Gå til innhold
Hundesonen.no

hvordan trener man kontakt?


pokoli

Recommended Posts

Har fundert på dette lenge og leita i hundebøkene mine. Men nå må jeg bare våge meg utpå og spørre.

Det er mye skriving om det å trene kontakt med hunden. Kan noen utdype litt om hvordan dette foregår?

Jeg prøver å trene kontakt på min måte, men det finnes helt sikkert bedre metoder.

Hvis noen gidder å skrive et par ord om hva de mener med kontakt trening så blir jeg veldig takknemlig :icon_redface:

Jeg synes stort sett hunden er veldig oppmerksom på meg. Men hvis hun blir redd og stressa sliter jeg med å nå frem til henne.

Jeg tenker at dersom jeg har bedre kontakt med henne så kan vi trene bort menneskeskrekken mer effektivt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det aller viktigste når man trener hund er kontakt, og jeg mener den skal tilbys frivillig av hunden så fort du ber den om å jobbe (så fort den forstår at nå går vi ikke tur, men faktisk trener lydighet). Jeg ser mange bruker kommanoen "følg med" eller lignende, og det synes jeg burde være helt unødvendig. Dersom hunden minster oppmerksomheten, så skal man gå inn tildligere og belønne kontakten, ikke gi en ny "følg med".

Dersom man har en fortserker som er sterk for hunden, så vil den naturlig se opp på eieren (hvis belønningen ligger i lommen, vel og merke). Det er derfor det er så mye enklere å trene med en hund som virkelig har en forsterker den vil ha. Den vet den kommer fra eier, dermed blir det naturlig å ta kontakt med eier for å kunne se om den kommer.

Min oppskrift er derfor å ha en forsterker som er super for hunden!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kontakt er nyttig til mer enn "bare" trening - for en usikker hund som jeg mener å huske at du har, så kan den kontaktbiten være svært nyttig når det gjelder å lære henne til å zoome inn på deg når ting er vanskelige, eller hun er i tvil.

Så for meg handler det kanskje litt mer utover selve lydighets/treningskontakten - men mer det at man får hunder som aktivt velger å "kontakte" eieren (se på eier) når ting skjer, at de "sjekker" ved et øyekast, at de følger med på eier etc.

Det skjer gjennom både det at man forstår hunden for det den er, at man aldri "misbruker" dette med blikkontakt (noen stirrer på hunden sin når de er irritert, tror det er noe instinktivt, synes folk har lett for å glo stygt på barna sine der de herjer i Ikea-kø eller hva det måtte være...), at man tar initiativ til en god del ting, samtidig som man viser at man er trygg og har styring, etc.

Hvorfor bestiller du rett og slett ikke boken som HETER "Kontakt", skrevet av Eva Bodfäldt? Hun skriver, slik den presenteres "innsiktsfullt og overbevisende viser en av Sveriges mest kjente hundekonsulenter hvordan vi kan skape et positivt samspill med hunden gjennom å forsterke dyrets spontane vilje til å ta kontakt". Så det burde jo være noe for deg? En nyttig og fin bok, som også gjør at du tenker gjennom en del ting - og som du lærer av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det jeg har gjordt med min fra han var valp er å sette deg ned på huk (eller stå oppreis, spørs hvem størrelse hunden din har) med en godbit i hver hånd og hver gang h*n prøver å ta godbiten lukker du hånden slik gjør du helt til h*n ser på deg da gir du godbiten:) hvis det var sånn du mente? jeg har lagt til kommandoen følge med å da;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Takker for svar alle mann! Jeg mista internetten en tid etter innlegget og fikk ikke svart før nå.

Boken hørtes ut som noe for meg ja, får se hva jeg har igjen av lånet ved semesterslutt nå :icon_redface: Blir mye bokinnkjøp og andre utgifter med disse firbeinte. Men den boken hørtes bra ut.

Den teknikken turbogutten beskriver har jeg pusla med når vi kjeder oss på busstoppet. Effektivt det.

Jeg synes faktisk også at hunden min har fått bra kontakt med meg i det siste. Hun kommer innom meg med jevne mellomrom på tur, når hun blir redd noe ser hun på meg istede for å løpe bort med en gang osv.

Det har jeg oppnådd med litt 'masing'. Jeg har kalt henne inn når hun er borte for lenge, bedt henne vente når hun løper for langt, snakket med henne når jeg ser noe skummelt komme mot oss. Og selvsagt belønt henne med godis og lek når hun kommer frivillig til meg på turer. Det er mulig jeg gjør mye galt egentlig, men så gøy det er å se framgangen:) Ikke at vi egentlig har hatt problemer med kontakt, hun er mammadalt for alle pengene, hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg anbefaler også boken "kontakt". Kjempebra bok som har hjulpet oss masse.

Jeg har alltid hatt veldig god kontakt med Luke, utenom når det er forstyrelser som andre hunder og mennesker :icon_redface: hi hi

En god begynnelse er å spytte pølsebiter. Da får du hunden til å fokusere på deg. Så fort han gir meg øyekontakt spytter jeg en pølsebit til han. Jeg merker at kontakten mellom meg og Luke blir bedre og bedre hele tiden, men jeg tror det er noe man må jobbe med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehehe ja de kan bli litt distrahert. Men jeg er egentlig fornøyd med kontakten når det er masse hunder og sånn tilstede også. Eneste gangene jeg sliter med å nå fram er når stressnivået hennes blir for høyt. Enten fordi hun har lekt og herjet for lenge, eller når vi er i en situasjon hun føler seg redd lenge. Og disse situasjonene må jeg jo uansett forsøke å unngå. Men jeg er nysgjerrig på hele konseptet, det er interessant, så når jeg har råd til boka... :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...