Gå til innhold
Hundesonen.no

Omplassering... gjennom oppdretter?


Lemen

Recommended Posts

Jeg surfet innnom en omplasseringside i dag og så en (alldels nydelig :lol: ) liten renraset valp på 13 uker til omplassering. Det å måtte omplassere en hund er en ærlig sak, men jeg stusset på at den ikke ble levert tilbake til oppdretter (spesielt siden den er så liten..).

I avtalen med min oppdretter er det klart at om Sophus skal omplasseres (noe han ikke skal..) vil oppdretter være med på å finne nye eiere, evnt. ha han selv. Det synes jeg er en trygghet og ganske så naturlig, men det finnes vel ingen lovhjemmel på at det skal være slik? Er det fordi valpekjøperene eller oppdretteren ikke er så opptatt av slike eventualiteter? Hva tenker dere?

Skulle jeg omplassert "gutten min" ville familie, venner, oppdretter og raseklubb vært de instansene jeg hadde kontaktet først. Personlig synes jeg det er en trygghet å vite at oppdretteren min vil stille opp om om det trengs, selv om det heldigvis ikke har vært nødvendig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har jeg i kontrakten til min nye valp og (har det blitt meg fortalt..jeg skjønner ikke hollandsk), synes det er den riktige måten å gjøre det på hvis ting skulle gå galt...Hvor gyldig den er derimot aner jeg ikke... Har en annen - for oss i Norge - merkelig ting og i kontrakten. .. Det var en liste over hva du skulle bruke hunden til hvor du skulle stryke vekk det som ikke passet. Jeg strøyk over- i samråd med oppdretter - vakthund og tjenestehund. Lot utstillingshund, sportshund, avlshund og familiehund stå igjen.. Hvis hun skal vise seg å ikke egne seg til noe av dette så står jeg fri til å levere henne tilbake å få penger igjen. :lol:

Jeg presiserte at det bare var "familiehund" som var viktig for meg, men i Holland var det visst standar å ha sånne kontrakter og de mente det var best å krysse av for alt jeg i utgangspunktet har planer om å bruke henne til. Ikke pokker om de får henne igjen med mindre hun utvikler seg til å bli et mareritt å bo med hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo utrolig uproffesjonellt hvis de ikke kontakter oppdretter! På en så liten valp? Det kan ikke være å enkelt som at oppdretter ikke har anledning til å ta tilbake valpen da? Slik at oppdretter og eier sammen har funnet ut at omplasseringsbyrå er den beste løsningen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har undertegnet en kontrakt med oppdretter der det står at oppdretter vil ha tilbake hunden dersom den skal omplasseres, dersom vi ikke vil ha den lengre o.l.

Forøvrig er det bare en kontrakt som gjelder moralsk sett. Juridisk sett gjelder ikke den kontrakten, stemmer ikke det? Men jeg vet at jeg ville fulgt kontrakten om noe hendte. Om ikke jeg omplasserte hunden via oppdretter, ville jeg i alle fall ha kontaktet oppdretter slik at h*n var klar over at hunden min faktisk ble omplassert. Er hunden renraset burde den jo registreres i den nye eierens navn og slike ting. Hadde jeg vært oppdretter hadde jeg i alle fall satt stor pris på å få vite sånne ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...