Gå til innhold
Hundesonen.no

Navn


Symra&Pippin

Recommended Posts

Hvis man stikker et øye inn på hjemmesiden til Pippin (link under), på siden "Pippin har en drøm", så ser man at vi trenger å bestemme et tispenavn til våren. Jeg har funnet på det perfekte navnet, jeg fikk helt hjertebank da jeg kom på det. Jeg har aldri hørt det i bruk som hundenavn. Etter en del googling fant jeg en svensk hund med det navnet, men det kan jeg leve med. Betydningen passer perfekt, og det lyder helt riktig. OG SÅ SYNES IKKE MANNEN MIN AT DET ER NOE KULT!

Hva gjør man da? Lar gubben bestemme navn, og bruker dette fantastiske navnet i all hemmelighet? Setter seg rett ned på gulvet og nekter å flytte seg før han gir etter? Skiller seg og beholder denne hunden selv? Lover at han skal få kjøpe seg seilbåt til våren hvis han lar meg bestemme navn??

Hva navnet er? Det får dere vite sånn i april/mai en gang, enten vi bruker det eller ikke :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Navn er alltid vanskelig........ - men må man være enige da?

Jeg har hatt flere visjoner om hva neste hund skal hete - og det har slått feil hver gang - min erfaring er etter en del år at navnene har en tendens til å komme helt av seg selv når man får hunden i hus. Da først kjenner man om det er "riktig".

Hadde store planer om at lille Tjukken skulle hete Mr. Big - etter nettopp Mr. Big i Sex og Singelliv - høy mørk og kjekk sant?

Men det ble vanskelig det - det passet ikke liksom, den dagen vi bestemte oss for å beholde Tjukken så hadde han vært Tjukken i 8 uker - og Mr. Big ble liksom bare feil - tross det faktum at lillekaren er både høy, mørk og kjekk..

Tjukken's mamma var i ferd med å få navnet Billa eller noe sånt - vi hadde nemlig en Mus og en Mygg så vi tenkte at noe i den dure ville vært fint - etter å ha hilst på lille valpen 6 uker gammel - på vei hjem slo det meg bare instinktivt - hun må hete Dina - hun var liksom Dina.

Dina er ett navn jeg aldri vlle valgt til en hund - jeg liker ikke sånne klissete navn - men Dina ble Dina fordi hun simpelthen bare er Dina.

Jeg er av den oppfatning av at navnet må passe til individet - og individet vet man ikke noe om før man har fått valpen i hus.

Tjukken har to søstre som jeg synes har fått fantastiske navn i forhold til hvem de er - den ene er lille Emma til 2ne - hun var bare en liten Emma - søsteren som på papiret heter Dolores og hadde arbeidstittelen Ola hos oss - vel, hun fikk navnet Kaisa etter at familien fikk se bilder av henne - og Kaisa - vel, Kaisa er en sånn type hund som jeg ser for meg når jeg høre Kaisa - ei lita frekk lurvetufse......

Så - mitt råd til deg, ikke tenk så mye navn nå før prinsessen er født - først da, når oppdretteren har gitt deg litt "kjøtt" - fortalt litt om personligheten osv. - når du treffer henne - kjenn på magefølelsen da - "hvem er hun"..... kanskje er hun noe helt annet enn navnet du har funnet.

Lykke til med nok ett sjeggedyr

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lyra fikk navnet sitt for lenge lenge siden:P Faktisk før jeg var 100% bestemt på rase (altså: jeg visste jeg ønsket meg Laekenois men jeg trodde oppriktig talt ikke jeg ville få en før om 10 år..minst). Når jeg endelig møtte henne så passet hun fryktelig godt til navnet! Oppdretterene sa det samme.. fra de visste hvem som var Lyra så ble hun bare Lyra liksom.Pan var også Pan lenge før han kom/ble plukket ut og han passet godt til navnet. Jonas skulle hete noe helt annet..husker ikke helt hva lenger. Men jeg husker jeg og eksen satt på bussen hjem med det lille nurket og tenkte nei, det kan han ikke hete.. Så kom vi på Jonas og det bare passet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Navn må forskes i! Det er mange år til ny hund for meg, men jeg tenker alltid over noe som passer, fordi det allerede aner meg rasen det blir. Noe peker seg ut selv, andre ikke.

Men det er helt strålende å ha et originalt navn, som likevel er fint og "pent"... synes liksom hundene fortjener det.... Har man bare en eller to hunder, er det kanskje litt mindre ålreit å ha en hund som hele livet heter Mus - selv om det er artig i og for seg. Jeg kjente faktisk en hund som het Maus, fordi den var musete og mindre pen, og ble gitt det navnet av eieren.... det var liksom ikke gjort helt med omtanke. På den annen side kan et slikt navn fungere på en tøff og kul hund, fordi det er litt "mot forventet". Det er som rottweilere som heter Doffen istedet for Rambo og lignende :rolleyes:

Lyra, som vi nå alle vet alt om (hehe) er et slikt originalt navn, som også er et godt hundenavn - å rope og bruke, det er også viktig. Og så ER det ålreit å ha et litt fint og originalt navn, som sagt; jeg vet ikke HVOR mange Ronja-er vi kjenner - er vel 3-4 stykker bare det ene stedet vi lufter mye.

Men hvis navnet betyr mest for deg, så kanskje du kan få bestemme det? Med mindre det ikke er helt sært og snålt, så gubben din ikke vil tørre å rope det :lol:

Han kan jo lage sitt eget "kosenavn" å bruke, vi har mange forskjellige her...

Men IKKE si det til noen - da "stjeler" bare noen andre det.... selv om jeg er FRYKTELIG nysgjerrig på et navn som du ikke har hørt på en hund før. Bra jobba, og nå får du jobbe videre med gubben.... <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Bestem dere for et navn først, så ser dere om det passer! Hunden min skulle egentli hete noe annet, (tror det var Ixi eller noe sånt) men det var bare jeg som syntes det passet til jenta som satt i bilen på vei hjem. Så vi byttet navnet til Dina.

Der er litt merkelig når man treffer noen som heter Dina og de spør hva hunden heter. Tror jeg vet hva de tenker. " Er navnet mitt et hundenavn? Noe så forferdelig. Det var det de lo av bak ryggen min på skolen! "

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vår tispe skulle egentlig hete Nadia, men etter å ha hilst på valpen ble navnet helt feil! Det syntes hvert fall vi. Hadde vi skulle hatt en Labrador eller en større hund, så hadde vi vel valgt Nadia.

Men uken før vi hentet valpen ble det bestemt at den skulle hete Taika. OG da hadde vi holdt fast på navnet Nadia i et halvt år. Så jeg mener du skal vente til du har sett valpen, og se om navnet passer den :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Der er litt merkelig når man treffer noen som heter Dina og de spør hva hunden heter. Tror jeg vet hva de tenker. " Er navnet mitt et hundenavn? Noe så forferdelig. Det var det de lo av bak ryggen min på skolen! "

Hehe! Hundene mine heter Rikke og Rita! :P Er en del folk der ute som heter det! På det ene kurset vi gikk på (meg og Rikke) så var det faktisk en av de andre hundeeierne som het Rikke! :P hehe!

Tilbake til topic! Syns du skal be han komme med skikkelig argumenter for hvorfor valpen ikke skal hete det jeg! :P Eller gjør som andre har nevnt; grin deg til det! Må jo være utrolig irriterende da!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hi hi - navn på hund ja, det er vanskelig det. Men er som det sies ovenfor her, navnet kommer som oftest av seg selv. Når jeg var på vei for å se på et valpekull satt jeg og grubla hele den lange veien inn til oslo, og bestemte meg for at ble det tispe skulle hun hete Mira, og falt valget på en hann så skulle han hete Willy. Valget falt på en nydelig liten hannvalp, og idet jeg løfta han opp på armen så sa jeg "Hei Theodor", og dermed hadde vofsen navn :rolleyes: og når valpen hadde fått navn så var det ingen vei tilbake, han ble nesten nødt til å bli med meg hjem :rolleyes:

Hadde forresten et møte med en mor og hennes sønn i heisen på Liertoppen (skulle opp i dyrebutikken og kjøpe refleksvest til vofsen, så derfor måtte han være med) og de lurte på hva bikkja het. Theodor sier jeg og da hyler den vesle gutten ut "det heter jeg også" Mamman hans så ikke så veldig fornøyd ut, men både jeg og guttungen syntes det var ganske artig :rolleyes:

Lykke til med navn-settinga på valpen, stå på ditt du, er vel du som kommer til å ta deg av valpen, er det ikke ? :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...