Gå til innhold
Hundesonen.no

Julenek


Mud

Recommended Posts

Fikk akkurat en mann på døra som skulle selge meg julenek..Jeg takket nei med den begrunnelsen at jeg har katter og det holder med de fuglene de allerede drasser med seg inn. Trenger ikke hjelpe dem ytterlige liksom. Mannen skjønte ikke problemet, han hadde både fuglenek og fuglebrett fordi om han hadde katt. For meg blir det å fòre inn byttet..Lotte er ram på fugler og hun hadde hatt en buffè hadde jeg satt opp et søtt lite nek ved døren her. Jeg synes det blir slemt.. for ikke snakke om fryktelig masete med enda mer fjær og nebb liggende strødd når jeg står opp om morgnen.

Hva gjør dere? Fòrer dere pippipene nå om vinteren? Lar kattene deres fuglene være i fred i såfall?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde tenkt å kjøpe nek og sette på gjerdet, men nå ble jeg plutselig i tvil.. Huseier har jo 10 katter, og de har klatret oppå gjerdet mitt før liksom. Kanskje neket ikke er så god ide likevel... Så lenge snøen ikke kommer har jo pipipene mulighet til å finne mat på bakken foreløpig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg aner faktisk ikke...jeg har aldri matet pippiper fordi jeg har hatt pusekatter. Jeg klarer liksom ikke å se for meg annet enn at gamlemor her hadde fått seg en ny og spennende hobby liksom..Sitte nekvakt.. <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mater litt om vinteren når det er vanskelig å finne mat, men nek bruker jeg ikke. Vi har ganske fint fugle brett. Minner om et lite tømmerhus. Der er det nermest umulig å få en kattelabb inn :P Det har nok kattene skjønt også siden di ikke gidder å prøve seg ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Jeg har 5 katter som valser ut og inn gjennom luke i døra. Jeg forer også fugler, i stor skala. En av kattene hadde en periode i skjul bak en busk ved mateplassen, men interessen gikk forholdsvis fort over. De andre har jeg ikke sett der, annet enn når de er med meg dit for å legge ut mat. Men de sitter gjerne inne og ser på fuglene.... Selvfølgelig har det hendt det har blitt tatt fugl, men det er så få at jeg tror det samme antallet hadde blitt tatt uten at jeg foret. Jeg har nek ja, og jeg forer både på bakken og fra hengende/ stående automater. Kattene ser ikke på fuglene som mat, men som underholdning. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi pleide å ha julenek, fuglejulepudding og fuglekasse når jeg var liten hjemme <_<

Men neket ble ikke brukt da fuglene så to lysende øyne i busken ved siden av og valgte å fly forbi.

Fuglekassa fungerte som spurvedispenser for katta. Hun satt på taket og fisket ut en og en fugleunge, grusomt!

Og fuglejulepuddingen ble for vanskelig å henge opp i og med at den måtte henges utenfor katterekkevidde.

Så vi ga opp hele fuglemat prosjektet hjemme og hang opp noe julepudding på hytta :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg levde uten hund i fem år. Presterte flytte da jeg var hundeløs pga drittsekk "kjæreste" med egen allergi og allergisk datter. Da det var slutt satt jeg i situasjonen at huseier nektet meg å ha hund, og det var vanskelig å flytte fordi jeg bodde godt og sentralt til en rimelig penge, og fant ikke noe tilsvarende innen budsjettrammen. Planla neste hundehold så og si daglig, i fem lange år. Merker nå hvor mye lettere hverdagen var uten. Den ubegrensede friheten til å gjøre whatever når som helst uten å måtte planlegge for hunden. Samtidig var savnet der hele tiden. Det er fordeler og ulemper med og uten. For meg er hund er såpass berikende, jeg føler meg ikke hel uten, så jeg gir heller gir avkall på den friheten en har uten. Bare det å gå en tur uten hund er direkte smertefullt. Jeg gråt jevnlig i savn av hunder jeg har hatt.  Kjenner forøvrig på at det er pes å ha valp og jeg gleder meg til han er voksen. Når han er voksen vil jeg antakelig savne valpetiden 🤷🏼‍♀️
    • Her tenker jeg hundeeierene bør dekke sine egne skader, jeg vil si det er ganske delt skyld. Dette var ikke en fremmed løs hund som kom uforutsigbart på, og jeg mener dere begge hadde ansvar for å forutse og forebygge denne situasjonen. Hvis du var ukomfortabel med at den andre hunden var løs burde du gitt beskjed om det og krevd at hunden var i bånd, ihvertfall i nærheten av dine. Samtidig burde hans eier selvfølgelig også sørget for å ha kontroll når han oppsøkte dine. Nå vet jeg ikke hvor godt hundene kjenner hverandre eller om de har vært mye sammen før, men nettopp dette er jo grunnen til at hunder ikke skal sosialisere med andre i bånd, selv om det jo som oftest går bra. Jeg mener ikke at din hund burde vært løs, men at den andre burde vært i bånd når den tydeligvis ikke holdt seg unna dine.  
    • Er det noen som kan bidra med tanker rundt en vanskelig sak? Jeg med mine to hunder var på tur med en annen familie med en hannhund, vi kaller han Kalle. Denne hannhunden gikk løs på hele turen, selv om det var båndtvang. Mine to hunder, tispe og hann, drev å lekeslåss, begge var i bånd. Den andre hannhunden Kalle, kommer og ypper og de to hannhundene begynner å slåss. Kalle fikk et rift som måtte sys. Min hannhund fikk tilsynelatende ingen skade.    Spørsmål 1: Siden den andre hunden ble skadd tilbød jeg meg å betale veterinærutgiftene. Burde jeg latt være det? Siden Kalle var løs? spørsmål 2: det viste seg at min hund også hadde fått et sår. Det ble infisert etter en uke og min hund har nå fått massive betennelser i huden og det kommer til å koste langt mer enn forsikringen min dekker. Det er trolig snakk om hudtransplantasjon og pleie i lang tid eller avliving. Bør evt operasjonskostnader utover forsikring dekkes av meg, jeg hadde jo min hund i bånd? 
    • Min situasjon er nok litt annerledes, fordi jeg ikke har helse til å ha hund. Mannen mumler litt om hund igjen, men da blir det et helt annet hundehold enn vi hadde, siden jeg ikke har kapasitet til lange turer, kurs, treninger og konkurranser. Det blir å bare "ha" hund, for tur og kos. Jeg lurer på om jeg kan det... Og så er vi såklart to. Samtidig har vi/jeg definitivt kjent på friheten med å ikke ha hund. Ikke organisere pass når vi skal bort begge to. Ikke tre uker alene med hund for gubben når jeg er i syden om vinteren. Fleksibilitet til å reise, besøke og være med på ting uten å ta hensyn til hund alene eller det praktiske med å ta med. Men det er jo noe som mangler i hverdagen, helt klart. Om jeg hadde vært friskere hadde jeg ikke vært i tvil. Da hadde ny hund vært i hus allerede, selv om jeg nok hadde gitt det et år. Det er jo forskjellig for folk, men jeg merker at for noen jeg har vært glad i, så slipper den verste sorgen taket etter det. Ikke minst har du så mye mer erfaring og kunnskap nå. Og du har vel et nettverk som hjelper? Selv om det selvfølgelig ikke er helt det samme som å kunne dra rett ut et sted etter jobb og sånt. Vi passer en del hund, og det hjelper. Nesten månedlig har vi hund i et par-tre dager minimum. Jeg har også tenkt på å være fosterhjem for dyrebeskyttelsen eller krisesenteret, men det er litt for krevende og uforutsigbart for helsen min. Men om det dukker opp en hund som trenger et hjem for et halvår eller noe sånt tenker jeg det hadde vært en god mulighet til å "dyppe tærne uti" igjen.
    • I dag er det fire måneder siden jeg mistet min kjære Ariel, og det er nå jeg virkelig begynner å kjenne på livet uten hund. Å være uten hund i svarteste mørketida når vinterstormen kommer inn sidelengs fra alle kanter er nå en ting, men nå når våren kommer og det begynner bli fint å være ute er savnet helt ubeskrivelig grusomt. Jeg hadde egentlig bestemt meg for at jeg ikke skulle ha ny hund i det hele tatt, mest på grunn av den økonomiske belastningen, men også for å få "leve litt". Jeg var alene med hund i nesten 14 år, så det begrenset jo en del. Og som mamma sier; "nå kan du gjøre akkurat det du vil". Men etter fire måneder uten hund viser det seg at det eneste jeg vil er relatert til nettopp det å ha hund. Turer, kurs, konkurranser... Det var det livet jeg ville leve. Jeg vet ikke hvem jeg er engang uten hund. Dere som har vært gjennom dette, hvordan tok dere den endelige avgjørelsen om ny hund? Noen tips og tanker til en fortapt sjel?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...