Gå til innhold
Hundesonen.no

Vanligste katteraser?


MarieR

Recommended Posts

Skrevet

Nå håper jeg kattesoniserne er like aktive og hjelpsomme som hundesoniserne ;)

Saken er at jeg og ei vennine har fått en oppgave om å skrive om de mest vanlige katterasene. Javel..så hva definerer vi som de vanligste katterasene? Synns oppgaven var litt lite forklarende, så da trenger jeg hjelp:

-List opp rasene dere mener er de vanligste!

-Skriv gjerne noe om rasene, eller hvor jeg kan finne litt info om dem.

Takk på forhånd. :P

Skrevet

Jeg ville sjekket på www.nrr.no (Norske Rasekatters Riksforbund).Her finner du masse info også om de forskjellige rasene, deres særtrekk og utseende.

Mest vanlige er nok selvsagt huskatt (vanlig blanding), etter det vil jeg anta og tro at Perser og Siameser er de to rasene folk flest vet om. Norsk Skogkatt er nok også meget vanlig i Sverige/Norge.

Perser finnes i både langhåret og korthåret variant - Perser (langhåret) og Exotic (korthåret) - samme rasestandard men kun pelsen som skiller.

Langhåret Siameser finnes også, og den rasen heter Balineser.

Av andre ganske vanlige raser er kanskje Hellig Birma ganske så utbredt. Det er en rase som har tegninger som en Siameser (dvs "masket" - lys farge på kroppen, en annen farge som maske i ansiktet, på halen og nederst på alle bena). Den er såkalt semi-langhåret, som betyr at den ikke har SÅ mye pels som en Perser, men klart lang pels.

Lykke til!

Susanne

Skrevet

Norsk Skogkatt

Det vil kanskje overraske noen at vi faktisk har en egen katterase i Norge - den har vært godkjent i FIFe siden 1977, men er egentlig en mye eldre naturrase. De kattene du ser på utstilling, med stamtavler og sløyfer, stammer alle som en fra den typen katter vi kaller skogskatt eller skaukatt. Fram til 1990 kunne man få registrert skogskatter med ukjent bakgrunn, som noviser1. Nå er denne muligheten stengt og bare de som er kommet inn i varmen kan kalles Norsk Skogkatt. Det gjelder å ha boka i orden ...

Straks rasekattvenner i Norge fikk organisert seg på slutten av 1930- tallet var de klar over at vi hadde en helt spesiell kattetype i skogskatten. Det skulle gå lang tid før arbeidet med å få godkjent katten førte fram, først i 1977 gikk kunngjøringen ut om at Norsk Skogkatt var internasjonalt godkjent som en katterase.

Norsk Skogkatt er en stor, kraftig, muskuløs katt, med trekantet hodeform, store ører som står noe skrått utover slik at de følger trekantformen, rett profil uten stopp eller dip i nesen, og en dobbelt pels - myk, ullen underpels og stri, vannavstøtende dekkpels. Halen er lang og buskete, og ser du en skogkatt hilse ved å løfte halen til værs er det (nesten) aldri tvil om rasen.

Jack Bjønnes - den eventyrlystne jenta fra Kanada som havnet i Norge - skrev: «Den Norske Skogkatten ble skapt av snø, kaldt regn, norske skoger, busk og kratt, av sult og frykt». Det er ingen tvil om at Skogkatten er en naturkatt som har utviklet egenskapene sine under harde vilkår - likevel i nær kontakt med mennnesker.

Norsk Skogkatt fins i alle kattefarger unntatt masking, dvs. siameser/ burmeser-mønster, men noen farger er ikke godkjent for konkurranse på utstilling, det gjelder fargene sjokolade, lilla, cinnamon og fawn. Det er funnet sjokolade- og lilla-fargete katter, det er ennå usikkert om cinnamon og fawn er funnet. De vanligste fargene er bruntigret, bruntabby, og svart/hvit. Rød og sølvfarger er også populære farger.

Den er selskapelig og vennlig, knytter seg sterkt til sine mennesker og utekatter liker godt å gå tur med menneskefamilien, heller enn å sitte på fanget. En skogkatt foretrekker å sitte ved siden av deg mens du klør den mellom ørene, fremfor å ligge på fanget - men den vil svært gjerne være hos deg det meste av tiden. Hunder og skogkatter går godt sammen i samme husstand, men katten er nok helst sjefen...

Trass i størrelsen og den tykke pelsen trives Norsk Skogkatt godt som innekatt. Den bør nok ha god plass å bevege seg på, for som katter flest trenger den å holde seg i form. Katter jogger ikke, men løper for full fart rundt i leiligheten når treningsiveren griper dem, og da bør det nok være noen kvadratmeter til rådighet.

Norsk Skogkatt fins nå i alle verdensdeler, og øker stadig i popularitet.

1 En novise er en katt som altså blir ført inn i stamboken som den første i sin slekt, den og dens etterkommere blir ført i en egen stambok i 3 generasjoner og hver generasjon må ha egen godkjennelse for avl. Fjerde og senere generasjoner skrives inn i hovedstamboken.

Skrevet

Russian blue

Bakgrunnen til denne rasen er omdiskutert. Mange katteoppdrettere mener at den første Russian blue stammer fra havnebyen Arkhangelsk ved polarsirkelen og ble brukt som handelsvare av handelsreisende om bord på skip som drev handel med engelskmennene. Under andre verdenskrig døde rasen nesten ut og ble bare såvidt reddet ved at den ble krysset med siameseren. Etter hvert klarte oppdretterne å gjøre et felles fremstøt for å få tilbake rasens særpreg fra før krigen, og fra 1965 var standarden at siamesertypen ble fraskilt russisk blå på utstillingene.

Russian blue katten er kjent for dens elegante pels, de gnistrende grønne øynene og for dens aristokratiske fremtoning. Katten har en dobbelt pels som skiller seg helt fra alle andre raser – den er kort, tykk og svært fin, og tettheten gjør at det doble pelslaget står ut fra kroppen. Den klare blå fargen gir katten en skinnende glans som ytterligere forsterker det kongelige preget.

Den vakre Russian blue katten har et mildt temperament. Den er aktiv og leken, men foretrekker et rolig miljø. Den kraftige og elegante katten er ikke ekstrem på noen måte – og dette gjør den til et attraktivt kjæledyr. Den vil gå godt sammen med alle i hjemmet, det være seg mennesker eller dyr, så lenge den behandles med den respekten den fortjener.

Siameser

Selv om det har vært en rekke ulike teorier om herkomsten til siameseren, er det mange oppdrettere i dag som mener at den kom fra den thailandske byen Ayudha, som ble grunnlagt i 1350. Den var hovedstad frem til den ble ødelagt av en brann under burmesernes invasjon i 1767.

De opprinnelige kattene bodde i templer der de ble godt bevoktet slik at rasen ble holdt ren, og bare medlemmer av kongefamilien fikk eie dem.

Siameseren er en stilig katt med dype, blå øyne som er det mest fremtredende karaktertrekket til dette intelligente dyret. Dagens siameser er helt forskjellig fra utgaven fra en del år tilbake – i dag er rasen lang og slank med et langt hode og relativt store ører. Den har en kort og tett pels med mørke felter som begrenser seg til ansiktet, ørene, halen, beina og potene.

Pelsen kan være kremfarget, lilla, karamell, kanel, gulbrun og aprikosfarget.

Siameseren er en intelligent katt som liker selskap med mennesker og er et utmerket kjæledyr. Dog kan den være krevende og den som eier en siameser vil kunne fortelle deg at når denne katten ønsker noe, da ønsker den det med en gang! Hvis du er bevisst på dens behov, vil siameseren være en av de mest hengivne kattene man kan ønske seg. Det merker du når den slår seg ned på fanget ditt og det gjør den ved den minste anledning!

Artikkel (her er rasene, da er det bare å finne ut hvem som er mest vanelig da?)

katteraser. Europas største katteklubbforbund, FIFe, og Norske Rasekattklubbers Riksforbund har anerkjent 37 k.: exotic, perser, american curl korthår og langhår, maine coon, ragdoll, sibirkatt, tyrkisk van, norsk skogkatt, birma, tyrkisk angora, abyssiner, britisk korthår, burmilla, cornish rex, egyptian mau, german rex, korat, kurilean bobtail korthår og langhår, ocicat, snowshoe, somali, bengal, burmeser, chartreux, devon rex, europé, japanese bobtail, manx, russian blue, sokoke, sphynx, siameser, balineser, orientalsk korthår og langhår.

Enig i at oppgaven deres er lite forklarende. Er helt enig med Susanne om rasene hun skrev.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...