Gå til innhold
Hundesonen.no

Navn


Symra&Pippin

Recommended Posts

Hvis man stikker et øye inn på hjemmesiden til Pippin (link under), på siden "Pippin har en drøm", så ser man at vi trenger å bestemme et tispenavn til våren. Jeg har funnet på det perfekte navnet, jeg fikk helt hjertebank da jeg kom på det. Jeg har aldri hørt det i bruk som hundenavn. Etter en del googling fant jeg en svensk hund med det navnet, men det kan jeg leve med. Betydningen passer perfekt, og det lyder helt riktig. OG SÅ SYNES IKKE MANNEN MIN AT DET ER NOE KULT!

Hva gjør man da? Lar gubben bestemme navn, og bruker dette fantastiske navnet i all hemmelighet? Setter seg rett ned på gulvet og nekter å flytte seg før han gir etter? Skiller seg og beholder denne hunden selv? Lover at han skal få kjøpe seg seilbåt til våren hvis han lar meg bestemme navn??

Hva navnet er? Det får dere vite sånn i april/mai en gang, enten vi bruker det eller ikke :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Navn er alltid vanskelig........ - men må man være enige da?

Jeg har hatt flere visjoner om hva neste hund skal hete - og det har slått feil hver gang - min erfaring er etter en del år at navnene har en tendens til å komme helt av seg selv når man får hunden i hus. Da først kjenner man om det er "riktig".

Hadde store planer om at lille Tjukken skulle hete Mr. Big - etter nettopp Mr. Big i Sex og Singelliv - høy mørk og kjekk sant?

Men det ble vanskelig det - det passet ikke liksom, den dagen vi bestemte oss for å beholde Tjukken så hadde han vært Tjukken i 8 uker - og Mr. Big ble liksom bare feil - tross det faktum at lillekaren er både høy, mørk og kjekk..

Tjukken's mamma var i ferd med å få navnet Billa eller noe sånt - vi hadde nemlig en Mus og en Mygg så vi tenkte at noe i den dure ville vært fint - etter å ha hilst på lille valpen 6 uker gammel - på vei hjem slo det meg bare instinktivt - hun må hete Dina - hun var liksom Dina.

Dina er ett navn jeg aldri vlle valgt til en hund - jeg liker ikke sånne klissete navn - men Dina ble Dina fordi hun simpelthen bare er Dina.

Jeg er av den oppfatning av at navnet må passe til individet - og individet vet man ikke noe om før man har fått valpen i hus.

Tjukken har to søstre som jeg synes har fått fantastiske navn i forhold til hvem de er - den ene er lille Emma til 2ne - hun var bare en liten Emma - søsteren som på papiret heter Dolores og hadde arbeidstittelen Ola hos oss - vel, hun fikk navnet Kaisa etter at familien fikk se bilder av henne - og Kaisa - vel, Kaisa er en sånn type hund som jeg ser for meg når jeg høre Kaisa - ei lita frekk lurvetufse......

Så - mitt råd til deg, ikke tenk så mye navn nå før prinsessen er født - først da, når oppdretteren har gitt deg litt "kjøtt" - fortalt litt om personligheten osv. - når du treffer henne - kjenn på magefølelsen da - "hvem er hun"..... kanskje er hun noe helt annet enn navnet du har funnet.

Lykke til med nok ett sjeggedyr

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lyra fikk navnet sitt for lenge lenge siden:P Faktisk før jeg var 100% bestemt på rase (altså: jeg visste jeg ønsket meg Laekenois men jeg trodde oppriktig talt ikke jeg ville få en før om 10 år..minst). Når jeg endelig møtte henne så passet hun fryktelig godt til navnet! Oppdretterene sa det samme.. fra de visste hvem som var Lyra så ble hun bare Lyra liksom.Pan var også Pan lenge før han kom/ble plukket ut og han passet godt til navnet. Jonas skulle hete noe helt annet..husker ikke helt hva lenger. Men jeg husker jeg og eksen satt på bussen hjem med det lille nurket og tenkte nei, det kan han ikke hete.. Så kom vi på Jonas og det bare passet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Navn må forskes i! Det er mange år til ny hund for meg, men jeg tenker alltid over noe som passer, fordi det allerede aner meg rasen det blir. Noe peker seg ut selv, andre ikke.

Men det er helt strålende å ha et originalt navn, som likevel er fint og "pent"... synes liksom hundene fortjener det.... Har man bare en eller to hunder, er det kanskje litt mindre ålreit å ha en hund som hele livet heter Mus - selv om det er artig i og for seg. Jeg kjente faktisk en hund som het Maus, fordi den var musete og mindre pen, og ble gitt det navnet av eieren.... det var liksom ikke gjort helt med omtanke. På den annen side kan et slikt navn fungere på en tøff og kul hund, fordi det er litt "mot forventet". Det er som rottweilere som heter Doffen istedet for Rambo og lignende :rolleyes:

Lyra, som vi nå alle vet alt om (hehe) er et slikt originalt navn, som også er et godt hundenavn - å rope og bruke, det er også viktig. Og så ER det ålreit å ha et litt fint og originalt navn, som sagt; jeg vet ikke HVOR mange Ronja-er vi kjenner - er vel 3-4 stykker bare det ene stedet vi lufter mye.

Men hvis navnet betyr mest for deg, så kanskje du kan få bestemme det? Med mindre det ikke er helt sært og snålt, så gubben din ikke vil tørre å rope det :lol:

Han kan jo lage sitt eget "kosenavn" å bruke, vi har mange forskjellige her...

Men IKKE si det til noen - da "stjeler" bare noen andre det.... selv om jeg er FRYKTELIG nysgjerrig på et navn som du ikke har hørt på en hund før. Bra jobba, og nå får du jobbe videre med gubben.... <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Bestem dere for et navn først, så ser dere om det passer! Hunden min skulle egentli hete noe annet, (tror det var Ixi eller noe sånt) men det var bare jeg som syntes det passet til jenta som satt i bilen på vei hjem. Så vi byttet navnet til Dina.

Der er litt merkelig når man treffer noen som heter Dina og de spør hva hunden heter. Tror jeg vet hva de tenker. " Er navnet mitt et hundenavn? Noe så forferdelig. Det var det de lo av bak ryggen min på skolen! "

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vår tispe skulle egentlig hete Nadia, men etter å ha hilst på valpen ble navnet helt feil! Det syntes hvert fall vi. Hadde vi skulle hatt en Labrador eller en større hund, så hadde vi vel valgt Nadia.

Men uken før vi hentet valpen ble det bestemt at den skulle hete Taika. OG da hadde vi holdt fast på navnet Nadia i et halvt år. Så jeg mener du skal vente til du har sett valpen, og se om navnet passer den :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Der er litt merkelig når man treffer noen som heter Dina og de spør hva hunden heter. Tror jeg vet hva de tenker. " Er navnet mitt et hundenavn? Noe så forferdelig. Det var det de lo av bak ryggen min på skolen! "

Hehe! Hundene mine heter Rikke og Rita! :P Er en del folk der ute som heter det! På det ene kurset vi gikk på (meg og Rikke) så var det faktisk en av de andre hundeeierne som het Rikke! :P hehe!

Tilbake til topic! Syns du skal be han komme med skikkelig argumenter for hvorfor valpen ikke skal hete det jeg! :P Eller gjør som andre har nevnt; grin deg til det! Må jo være utrolig irriterende da!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hi hi - navn på hund ja, det er vanskelig det. Men er som det sies ovenfor her, navnet kommer som oftest av seg selv. Når jeg var på vei for å se på et valpekull satt jeg og grubla hele den lange veien inn til oslo, og bestemte meg for at ble det tispe skulle hun hete Mira, og falt valget på en hann så skulle han hete Willy. Valget falt på en nydelig liten hannvalp, og idet jeg løfta han opp på armen så sa jeg "Hei Theodor", og dermed hadde vofsen navn :rolleyes: og når valpen hadde fått navn så var det ingen vei tilbake, han ble nesten nødt til å bli med meg hjem :rolleyes:

Hadde forresten et møte med en mor og hennes sønn i heisen på Liertoppen (skulle opp i dyrebutikken og kjøpe refleksvest til vofsen, så derfor måtte han være med) og de lurte på hva bikkja het. Theodor sier jeg og da hyler den vesle gutten ut "det heter jeg også" Mamman hans så ikke så veldig fornøyd ut, men både jeg og guttungen syntes det var ganske artig :rolleyes:

Lykke til med navn-settinga på valpen, stå på ditt du, er vel du som kommer til å ta deg av valpen, er det ikke ? :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
    • Flexiline er generelt en dårlig idé, og særlig for en stor og sterk hund. Hvis noen slipper sin hund bort til dere i bånd, kan det fort bli floke og konflikter. Du kan heller ikke slippe båndet hvis noe skjer (hunden setter seg fast, sykkel kommer på tvers mellom dere etc.). Og det er vanskelig å ta hunden inn hvis den er ytterst i båndet, med mindre du har en supersolid innkalling. Kjøp heller en halvlang-line på 5 meter som du kan slippe ut og hanke inn etter behov. Du blir fort vant til å håndtere en kort langline, og mye bedre kontroll på hunden. Du kan slippe den både for å la hunden løpe litt, eller gi den friere bevegelsesrom i møtesituasjoner som ikke kan unngås (både med folk, hunder, sykler...). Du kan også ta et grep midt på båndet uten å svi av deg håndflaten hvis hunden trekker eller bykser avgårde. Vi har hatt disse, og er noe av det vi har tatt vare på etter å mistet hundene, de er supergode: https://dyresjappa.no/Produkt/1/294247/Supergrip-Sporline-5m
    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. Ser nå at jeg skulle flyttet denne til utstyrstråden, men vet ikke om det er mulig.  På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...