Gå til innhold
Hundesonen.no

Vanligste katteraser?


MarieR

Recommended Posts

Nå håper jeg kattesoniserne er like aktive og hjelpsomme som hundesoniserne ;)

Saken er at jeg og ei vennine har fått en oppgave om å skrive om de mest vanlige katterasene. Javel..så hva definerer vi som de vanligste katterasene? Synns oppgaven var litt lite forklarende, så da trenger jeg hjelp:

-List opp rasene dere mener er de vanligste!

-Skriv gjerne noe om rasene, eller hvor jeg kan finne litt info om dem.

Takk på forhånd. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville sjekket på www.nrr.no (Norske Rasekatters Riksforbund).Her finner du masse info også om de forskjellige rasene, deres særtrekk og utseende.

Mest vanlige er nok selvsagt huskatt (vanlig blanding), etter det vil jeg anta og tro at Perser og Siameser er de to rasene folk flest vet om. Norsk Skogkatt er nok også meget vanlig i Sverige/Norge.

Perser finnes i både langhåret og korthåret variant - Perser (langhåret) og Exotic (korthåret) - samme rasestandard men kun pelsen som skiller.

Langhåret Siameser finnes også, og den rasen heter Balineser.

Av andre ganske vanlige raser er kanskje Hellig Birma ganske så utbredt. Det er en rase som har tegninger som en Siameser (dvs "masket" - lys farge på kroppen, en annen farge som maske i ansiktet, på halen og nederst på alle bena). Den er såkalt semi-langhåret, som betyr at den ikke har SÅ mye pels som en Perser, men klart lang pels.

Lykke til!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Norsk Skogkatt

Det vil kanskje overraske noen at vi faktisk har en egen katterase i Norge - den har vært godkjent i FIFe siden 1977, men er egentlig en mye eldre naturrase. De kattene du ser på utstilling, med stamtavler og sløyfer, stammer alle som en fra den typen katter vi kaller skogskatt eller skaukatt. Fram til 1990 kunne man få registrert skogskatter med ukjent bakgrunn, som noviser1. Nå er denne muligheten stengt og bare de som er kommet inn i varmen kan kalles Norsk Skogkatt. Det gjelder å ha boka i orden ...

Straks rasekattvenner i Norge fikk organisert seg på slutten av 1930- tallet var de klar over at vi hadde en helt spesiell kattetype i skogskatten. Det skulle gå lang tid før arbeidet med å få godkjent katten førte fram, først i 1977 gikk kunngjøringen ut om at Norsk Skogkatt var internasjonalt godkjent som en katterase.

Norsk Skogkatt er en stor, kraftig, muskuløs katt, med trekantet hodeform, store ører som står noe skrått utover slik at de følger trekantformen, rett profil uten stopp eller dip i nesen, og en dobbelt pels - myk, ullen underpels og stri, vannavstøtende dekkpels. Halen er lang og buskete, og ser du en skogkatt hilse ved å løfte halen til værs er det (nesten) aldri tvil om rasen.

Jack Bjønnes - den eventyrlystne jenta fra Kanada som havnet i Norge - skrev: «Den Norske Skogkatten ble skapt av snø, kaldt regn, norske skoger, busk og kratt, av sult og frykt». Det er ingen tvil om at Skogkatten er en naturkatt som har utviklet egenskapene sine under harde vilkår - likevel i nær kontakt med mennnesker.

Norsk Skogkatt fins i alle kattefarger unntatt masking, dvs. siameser/ burmeser-mønster, men noen farger er ikke godkjent for konkurranse på utstilling, det gjelder fargene sjokolade, lilla, cinnamon og fawn. Det er funnet sjokolade- og lilla-fargete katter, det er ennå usikkert om cinnamon og fawn er funnet. De vanligste fargene er bruntigret, bruntabby, og svart/hvit. Rød og sølvfarger er også populære farger.

Den er selskapelig og vennlig, knytter seg sterkt til sine mennesker og utekatter liker godt å gå tur med menneskefamilien, heller enn å sitte på fanget. En skogkatt foretrekker å sitte ved siden av deg mens du klør den mellom ørene, fremfor å ligge på fanget - men den vil svært gjerne være hos deg det meste av tiden. Hunder og skogkatter går godt sammen i samme husstand, men katten er nok helst sjefen...

Trass i størrelsen og den tykke pelsen trives Norsk Skogkatt godt som innekatt. Den bør nok ha god plass å bevege seg på, for som katter flest trenger den å holde seg i form. Katter jogger ikke, men løper for full fart rundt i leiligheten når treningsiveren griper dem, og da bør det nok være noen kvadratmeter til rådighet.

Norsk Skogkatt fins nå i alle verdensdeler, og øker stadig i popularitet.

1 En novise er en katt som altså blir ført inn i stamboken som den første i sin slekt, den og dens etterkommere blir ført i en egen stambok i 3 generasjoner og hver generasjon må ha egen godkjennelse for avl. Fjerde og senere generasjoner skrives inn i hovedstamboken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Russian blue

Bakgrunnen til denne rasen er omdiskutert. Mange katteoppdrettere mener at den første Russian blue stammer fra havnebyen Arkhangelsk ved polarsirkelen og ble brukt som handelsvare av handelsreisende om bord på skip som drev handel med engelskmennene. Under andre verdenskrig døde rasen nesten ut og ble bare såvidt reddet ved at den ble krysset med siameseren. Etter hvert klarte oppdretterne å gjøre et felles fremstøt for å få tilbake rasens særpreg fra før krigen, og fra 1965 var standarden at siamesertypen ble fraskilt russisk blå på utstillingene.

Russian blue katten er kjent for dens elegante pels, de gnistrende grønne øynene og for dens aristokratiske fremtoning. Katten har en dobbelt pels som skiller seg helt fra alle andre raser – den er kort, tykk og svært fin, og tettheten gjør at det doble pelslaget står ut fra kroppen. Den klare blå fargen gir katten en skinnende glans som ytterligere forsterker det kongelige preget.

Den vakre Russian blue katten har et mildt temperament. Den er aktiv og leken, men foretrekker et rolig miljø. Den kraftige og elegante katten er ikke ekstrem på noen måte – og dette gjør den til et attraktivt kjæledyr. Den vil gå godt sammen med alle i hjemmet, det være seg mennesker eller dyr, så lenge den behandles med den respekten den fortjener.

Siameser

Selv om det har vært en rekke ulike teorier om herkomsten til siameseren, er det mange oppdrettere i dag som mener at den kom fra den thailandske byen Ayudha, som ble grunnlagt i 1350. Den var hovedstad frem til den ble ødelagt av en brann under burmesernes invasjon i 1767.

De opprinnelige kattene bodde i templer der de ble godt bevoktet slik at rasen ble holdt ren, og bare medlemmer av kongefamilien fikk eie dem.

Siameseren er en stilig katt med dype, blå øyne som er det mest fremtredende karaktertrekket til dette intelligente dyret. Dagens siameser er helt forskjellig fra utgaven fra en del år tilbake – i dag er rasen lang og slank med et langt hode og relativt store ører. Den har en kort og tett pels med mørke felter som begrenser seg til ansiktet, ørene, halen, beina og potene.

Pelsen kan være kremfarget, lilla, karamell, kanel, gulbrun og aprikosfarget.

Siameseren er en intelligent katt som liker selskap med mennesker og er et utmerket kjæledyr. Dog kan den være krevende og den som eier en siameser vil kunne fortelle deg at når denne katten ønsker noe, da ønsker den det med en gang! Hvis du er bevisst på dens behov, vil siameseren være en av de mest hengivne kattene man kan ønske seg. Det merker du når den slår seg ned på fanget ditt og det gjør den ved den minste anledning!

Artikkel (her er rasene, da er det bare å finne ut hvem som er mest vanelig da?)

katteraser. Europas største katteklubbforbund, FIFe, og Norske Rasekattklubbers Riksforbund har anerkjent 37 k.: exotic, perser, american curl korthår og langhår, maine coon, ragdoll, sibirkatt, tyrkisk van, norsk skogkatt, birma, tyrkisk angora, abyssiner, britisk korthår, burmilla, cornish rex, egyptian mau, german rex, korat, kurilean bobtail korthår og langhår, ocicat, snowshoe, somali, bengal, burmeser, chartreux, devon rex, europé, japanese bobtail, manx, russian blue, sokoke, sphynx, siameser, balineser, orientalsk korthår og langhår.

Enig i at oppgaven deres er lite forklarende. Er helt enig med Susanne om rasene hun skrev.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Aha, takk for utfyllende svar! Kanskje jeg skal prøve ut dibaq da, gir diverse brusk som tygg så det burde gå fint. Eller prøve med farmina. Dyrere for, men man gir vel kanskje mindre mengder av det? Valpen her vokste enormt fort på vom, men vet jo ikke om det var pga. maten eller tilfeldig, valper vokser jo fort. Var såpass at hundeluftere i nabolaget kommenterte på veksten 😅
    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...