Gå til innhold
Hundesonen.no

Drektighet og Hcg


Silje

Recommended Posts

Jeg lurer på om tispene produserer Hcg når de blir drektige. Og i såfall har de samme Hcg økning som oss mennesker?

Siden de har et kortere svangerskap bør de vel i såfall ha en brattere økning? men det er jo bare ren gjetting fra min side...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil tro at hunden også har gonadotropin da hormonet opprettholder drektighet. Hos mennesker bruker man human chorionic gonadotropin til å bekrefte nettopp svangerskap ved en gravitidetstest, men jeg mener å huske at dette hormonet ikke kan brukes til å bekrefte svangerskap hos hund...? Jeg husker ikke hvorfor men jeg tror at det enten 'satt igjen' et basalt nivå av hormonet før drektighet, eller at gonadotropinkurven stiger for svakt/sent i drektigheten for å kunne måle en markant forskjell og dermed kunne påvise drektighet.

...er det ikke noen veterinærer her inne?

Nå mener jeg å huske det...

Tispa går gjennom de samme hormonelle forrandringene etter løpetid om hun er blitt drektig eller ikke. Gonadotropin hindrer tilbakedannelsen av det gule legmenet slik at denne kan fortsette å produsere progesteron som opprettholder en eventuell drektighet. Det gule legemet tilbakedannes ikke før etter den tiden en fullgått drektighet ville tatt, og så faller hormonnivået plutselig slik det ville gjort rett før en fødsel - dvs. det er det som setter igjen fødselen (fritt fra hukommelsen) Derfor er 'egentlig' alle tisper inbilt svangre etter løpetid men symptomene varierer og de kan også få problemer med livmorbetennelse på grunn av det høye progesteronnivået.

Hos hund vil jeg anta det heter cch - canine chorionic gonadotropin?

På den andre siden... chorionic gonadotropin produseres jo av fosteret så jeg ville tro at et foster måtte være tilstede for å kunne måle cg...? Kanskje hunder bare har gonadotropin fra mor, eller at fosterets cg "drukner" i morens? Eller at hundefosterets cg ikke like effektivt kommer over i morens blod da bariæren mellom fosterets morkake og morens blodkar i livmora er større enn hos menneske?

- nei nå er jeg langt ute på spekulasjonsviddene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
    • 4 år gammel engelsk setter vil tidvis ikke gå på tur... Selv i svært sakte gå-tempo kan han finne på å sette seg ned midt i turløypa og setter frembeina i bakken demonstrativt. Hvis jeg kobler han løs og begynner å gå - dilter han til slutt etter på god avstand. Når han setter seg ned og jeg ber han komme, kommer han tuslende saaakte med bøyd hode. Så kan vi kanskje gå 100m i svært sakte tempo før det samme skjer igjen... Det pussige er at andre dager kan han ligge i selen og dra 2t på tur uten problemer. Akkurat som hodet er skrudd på den ene dagen, og ikke den andre. Han er undersøkt av veterinær og det er ikke noe galt fysiologisk. Så problemet sitter nok i toppetasjen... Noen som har vært borti noe liknende?
    • Wow, det er så flott å se at de får selvtillit av arbeidet. Gratulerer med debuten!
    • I helgen deltok Lilje på sin aller første blodsporprøve, etter å ha gått to-tre treningsspor 😅 Her har vi virkelig skyhøye ambisjoner Vi deltok egentlig mest for turen sin del, hun er en utrolig usikker hund både når det gjelder fremmede mennesker og andre hunder, og jeg tenkte en sånn setting kunne være en fin trening for henne. Det jeg var mest redd for var at hun skulle utagere på dommer og sporlegger, men hun kunnen virkelig ikke brydd seg mindre. Når sporsela kommer på er hun på jobb, og å gå spor er tydeligvis morsommere enn usikkerheten på fremmede. Virkelig morsomt å se selvtilliten komme frem i sporet, og vanskelig terreng er heller ingen hindring, selv om hun er en ganske liten hund. Hun brøyter seg frem gjennom tette kratt og nærmest svømmer over myr for å få følge sporet 😅 Treningssporene har bare vært rundt en time gamle, 50-100 meter uten vinkel og opphold, så et prøvespor ble som forventet litt i vanskeligste laget for henne. Men super trening, og fine kritikker: Kritikk lørdag: "Trivelig hund med stor motor. Dessverre går ekvipasjen av sporet i blodoppholdet." Kritikk søndag: "Meget god start. Følger sporet godt frem til vinkel. Tempo fint innledende, men øker gradvis. Ekvipasjen brytes av dommer når de går av og ikke finner tilbake."  Så her er det absolutt noe å jobbe videre med  Søndag var det for så vidt ingen andre i åpen klasse som kom til sporslutt heller, så vi var i godt selskap 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...