Gå til innhold
Hundesonen.no

Pippin er innful!


Symra&Pippin

Recommended Posts

Kanskje det er bare trøndere som vet hva innful betyr, men dette er altså typisk Pippin: Han står ved siden av stolen der jeg sitter og strikker. Jeg vet at det er lenge siden han har brukt å stikke av med garnnøster, så jeg slapper av og aner fred og ingen fare. Da hugger han plutselig til og biter seg fast i et nøste. Og det blikket! Innimellom panneluggen stirrer et øye på meg, med et uttrykk som er så ertende at det ikke kan beskrives! Sånn står han og stirrer på meg en lang stund. Situasjonen er fullstendig fastlåst, han nekter å slippe og jeg vil ikke ødelegge nøstet. Hvis ikke "far" hadde kommet hjem og dermed fått Pippin til å slippe sånn at han kunne hilse, så har vi nok sittet fast i stillingskrigen ennå. Jeg vet ikke om hunder har humor jeg, men jeg vil påstå at det ofte virker sånn ja! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

hihi, søte Pippin ;)

Når vi(les: mamma.. Jeg leser ikke avisa!) sitter og leser avisa, så kommer han med hodet i fanget. Begynner vi ikke å klappe han da, så tar han sats og hopper i avisa..Dermed er dene avisa ødelagt <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må si det med garnnøstet virket veldig kjent ut. Strikker ikke så mye, men når jeg gjør det sitter Ero å ser så fint på garnnøstet, og plutselig angriper han den i et jafs og springer. Problemet er bare at tråden fra garnnøstet fortsatt er i strikketøyet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha... Det der lyder kjent.. ;)

Hadde en liten episode her med en overtråkk, og måtte bo noen dager hos mor og far for litt pleie og luftehjelp til hunden. Min mor er en ivrig strikker, og strikketøyet ligger i kurven ved siden av stresslessen...

Jeg og mamma var i 2. etg og styret med noe, mens hunden lå nede i stua og sov (trodde vi)

Når vi kom ned etter en stund var garnnøstet surret opp x-antall ganger rundt bordbena, og resten av nøstet lå som en vase sammen med bikkja under bordet. Heldigvis lå genser hun strikket på igjen i kurven, like hel...

Uttrykket du beskriver, er akkurat det samme jeg så hos min hund.. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja,hun er sjekket,og som familiehund er hun helt super. Går veldig godt overens med små barn, knurrer aldri da. Har ikke vært hos instruktør med fokus på dette enda, har trent spesifikt på dette på ringtrening. Hun reagerte veldig på lyden ,kaos og andre hunder i starten,men der har hun klart å lande greit nå. Hun løper som en drøm i ringen,og alt annet føler vi er på plass nå, men det hjelper så lite når hun ikke takler håndteringen fra fremmede. Kanskje det går seg til med alder,men det er kanskje greit å kontakt en instruktør for mer generell trening,ja.
    • Har dere gått noe kurs, eller fått noe hjelp fra en instruktør eller adferdsekspert? Jeg tenker jo at hun er enda ung, men det er desto viktigere å ta dette tidlig før det blir et livsvarig problem. Jeg går ut fra at hun er sjekket hos veterinær for eventuelle smerter og ubehag.
    • Tusen takk for svar, vi har tenkt det samme. Vi har henne på foravtale, så vi har prøvd alle forslag fra oppdretter, og begynner å føle litt på at vi ikke får dette til.       
    • Jeg tenker at en hund som er så ukomfortabel med håndtering at den knurrer bør slippe det. Den er uansett da ikke noe godt avlsemne, og bør slippe belastningen det er både å mengdetrene på det og bli tvunget til det i en litt masete situasjon som utstilling er. Det beste dere kan gjøre er å jobbe med tryggheten i ulike situasjoner, generell hverdagslydighet, jobbe i ulike miljøer og jobbe med trygghet rundt mennesker generelt. Hun har enda en god stund igjen av tenåringsfasen og mye som skal formes, og jeg ville utsatt alle eventuelle utstillingsplaner til hun har modnet en del og kanskje blitt tryggere. Hvis hun ikke blir tryggere med alderen og jobbing så ville jeg utelukket avl.
    • 1-årig tispe må stilles ut for å godkjennes ift avl. Mye egne meninger,men snill og god som familiehund. Hun liker IKKE at andre enn familie skal kjenne på kroppen. Se tenner går oftere bedre nå,men helst ikke. Godtar mer hvis folk tar seg litt tid til å bli litt kjent,og gir godbit først. Knurrer ved trening på å kjenne på kroppen/se på tenner,og det begrenser seg noe med mengdetrening på grunn av at knurring skremmer folk. Naturlig nok. Og det har hun erfart også,at da slipper hun,og folk trekker seg. Hvordan få trent på dette slik at hun kan få en vurdering av dommer uten å bli kastet ut?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...