Utrygg hund?

[netteliten]

En hund som er snill hjemme, elsker når det kommer folk, hilser og roer ned.

Men når den er i bilen "angriper den" om noen kommer inn.

Det er "forståelig" skjønt ikke ønskelig!

Men når den er hos andre, og det kommer folk inn uten å ringe på. (hos andre er det ikke så lett å kontrollere hvem som kommer uanmeldt, og noen har nøkkel)

Da farer hunden opp, bjeffer og hopper mennesket i fleisen og er slett ikke hyggelig!

Vi har klart å holde igjen hunden, så ingen skade skjedd!

Men jeg er redd det kan gå galt en gang, om vi ikke klarer å trene dette bort!

Vi har hver gang satt oss ned, roet hunden og ungått hilsen! Men kanskje det er galt?

Men å tvinge seg på ham er jo ikke bedre heller, og menneskene blir jo redd ham!

Hvordan kan man trene dette bort, er det mulig å trene dette bort?

Dette er en omplasseringshund. Den er 14 mnd nå. (6mnd har den bodd hos oss)

Den glefser vetterinærer, og det hender den uten varsel (som jeg kan se) glefser folk ute også.

Normalt lar jeg den ikke hilse på noen, er det galt?

Den har slitt med å være stresset, har bjeffet og hoppet.

Nå gjør den ikke det, men glefsing er slett ikke bedre alternativ!

Den fikk hilse i går (på hundevant dame) alt gikk rolig for seg. Hunden satt pent, fikk ros, den ble klappet, og ingen hopping i det hele tatt. Men så reiste vedkommende seg opp, han satt og fikk ros. Men da hun strakk handa mot ham, så glefset han, men han beit ikke. Hele handa var i munnen, men han glefset ikke for å bite.

Dette er ikke noe hyggelig! Jeg har ikke vært borti dette problemet før.

Og jeg HÅPER dette er noe som lar seg trene bort.

vi har vært på kurs, men der er han jo snill og grei og alt det der.

Det er tydeligvis innendørs situasjoner på fremmede steder han er utrygg på av en eller annen måte.

Vi fikk beskjed om å ta ham ut av bilen før fremmede skal inn i bilen, da skal hunden inn sist.

At han skal ikke tvinges bort for å hilse, men komme av seg selv etc.

men den "fare opp" tendensen synes jeg er skummel!

Er dette noe som kan komme av en tidligere opplevelse?

Er dette medfødt eller tillært?

Kanskje ikke så godt å vite.

Han har kommet seg på alle mulige måter, men dette føler jeg har blitt oftere og oftere.

Den dagen han kom hjem til oss kom matfar inn døra uten å ringe på, kom rett inn.

Bajas ble kjempe redd og de brukte LANG tid før de ble venner!

Men siden den gangen har det ikke vært noe problem.

Pga Bajas er som han er, er det nå i det siste vi har kunnet ta han med til folk, og vi da oppdaget dette problemet. han er stadig med i bil, det elsker han.

Han har et sted han har vært når vi trenger pass, og de har aldri nevnt på dette som problem.

Men han bjeffet mye på lyder og folk sist han var der, noe jeg tolker på som at han var utrygg.

Jeg vil gjerne at han skal ha det bra, bli trygg og harmonisk, så jeg er desperat etter råd.

Håper det er noen her som har erfaring å dele.

[akela]

Å roe den ned gang for gang er bare å roe ting på stedet - den "lærer" ikke noe av det nødvendigvis, det blir bare å redde problemet der og da. Og det er jo greit nok... dersom man ikke har noen annen utvei. Men på en så ung hund, så hadde jeg oppsøkt kyndig hjelp NÅ.

Hundetreningen spiller liten rolle i den settingen; det er trygge, vante omgivelser og ingen læring på disse tingene, dette er en hund som tydeligvis reagerer på det som er nytt - og som bruker LANG tid på å komme seg:

Jevnfør opplevelsen med mannen din, det betyr at hunden avreagerer litt dårlig kanskje - noen hunder trenger lang tid på å komme over opplevelser, eller de gjør det ikke helt. Det kan være genetisk - altså dårlig arv, så og si. Det kan også være negative erfaringer eller mangel på erfaringer (sosialisering på nye mennesker frem) i en viktig alder - den tidlige, altså frem til 4-5 måneder. Eller en kombinasjon; at hunden hadde litt høy terskel for slike ting, og så ble ikke dette jobbet med.

Du trenger å få noen verktøy for å jobbe bort selve ÅRSAKEN, eller få dempet den - nemlig hans skepsis til mennesker. Vaktinstinktet hans vil bare bli sterkere, det vil si: Nå er han gammel nok til å TØRRE å si fra, der han kanskje "bare" har vært usikker før. Dette kan bli ganske mye verre, dersom dere ikke gjør nok nå - og enda verre: Han kan få en negativ reaksjon, noen som blir redd ham, sparker til ham i redsel, eller som han skremmer tilstrekkelig mye til at hunden selv "lærer" at "jepp, dette virker".

Du har en usikker hund som er stresset, og som tydeligvis utagerer mot "skumle folk" - i form av glefsing, og ikke "bare" bjeffing. Dette må du ta veldig alvorlig, det holder ikke bare å holde ham unna - i verste fall kan det bare innkapsle problemet eller bekrefte at det er grunn til at "jeg og mor holder oss unna alle disse folkene, de ER sikkert så ekle som de virker". Hadde han "bare" vært usikker og holdt seg unna, hadde det vært en ting - da kan rådet om å la ham komme selv funke, men din hund har nå bestemt seg for å jage det skumle vekk SELV - og det er noe ganske annet, særlig når han også glefser.

Det er også kanskje typisk... at der han som yngre og ikke så modig "bare" ble stresset og hoppet, så tør han NÅ å gjøre mer, nemlig å skremme og true i visse situasjoner. Kanskje blir de flere - kanskje vil han ta mer i.

Kom deg til en atferdskonsulent så RASKT som mulig, og ikke nøy deg med en hundeinstruktør som har hatt hund i "alle år" - det holder ikke, lydighet og dressur er en ting, mentalitet og atferd noe HELT annet. Klart du kan få hjelp til at hunden din blir bedre, men det er DU som må lære - og lære mye. Jeg har sjøl kommet for seint til å få god nok hjelp en gang, og det angrer jeg på den dag i dag; den hunden kunne hatt et mye bedre liv ellers.

Vet ikke hvor du bor, men det er uansett verdt en lang reise. Det er to atferdskonsulenter med samme utdannelse, Gry Løberg (Trøndelag/AlternatiVet på Lysaker ved Oslo) og Gry Eskeland (Jeløy). Det er også flere som jobber med lignende problemstillinger, på litt ulikt vis. Turid Rugaas kan være bra på sitt felt. Men personlig - med en såpass utagerende hund - så kan jeg like gjerne gå for en kar som Terje Østli, og en atferdstest for å se HVOR langt hunden kan risikere å gå.

Helt "bra" spørs det kanskje om du får den, men jo mer du lærer om situasjonene det kommer i, kan forebygge - og dessuten klarer å ha KONTROLL på hunden, jo bedre - og jo mer vil han stole på dere også, at dere "vet best".

Lykke til.

[fidelio]

Huff, dette høres jo ikke ut som bajas? Akela har ett poeng med adferdsspesialister, det er nok de som kan hjelpe hvis det er så alvorlig. Jeg klarer ikke å se for meg den lille snusken som noe potensielt skummelt, så jeg har ikke noe lurt å si. Men jeg melder meg frivillig som figurant hvis du skal trene på noe av dette.

[netteliten]

Fidelio, jeg vil gjerne ha hjelp til trening, men han har aldri utagert på mennesker han har møtt.

Dette skjer liksom som lyn fra klar himmel, og jeg prøver å finne en atferdsspesialist. Hun vi har trent med er jo kjempe flink hun, og hun trener mange problemhunder.

Men jeg vet ikke om hun forsto hvor allvorlig dette var, siden han jo aldri utagerer der.

Jeg tror Bajas bodde på landet på en gård til han var 4-5 mnd...

Så det kan jo hende han ikke fikk treffe folk der, jeg ANER jo ikke hvor han kommer fra.

jeg vet bare at de gikk løs på gården, valpene. Og at han bodde ca 3 mnd hos de vi fikk han fra.

Og de tok han jo ikke så mye med ut. Men hadde jo unger der etc.

Men jeg vet ikke.

Det er forvirrendes, og jeg ønsker jo at han skal bli trygg! Er jo kommet så langt på andre områder.

Men dette er jo absolutt det aller viktigste!

jeg aner ikke hva som har skjedd!

Han hadde ikke vært utagerende hos hun som har passet ham! Der er han også trygg, det kommer jo folk der.

Men han var livredd for datteren hennes første gang hun kom, akkurat som han var på mannen min, men kun redd, ikke noe glefsing eller fly på!

Så kan hende som Akela sier, nå er han tøffere, nå tørr han si fra!

Men han er også myk, blir fort skremt. Vi trente jo passering av andre hunder.

Da han ikke fikk lov å dra mot hunden ble han i stedet veldig redd den hunden og hoppet bort hver gang hun kom. Så er litt derfor jeg ikke vil bruke samme hundetrener, hennes metoder er på en måte for tøffe for Bajas. Men de funker helt fint på de andre hundene.

kan hende han er nervøse foreldre? genetisk?

Jeg aner ikke.

Men selvsagt trenger vi hjelp!

[Guest Belgerpia]

Fidelio, jeg vil gjerne ha hjelp til trening, men han har aldri utagert på mennesker han har møtt.

Dette skjer liksom som lyn fra klar himmel, og jeg prøver å finne en atferdsspesialist. Hun vi har trent med er jo kjempe flink hun, og hun trener mange problemhunder.

Men jeg vet ikke om hun forsto hvor allvorlig dette var, siden han jo aldri utagerer der.

Jeg tror Bajas bodde på landet på en gård til han var 4-5 mnd...

Så det kan jo hende han ikke fikk treffe folk der, jeg ANER jo ikke hvor han kommer fra.

jeg vet bare at de gikk løs på gården, valpene. Og at han bodde ca 3 mnd hos de vi fikk han fra.

Og de tok han jo ikke så mye med ut. Men hadde jo unger der etc.

Men jeg vet ikke.

Det er forvirrendes, og jeg ønsker jo at han skal bli trygg! Er jo kommet så langt på andre områder.

Men dette er jo absolutt det aller viktigste!

jeg aner ikke hva som har skjedd!

Han hadde ikke vært utagerende hos hun som har passet ham! Der er han også trygg, det kommer jo folk der.

Men han var livredd for datteren hennes første gang hun kom, akkurat som han var på mannen min, men kun redd, ikke noe glefsing eller fly på!

Så kan hende som Akela sier, nå er han tøffere, nå tørr han si fra!

Men han er også myk, blir fort skremt. Vi trente jo passering av andre hunder.

Da han ikke fikk lov å dra mot hunden ble han i stedet veldig redd den hunden og hoppet bort hver gang hun kom. Så er litt derfor jeg ikke vil bruke samme hundetrener, hennes metoder er på en måte for tøffe for Bajas. Men de funker helt fint på de andre hundene.

kan hende han er nervøse foreldre? genetisk?

Jeg aner ikke.

Men selvsagt trenger vi hjelp!

Jeg ville først tatt en tur til veterinær jeg og foretatt en skikkelig utredning med blodprøver, røntgen (rygg, hofter, albuer og nakke) osv. for å utelukke fysiske plager som medfører smerter.

Så om hunden blir klarert der ville jeg tatt fatt i resten.

At han har vokst opp på landet til han var 5-6 måneder gammel behøver ikke å ha noen betydning for denne adferden.

Men altså - før du går noe videre bør fysiske defekter og smerte utelukkes.

[netteliten]

Jeg ville først tatt en tur til veterinær jeg og foretatt en skikkelig utredning med blodprøver, røntgen (rygg, hofter, albuer og nakke) osv. for å utelukke fysiske plager som medfører smerter.

Så om hunden blir klarert der ville jeg tatt fatt i resten.

At han har vokst opp på landet til han var 5-6 måneder gammel behøver ikke å ha noen betydning for denne adferden.

Men altså - før du går noe videre bør fysiske defekter og smerte utelukkes.

Vi er stadig hos vetten.

Han sliter med hudplager, han har haltet en del, stivner, han er røntget, men de finner ikke noe der.

Og vi har time til homeopat den 10. januar.

Jada, han har slitt masse med helsa, og jeg har tenkt at det kan ha en påvirkning.

[Guest Belgerpia]

Vi er stadig hos vetten.

Han sliter med hudplager, han har haltet en del, stivner, han er røntget, men de finner ikke noe der.

Og vi har time til homeopat den 10. januar.

Jada, han har slitt masse med helsa, og jeg har tenkt at det kan ha en påvirkning.

Da ville jeg oppsøkt en annen veterinærklinikk med større kompetanse. Runden Aya (moderator) har gått med sin er grunn god nok til å sjekke hunden hos flere veterinærer.

En homeopat vil ikke kunne si noe om skjelettdefekter hos en hund - så jeg ville oppsøkt en klinikk med bred kompetanse for en second openion siden hunden har haltet og vært stiv så er det klart at noe er feil - kan være lurt å røntge hunden fra hodet og helt bakover.

[akela]

Jeg tror jeg hadde gjort begge deler samtidig - så det ikke går med "mange måneder" på veterinærutredning. Ja, helseplager kan gjøre ting i forhold til gemytt, men det er vel heller terskelen for NÅR hunden reagerer som senkes, og ikke alltid AT den reagerer. Hvis noen skjønner forskjellen.

Som en atferdsspesialist sa til meg, da vi gikk over en tidligere hund med vondt i ryggen som var blitt litt streng; "revmatikere kan ha ganske kort lunte". Men årsaken ligger likevel der, den blir bare litt raskere synlig kanskje?

Hunden din reagerer jo KUN i visse situasjoner, noe den har gjort fra den bodde hos forrige eier - og det er på nye og ukjente mennesker i bestemte settinger. Skulle det "bare" vært fysiske smerter som gjorde utslag, så ville det etter min mening ha vært mer "jevnt fordelt"... og ikke gitt SÅ tydelige forskjeller, som utagering/glefsing i bil/inne hos fremmede.

Det beste er jo å finne en veterinærklinikk der de både har tilknyttet seg atferdsekspertise OG også har dyktig veterinær, kanskje også kiropraktor/hundemassør, altså noen som er flinke til å se bevegelse/muskler/skjelett. Få en helhetsvurdering, der man vurderer ting i sammenheng.

De finnes, rundt om - kanskje noen har noen konkrete forslag til deg?, selv om det innebærer litt reising så kan det være absolutt verdt det.

[Nirm]

Vi er stadig hos vetten.

Han sliter med hudplager, han har haltet en del, stivner, han er røntget, men de finner ikke noe der.

Og vi har time til homeopat den 10. januar.

Jada, han har slitt masse med helsa, og jeg har tenkt at det kan ha en påvirkning.

Har du vært med ham til ortoped? Eller er det bare en vanlig veterinær som har undersøkt han?

[netteliten]

Har du vært med ham til ortoped? Eller er det bare en vanlig veterinær som har undersøkt han?

Jeg har bare vært til vanlig vetterinær. Han skal igjen på tirsdag.

Jeg har nå snakket med ei hyggelig og positiv dame som hadde stor tro på oss.

Hun sa vi hadde kommet langt allerede, og at jeg var på god vei!

Nå har jeg fått en del prøver som jeg skal be om for sine plager.

Anbefalong av sjampo som skulle hjelpe ham for allergi, den heter Optima.

Samt et tlf.nr Trude Rugås som jeg skal snakke med, om hun er altfor langt unna, så kanskje hun vet om noen i distriktene her, både av hundeatferd kyndige og bra vetterinær.

For jeg er ikke kjempe fornøyd med de her, de er neppe spesialister.

HUn anbefalte sterkt kinesiologi til hunden, ikke homeopat. Men jeg vet ikke om det finnes her. (Jeg kjører ikke bil)

De har ikke utstyr her til annet enn vanlig røntging.

Og der var det ikke noe funn.

Kan jo godt hende han har muskelknuter pga stresset sitt.

Så vi skal ta det med ro, gå rolige turer, ikke oppsøke ting som stresser han i denne perioden, se om han får senket skuldrene sine.

Så får vi ta det derfra.

I morgen ringer jeg Trude Rugaas, så får vi se om hun kan hjelpe oss.

Men denne damen på Omplassering vest har masse erfaring, og var ærlig og åpen! Så jeg er glad hun tok seg tid!

Da vet dere hvor langt vi er kommet så langt!

[Terrier]

Jeg har bare vært til vanlig vetterinær. Han skal igjen på tirsdag.

Jeg har nå snakket med ei hyggelig og positiv dame som hadde stor tro på oss.

Hun sa vi hadde kommet langt allerede, og at jeg var på god vei!

Nå har jeg fått en del prøver som jeg skal be om for sine plager.

Anbefalong av sjampo som skulle hjelpe ham for allergi, den heter Optima.

Samt et tlf.nr Trude Rugås som jeg skal snakke med, om hun er altfor langt unna, så kanskje hun vet om noen i distriktene her, både av hundeatferd kyndige og bra vetterinær.

For jeg er ikke kjempe fornøyd med de her, de er neppe spesialister.

HUn anbefalte sterkt kinesiologi til hunden, ikke homeopat. Men jeg vet ikke om det finnes her. (Jeg kjører ikke bil)

De har ikke utstyr her til annet enn vanlig røntging.

Og der var det ikke noe funn.

Kan jo godt hende han har muskelknuter pga stresset sitt.

Så vi skal ta det med ro, gå rolige turer, ikke oppsøke ting som stresser han i denne perioden, se om han får senket skuldrene sine.

Så får vi ta det derfra.

I morgen ringer jeg Trude Rugaas, så får vi se om hun kan hjelpe oss.

Men denne damen på Omplassering vest har masse erfaring, og var ærlig og åpen! Så jeg er glad hun tok seg tid!

Da vet dere hvor langt vi er kommet så langt!

Hun heter Turid Rugaas. ^_^ Der får du ihvertfall råd om å bare ta korte turer, ikke bedrive hunderelatert aktivitet og sikkert beskjed om å holde hunden totalt borte fra alle mennesker i evig tid. Ja, jeg er forutinntatt, men etter å ha lest en del av hva hun skriver så får hun ikke stjerne i boka av meg. Men hvis du kjenner til Rugaas så vet du sikkert hva hun står for, og jeg mener ikke at hun ikke kan ha noe for seg for din hund. Man må bare ta dama med en klype salt innimellom - ihvertfall gjør jeg det.

Jeg er enig med Belgerpia: haltingen kan forårsakes av andre ting enn smerter i beina. Det bør røntges nakke, rygg, bryst og hale i tillegg: fra nesetipp til haletipp. I tillegg så bør man kanskje fremprovosere atferden og ta det opp på video. Ta med hunden bort på besøk, la fremmede mennesker komme inn etc. Da har du ihvertfall atferden på film siden det er vanskelig å forklare det med ord til noen som bare ser en harmonisk, rolig hund.

[svea]

Synes det høres ut som om hunden din er utrygg i situasjoner den ikke har kontroll over og ikke kjenner seg helt komfortabel med. Det at en hund glefser kan jo selvsagt også komme av fysiske sykdommer/smerter, men da vil jeg tro den reagerer med å vise ubehag i når den blir klappet/tatt på ellers også.

Er jo ingen adferdsterapeut, men sender allikevel mine forslag til "behandling" - om du ikke finner rådene fornuftige er det jo ingen grunn til å prøve de.

Når det gjelder at hunden angriper folk som kommer inn i bilen er mitt råd å skaffe et bur til hunden. Dette er ikke bare for å hindre hunden i å angripe noen, men også for dens egen sikkerhet i bilen.

Når det gjelder problemet med at hunden ikke tolererer at noen kommer uanmeldt inn når dere er borte på besøk tror jeg det kan hjelpe med god trening.

Om dere besøker andre - slekt eller venner (som muligens kjenner hundevante folk som vil stille opp som "figuranter", og som din hund ikke har møtt) - og har mulighet til å avtale med disse at "figurantene" skal komme uanmeldt inn mens dere er der kan dette være til stor hjelp.

De bør da ikke ta kontakt med hunden, men snu ryggen til. Gjerne gå ned på huk og gi den en godbit om den vil ta kontakt, men fremdeles med ryggen til. Men dette vet vel de fleste hundevante folk bedre enn meg, så skal ikke gå i detaljer heller.

Ellers vil jeg anbefale at du lar hunden hilse på så mange som mulig når dere er ute på tur. Etter min erfaring (selv om jeg har en "fryktelig skummel rottis") treffer jeg utrolig mange som gjerne vil klappe hunden eller bare vil prate om hunder i løpet av en dag

[fidelio]

Kanskje litt kjipt å la hunden hilse på alle, hvis den plutselig glefser..

Kan sende deg tlf. nr. til en flink akupunktør, hun burde kunne finne ut om muskelknuter og sånt, ellers vet jeg ikke om bedre dyreklinikker rundt her, ville nok da dratt til oslo kanskje. Hvis du har prøvd rising? De er vel de med mest utstyr tror jeg.

Skal fundere litt på fremmede figuranter som kan lånes inn, dere kunne jo kommet på besøk en dag, og så finner vi noen som kan komme og ringe på. Men hvordan bør det da gjøres? Er det kanskje ikke lurt å ha dette her sammen med hugo, eller kan det skape en ekstra trygghet? De liker jo hverandre, og hugo er jo ganske trygg på seg selv, og kan kanskje forklare at dette ikke er farlig. Det kan jo slå feil også, jeg vet enkelt og greit ikke nok. Men hvis du trenger hjelp til noe så må du ringe ihvertfall!

[netteliten]

Takk for mange tips her!

Skal ringe i morgen, til denne turid Rugas, kjenner henne ikke fra før. Og jeg kommer ikke til å holse ham helt isolert over lang tid nei!

Men trene på miljøtrening, men i trygge former og kontrollerte former!

Jeg har i helga hatt besøk av ei som kom rett inn, Bajas var løs.

Han faret opp, men var ikke borti vedkommende fysisk, men det var hjemme.

Han bjeffet "jeg er redd og varsler bjeff" men da hun kom inn, sa "hei Bajas" men så ikke på ham, så var det greit. han gikk å la seg!

Vi har ikke plass til bur i bilen, bruker sele. og i privatbilen passer han ikke på.

Dette var i lastebilen til mannen min, og han sov, så kom plutselig en fremmed inn.

Jeg kan forstå reaksjonen da. han beit ikke da heller, men var oppfarende og voldsom.

Så mannen min ble litt paff! Men de fikk hilst og han roet seg fort. Han ble skremt. Det er i lastebilen han slapper mest av! Sover og bryr seg ikke. Så når han skal ha med seg noen neste gang må han ta Bajas ut, la ham hilse, la gjesten gå inn først, så bajas. Da er det jo ikke noe problem!

Ja, han er utrygg i gitte situasjoner. Ikke hele tiden.

Han har også hilst på fremmede folk i helga! også da var han løs, de hadde hund. og det gikk fint.

jeg tror han takler skumle opplevelsr i band, i rom mye dårligere enn ute og hvor han er fri!

Kanskje noe han har opplevd?

Jeg vet han sto i en hage med bjeffebånd og pigghalsbånd sammen med masse unger.

Han hadde ikke mulighet til å stikke av, heller ikke til å bjeffe og si fra!

Kanskje det er noe som sitter igjen fra da?

Men når han er løs er han ikke veldig interesert i å hilse på folk! Men hjemme så er det stas!

Han bryr seg mye mer om hundene! Evt unger.

Men han hopper og bjeffer, derfor har jeg ungått hilsen!

Men på hundevante folk, ikke unger, kunne jeg tenkte meg han lærte å hilse rolig!

At han fikk godbi f.eks!

Men for meg er det ok at han overser tobente. Heller det enn glefse.

Men de eneste gangene han har glefset er innendørs og i band!

Håper det går fremover, for hans del!

Jeg skal ringe Turid Rugaas, høre hva hun har å si, så ta det derfra!

Akupunktur har jeg ikke prøvd!

[netteliten]

Nå har jeg trent med han!

Han har ikke glefset på nytt!

Men bjeffer når han blir skremt. Men det er jo helt ok!

Han har også påvist noe galt med nyrene, så skal utrede dette mer på torsdag!

Jeg tror nok hans agresjon som da er periodevis har sammenheng med at han ikke er frisk!

Det er tydelig et komplek problem han har, som vi må nøste oppi!

Hos vetten i dag gikk det smertefritt, ingen glefsing og han hilste, og tilogmed lå nede blandt fremmede to og 4bente! Så i dag er jeg imponert. men vet ikke hvordan han reagerer i morgen!

[netteliten]

Nå har vi vært i tre nye timer hos dyrlegen.

Denne gangen tok dyrlegen ikke sjansen på å ha oss på venteværelset med de andre. Bajas var for stresset! Vi satt på eget rom!

Vi har sjekket alt.

Han hadde ikke stoffskifte problemer, nyrene var faktisk ok. Han har vondt pga hovne lymfekjertler, men det skulle ikke tilsi hans atferdsendring.

Han hadde også infeksjon kroppen, noe vi synes er rart etter all den antibiotikaen han har fått.

Han hadde ikke sukkersyke eller andre ting hun kunne behandles.

Men han biter seg, men det er ikke betennelse i huden lenger. Han flasset og har briller rundt øynene. (mangler pels) Men hvorfor vet vi heller ikke.

Allergiprøvene er enda ikke kommet tilbake, men en allergisk hund skal ikke reagerer sånn!

Han hadde litt rare reaksjoner i øynene, blunket lenge, og med ett øye om gangen, noe som ikke er normalt. Normalt blunker hunder fort.

Dunket hun han på nesa, så blunket han på det øye som er samme side som nesen.

Han er deppa i et minutt, hyper i neste, og hun fikk også se ham aggressiv. Han overreagerer på det meste!

Hun mente det ikke er forsvarlig å ta ham hjem, at dette neppe har noe med puberteten å gjøre. Og at det heller ikke er forsvarlig å ta ham hjem å vente på at han skal bli tre år, kanskje går det over. (hun trodde ikke dette ville gå over heller)

Hun ville ikke ta ansvar for om han angriper noen allvorlig, når han først er begynt å bite, og det drastisk.

Det var ingen fysiologiske grunner til at han skal hyle om natta! Og heller ingen grunn til at han skal være så stresset som han er.

Hennes forklaring var at en del av hjernen, jeg husker ikke hva, kan ha en hevelse. Det kan føre til humørendringer, og det at han reagerer rart. Men jeg ville ikke obdusere ham for å bekrefte denne påstanden.

Han er død nå.

Han døde fredelig!

Både jeg og matfar var der hele tiden!

Nå vil jeg la ham slippe!

Jeg er takknemlig for den tiden jeg fikk med Bajas.

Han var spesiell! På godt og vondt.

Men jeg synes det er utrolig leit at det måtte ende sånn.

Om og når vi får en ny hund, det vet jeg ikke.

Akkurat i dag føler jeg ikke for noen ny.

Men siden jeg er hjemme hele dagen, kommer det nok noe en dag, men jeg trenger tid for å komme over Bajas.

Og vi går nok for valp neste gang!

Vi ble anbefalt det av bekjente, og mannen min ønsker seg en valp!

Når det skjer, det aner ingen!

Dette er en tung dag, vi gråt mye før vi gikk til dyrlegen og enda mer der og nå.

Men så smiler vi litt når vi minnes rampegutten vår, så gråter vi litt igjen.

Håper Bajas virkelig får fred nå!

[Terrier]

Wow, det må jeg si var en rettferdig avgjørelse - ikke minst for hunden. Føler med dere, jeg forstår det er tungt, men jeg mener dere tok den rette avgjørelsen slik at det ikke gikk unødvendig mye tid hvor hunden plagdes og mistet livskvalitet.

[akela]

Sterkt å lese, særlig nå som det virket som dere hadde litt fremgang. Men hunder kan vel få like mange "merkelige" tilstander som oss mennesker... der kroppen bare ikke virker. Man vet vel atskillig mindre om dette på hund, og hunder reagerer jo ofte veldig "kroppslig" - de skjønner jo ikke hva som skjer med dem.

Jeg hørte en gang en adferdsekspert fortelle om en hund som regelrett hadde spenningshodepine, noe jeg ikke engang hadde tenkt på at en hund kunne ha liksom... og hvordan bare en såpass liten ting (i forhold til det veterinæren din sa om Bajas) virket inn på hundens reaksjoner. Det var litt av en tøff start på hundeholdet, men som Terrier skriver, kanskje bedre at dere gjorde det nå enn før det skjedde noe, slik dyrlegen også var inne på. Det er ikke noe hyggelig for en hund å gå og være på den måten heller, samtidig hadde han jo mange fine stunder også.

Lykke til, og så håper jeg det blir en ny hund i huset snart - det er det eneste som virkelig nytter, det blir ingen erstatning, men noen som får dere til å tenke på noe annet på sin spesielle måte, spesiell for hver hund.

[Lotta]

Om og når vi får en ny hund, det vet jeg ikke.

Akkurat i dag føler jeg ikke for noen ny.

Men siden jeg er hjemme hele dagen, kommer det nok noe en dag, men jeg trenger tid for å komme over Bajas.

Og vi går nok for valp neste gang!

Vi ble anbefalt det av bekjente, og mannen min ønsker seg en valp!

Når det skjer, det aner ingen!

Dette er en tung dag, vi gråt mye før vi gikk til dyrlegen og enda mer der og nå.

Men så smiler vi litt når vi minnes rampegutten vår, så gråter vi litt igjen.

Håper Bajas virkelig får fred nå!

Kjære deg,

Dere har gjort alt man kan forvente av hundeeiere - og mere til, og avgjørelsen dere har tatt i samråd med veterinæren er helt sikkert det beste dere kunne gjøre for Bajas.

Han har fred nå, og jeg håper dere får en god jul og et flott, nytt år!

Klem fra

Lotta

[Aya]

Det synes jeg høres ut som en utrolig god avgjørelse, dere har gjort alt dere kunne og mere til, og lot han slippe når nok var nok. Det står det respekt av! Høres ut som Bajas var veldig heldige som fikk være hos dere den siste tiden.

Ønsker dere en god jul og et godt nytt år.

[Lizzie]

Trist å høre men du gjorde nok det rette, både med tanke på Bajas og dere. Ta den tiden du trenger til å sørge. Ønsker dere alt godt og håper dere får en fin jul.

[fidelio]

Uff, sitter og gråter nå jeg, selv om jeg ikke møtte bajas mange ganger. Han var jo så søt, og ga aldri opp håpet om at hugo skulle løpe etter han..

Jeg håper at dere får en fin jul og minnes hans gode sider. Og hvis du vil låne hugo innimellom, eller bli med oss noen runder, så er det bare å skrive en melding!

Nå gråter Heljar litt også. Føler med dere. Ring!

[netteliten]

Tusen takk alle sammen.

Jeg følte meg så råtten da jeg sa ja til avliving.

Som verdens mest misslykkede hundeeier.

Det gikk så veldig opp og ned med Bajas, men de siste 5 dagene var rene marerittet.

han pep konstant når han ikke var på tur. Eller lå på fanget mitt.

Han så "spøkelser" fikk rett og slett angst.

Og han angrep alle som kom inn her, samtidig som han logrer.

Han glemte vanlige ting som sitt, dekk, inkalling. Var bare helt spesiell og null kontroll.

Han var bare rar.

Et slags klikk.

Og jeg HÅPTE i det lengste at vi skulle finne noe som kunne fjernes, behandler.

Men det gjorde vi ikke.

Men vi kunne ikke se han bite seg selv, det er stress. Og vi snakket med hundeatferdsspesialist, en mann jeg ikke husker navnet på.

Han mente også avliving.

*sukk*

kjempe tung avgjørelse.

Men samtid føler jeg i dag også en lettelse.

"kjæresten" til bajas er på overnatting. Husky, bordercollie og riesenchnausser blanding.

Og hun er 2 år. Men sååå rolig, så avslappet. Så grei!

Selv om hun jo er aktiv ute.

Nå merker vi jo veldig godt kontrasten.

Og hun er jo en hund som skal ha en del trim og kos og hjernetrim også.

Men å ikke være redd hun skal bite når folk går forbi.

Vite at hun ikke jakter på mennesker.

Det er noe helt annet å gå tur nå, og nå VET jeg at det var en riktig avgjørelse.

Takk for oppmuntring!

[akela]

Så bra det dere fikk litt firbeint besøk, det er en god påminnelse om hvorfor vi driver med dette her og utsetter oss for sorger også.

Og så kan det være greit, når man har hatt et problembarn, å møte hunder som har det sånn som hunder skal ha det - som kan slappe av, være glade, som ikke går rundt og tror at verden er i krig hele tiden. For sånn ER flertallet av alle hunder, husk det.

Det er jo mye av det som gjør hunder så spesielle - at de lever i øyeblikket, gleder seg over småting, aldri gruer seg til i morgen, og er like entusiastiske hver gang noe morsomt skjer. DÉT er det som man burde tenke, når man snakker om "et hundeliv". Derfor er det ofte tilsvarende vondt å se dem når de har det vondt uten å skjønne hvorfor, og at de noen ganger da bør eller må få slippe... det blir den siste tjenesten vi kan gjøre dem.

[Aya]

Så bra det dere fikk litt firbeint besøk, det er en god påminnelse om hvorfor vi driver med dette her og utsetter oss for sorger også.

Og så kan det være greit, når man har hatt et problembarn, å møte hunder som har det sånn som hunder skal ha det - som kan slappe av, være glade, som ikke går rundt og tror at verden er i krig hele tiden. For sånn ER flertallet av alle hunder, husk det.

Det er jo mye av det som gjør hunder så spesielle - at de lever i øyeblikket, gleder seg over småting, aldri gruer seg til i morgen, og er like entusiastiske hver gang noe morsomt skjer. DÉT er det som man burde tenke, når man snakker om "et hundeliv". Derfor er det ofte tilsvarende vondt å se dem når de har det vondt uten å skjønne hvorfor, og at de noen ganger da bør eller må få slippe... det blir den siste tjenesten vi kan gjøre dem.

Åh, Akela- det innlegget der skulle vært rammet inn og hengt opp på veggen, som man sier. Jeg har selv hatt fryktelig syk (psyk) hund, og det gikk altfor langt før jeg lot han slippe. Man venner seg til ting, ting blir vane. Plutselig er det normalt at man alltid må gå turer alene langt inne i skogen, at man må bruke munnkurv under børsting, at hunden ikke kan leke med andre, eller bevege seg i et tempo raskere enn rolig trav. Her satte du virkelig fingeren på hva som er viktig. Man kan ikke måle "et hundeliv" opp i mot hvordan den syke hunden har det (han er myye bedre nå enn for to mnd siden, nå kan vi faktisk gå steder hvor andre mennesker KAN dukke opp) men i forhold til hva som er idealet, eller det normale livet. Takk!

(sorry, det ble OT)