Gå til innhold
Hundesonen.no

Sutretete eller no..


Ulvinne

Recommended Posts

Skrevet

Jeg føler at det rabler for meg snart.

Jeg fikk type for ca 2 mnd siden, stor trivdes med han i starten. Han ga meg trygghet, han var rolig og tålmodig, alt jeg trenger. Men så etter ett par uker snudde alt seg, han ble mer og mer sjalu, skulle ha kontroll på alt osv.. Jeg klarte i tillegg og forelske meg i en av mine bestevenniner. Dette fortalte jeg han og sa samtidig at jeg ville ha en pause fra han. Følte det ble feil og være i ett forhold da jeg var forelsket i noen andre. Han godtok det, og var litt enig siden det gikk veldig fort fra vi trefftest til vi ble sammen.

Så gikk det noen uker, jeg merket at forelskelsen min i venninna mi var mer som at jeg var betatt, hun er ganske lik meg på mange områder og jeg synes det var spennende og møte noen som meg. (det er en sjelden hendelse.). :huh:

Mannen fortsatte og være hos meg etter det ble slutt, bodde hos meg så godt som hver dag, heldigvis for meg for ellers hadde jeg antakelig sulta ihjel.. Han er kjempe snill, spanderer mat,røyk, kontantkort osv.. han vil gjerne høre om problemene mine og prøve å forstå meg. Men samtidig klarer jeg ikke helt slippe følelsen av at det er noe mer med han. Er vi ute sammen og jeg står å snakker med noen, kommer han nesten løpende bort, legger armen rundt halsen på meg og ber personen jeg snakker med ikke prøve seg på meg osv.. Sender jeg sms med noen skal han vite hvem, og hva vi skriver. Jeg synes det er vanvittig slitsomt.

I tillegg har han to barn, med to forskjellige damer, den yngste sal han ha annenhver helg og en dag i uka, noe som er helt greit, bortsett fra at dt blir MYE oftere, han har ungen nesten hele tiden fordi moren sliter med depresjon og angst. Dette hadde jo også vært greit hadde det ikke vært for at jeg føler det blir veldig ustabilt på ungen, foreldrene krangler som fy, slenger dritt om og til hverandre, tester grenser osv.. Det er mildt sagt ett kaos. OG jeg synes direkte synd på ungen. Foreldrene tenker mer på hva den andre gjør, enn hvordan barnet har det.

Men i tillegg til alt det her har paranoiaen blomstret opp for fullt, jeg har vært hos lege og han skrev henvisning til psykolog men det kan ta lang tid før jeg kommer inn, dessuten, hva kan vel en psykolog gjøre for meg?

Jeg fikk også sykemelding, legen mente at jeg absolutt ikke burde jobbe. Greit nok, jeg er foprsåvidt enig. men hva skal jeg da finne på? Sosialen gir ikke akkurat muligheter for annet en mat på bordet. Og jeg begynner og bli sliten av kun sitte hjemme og gruble på hvordan jeg skal overleve neste dag.

Jeg sover dårlig om natta, har mareritt så det synger etter, selvtillitten begynner og havne på bånn igjen, og at min mor da hyler og skirker hele dagen om hvor dårlig jeg er til og hjelpe til, at jeg ikke klarer og gjøre noe som helst riktig osv hjelper ikke akkurat. (jeg forstår henne, men da jeg må hente omtrendt det jeg eier og har av krefter bare for å komme meg ut av senga, så er det vrient og itillegg måtte hente krefter til husvask,rydding,handling osv..). Jeg er så fortvila. Har begynt og se etter måter og komme meg igjennom dagene på, og jeg skal æærlig innrømme alkoholen har gjort god nytte for seg der. Jeg har vel drikki mer nå de siste 3 ukene enn jeg har gjort de siste årene. Jeg savner fylla hver dag jeg ikke kan gå ut. Og jeg synes det er litt skummelt, jeg vet hvordan jeg ville reagert om noen sa dette til meg, men sammtidig mener jeg at jeg ikke er noen eller vil bli noen alkoholiker, da jeg før eller senere vil finne en annen måte og takle dagene på. Det tar bare litt tid..

så, kveldens sutring fra meg, om noen har gode råd eller varme ord så blir jeg mer enn glad for å høre de. :D

Skrevet

Huff, det høres absolutt ikke bra ut! :P

Har dessverre ingen råd, men håper du snart blir bedre igjen! :huh: Kan ikke være noe morsomt å være så sliten, og å ha det sånn...Huff!

Klem fra meg! :D

Skrevet

Oisann, dette så ikke greit ut. Det er selvølgelig litt vanskelig å komme med råd all den tid jeg ikke kjenner situasjonen din litt bedre enn den du har beskrevet selv her, f eks så vet jeg ikke om det er barn du omtaler i profilen din eller om det er dyr.

Men for det første ville jeg sagt at du bør fokusere på deg selv og dermed bryte med denne mannen. Vær ute i frisk luft og få med deg det dagslyset som man har. Dagslys er viktig dersom man sliter litt. Så også frisk luft og mosjon.

Organiser hverdagen din slik at du føler du har kontroll. Lag deg gjerne dagsplaner for hva du skal gjøre. Det finnes ganske mange gratis ting man kan gjøre dersom man leter litt. Finn en aktivitet der du føler du er til nytte. Kanskje bli pasientvenn på alders og sykehjem?

Skrevet

Huff, det høres absolutt ikke bra ut! :P

Har dessverre ingen råd, men håper du snart blir bedre igjen! :huh: Kan ikke være noe morsomt å være så sliten, og å ha det sånn...Huff!

Klem fra meg! :D

Tusen takk for gode ord. Det hjelper. :P

Oisann, dette så ikke greit ut. Det er selvølgelig litt vanskelig å komme med råd all den tid jeg ikke kjenner situasjonen din litt bedre enn den du har beskrevet selv her, f eks så vet jeg ikke om det er barn du omtaler i profilen din eller om det er dyr.

Men for det første ville jeg sagt at du bør fokusere på deg selv og dermed bryte med denne mannen. Vær ute i frisk luft og få med deg det dagslyset som man har. Dagslys er viktig dersom man sliter litt. Så også frisk luft og mosjon.

Organiser hverdagen din slik at du føler du har kontroll. Lag deg gjerne dagsplaner for hva du skal gjøre. Det finnes ganske mange gratis ting man kan gjøre dersom man leter litt. Finn en aktivitet der du føler du er til nytte. Kanskje bli pasientvenn på alders og sykehjem?

Ja, tenkt tanken selv.. Bare at det er ett hel**tes slit og komme seg ut. Jeg har 3 hunder, 1 av de er min. Er ute og leker med henne, går noen turer osv.. Men orker rett og slett ikke lange turer og idet hele tatt å stå oppreist i mer enn 5 miutter sliter meg nesten ut. Pasientvenn hørtes bra ut, men jeg må ta buss om jeg skal komme meg dit og da står det igjen om penger. Slik er det med de aller aller fleste ting rundt her.

Takk for gode ord til deg også. :P

Skrevet

Følg magefølelsen din for denne mannen gjør deg syk. Innse det, for det har kroppen din gjort. Alle "psykopater" er trygge klipper, kjærlige, omsorgsfulle og VELDIG flinke til å snakke for seg slik at DU blir holdt ansvarlig for ting som egentlig er hans skyld. At du er sliten og blakk, gjør sikkert at du har enda mindre lyst til å gi slipp på han fordi du føler du trenger han. Men trenger man er forhold som tynger deg? Du bør virkelig tenke litt på det, for det er totalt irrelevant hvilken smørbrødliste av gode egenskaper man legger frem - det er følelsen man sitter igjen med som telles. Og du nevner jo noe om at magefølelsen forteller deg at denne mannen ikke er sunn for deg.

Noen mennesker gir energi, andre tar energi. Hvis denne mannen er av de sistnevnte har du ikke bruk for han, og du fortjener bedre!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...