Gå til innhold
Hundesonen.no

hva er forskjellen mellom gordon,irsk og engelsk setter?


dorab01

Recommended Posts

Hei

Hva er egntlig forskjell mellom de tre setter rasen?? Har lurt på dette kjempe lenge i og med at jeg ikke kjenner noen med settere og aldri opplever dem sammen slik at jeg eventuellt kunne ha spurt de eierne om det. Så er det bare fargen eller er det noe mer også? venter spent på svar

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok fargen som er den største forskjellen idag. Det er nok større variasjon innen hver av de tre rasene en det er mellom de tre.

Tidligere var vel gordonsetteren en større og kraftigere hund som var bedre egenet til jakt i skogen. Engelsksetteren var en hund som var best egnet til høyfjellsjakt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tidligere var vel gordonsetteren en større og kraftigere hund som var bedre egenet til jakt i skogen.

Det står vel gjerne i hundebøker fremdeles - ironisk nok, når de fleste grdon settere jeg ser i dag er mer pinglete enn min whippettispe!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det står vel gjerne i hundebøker fremdeles - ironisk nok, når de fleste grdon settere jeg ser i dag er mer pinglete enn min whippettispe!

Det gjør nok det ja men som du sier så stemmer ikke dette idag. Det finnes fremdeles noen av den gamle typen men det er slett ikke noen regel. Flere av dagens gordonhanner er faktisk spinklere og mindre enn de tispene som var for noen år siden.

Derfor mener jeg att det idag er veldig liten forskjell mellom de tre rasene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, jeg kan bare prøve og svare ut i fra min erfaring i hvert fall.

Jeg har hatt både irsk(den røde typen) og gordon setter, men ikke engelsk setter. Dog har jeg hatt(og har) venner med engelsk setter. Mitt inntrykk er at GS og IS er kraftigere enn ES, men at GSen har blitt litt mer "pinglete" de senere årene. Gamletispen(GS) min var kanskje ikke den perfekte utstillingshund, men hun var litt mer av den gamle litt kraftigere typen.

Irsk setteren er stort sett større og kraftigere enn de andre mener jeg. Nå har jeg en middels høy(62 cm, maks er vel 66-67?) og kraftig bygget hannhund som foreløpig er 10 mnd og veier 27-28 kg(og er absolutt ikke overvektig), mens man gjerne ser godt voksne ES hannhunder på i overkant av 20(men ingen regel uten unntak). Pelsen til irsk setteren er generelt mindre flokete/filtaktig enn gordon setteren sin.. Mens noen gordon settere i blant ser ut som pudler og kommer hjem med halve skogen i pelsen så er IS-pelsen en tanke mer "stri" og mer lettstelt.

Når det gjelder gemytt så er det vel like store forskjeller mellom individene i rasen som mellom rasene, men har følelsen av at ESen kan være en tanke mer vimsete og hyper?

timonen.jpgtimontara.jpg

IS og GS, begge av jakthundtype.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til orientering - vår ES hann er 61 cm. høy og veier mellom 25 og 26 kg. Broren er 63 cm. og 27 kg. Maks høyde her i Norge er 64 cm. på hannhunder. Fargevarianter - hvit/orange, hvit/lever ( sjelden i Norge ), hvit/brun, hvit/gul, hvit/sort, orange belton, blue belton, yellow belton og tricolor.

freddie_krokstad.jpg

Vil også gjerne legge til at dette med å være vimsete nok også er individuellt.... De fleste settere blir nok urolige hvis de ikke får nok aktiviteter og får brukt kroppen sin vil jeg tro. Vi har fire i hus og de er mye inne vinterstid uten at vi har problemer av den grunn. Ofte merker vi ikke at de er der engang - da ligger de i hver sin seng og sover.. Veldig sosiale og trivelige de fleste ES, noe de er kjent for. Går veldig godt med barn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Når det gjelder dette med at "gordonsetteren blir bare mindre og mindre" så traff jeg den fullvoksne GS tispen til noen bekjente her om dagen. Den var virkelig liten! 15-16 kg, utrolig lite hode og ben som mest minnet om en dachs'! Det så ut som en dverg-GS, rett og slett! Den skulle forøvrig brukes i avl, så det kommer nok flere dverger der :D Hadde aldri trodd at den var utvokst om ikke de hadde sagt det til meg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...