er alfaparet som får de beste kjøttstykkene og har rett til å parre seg og få unger. Andre ungers avkom blir som regel drept, dette gjør at ulvebestanden vokser sent. Alfaparet er også de første til å angripe byttedyr og jage bort fremmende ulver.

Ulvene kommuniserer med hyl som kan høres på 6-7 kilometers avstand, gjennom luftmarkeringer og kroppsspråk. De merker området sitt med urin i ytterkant av leveområde, dette område kan være på så mye som 500-1000 kvadratkilometer.

Ulven er kraftig bygd og den har tykk pels. Pelsen er vanligvis grå, men kan variere fra nesten hvit til rødlig, brun eller svart.

Habitat og utbredelse

Ulven er svært tilpasningsdyktig til ulike livsmiljøer. Økt jakt på 1800 og 1900 tallet har ført til at ulven har foretrukket terreng med godt skjul, og mange av dagens ulvestammer er å finne i tett skog.

Totalt finnes om lag 15 000- 18 000 ulver i hele Europa. På 1050-1960 tallet ble ulven nesten utryddet i Skandinavia på grunn av hard jakt. I 1972 ble ulven fredet i Norge.

På 1990 tallet fikk vi regelmessige ynglinger som sammen med innvandring fra Finland og Russland, gav grunnlag for den lille ulvestammen vi har i dag. I dag finnes det om lag 15- 20 helnorske ulver.

Hvordan lever ulven?

Ulven er sky og holder seg helst et stykke unna bebyggelse. Unge hanner kan imidlertid vandre en del, og kan da ferdes nær folk. Dette gjør den fordi den er nysgjerrig og fordi det er lett å finne mat der.

Ulven lever i flokk på vanligvis 5- 10 individer. Noen av medlemmene i flokken forlater flokken ved to års alder for å finne seg make, et ledig område til revir eller for å finne en ny flokk å slå seg sammen med.

Ulvene kommuniserer som sagt gjennom lyder, kroppspråk og duftmarkeringer. Ulver uler for å tiltrekke seg make, avmerke territorium, samle flokken etter jakt og i kommunikasjon med andre flokker.

Ulven har veldig god hørsel og luktesans. Lukten er ulvens viktigste sans, gjennom lukt finner den byttedyr, andre ulver i flokken, fremmede flokker og den kan finne ut hvem som har vært i et område og når den var der. Ulver kan høre hverandre ule på opptil 15 kilometers avstand.

Trusler

Mennesket er en av de største truslene ulven har, mye på grunn av den feilaktige oppfatningen at den er en blodtørstig morder. Også trafikk utgjør en stor fare for ulver, særlig for streifende individer. Ved noen få tilfeller er det også registrert reveskabb hos ulv i Norge. Dersom et skappangrep får et større omfang kan dette utgjøre en stor trussel mot bestanden.

Ulv dør på grunn av mennesker

Mer enn 50 prosent av ulvene som døde i Norge og Sverige mellom 1977 og 2003 ble skutt. Dette viser en norsk rapport om dødelighet hos den skandinaviske ulvestammen. Mer enn 80 prosent av ulv funnet i tidsrommet fra 1977 til 2003, døde på grunn av menneskerelatert aktivitet. Pga påkjørsler av tog og bil, eller nedskyting.

Skytingen var enten ulovlig, i nødverge eller nedskyting etter pålegg fra myndighetene. Hele 80 prosent av ulvene, det vil si 15 av 84 ulver, ble snikskutt ulovlig fra 1977 fram til Januar 2004. I perioden mellom 1977 og 2003 forsvant også 14 radiomerkede ulver sporløst, hvor ni av de var alphadyr. Mest sannsynlig er noen eller alle dyrene også ofre for snikskyting. Undersøkelsen viser at den vanligste dødsårsaken hos ulv er påkjørsler av bil og tog, særlig om vinteren.

Er ulven farlig?

Ulven er i utgangspunktet veldig menneskesky og forskere har dokumentert at når mennesker oppholder seg i områder der det er ulv, trekker ulven seg tilbake i de aller fleste tilfeller. Med andre ord den unngår folk så langt som mulig.

I enkelte tilfeller oppholder den seg ikke sjelden i bebygde områder, og den er sett helt innpå gårdstun. Den kan ha dagleie mindre enn 100 meter fra trafikkerte veier med biler, mennesker og hunder, her oppholder den seg bare når den har full kontroll over situasjonen. Dersom et menneske nærmer seg, vil den nesten alltid forsvinne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...