Gå til innhold
Hundesonen.no

Utstillingsavl


ThomasS

Recommended Posts

En ting jeg ved nærmere ettersyn finner ganske interessant, er at "show ring bulldog"-skallen nederst på siden finnes under navnet "Pekingese" i "Color Atlas of veterinary anatomy" (1.11, fig. 1.18) av Done, Goody, Evans og Stickland (først publisert i 1996).

Ja, DET er interessant! :angel:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 209
  • Created
  • Siste svar
En ting jeg ved nærmere ettersyn finner ganske interessant, er at "show ring bulldog"-skallen nederst på siden finnes under navnet "Pekingese" i "Color Atlas of veterinary anatomy" (1.11, fig. 1.18) av Done, Goody, Evans og Stickland (først publisert i 1996).

Ja, DET er interessant! :angel:

Mmmm... Veldig :twitch:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

DISKVALIFISERENDE FEIL:

Snute:

Brun nesebrusk eller lysere, flekket.

Det spørs hva som menes med lysere nesebrusk. Lysere enn hva? Grå nese er lysere enn sort. Eller menes det lys - altså "gul" eller rosa?

Det finnes flere eksempler på rasestandarder som kan ha motstridende tokninger.

Noe jeg aldri har forstått meg på er hva rasestandarden for dachs sier om farger;

(forkortet variant)

a) Ensfarget: Rød; rødgul, gul, alle med eller uten sorte stikkelhår.

b) Tofarget: Dypsort eller brun med rustbrune eller gule teninger over øynene, på siden av snute og underleppe...

c) Flekket (merle, stripet/tigret).

d) andre farger: Alle farger som ikke er nevnt ovenfor.

Så kommer problemet, for under diskvalifiserende feil står det - Andre farger enn nevnt over.

Alle farger er lov - men alle farger utenom 'alle farger' er diskvalifiserende feil????

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det spørs hva som menes med lysere nesebrusk. Lysere enn hva? Grå nese er lysere enn sort. Eller menes det lys - altså "gul" eller rosa?

Lysere enn BRUN, kanskje? :)

Det finnes flere eksempler på rasestandarder som kan ha motstridende tokninger.

Noe jeg aldri har forstått meg på er hva rasestandarden for dachs sier om farger;

(forkortet variant)

a) Ensfarget: Rød; rødgul, gul, alle med eller uten sorte stikkelhår.

b) Tofarget: Dypsort eller brun med rustbrune eller gule teninger over øynene, på siden av snute og underleppe...

c) Flekket (merle, stripet/tigret).

d) andre farger: Alle farger som ikke er nevnt ovenfor.

Så kommer problemet, for under diskvalifiserende feil står det - Andre farger enn nevnt over.

Alle farger er lov - men alle farger utenom 'alle farger' er diskvalifiserende feil????

Tja - det kan forklares med noe så enkelt som slett oversetterjobb hos NKK... (FCIs originalstandard opererer bare med 3 fargevarianter - og du finner f eks det samme på svensk dachshundklubbs sider):

Fra FCI:

DACHSHUND

TRANSLATION : Mr. Paschoud and his collaborators, updated by Mrs.C.Seidler.

ORIGIN : Germany.

DATE OF PUBLICATION OF THE ORIGINAL VALID STANDARD : 13.03.2001.

COAT

SMOOTH-HAIRED

HAIR : Short, dense, shiny, smooth fitting, tight and harsh. Not showing any bald patches anywhere.

Tail : Fine, fully but not too profusely coated. Somewhat longer guard hair on underside is not a fault.

COLOUR :

a) Whole-coloured : Red, reddish yellow, yellow, all with or without interspersed black hairs. A clear colour is preferable and red is of greater value than reddish yellow or yellow. Even dogs with strongly interspersed black hairs are classed as whole-colour, not as other colours. White is not desired but single small spots do not disqualify. Nose and nails black. reddish-brown is also permissible but not desirable.

b) Two-coloured : Deep black or brown, each with tan or yellow markings (« Brand ») over eyes, on sides of muzzle and of lower lip, on inner edge of leathers, on forechest, on inside and rear side of legs, also on the feet, round the vent and from there reaching to about one third or one-half of the underside of the tail. Nose and nails black in black dogs, brown in brown dogs. White is not desired but single small spots do not disqualify. Tan or yellow marking (« Brand ») too wide spread is undesirable.

c) Dappled (Tiger-brindle, brindle) : The basic colour is always the dark colour (black, red or grey). Desired are irregular grey or beige patches (large patches not desired). Neither the dark nor the light colour should be predominant. The colour of a brindle Dachshund is red or yellow with darker brindle. Nose and toenails are the same as with the whole- and two-coloured.

WIRE-HAIRED

HAIR : With exception of muzzle, eyebrows and leathers, perfectly even close fitting, dense wiry topcoat with undercoat. The muzzle has a clearly defined beard. Eyebrows are bushy. On the leathers, the coat is shorter than on the body, almost smooth.

Tail : Well and evenly covered with close fitting coat.

COLOUR : Dominantly light to dark wild boar colour as well as colour of dry leaves. Otherwise same colours as described under Smooth-haired a-c.

LONG-HAIRED

HAIR : The sleek shiny coat, with undercoat and close fitting to body, is longer at the throat and on underside of body. On leathers the hair must extend beyond the lower edge of ears (feathering). Distinct feathers on rear side of legs. Achieves its greatest length on underside of tail and there forms a veritable flag.

COLOUR : As described in Smooth-haired a-c.

(Heller ikke FCIs originale tyske tekst sier noe om den norske pkt d... Kanskje på tide å ta en tlf til NKK?)

FARBE : a) Einfarbige : Rot, rotgelb, gelb, alles mit oder ohne schwarze Stichelung. Indes ist reine Farbe vorzuziehen und rot wertvoller als rotgelb und gelb zu betrachten. Auch stark schwarz gestichelte Hunde gehören hierher und nicht unter die andersfarbigen. Wei? ist nicht erwünscht, aber in einzelnen kleinen Flecken nicht ausschlie?end. Nase und Krallen schwarz; rötlich-braun ist auch zulässig, aber nicht erwünscht.

b) Zweifarbige : Tiefschwarz oder braun, je mit rostbraunen oder gelben Abzeichen (Brand) über den Augen, an den Seiten des Fanges und der Unterlippe, am inneren Behangrand, an der Vorbrust, an den Innen- und Hinterseiten der Läufe, an den Pfoten, um den Anus und von dort bis etwa ein Drittel bis zur Hälfte der Unterseite der Rute. Nase und Krallen bei schwarzen Hunden schwarz, bei braunen Hunden braun. Wei? ist nicht erwünscht, aber in einzelnen kleinen Flecken nicht ausschlie?end. Ein zu stark verbreiteter Brand ist unerwünscht.

c) Gefleckte (getigerte, gestromte) : Die Grundfarbe ist immer die dunkle Farbe (schwarz, rot oder grau). Erwünscht sind unregelmä?ige graue aber auch beige Flecken (nicht erwünscht sind gro?e Platten). Weder die dunkle noch die helle Farbe soll überwiegen. Die Farbe des gestromten Teckels ist rot oder gelb mit dunkler Stromung. Nase und Krallen wie bei den Ein- und Zweifarbigen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lysere enn BRUN, kanskje? :)

Men hva er lysere enn brun? Lysebrun? Gul? Lysegrå? Rosa?

Jeg prøver ikke å kverulere med deg om dette, poenget mitt er at det (desverre) slett ikke er uvanlig med formuleringer som kan tolkes forskjellig i rasestandarder.

I rasestandarden jeg fant hos UK kennel club står det bare;

Colour

All colours allowed but (except in dapples which should be evenly marked all over) no white permissible, save for a small patch on chest which is permitted but not desirable. Nose and nails black in all colours except chocolate/tan and chocolate/dapple, where brown permitted.

.. jeg trodde da de brukte FCI's standarder? Hvor fant du dachs standarden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I rasestandarden jeg fant hos UK kennel club står det bare;

Colour

All colours allowed but (except in dapples which should be evenly marked all over) no white permissible, save for a small patch on chest which is permitted but not desirable. Nose and nails black in all colours except chocolate/tan and chocolate/dapple, where brown permitted.

.. jeg trodde da de brukte FCI's standarder? Hvor fant du dachs standarden?

I USA og England har de egne standarder for rasene som er godkjent i deres egne kennelklubber - og de harmonerer ikke alltid med FCIs standard (de er ikke tilsluttet FCI så vidt jeg vet...).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I USA og England har de egne standarder for rasene som er godkjent i deres egne kennelklubber - og de harmonerer ikke alltid med FCIs standard (de er ikke tilsluttet FCI så vidt jeg vet...).

Aha.. trodde det bare gjalt AKC.

Har du fått noe svar angående de blå nesene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aha.. trodde det bare gjalt AKC.

Har du fått noe svar angående de blå nesene?

De blå nesene forblir foreløpig ubesvart ser det ut for :). Jeg sendte spørsmålet på slutten av sommeren i fjor, men det kom aldri noe svar, og jeg har egnetlig ikke brydd meg om å følge det opp... Jeg burde kanskje gjøre det... :).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hva er lysere enn brun? Lysebrun? Gul? Lysegrå? Rosa?

For meg er det så enkelt som at når noe ikke skal være lysere enn "brun" så snakker vi om DEN skalaen ned til hvitt. (Altså ikke "lysegrå" som er lysere enn SORT...)

Jeg prøver ikke å kverulere med deg om dette, poenget mitt er at det (desverre) slett ikke er uvanlig med formuleringer som kan tolkes forskjellig i rasestandarder.
Har forsåvidt ingenting i mot kverulanter jeg :) - men det er et gammelt punkt i denne debatten at det er en del misforståelser, feilovesettelser etc i skrevne rasestandarder, og siden jeg har funnet den originale FCI-dachsestandarden på FCIs egne hjemmesider (NKK er jo organisert hos FCI og bruker deres standarder) så kan jeg ikke forstå annet enn at den norske dachsestandarden inneholder FEIL når det gjelder farge.

FCIs rasestandarder finner du på http://www.fci.be

(Her finner du også en oversikt over hvilke land som er medlemmer av FCI...

rasestandarden jeg fant hos UK kennel club står det bare;

Colour

All colours allowed but (except in dapples which should be evenly marked all over) no white permissible, save for a small patch on chest which is permitted but not desirable. Nose and nails black in all colours except chocolate/tan and chocolate/dapple, where brown permitted.

Den engelske kennelklubben er ikke en del av FCI-systemet og har helt egne rasestandarder på de fleste raser. FCI bruker dog den engelske standarden (stort sett uforandret) for de raser som har England som sitt hjemland.

Dette er dog et klassisk eksempel på HVORFOR det er viktig å kunne sin rase, lese om dem på flere steder, gå til kilden, søke historisk materiell, overleveringer (muntlige og skriftlige) og vite mest mulig om dem før man f eks setter i gang med valpekull. For min rase vil mange hevde at den amerikanske rasestandarden er nærmere den opprinnelige beskrivelsen av rasen og mener at den engelske har gjennomgått for mange forandringer og tilpasninger - selv om hundene i liten grad bærer preg av det, FORSTÅELSEN av rasen, dens utseende og særegenheter er internasjonal og utveksling av avlmateriell mellom land og kontinenter veldig stor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig i at utstilling ikke alltid gagner rasene, og vil bare kommentere med min egen virkelighet:

Border terrieren er en rase som har bevart det meste av stt utgangspunkt, og har ikke frandret seg så mye på grunn av utstillingstrender. Den er rustikk og nokså "ordinær" å se på. Men jeg reagerer nå på at man på utstillinger vinner på å komme med store og kraftige eksemplarer, så "flotte som mulig". Problemet da er jo at man allerede har tisper som er godt over hannhundkravene i størrelse, og man får hunder som ikke kan brukes på hi. De er rett og slett for store. Min eldste tispe når ikke helt opp, hun er litt liten og for spinkel sies det. Men om jeg kan få være litt subjektiv ;) så er jeg ikke enig i det hele tatt. Ser man på de opprinnelige kravene er hun av perfekt størrelse og har en veldig fin og kledelig bygning for sin størrelse. Hennes utseende likner på de man ser i bøkene fra noen få år tilbake. Og av type er hun også et godt eksempel både bruksmessig og gemytt.

Den andre jeg har er derimot nå litt tynn, men veier allikevel en halv kilo mer enn en hannhund skal. Hun kommer nok allikevel til å gjøre det bra på utstilling fordi hun hr den "tyngden" over seg som dommerne setter pris på.

Jeg synes prioriteringene blir nokså feil, for man klarer da å holde en brukshund som familiehund uten å ødelegge rasens opprinnelige egenskaper. Jeg synes generelt det er trist at man velger å plukke vekk egenskaper til fordel for et ubrukelig utseende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
    • Unge lovende sover søtt etter en to timer lang opp og ned fellestrening med mye bra og masse klebb.  Forventninger til hele stedet, både godteributikken som eimer deilig godis av alle slag, og hallen hvor godbitene hagler og det er lek og moro, de forventningene er skyhøye. Da muttern ba om en sitt før hun åpnet døren var ikke den unge lovende enig i det. Han var fokusert på å komme seg inn til moroa. Dumme muttern la listen for høyt og trodde hun skulle få sitt med verbal kommando, uten å engang hjelpe med lure. Hennes: "I shall ønly say this once," policy, hvorpå hun etter å være sikker på at han hørte det stilte seg til for å vente på sitten - det var som en krigserklæring. Da sitten endelig kom, men den kjipe megga ikke belønnet den med en gang, og hadde nerver til å lukke døren igjen da Ede spratt opp for å løpe inn, for å kreve mer.. Etter mange sånne forsøk, hvor sitten til slutt ble holdt med en godbit foran nesen, lenge nok til at mutteren fikk satt foten innenfor døren, så ble den belønnet et kom og ros og godis og den korte selvbeherskelsen han ble tvunget til å ha for å komme inn - sinnsykt frustrerende - ble forløst i økt glede, mer energi og iver, han ble mer gira av det enn han allerede var, så da muttern på ny, bare to meter innenfor første døren ***** ba ham om enda en sitt for å komme gjennom neste dør.. Hun fikk den, men han var ikke blid.  De glade forventningene hadde slått over i irritasjon da vi kom frem til plassen vår, og han satte i en hardrock konsert av bjeffing. Frustrert bjeffing. Emo bjeffing. Intenst. Øredøvende. Muttern fikk påpakning fra instruktør om å få hunden under kontroll, noe hun til sin store overraskelse fikk til momentant med å legge hendene på ham. Bjeffingen tok fullstendig slutt, han glemte hele resten av hallen, alt fokus var nå på kamp mot muttern. Hender uten godbiter som hadde nerver til å holde ham fast.. Tyggebeinet han ble tilbudt som alternativ å bite på var han fullstendig uinteressert i. Mutterns hender var den punchingbagen han følte for å ta ut sin høygira irritasjon og frustrasjon på. Vi var med ett tilbake til situasjonen i forrige uke. Dette var ikke tanning, dette var kamp, og Ede ville lære muttern å slutte stille urimelige krav og heller servere godis og leker og være blid og lett å ha med å gjøre. Han bet hardt og med et mål om mutterns submission. — Respect my authoritay, bitch! Muttern er ikke komfortabel med å bruke fysisk makt for å få trumfet gjennom viljen sin, men den der typen biting er fullstendig uakseptabel, og negativ straff var ikke en mulighet i situasjonen. Avledning var allerede forsøkt. Å holde ham fastlåst ble i øyeblikkets hete vurdert som en dårlig løsning. Selv om det å fysisk tviholde ham fast til han ga seg antakelig ville fungert der og da, så er ikke det en løsning når han blir større, og det blir han. Det kommer en dag hvor han har passert 40kg og har 10x forhøyet testosteron ifht en voksen hann. Den kampviljen der i den situasjonen lar seg ikke løse med bryting.  Muttern brukte det ene positiv straff verktøyet hun er komfortabel med. Overleppene hans ble lagt over tennene hans, om og om igjen. Han liker ikke å bite seg selv i leppene, og det frustrerte ham, men han hadde ikke lyst til å gi seg uten å ha lekset opp for muttern om å drive han inn i et sånt humør med urimelige krav. Det tok antakelig flere minutter før han ga opp. Så ikke på klokka, men hendelsene i rommet forøvrig ga holdepunkter å estimere fra. Mange ekle og vonde bitt i sine egne lepper fulgt av flere runder av og på tyggebeinet før kamplysten forlot den lille kroppen som roet seg ned og slo seg til ro. Søte lille snille Edeward var tilbake, og resten av treningen var han bare søt og snill og grei og flink. Muttern gjorde masse feil i starten, samtlige fra å ha for høye forventninger til hva han skulle mestre nå, og så bli så forfjamset av å ikke få hva hun ba om at hun ble usikker og ikke helt visste hvordan hun skulle løse det. De første feilstegene på gulvet var å forvente oppmerksomhet med for lav belønningsfrekvens. Lineføring ble repeatedly brutt av fokus rettet mot de andre ekvipasjene fordi muttern var for kjip med tørrfor. Tilbake til plassen vår hvor Ede er superflink til å chille nå.  Neste runde på gulvet, etter å ha ligget og sett på de andre, så fikk muttern oppmerksomheten, men hun feilet igjen med verbale cues uten lure, og hennes usikkerhet rundt hvordan løse det etter å ha feilet med å forvente utførelse på verbale cues, den forvirret Ede også, og vi ble gående og virre uten mål og mening. Han VILLE gjerne mestre, han var fokusert, men kommunikasjonen fra muttern var ikke klar og tydelig nok. Han la seg ned som et spørsmålstegn. Skjønte ikke hvorfor godbitene uteble. Mistet motivasjonen. Tilbake til plassen vår.  Tredje runde gikk bedre. Muttern hadde senket forventningene, klarte kommunisere tydeligere og belønne med høyere frekvens. Det løsnet.  ..men alle øvelser er bagateller. Så lenge valpen er snill og grei og i godt humør og gir kontakt og kommer på oppfordring, så er det ikke viktig om han sitter skrått, ligger på hoftene eller må bes flere ganger om noe. Det eneste virkelig viktige er å få den kampviljen under kontroll. Det har skjedd to ganger til nå. To ganger har han slått over i en sånn modus. Det er ikke overraskende. Jeg trodde ikke jeg kjøpte en retriever. Spørsmålet er hvilken måte som er den mest riktige å håndtere det på for å unngå virkelige problemer når han vokser til og får baller.  Tre andre valper jeg har hatt reagerte på smertehyl og ble lei seg og ville si unnskyld for å ha bitt meg. Easy peasy bitehemming på null komma niks. Chihuahuaen hadde en annen kamp i seg. Hun tente på at jeg hylte og gikk på med dødsforakt. Negativ straff var nøkkelen med henne. Å bli forlatt alene i rommet hver gang var bare ikke verdt den triumferende følelsen av å bite det digre vesenet til grimaser og hyl av smerter som en liten pipeleke. Hun lærte fort av det.  Jeg håper og tror at kombinasjonen av sosial avvisning i de situasjonene hvor jeg kan forlate ham, og tennene over leppa så han biter seg selv i de situasjonene jeg ikke kan bruke sosial avvisning vil få dette under kontroll.  Han er bare 13.5 uker, og det har bare skjedd to ganger enda. 
    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...