Gå til innhold
Hundesonen.no

Kløv for tung?


Djervekvinnen

Recommended Posts

Skrevet

Hvordan kan man se om kløven er for tung for hunden?

Hunden min viser sjeldent ubehag og sånn, og bare hun er ivrig nok kan hun løpe med brukken fot hvis det så er (er jeg sikker på :) ) Så jeg tror ikke hun viser det hvis den er for tung, men er jo alikvel redd for at den er for tung og dermed belaster hunden unødig.. Man har jo et ansvar der, på lik linje med feks å passe på hvor langt man sykler med hunden, for hunden min kan springe til hun stuper.. Så hunden vet ikke alltid hva som er best for den :rolleyes:

Jeg vil at kløven skal veie litt sånn at hun får trent seg, men ikke for mye at det blir belastning..

Skrevet

Skal ikke hevde å være noen spesielt erfaren kløvbruker ettersom jeg bare har kløvet med hundene på dagsturer, men det er jo heller ikke så få kilo molte og annen bær (eller fjellfisk fx) de har båret hjem i årenes løp. Det vi lærte i "hin hårde år" var som en tommelfingerregel at hunden kunne bære halvparten av sin egen vekt . Men da burde den være godt trent på forhånd - og det ble heller ikke anbefalt å laste på så mye om det ikke var tvingende nødvendig.

Mine hunder har elsket å bære kløv - og det virket alltid som om den hunden som fikk ha den følte seg litt hevet over de andre på turen (de skiftet om å bære da siden jeg hadde bare en kløv).

Tror aldri jeg har lastet på de mer enn 5-6 (max 10 kg). Er jo begrenset hva du kan få plass til også (om du ikke fyller på med stein ..hehe).

Har ingen erfaring med å bruke kløv til trening. Kan jo slite hardt på potene om du laster for tungt, men spørs jo litt på underlaget og hvor godt trent hun er fra før.

Ville ikke trekking av pulk fx være bedre trening om du tenker på muskulatur & kondisjon?

Skrevet

Det jeg har hørt kan en godt trent hund (av en viss str - 20-25-30-> kg, de veldig store rasene har mer enn nok med å bære seg selv kanskje - skjelettet er allerede godt belastet fra før) kan bære 1/3 - 1/2 på korte turer. På lengre turer 1/4-1/3. Hunden bør selvsagt være røntget foran og bak, trent opp til å bære mer og mer vekt og vekten skal alltid være balansert så den er lik på begge sider. Pakk også med det tyngste nederst, fremst og inn mot hunden (som når du pakker en vanlig ryggsekk). Om man går i ulendt terreng bør man avlaste hunden i nedoverbakker så kløven ikke sklir for langt fram og belaster feil.

Skrevet

Jeg har brukt kløv i mange år til mine hunder og da ligger vekta oppi sekken rundt 5-6 kg. Men hundene er godt trent og kan godt bære mye tyngre enn det.

Dersom sekken er for tung så vil hunden gjerne gå med bøyd hode og ofte skrevende gange for å holde balansen. Dette er ikke bra for hverken skjelett eller muskulatur, og hunden kan i verste fall få skader av det! Derfor er det kjempeviktig at man trener suksessivt og fornuftig og avpasser vekta i forhold til hvor du skal gå (fjellet eller på flat vei osv.) Ikke overdriv. Kløving skal være kjekt for både deg og hunden ;)

De fleste hunder liker nok å kløve - og kroppen har svært godt av denne treningen. Rygg og nakke er ofte de stedene på kroppen som får minst trening, men kløving styrker disse muskelene og hunden får bedre holdning.

Skrevet

Takk for svar ;) Jeg bruker kløven kun til trening på turer. kanskje 2 ganger i uken på en halvtime-3 kvarter hver gang. Jeg har flasker fylt med sand i kløven for vekt. Og den veier 10 kg. (hunden er ca 40 kg)

Vi går for det meste på asfalt. Tror dere 10 kg er for mye egentlig? hun har brukt kløven nå over 1 år. og vi begynte med tom kløv og så fylt opp litt og litt. Hunden går som normalt, gjerne småløper og traver avsted. Så hun virker ikke som at hun sliter. Er litt redd for at hun skal bli salrygget, fordi hun er så lang i ryggen ;) Er det noen fare for det?

Skrevet

Det høres veldig bra ut det! 10 kg på en såpass tung hund og hun har gradvis blitt tilvennet vekta er helt i orden. Og hun hadde neppe jogga rundt dersom det var for slitsomt.

Hun blir ikke salrygget - tvert i mot så styrker vekta ryggmuskulaturen hennes og gir henne en bedre holdning og styrke.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Syns det høres bra ut jeg. Men enda bedre hadde det vært hvis dere ikke hadde gått på asfalt. Grus er bedre og skogen e.l. er topp! Men er klar over at dette ikke alltid er like lett å få til hvis man bor i byn.

Før sa man at en hund kunne bære opp mot halve kroppsvekta si. Nå har vel de fleste gått over til 1/3 og til og med 1/4. Men dette avhenger jo selvfølgelig av kroppsbygning, hvor godt trent hunden er og hvordan terreng, underlag og hvor lang tur. Det er nok viktigere å lese hunden enn å følge sånne regler.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...