Gå til innhold
Hundesonen.no

Utstillingsavl


ThomasS

Recommended Posts

En ting jeg ved nærmere ettersyn finner ganske interessant, er at "show ring bulldog"-skallen nederst på siden finnes under navnet "Pekingese" i "Color Atlas of veterinary anatomy" (1.11, fig. 1.18) av Done, Goody, Evans og Stickland (først publisert i 1996).

Ja, DET er interessant! :angel:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 209
  • Created
  • Siste svar
En ting jeg ved nærmere ettersyn finner ganske interessant, er at "show ring bulldog"-skallen nederst på siden finnes under navnet "Pekingese" i "Color Atlas of veterinary anatomy" (1.11, fig. 1.18) av Done, Goody, Evans og Stickland (først publisert i 1996).

Ja, DET er interessant! :angel:

Mmmm... Veldig :twitch:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

DISKVALIFISERENDE FEIL:

Snute:

Brun nesebrusk eller lysere, flekket.

Det spørs hva som menes med lysere nesebrusk. Lysere enn hva? Grå nese er lysere enn sort. Eller menes det lys - altså "gul" eller rosa?

Det finnes flere eksempler på rasestandarder som kan ha motstridende tokninger.

Noe jeg aldri har forstått meg på er hva rasestandarden for dachs sier om farger;

(forkortet variant)

a) Ensfarget: Rød; rødgul, gul, alle med eller uten sorte stikkelhår.

b) Tofarget: Dypsort eller brun med rustbrune eller gule teninger over øynene, på siden av snute og underleppe...

c) Flekket (merle, stripet/tigret).

d) andre farger: Alle farger som ikke er nevnt ovenfor.

Så kommer problemet, for under diskvalifiserende feil står det - Andre farger enn nevnt over.

Alle farger er lov - men alle farger utenom 'alle farger' er diskvalifiserende feil????

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det spørs hva som menes med lysere nesebrusk. Lysere enn hva? Grå nese er lysere enn sort. Eller menes det lys - altså "gul" eller rosa?

Lysere enn BRUN, kanskje? :)

Det finnes flere eksempler på rasestandarder som kan ha motstridende tokninger.

Noe jeg aldri har forstått meg på er hva rasestandarden for dachs sier om farger;

(forkortet variant)

a) Ensfarget: Rød; rødgul, gul, alle med eller uten sorte stikkelhår.

b) Tofarget: Dypsort eller brun med rustbrune eller gule teninger over øynene, på siden av snute og underleppe...

c) Flekket (merle, stripet/tigret).

d) andre farger: Alle farger som ikke er nevnt ovenfor.

Så kommer problemet, for under diskvalifiserende feil står det - Andre farger enn nevnt over.

Alle farger er lov - men alle farger utenom 'alle farger' er diskvalifiserende feil????

Tja - det kan forklares med noe så enkelt som slett oversetterjobb hos NKK... (FCIs originalstandard opererer bare med 3 fargevarianter - og du finner f eks det samme på svensk dachshundklubbs sider):

Fra FCI:

DACHSHUND

TRANSLATION : Mr. Paschoud and his collaborators, updated by Mrs.C.Seidler.

ORIGIN : Germany.

DATE OF PUBLICATION OF THE ORIGINAL VALID STANDARD : 13.03.2001.

COAT

SMOOTH-HAIRED

HAIR : Short, dense, shiny, smooth fitting, tight and harsh. Not showing any bald patches anywhere.

Tail : Fine, fully but not too profusely coated. Somewhat longer guard hair on underside is not a fault.

COLOUR :

a) Whole-coloured : Red, reddish yellow, yellow, all with or without interspersed black hairs. A clear colour is preferable and red is of greater value than reddish yellow or yellow. Even dogs with strongly interspersed black hairs are classed as whole-colour, not as other colours. White is not desired but single small spots do not disqualify. Nose and nails black. reddish-brown is also permissible but not desirable.

b) Two-coloured : Deep black or brown, each with tan or yellow markings (« Brand ») over eyes, on sides of muzzle and of lower lip, on inner edge of leathers, on forechest, on inside and rear side of legs, also on the feet, round the vent and from there reaching to about one third or one-half of the underside of the tail. Nose and nails black in black dogs, brown in brown dogs. White is not desired but single small spots do not disqualify. Tan or yellow marking (« Brand ») too wide spread is undesirable.

c) Dappled (Tiger-brindle, brindle) : The basic colour is always the dark colour (black, red or grey). Desired are irregular grey or beige patches (large patches not desired). Neither the dark nor the light colour should be predominant. The colour of a brindle Dachshund is red or yellow with darker brindle. Nose and toenails are the same as with the whole- and two-coloured.

WIRE-HAIRED

HAIR : With exception of muzzle, eyebrows and leathers, perfectly even close fitting, dense wiry topcoat with undercoat. The muzzle has a clearly defined beard. Eyebrows are bushy. On the leathers, the coat is shorter than on the body, almost smooth.

Tail : Well and evenly covered with close fitting coat.

COLOUR : Dominantly light to dark wild boar colour as well as colour of dry leaves. Otherwise same colours as described under Smooth-haired a-c.

LONG-HAIRED

HAIR : The sleek shiny coat, with undercoat and close fitting to body, is longer at the throat and on underside of body. On leathers the hair must extend beyond the lower edge of ears (feathering). Distinct feathers on rear side of legs. Achieves its greatest length on underside of tail and there forms a veritable flag.

COLOUR : As described in Smooth-haired a-c.

(Heller ikke FCIs originale tyske tekst sier noe om den norske pkt d... Kanskje på tide å ta en tlf til NKK?)

FARBE : a) Einfarbige : Rot, rotgelb, gelb, alles mit oder ohne schwarze Stichelung. Indes ist reine Farbe vorzuziehen und rot wertvoller als rotgelb und gelb zu betrachten. Auch stark schwarz gestichelte Hunde gehören hierher und nicht unter die andersfarbigen. Wei? ist nicht erwünscht, aber in einzelnen kleinen Flecken nicht ausschlie?end. Nase und Krallen schwarz; rötlich-braun ist auch zulässig, aber nicht erwünscht.

b) Zweifarbige : Tiefschwarz oder braun, je mit rostbraunen oder gelben Abzeichen (Brand) über den Augen, an den Seiten des Fanges und der Unterlippe, am inneren Behangrand, an der Vorbrust, an den Innen- und Hinterseiten der Läufe, an den Pfoten, um den Anus und von dort bis etwa ein Drittel bis zur Hälfte der Unterseite der Rute. Nase und Krallen bei schwarzen Hunden schwarz, bei braunen Hunden braun. Wei? ist nicht erwünscht, aber in einzelnen kleinen Flecken nicht ausschlie?end. Ein zu stark verbreiteter Brand ist unerwünscht.

c) Gefleckte (getigerte, gestromte) : Die Grundfarbe ist immer die dunkle Farbe (schwarz, rot oder grau). Erwünscht sind unregelmä?ige graue aber auch beige Flecken (nicht erwünscht sind gro?e Platten). Weder die dunkle noch die helle Farbe soll überwiegen. Die Farbe des gestromten Teckels ist rot oder gelb mit dunkler Stromung. Nase und Krallen wie bei den Ein- und Zweifarbigen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lysere enn BRUN, kanskje? :)

Men hva er lysere enn brun? Lysebrun? Gul? Lysegrå? Rosa?

Jeg prøver ikke å kverulere med deg om dette, poenget mitt er at det (desverre) slett ikke er uvanlig med formuleringer som kan tolkes forskjellig i rasestandarder.

I rasestandarden jeg fant hos UK kennel club står det bare;

Colour

All colours allowed but (except in dapples which should be evenly marked all over) no white permissible, save for a small patch on chest which is permitted but not desirable. Nose and nails black in all colours except chocolate/tan and chocolate/dapple, where brown permitted.

.. jeg trodde da de brukte FCI's standarder? Hvor fant du dachs standarden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I rasestandarden jeg fant hos UK kennel club står det bare;

Colour

All colours allowed but (except in dapples which should be evenly marked all over) no white permissible, save for a small patch on chest which is permitted but not desirable. Nose and nails black in all colours except chocolate/tan and chocolate/dapple, where brown permitted.

.. jeg trodde da de brukte FCI's standarder? Hvor fant du dachs standarden?

I USA og England har de egne standarder for rasene som er godkjent i deres egne kennelklubber - og de harmonerer ikke alltid med FCIs standard (de er ikke tilsluttet FCI så vidt jeg vet...).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I USA og England har de egne standarder for rasene som er godkjent i deres egne kennelklubber - og de harmonerer ikke alltid med FCIs standard (de er ikke tilsluttet FCI så vidt jeg vet...).

Aha.. trodde det bare gjalt AKC.

Har du fått noe svar angående de blå nesene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aha.. trodde det bare gjalt AKC.

Har du fått noe svar angående de blå nesene?

De blå nesene forblir foreløpig ubesvart ser det ut for :). Jeg sendte spørsmålet på slutten av sommeren i fjor, men det kom aldri noe svar, og jeg har egnetlig ikke brydd meg om å følge det opp... Jeg burde kanskje gjøre det... :).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hva er lysere enn brun? Lysebrun? Gul? Lysegrå? Rosa?

For meg er det så enkelt som at når noe ikke skal være lysere enn "brun" så snakker vi om DEN skalaen ned til hvitt. (Altså ikke "lysegrå" som er lysere enn SORT...)

Jeg prøver ikke å kverulere med deg om dette, poenget mitt er at det (desverre) slett ikke er uvanlig med formuleringer som kan tolkes forskjellig i rasestandarder.
Har forsåvidt ingenting i mot kverulanter jeg :) - men det er et gammelt punkt i denne debatten at det er en del misforståelser, feilovesettelser etc i skrevne rasestandarder, og siden jeg har funnet den originale FCI-dachsestandarden på FCIs egne hjemmesider (NKK er jo organisert hos FCI og bruker deres standarder) så kan jeg ikke forstå annet enn at den norske dachsestandarden inneholder FEIL når det gjelder farge.

FCIs rasestandarder finner du på http://www.fci.be

(Her finner du også en oversikt over hvilke land som er medlemmer av FCI...

rasestandarden jeg fant hos UK kennel club står det bare;

Colour

All colours allowed but (except in dapples which should be evenly marked all over) no white permissible, save for a small patch on chest which is permitted but not desirable. Nose and nails black in all colours except chocolate/tan and chocolate/dapple, where brown permitted.

Den engelske kennelklubben er ikke en del av FCI-systemet og har helt egne rasestandarder på de fleste raser. FCI bruker dog den engelske standarden (stort sett uforandret) for de raser som har England som sitt hjemland.

Dette er dog et klassisk eksempel på HVORFOR det er viktig å kunne sin rase, lese om dem på flere steder, gå til kilden, søke historisk materiell, overleveringer (muntlige og skriftlige) og vite mest mulig om dem før man f eks setter i gang med valpekull. For min rase vil mange hevde at den amerikanske rasestandarden er nærmere den opprinnelige beskrivelsen av rasen og mener at den engelske har gjennomgått for mange forandringer og tilpasninger - selv om hundene i liten grad bærer preg av det, FORSTÅELSEN av rasen, dens utseende og særegenheter er internasjonal og utveksling av avlmateriell mellom land og kontinenter veldig stor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig i at utstilling ikke alltid gagner rasene, og vil bare kommentere med min egen virkelighet:

Border terrieren er en rase som har bevart det meste av stt utgangspunkt, og har ikke frandret seg så mye på grunn av utstillingstrender. Den er rustikk og nokså "ordinær" å se på. Men jeg reagerer nå på at man på utstillinger vinner på å komme med store og kraftige eksemplarer, så "flotte som mulig". Problemet da er jo at man allerede har tisper som er godt over hannhundkravene i størrelse, og man får hunder som ikke kan brukes på hi. De er rett og slett for store. Min eldste tispe når ikke helt opp, hun er litt liten og for spinkel sies det. Men om jeg kan få være litt subjektiv ;) så er jeg ikke enig i det hele tatt. Ser man på de opprinnelige kravene er hun av perfekt størrelse og har en veldig fin og kledelig bygning for sin størrelse. Hennes utseende likner på de man ser i bøkene fra noen få år tilbake. Og av type er hun også et godt eksempel både bruksmessig og gemytt.

Den andre jeg har er derimot nå litt tynn, men veier allikevel en halv kilo mer enn en hannhund skal. Hun kommer nok allikevel til å gjøre det bra på utstilling fordi hun hr den "tyngden" over seg som dommerne setter pris på.

Jeg synes prioriteringene blir nokså feil, for man klarer da å holde en brukshund som familiehund uten å ødelegge rasens opprinnelige egenskaper. Jeg synes generelt det er trist at man velger å plukke vekk egenskaper til fordel for et ubrukelig utseende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...