Gå til innhold
Hundesonen.no

Vanligste katteraser?


MarieR

Recommended Posts

Nå håper jeg kattesoniserne er like aktive og hjelpsomme som hundesoniserne ;)

Saken er at jeg og ei vennine har fått en oppgave om å skrive om de mest vanlige katterasene. Javel..så hva definerer vi som de vanligste katterasene? Synns oppgaven var litt lite forklarende, så da trenger jeg hjelp:

-List opp rasene dere mener er de vanligste!

-Skriv gjerne noe om rasene, eller hvor jeg kan finne litt info om dem.

Takk på forhånd. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville sjekket på www.nrr.no (Norske Rasekatters Riksforbund).Her finner du masse info også om de forskjellige rasene, deres særtrekk og utseende.

Mest vanlige er nok selvsagt huskatt (vanlig blanding), etter det vil jeg anta og tro at Perser og Siameser er de to rasene folk flest vet om. Norsk Skogkatt er nok også meget vanlig i Sverige/Norge.

Perser finnes i både langhåret og korthåret variant - Perser (langhåret) og Exotic (korthåret) - samme rasestandard men kun pelsen som skiller.

Langhåret Siameser finnes også, og den rasen heter Balineser.

Av andre ganske vanlige raser er kanskje Hellig Birma ganske så utbredt. Det er en rase som har tegninger som en Siameser (dvs "masket" - lys farge på kroppen, en annen farge som maske i ansiktet, på halen og nederst på alle bena). Den er såkalt semi-langhåret, som betyr at den ikke har SÅ mye pels som en Perser, men klart lang pels.

Lykke til!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Norsk Skogkatt

Det vil kanskje overraske noen at vi faktisk har en egen katterase i Norge - den har vært godkjent i FIFe siden 1977, men er egentlig en mye eldre naturrase. De kattene du ser på utstilling, med stamtavler og sløyfer, stammer alle som en fra den typen katter vi kaller skogskatt eller skaukatt. Fram til 1990 kunne man få registrert skogskatter med ukjent bakgrunn, som noviser1. Nå er denne muligheten stengt og bare de som er kommet inn i varmen kan kalles Norsk Skogkatt. Det gjelder å ha boka i orden ...

Straks rasekattvenner i Norge fikk organisert seg på slutten av 1930- tallet var de klar over at vi hadde en helt spesiell kattetype i skogskatten. Det skulle gå lang tid før arbeidet med å få godkjent katten førte fram, først i 1977 gikk kunngjøringen ut om at Norsk Skogkatt var internasjonalt godkjent som en katterase.

Norsk Skogkatt er en stor, kraftig, muskuløs katt, med trekantet hodeform, store ører som står noe skrått utover slik at de følger trekantformen, rett profil uten stopp eller dip i nesen, og en dobbelt pels - myk, ullen underpels og stri, vannavstøtende dekkpels. Halen er lang og buskete, og ser du en skogkatt hilse ved å løfte halen til værs er det (nesten) aldri tvil om rasen.

Jack Bjønnes - den eventyrlystne jenta fra Kanada som havnet i Norge - skrev: «Den Norske Skogkatten ble skapt av snø, kaldt regn, norske skoger, busk og kratt, av sult og frykt». Det er ingen tvil om at Skogkatten er en naturkatt som har utviklet egenskapene sine under harde vilkår - likevel i nær kontakt med mennnesker.

Norsk Skogkatt fins i alle kattefarger unntatt masking, dvs. siameser/ burmeser-mønster, men noen farger er ikke godkjent for konkurranse på utstilling, det gjelder fargene sjokolade, lilla, cinnamon og fawn. Det er funnet sjokolade- og lilla-fargete katter, det er ennå usikkert om cinnamon og fawn er funnet. De vanligste fargene er bruntigret, bruntabby, og svart/hvit. Rød og sølvfarger er også populære farger.

Den er selskapelig og vennlig, knytter seg sterkt til sine mennesker og utekatter liker godt å gå tur med menneskefamilien, heller enn å sitte på fanget. En skogkatt foretrekker å sitte ved siden av deg mens du klør den mellom ørene, fremfor å ligge på fanget - men den vil svært gjerne være hos deg det meste av tiden. Hunder og skogkatter går godt sammen i samme husstand, men katten er nok helst sjefen...

Trass i størrelsen og den tykke pelsen trives Norsk Skogkatt godt som innekatt. Den bør nok ha god plass å bevege seg på, for som katter flest trenger den å holde seg i form. Katter jogger ikke, men løper for full fart rundt i leiligheten når treningsiveren griper dem, og da bør det nok være noen kvadratmeter til rådighet.

Norsk Skogkatt fins nå i alle verdensdeler, og øker stadig i popularitet.

1 En novise er en katt som altså blir ført inn i stamboken som den første i sin slekt, den og dens etterkommere blir ført i en egen stambok i 3 generasjoner og hver generasjon må ha egen godkjennelse for avl. Fjerde og senere generasjoner skrives inn i hovedstamboken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Russian blue

Bakgrunnen til denne rasen er omdiskutert. Mange katteoppdrettere mener at den første Russian blue stammer fra havnebyen Arkhangelsk ved polarsirkelen og ble brukt som handelsvare av handelsreisende om bord på skip som drev handel med engelskmennene. Under andre verdenskrig døde rasen nesten ut og ble bare såvidt reddet ved at den ble krysset med siameseren. Etter hvert klarte oppdretterne å gjøre et felles fremstøt for å få tilbake rasens særpreg fra før krigen, og fra 1965 var standarden at siamesertypen ble fraskilt russisk blå på utstillingene.

Russian blue katten er kjent for dens elegante pels, de gnistrende grønne øynene og for dens aristokratiske fremtoning. Katten har en dobbelt pels som skiller seg helt fra alle andre raser – den er kort, tykk og svært fin, og tettheten gjør at det doble pelslaget står ut fra kroppen. Den klare blå fargen gir katten en skinnende glans som ytterligere forsterker det kongelige preget.

Den vakre Russian blue katten har et mildt temperament. Den er aktiv og leken, men foretrekker et rolig miljø. Den kraftige og elegante katten er ikke ekstrem på noen måte – og dette gjør den til et attraktivt kjæledyr. Den vil gå godt sammen med alle i hjemmet, det være seg mennesker eller dyr, så lenge den behandles med den respekten den fortjener.

Siameser

Selv om det har vært en rekke ulike teorier om herkomsten til siameseren, er det mange oppdrettere i dag som mener at den kom fra den thailandske byen Ayudha, som ble grunnlagt i 1350. Den var hovedstad frem til den ble ødelagt av en brann under burmesernes invasjon i 1767.

De opprinnelige kattene bodde i templer der de ble godt bevoktet slik at rasen ble holdt ren, og bare medlemmer av kongefamilien fikk eie dem.

Siameseren er en stilig katt med dype, blå øyne som er det mest fremtredende karaktertrekket til dette intelligente dyret. Dagens siameser er helt forskjellig fra utgaven fra en del år tilbake – i dag er rasen lang og slank med et langt hode og relativt store ører. Den har en kort og tett pels med mørke felter som begrenser seg til ansiktet, ørene, halen, beina og potene.

Pelsen kan være kremfarget, lilla, karamell, kanel, gulbrun og aprikosfarget.

Siameseren er en intelligent katt som liker selskap med mennesker og er et utmerket kjæledyr. Dog kan den være krevende og den som eier en siameser vil kunne fortelle deg at når denne katten ønsker noe, da ønsker den det med en gang! Hvis du er bevisst på dens behov, vil siameseren være en av de mest hengivne kattene man kan ønske seg. Det merker du når den slår seg ned på fanget ditt og det gjør den ved den minste anledning!

Artikkel (her er rasene, da er det bare å finne ut hvem som er mest vanelig da?)

katteraser. Europas største katteklubbforbund, FIFe, og Norske Rasekattklubbers Riksforbund har anerkjent 37 k.: exotic, perser, american curl korthår og langhår, maine coon, ragdoll, sibirkatt, tyrkisk van, norsk skogkatt, birma, tyrkisk angora, abyssiner, britisk korthår, burmilla, cornish rex, egyptian mau, german rex, korat, kurilean bobtail korthår og langhår, ocicat, snowshoe, somali, bengal, burmeser, chartreux, devon rex, europé, japanese bobtail, manx, russian blue, sokoke, sphynx, siameser, balineser, orientalsk korthår og langhår.

Enig i at oppgaven deres er lite forklarende. Er helt enig med Susanne om rasene hun skrev.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...