Gå til innhold
Hundesonen.no

For dere med kanin


Wheaten terrier

Recommended Posts

Skrevet

MATLISTE

Grønnsaker:

Minst 3 forskjellige sorter og 1-4 dl om dagen. En av de 3 daglige sortene bør inneholde A-vitamin (f. eks bete + blader, brokkoli, gulrot + topper, løvetann, endivie, karse, sikorisalat osv)

* Gulrot + topper (selve roten bør begrenses fordi den inneholder MYE sukker)

* Stangselleri - må kuttes i biter (ca 2 cm)

* Knollselleri

* Reddik + bladene

* Grønn paprika

* Romanosalat

* Rossosalat

* Lollosalat

* Rucculasalat

* Sikorisalat

* Artisjokk

* Gresskar

* Squash

* Beter + blader

* Skvallerkål

* Fennikel

* Okra

* Alfalfa (fersk)

* Pastinakk

* Persillerot

* Spinat (små mengder)

* Endivie

* Hvetegress

* Asparges

* Sukkererter

* Tomat (kun små mengder av frukten – resten av planten er svært giftig)

PS: Salater med mørkegrønne/ røde blader er fine, men de som har lysegrønne blader kan forårsake diaré

Agurk og ishavssalat - inneholder nesten ingen næring, og mange kaniner får diaré pga høyt vanninnhold.

Grønnsaker som er OK i små mengder:

KAN forårsake oppblåsthet/luft i magen. Vær på vakt for sikkerhetsskyld!

* Brokkoli

* Blomkål

* Rosenkål

* Grønnkål

* Bladkål

* Endivie

* Kålrabi

* Neper + topper

* Ertebelger

* Bok Choy

NB: For mye kål kan også føre til forstørret skjoldbruskkjertel (struma).

Urter:

* Basilikum

* Mynte

* Persille

* Karse

* Salvie

* Karve

* Dill

* Oregano

* Lavendel

* Valurt

* Løvetann

* Peppermynte

* Rosmarin

* Timian

* Kløver

* Kamille

* Koriander

* Agurkurt

* Pimpernell

* Kjørvel

* Løpstikke

* Sennepsblader

* Estragon

* Sitronmelisse

* Brennesle

Bær:

(svært små mengder pga høyt sukkerinnhold)

* Bringebær + blader

* Blåbær + -lyng (godt for å regulere magen)

* Tyttebær + lyng

* Jordbær + blader

* Bjørnebær + blader

Frukt:

(maks 1 ss om dagen pga høyt sukkerinnhold)

* Eple (ikke kjernehuset)

* Melon

* Papaya

* Pære

* Fersken

* Ananas

* Druer

* Banan

* Appelsin (ikke skall)

* Mango

Fersk papaya og ananas har enzymer (papain og bromelain) som sies å kunne hjelpe til å bryte ned matpartikler og slim som binder sammen pels i fordøyelsessystemet. Bruk det gjerne forebyggende og under røyteperioder for å hindre at ”hårballer” dannes. Kun fersk papaya og ananas inneholder disse enzymene, ikke hermetisert eller tørket.

Spiselige blomster:

Epleblomster, sennepsblomster, basilikumblomster (Ocimum basilicum), agurkurt (Borago officinalis), pimpernell (Sanguisorba minor), ringblomst (Calendula officinalis), kamille, kløver, koriander, løvetann, daglilje (hemerocallis), dill, tusenfryd (Bellis perennis), fennikel, gladiolus, isop (Hyssopus officinalis), jasmin (Jasminum sambac), stemorsblomst (viola tricolor), lavendel

rose, rosmarin, salvie, solsikke, timian, fiol, groblad

Hva som kan gi ALVORLIGE fordøyelsesproblemer:

Hele frø, nøtter, korn, mais, erter, linser, bønner, poteter, bambusskudd, alle melkeprodukter (også yoghurtdrops), råsukker (kjeks, kake og annen menneskemat).

Hvorfor det er skadelig?

Yoghurt blir brukt til syke kaniner over kort tid for å stimulere bakteriefloraen i tarmen; kun til kaniner som bruker antibiotika eller på kaniner med fordøyelsesproblemer. Kaninen kan ha godt av bakteriene i yoghurten, men fettet og særlig laktose er skadelig. Voksne kaniner produserer nemlig ikke laktoseenzymet som fordøyer laktose. Bruk heller Zoolac (fås gjennom veterinær) eller et annet melkefritt probiotisk produkt.

Hele frø, nøtter, korn, mais, erter, melkeprodukter og råsukker blir antatt å kunne skape alvorlige fordøyelsesproblemer fordi det gjennom forskning er funnet ut at disse produktene kan bidra til dødelige tilfeller av enterotoxemi, en giftig overflod av "dårlige" bakterier i tarmen. I frø, korn og mais er det dessuten mye mer stivelse enn en kaninmage kan håndtere i lengden. En del stivelse kan passere helt greit gjennom tynntarmen, mens mesteparten ikke blir tilgjengelig før det når cecum (der den myke "blindtarms"avføringen blir produsert). Her blir den en potensiell energikilde for bakteriene i cecum. I motsetning til fiber, som forhindrer esing, så gjør stivelse at cecum eser opp fort, noe som kan føre til overvekst av bakterier, oppblåsthet og kolikk/trommesyke. Og kolikk kan være dødelig hvis det ikke blir behandlet FORT.

Et av problemene med mye sukker og fett i dietten er at kaninens forbrenning er laget for et svært magert kosthold og overskuddet forbrennes ikke, men ender som fett på kroppen. Overvekt er veldig usunt og skadelig for kaniner (som for alle dyr og mennesker) fordi de rett og slett ikke er skapt for å være overvektige. På grunn av den begrensede forbrenningen ender ofte kjæledyrskaniner opp som overvektige p.g.a. feil kosthold. Kaniner er mye mer følsomme for fett enn mennesker er. I tillegg til at kaninen blir overvektig vil overskuddsfettet samle seg opp i lever og blodårer. Dette ender ofte med døden som følge.

GIFTIG

* Rå bønner som limabønner, snittebønner og soyabønner.

* Løk - alt innen løkfamilien.

* Rabarbra

* Sjokolade

* Sitrusskall

* Avokado (inneholder et giftig komponent som heter persin)

* Kjerner og steiner i frukt (også epler og pærer)

Liste over giftige planter for kanin finner du her (engelsk): http://www.adoptarabbit.com/articles/toxic.html

Kvister til å gnage på:

Tennene vokser hele livet (ca 2 millimeter i uken), og det er derfor lurt at kaninen har kvister og greiner som den kan beskjeftige seg med. Det er mange treslag som kan brukes, men man må være sikker på at de ikke er sprøytet eller forurenset. Ikke ta grener fra trær langs trafikkerte veier. Trær som har frukter med stein i (f. eks plommer, kirsebær, moreller og lignende) er GIFTIG for kaniner.

Trygge treslag

Selje, pil, gran (vanlig og edel), rogn, ask, poppel, osp, epletrær, pæretrær, hassel, hagtorn, lønn, bjørk, einer

Kaninens tørrfôr

I Norge er det vanskelig å få tak i gode kaninpellets. De fleste forretninger og dyrebutikker selger frøblandinger som IKKE er bra for kanin. Dette fordi de spiser sine favorittbiter og lar resten ligge, og fordi de inneholder tørkede frø/frukter som faktisk ikke er bra for kanin (for eksempel mais). Her er en oversikt over det IDEELLE innholdet i pellets for kjærledyrskaniner:

* Råprotein : 12-14 %

* Råfett : max 3 %

* Råfiber : 18 % eller mer

* Kalorier : 950

* Kalsium : 0,6 %

* Råaske : 5 %

En voksen dvergvedder bør få ca. 0,5-0,7 dl pellets daglig. Det er helt vanlig at matskåla fort kan bli tom, men da skal den alltid ha godt høy å knaske på. Det er veldig viktig for kaninmagen at den får i seg tilstrekkelig med høy, da en vanlig dødsårsak hos kaniner er forstoppelse og andre fordøyelsesproblemer, pga at de spiser for lite høy.

Skrevet av Camilla Bergstrøm

--------------------------------------------------------------------------------------

Synes jeg er en bra liste, de som har vært på dyrenett kaninforum har sikkert sett den før da... :P

Skrevet

den var kjekk den lista sltså.. lagra den og greier... men er det noen som vet hvor mye en kanin på 4 år (dverkaning) skal ha i mat? Oppgi gjerne i dl.. :wink:

Skrevet
Wheaten Terrier: Camilla Bergstrøms matliste, sant? :P

Innpå linken her, ligger samme matlista, men med bilder og forklaringer! http://www.medirabbit.com/NO/GI_no/Food/feeding_no.pdf

Basse: Mellom 0,5 og 1 dl kaninpellets om dagen. Du merker fort om den blir tynn eller tykk, da er det bare å regulere etter det. Husk at den skal fri tilgang på høy hver dag også.

Jepp :wink: Jeg skrev det nederst på innlegget... Veldig bra liste det der!

Skrevet
En voksen dvergvedder bør få ca. 0,5-0,7 dl pellets daglig. Det er helt vanlig at matskåla fort kan bli tom, men da skal den alltid ha godt høy å knaske på. Det er veldig viktig for kaninmagen at den får i seg tilstrekkelig med høy, da en vanlig dødsårsak hos kaniner er forstoppelse og andre fordøyelsesproblemer, pga at de spiser for lite høy.  

Hger ser du hva anbefalt mengde er, så kan du jo tilpasse mengden til kaninen din hva som er best... :P

Skrevet

hehe, oki! jeg orket ikke lese gjennom hele der og da skjønner du.. det er så vaaarmt.. men det så Veldig braa ut da, så jeg lagra den :wink:

Skrevet

du skjønner jeg leste i en sånn "veiledningsbok" for kaniner en dgang at den skulle fa 2stk spiseskjeer pellets... prøvde det en periode, men da ble stakkars sofern min syltynn på null komma svisj, så jeg syntes det ble for lite, nå har jeg en bueformet skål som jeg fyller (ikke helt opp men en tupp av lillefingeren lenger ned) å det virker som om han ikke er for stor... noen som vet om en oversikt over hvor mye en 4årig dvergkanin bør veie i gjennomsnitt? for min veier mellom 2.1 og 2.3 kg.. tror ikke det er så mye men... :?

Skrevet

Dvergvedder varierer veldig mye i størrelse, så det er vanskelig å si.. Du har ikke bilde av han?

Eks jeg har dvergvedder fra 1,6 kg til 2,8 kg, å ingen av de er tynne eller tjukke, men er bare størrelsen som er forskjellig på de :D

Idealvekten ligger på max 1,9 kg, men man kan ikke forvente at kaninen skal veie det, hvis det er en stor dvergvedder, da blir den tynn ja :P

Så prøv deg litt fram du!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...