Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjelp!


_aussie_

Recommended Posts

Jeg skal ha prosjekt om Ulv som skal framføres i morra. Skulle egentlig hatt om grønlandshval men finner så lite info, hadde egentlig startet med å finne stoff osv om hval, men synes det ble alt for lite, så derfor har jeg byttet emne. Må ærlig innrømme at jeg har glemt bort hele prosjektet og gjør det i siste liten. Så jeg lurte på om noen her inne ville være så snill å hjelpe meg litt?

- Finne noen fine bilder

- Hva er ulvens trusler?

- Er den forsatt utrydningstruet?

- Viktige fakta

Jobber på spreng her nå:)

Takk på forhånd!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bitte litt fakta;

Det er 20-24 ulver i Norge, med fire revirmarkerende par. De er flokkdyr og komuniserer med kroppspråk, lyder og luktmarkering. De er utpregede jegere og størrelsen på ulven og flokken avhenger av tilgang på -og størrelsen på byttedyr.

On noen bilder jeg fant på nett;

http://fohn.net/wolf-pictures-facts/wolf-d...op_1024x768.jpg

http://www.sfondideldesktop.com/Images-Nat...2/Wolf-0012.jpg

http://www.stttelkom.ac.id/helpdesk/downlo...Gray%20Wolf.jpg

http://www.duiops.net/seresvivos/galeria/L...Gray%20Wolf.jpg

Håper det kan hjelpe deg noe hvertfall :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

http://www.fellesaksjonenforulv.org/

Foreningen Våre Rovdyr

Ellers kan du jo få med at ca. 700-800 sau blir tatt av ulv hvert år i landet, mens opp mot 130 000 sauer dør av andre årsaker enn rovdyr hvert år på sommerbeite...

Det har dessuten aldri blitt dokumentert at ulv har tatt mennesker i Norge.

Når det gjelder ulvens trusler så er det mennesket, mennesket og mennesket! Mennesket driver meningsløs jakt på dem, mennesket tar fra dem maten deres og mennesket tar fra dem leveområdene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ulv

Ulven tilhører i hundefamilien, den kan bli inntil 16 år og veier fra 35-55 (inntil 80). Ulven lever i skog eller på fjellet. Den lever av rein, elg, smågnagere, bever, husdyr eller åtsler. Ulver er flokk dyr og de har streng rangordning i flokken med et ”alfapar” som ledere. Det er alfaparet som får de beste kjøttstykkene og har rett til å parre seg og få unger. Andre ungers avkom blir som regel drept, dette gjør at ulvebestanden vokser sent. Alfaparet er også de første til å angripe byttedyr og jage bort fremmende ulver.

Ulvene kommuniserer med hyl som kan høres på 6-7 kilometers avstand, gjennom luftmarkeringer og kroppsspråk. De merker området sitt med urin i ytterkant av leveområde, dette område kan være på så mye som 500-1000 kvadratkilometer.

Ulven er kraftig bygd og den har tykk pels. Pelsen er vanligvis grå, men kan variere fra nesten hvit til rødlig, brun eller svart.

Habitat og utbredelse

Ulven er svært tilpasningsdyktig til ulike livsmiljøer. Økt jakt på 1800 og 1900 tallet har ført til at ulven har foretrukket terreng med godt skjul, og mange av dagens ulvestammer er å finne i tett skog.

Totalt finnes om lag 15 000- 18 000 ulver i hele Europa. På 1050-1960 tallet ble ulven nesten utryddet i Skandinavia på grunn av hard jakt. I 1972 ble ulven fredet i Norge.

På 1990 tallet fikk vi regelmessige ynglinger som sammen med innvandring fra Finland og Russland, gav grunnlag for den lille ulvestammen vi har i dag. I dag finnes det om lag 15- 20 helnorske ulver.

Hvordan lever ulven?

Ulven er sky og holder seg helst et stykke unna bebyggelse. Unge hanner kan imidlertid vandre en del, og kan da ferdes nær folk. Dette gjør den fordi den er nysgjerrig og fordi det er lett å finne mat der.

Ulven lever i flokk på vanligvis 5- 10 individer. Noen av medlemmene i flokken forlater flokken ved to års alder for å finne seg make, et ledig område til revir eller for å finne en ny flokk å slå seg sammen med.

Ulvene kommuniserer som sagt gjennom lyder, kroppspråk og duftmarkeringer. Ulver uler for å tiltrekke seg make, avmerke territorium, samle flokken etter jakt og i kommunikasjon med andre flokker.

Ulven har veldig god hørsel og luktesans. Lukten er ulvens viktigste sans, gjennom lukt finner den byttedyr, andre ulver i flokken, fremmede flokker og den kan finne ut hvem som har vært i et område og når den var der. Ulver kan høre hverandre ule på opptil 15 kilometers avstand.

Trusler

Mennesket er en av de største truslene ulven har, mye på grunn av den feilaktige oppfatningen at den er en blodtørstig morder. Også trafikk utgjør en stor fare for ulver, særlig for streifende individer. Ved noen få tilfeller er det også registrert reveskabb hos ulv i Norge. Dersom et skappangrep får et større omfang kan dette utgjøre en stor trussel mot bestanden.

Ulv dør på grunn av mennesker

Mer enn 50 prosent av ulvene som døde i Norge og Sverige mellom 1977 og 2003 ble skutt. Dette viser en norsk rapport om dødelighet hos den skandinaviske ulvestammen. Mer enn 80 prosent av ulv funnet i tidsrommet fra 1977 til 2003, døde på grunn av menneskerelatert aktivitet. Pga påkjørsler av tog og bil, eller nedskyting.

Skytingen var enten ulovlig, i nødverge eller nedskyting etter pålegg fra myndighetene. Hele 80 prosent av ulvene, det vil si 15 av 84 ulver, ble snikskutt ulovlig fra 1977 fram til Januar 2004. I perioden mellom 1977 og 2003 forsvant også 14 radiomerkede ulver sporløst, hvor ni av de var alphadyr. Mest sannsynlig er noen eller alle dyrene også ofre for snikskyting. Undersøkelsen viser at den vanligste dødsårsaken hos ulv er påkjørsler av bil og tog, særlig om vinteren.

Er ulven farlig?

Ulven er i utgangspunktet veldig menneskesky og forskere har dokumentert at når mennesker oppholder seg i områder der det er ulv, trekker ulven seg tilbake i de aller fleste tilfeller. Med andre ord den unngår folk så langt som mulig.

I enkelte tilfeller oppholder den seg ikke sjelden i bebygde områder, og den er sett helt innpå gårdstun. Den kan ha dagleie mindre enn 100 meter fra trafikkerte veier med biler, mennesker og hunder, her oppholder den seg bare når den har full kontroll over situasjonen. Dersom et menneske nærmer seg, vil den nesten alltid forsvinne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...