Gå til innhold
Hundesonen.no

hvordan trener man kontakt?


pokoli

Recommended Posts

Skrevet

Har fundert på dette lenge og leita i hundebøkene mine. Men nå må jeg bare våge meg utpå og spørre.

Det er mye skriving om det å trene kontakt med hunden. Kan noen utdype litt om hvordan dette foregår?

Jeg prøver å trene kontakt på min måte, men det finnes helt sikkert bedre metoder.

Hvis noen gidder å skrive et par ord om hva de mener med kontakt trening så blir jeg veldig takknemlig :icon_redface:

Jeg synes stort sett hunden er veldig oppmerksom på meg. Men hvis hun blir redd og stressa sliter jeg med å nå frem til henne.

Jeg tenker at dersom jeg har bedre kontakt med henne så kan vi trene bort menneskeskrekken mer effektivt.

Skrevet

Det aller viktigste når man trener hund er kontakt, og jeg mener den skal tilbys frivillig av hunden så fort du ber den om å jobbe (så fort den forstår at nå går vi ikke tur, men faktisk trener lydighet). Jeg ser mange bruker kommanoen "følg med" eller lignende, og det synes jeg burde være helt unødvendig. Dersom hunden minster oppmerksomheten, så skal man gå inn tildligere og belønne kontakten, ikke gi en ny "følg med".

Dersom man har en fortserker som er sterk for hunden, så vil den naturlig se opp på eieren (hvis belønningen ligger i lommen, vel og merke). Det er derfor det er så mye enklere å trene med en hund som virkelig har en forsterker den vil ha. Den vet den kommer fra eier, dermed blir det naturlig å ta kontakt med eier for å kunne se om den kommer.

Min oppskrift er derfor å ha en forsterker som er super for hunden!

Skrevet

Kontakt er nyttig til mer enn "bare" trening - for en usikker hund som jeg mener å huske at du har, så kan den kontaktbiten være svært nyttig når det gjelder å lære henne til å zoome inn på deg når ting er vanskelige, eller hun er i tvil.

Så for meg handler det kanskje litt mer utover selve lydighets/treningskontakten - men mer det at man får hunder som aktivt velger å "kontakte" eieren (se på eier) når ting skjer, at de "sjekker" ved et øyekast, at de følger med på eier etc.

Det skjer gjennom både det at man forstår hunden for det den er, at man aldri "misbruker" dette med blikkontakt (noen stirrer på hunden sin når de er irritert, tror det er noe instinktivt, synes folk har lett for å glo stygt på barna sine der de herjer i Ikea-kø eller hva det måtte være...), at man tar initiativ til en god del ting, samtidig som man viser at man er trygg og har styring, etc.

Hvorfor bestiller du rett og slett ikke boken som HETER "Kontakt", skrevet av Eva Bodfäldt? Hun skriver, slik den presenteres "innsiktsfullt og overbevisende viser en av Sveriges mest kjente hundekonsulenter hvordan vi kan skape et positivt samspill med hunden gjennom å forsterke dyrets spontane vilje til å ta kontakt". Så det burde jo være noe for deg? En nyttig og fin bok, som også gjør at du tenker gjennom en del ting - og som du lærer av.

Skrevet

det jeg har gjordt med min fra han var valp er å sette deg ned på huk (eller stå oppreis, spørs hvem størrelse hunden din har) med en godbit i hver hånd og hver gang h*n prøver å ta godbiten lukker du hånden slik gjør du helt til h*n ser på deg da gir du godbiten:) hvis det var sånn du mente? jeg har lagt til kommandoen følge med å da;)

  • 2 weeks later...
Skrevet

Takker for svar alle mann! Jeg mista internetten en tid etter innlegget og fikk ikke svart før nå.

Boken hørtes ut som noe for meg ja, får se hva jeg har igjen av lånet ved semesterslutt nå :icon_redface: Blir mye bokinnkjøp og andre utgifter med disse firbeinte. Men den boken hørtes bra ut.

Den teknikken turbogutten beskriver har jeg pusla med når vi kjeder oss på busstoppet. Effektivt det.

Jeg synes faktisk også at hunden min har fått bra kontakt med meg i det siste. Hun kommer innom meg med jevne mellomrom på tur, når hun blir redd noe ser hun på meg istede for å løpe bort med en gang osv.

Det har jeg oppnådd med litt 'masing'. Jeg har kalt henne inn når hun er borte for lenge, bedt henne vente når hun løper for langt, snakket med henne når jeg ser noe skummelt komme mot oss. Og selvsagt belønt henne med godis og lek når hun kommer frivillig til meg på turer. Det er mulig jeg gjør mye galt egentlig, men så gøy det er å se framgangen:) Ikke at vi egentlig har hatt problemer med kontakt, hun er mammadalt for alle pengene, hehe.

Skrevet

Jeg anbefaler også boken "kontakt". Kjempebra bok som har hjulpet oss masse.

Jeg har alltid hatt veldig god kontakt med Luke, utenom når det er forstyrelser som andre hunder og mennesker :icon_redface: hi hi

En god begynnelse er å spytte pølsebiter. Da får du hunden til å fokusere på deg. Så fort han gir meg øyekontakt spytter jeg en pølsebit til han. Jeg merker at kontakten mellom meg og Luke blir bedre og bedre hele tiden, men jeg tror det er noe man må jobbe med.

Skrevet

Hehehe ja de kan bli litt distrahert. Men jeg er egentlig fornøyd med kontakten når det er masse hunder og sånn tilstede også. Eneste gangene jeg sliter med å nå fram er når stressnivået hennes blir for høyt. Enten fordi hun har lekt og herjet for lenge, eller når vi er i en situasjon hun føler seg redd lenge. Og disse situasjonene må jeg jo uansett forsøke å unngå. Men jeg er nysgjerrig på hele konseptet, det er interessant, så når jeg har råd til boka... :D

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...