Gå til innhold
Hundesonen.no

hva er forskjellen mellom gordon,irsk og engelsk setter?


dorab01

Recommended Posts

Hei

Hva er egntlig forskjell mellom de tre setter rasen?? Har lurt på dette kjempe lenge i og med at jeg ikke kjenner noen med settere og aldri opplever dem sammen slik at jeg eventuellt kunne ha spurt de eierne om det. Så er det bare fargen eller er det noe mer også? venter spent på svar

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok fargen som er den største forskjellen idag. Det er nok større variasjon innen hver av de tre rasene en det er mellom de tre.

Tidligere var vel gordonsetteren en større og kraftigere hund som var bedre egenet til jakt i skogen. Engelsksetteren var en hund som var best egnet til høyfjellsjakt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  Pål Inge skrev:
Tidligere var vel gordonsetteren en større og kraftigere hund som var bedre egenet til jakt i skogen.

Det står vel gjerne i hundebøker fremdeles - ironisk nok, når de fleste grdon settere jeg ser i dag er mer pinglete enn min whippettispe!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  bardmand skrev:
Det står vel gjerne i hundebøker fremdeles - ironisk nok, når de fleste grdon settere jeg ser i dag er mer pinglete enn min whippettispe!

Det gjør nok det ja men som du sier så stemmer ikke dette idag. Det finnes fremdeles noen av den gamle typen men det er slett ikke noen regel. Flere av dagens gordonhanner er faktisk spinklere og mindre enn de tispene som var for noen år siden.

Derfor mener jeg att det idag er veldig liten forskjell mellom de tre rasene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, jeg kan bare prøve og svare ut i fra min erfaring i hvert fall.

Jeg har hatt både irsk(den røde typen) og gordon setter, men ikke engelsk setter. Dog har jeg hatt(og har) venner med engelsk setter. Mitt inntrykk er at GS og IS er kraftigere enn ES, men at GSen har blitt litt mer "pinglete" de senere årene. Gamletispen(GS) min var kanskje ikke den perfekte utstillingshund, men hun var litt mer av den gamle litt kraftigere typen.

Irsk setteren er stort sett større og kraftigere enn de andre mener jeg. Nå har jeg en middels høy(62 cm, maks er vel 66-67?) og kraftig bygget hannhund som foreløpig er 10 mnd og veier 27-28 kg(og er absolutt ikke overvektig), mens man gjerne ser godt voksne ES hannhunder på i overkant av 20(men ingen regel uten unntak). Pelsen til irsk setteren er generelt mindre flokete/filtaktig enn gordon setteren sin.. Mens noen gordon settere i blant ser ut som pudler og kommer hjem med halve skogen i pelsen så er IS-pelsen en tanke mer "stri" og mer lettstelt.

Når det gjelder gemytt så er det vel like store forskjeller mellom individene i rasen som mellom rasene, men har følelsen av at ESen kan være en tanke mer vimsete og hyper?

timonen.jpgtimontara.jpg

IS og GS, begge av jakthundtype.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til orientering - vår ES hann er 61 cm. høy og veier mellom 25 og 26 kg. Broren er 63 cm. og 27 kg. Maks høyde her i Norge er 64 cm. på hannhunder. Fargevarianter - hvit/orange, hvit/lever ( sjelden i Norge ), hvit/brun, hvit/gul, hvit/sort, orange belton, blue belton, yellow belton og tricolor.

freddie_krokstad.jpg

Vil også gjerne legge til at dette med å være vimsete nok også er individuellt.... De fleste settere blir nok urolige hvis de ikke får nok aktiviteter og får brukt kroppen sin vil jeg tro. Vi har fire i hus og de er mye inne vinterstid uten at vi har problemer av den grunn. Ofte merker vi ikke at de er der engang - da ligger de i hver sin seng og sover.. Veldig sosiale og trivelige de fleste ES, noe de er kjent for. Går veldig godt med barn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Når det gjelder dette med at "gordonsetteren blir bare mindre og mindre" så traff jeg den fullvoksne GS tispen til noen bekjente her om dagen. Den var virkelig liten! 15-16 kg, utrolig lite hode og ben som mest minnet om en dachs'! Det så ut som en dverg-GS, rett og slett! Den skulle forøvrig brukes i avl, så det kommer nok flere dverger der :D Hadde aldri trodd at den var utvokst om ikke de hadde sagt det til meg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
    • Hva med vanlig cocker? Eller amerikansk cocker? 
    • Eurasier, og sannsynligvis pyrineer, er ikke hunder jeg vil anbefale om man har noe ambisjoner i hundesport. Bichon utgår på bjeffingen. Det er (heldigvis!) forskjell på raser, og det er en grunn til at noen raser går igjen, på godt og vondt. Av gruppe 1 har du jo colle, lang- og korthår. Det har vært noe mentale svakheter på dem, men jeg har inntrykk av at det bedres. Det er himla mye røyting og børsting. Og så vil jeg generelt sett fraråde sports/jaktvarianter av rasene. Alle disse er aktive bruksraser som tåler å brukes en god del uten å være hypervarianten. Noen av jaktvariantene har mye stress og dårligere mentalitet. Det er ikke alle som får dem til, og jeg synes helt ærlig at de bør være hos noen som jakter, eller minimum satser mye på hundesport.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...