Gå til innhold
Hundesonen.no

Tispe vs. hannhund


Guest Christine

Recommended Posts

Det er på en måte pussig hva man "venner seg til". Det man på gamlerasen så, der det het seg at hannhundene var "vanskelige med andre hannhunder", var at når man fikk importer fra andre land - så kunne for eksempel amerikanske hunder ofte vise seg å være mer åpne og vennlige.

Det ble spekulert i om dette hadde en sammenheng med måten de topp utstillingshundene (som jo lå bak importene gjerne) ble holdt på; at de måtte tåle å leve tett oppi andre hunder fordi profesjonelle handlere som reiste rundt med mange hunder var vanlig etc. Eller om det bare "var blitt sånn" - at man forventer ulike ting, at det settes trender ("den rasen er sky", "den rasen har sinte hannhunder") på grunn av det avlsmaterialet man starter med?

Men hvis man må begynne å kastrere hannhunder fordi de er umulige å ha for "vanlige folk", så bør man kanskje revurdere oppdrettet/rasen, og faktisk ta en diskusjon om man skal aktivt gå inn for å endre mentaliteten gjennom avl?

Synd, bare, at det er litt vanskelig å måle - mentalitetstester er jo mer rettet inn på folk enn på andre hunder.

LilleMy, det du skriver om din "overdominante" hannhund virker for meg mer en beskrivelse av en litt usikker og klatrete hund som finner "seg sjæl" - selvtilliten sin - gjennom å knuge andre ned? De kan VIRKE steintøffe, men er vel diktatorer heller fordi det gir dem en eller annen greie/trygghet eller så... og da hjelper som du sier neppe kastrering. Hvis jeg leser deg rett, da, og ikke misforstår :)

Har kjent et par stykker som har hatt slike, selv om det var tisper faktisk, og det var ødeleggende for de andre hundene i huset, slik du beskriver. Noen passer bare bedre som enebarn, den ene hunden ble omplassert og alle parter hadde det mye bedre etter det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 51
  • Created
  • Siste svar

Er enig med dere begge to :)

Ville ALDRI satt et dårlig gemytt i avl!! En hund må gå overens med både mennesker og andre hunder!! Slik det er nå blir dårlig gemytt skriftlig kommentert både på prøver og utstilling og slik bør det være!! Vet at enkelte avler på "skarpt blod", men vet gudskjelov også hvem det gjelder... I avl må en være kritisk og selektiv kort og godt!

Er enig i dette angående utstilling kontra veterinærattest, Pål Inge - dette er IKKE positivt! Denne regelen gjelder jo ikke på prøver så vidt jeg vet. Der får ikke kastrater stille - men steriliserte tisper får.. Hvis det ikke er kommet noe nytt her da?

Også broren til den vi hadde var "overhormonell" så en kan vel gå ut fra at dette er en arvelig greie ja <_< Men han hadde ikke denne dominansen til tross for at han også levde med flere hunder av begge kjønn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...