Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Lillegutt var verdens beste katt!Fikk han når jeg var 9år gammel(2001),og han var den første katten jeg fikk.Han var en del syk når vi hadde han,spydde,bæsjet diare og sånt.Han var verdens beste og ikke minst nydeligste pus.Han var en mix,han var orange og hvit,og langhåret.Jeg hadde lenge ønsket meg katt og han var en stor drøm.Husker den dagen han kom hjem til oss,og jeg var bare så stolt,tror han var 4-5måneder gammel når vi fikk han.Etter hvert fikk vi katten Sessi,som er ca.1år yngre enn han.I begynnelsen likte de ikke hverandre,men etterhvert ble de bestevenner og sov sammen og var bare så nydelige sammen! :barfy:

14.januar 2005 var jeg syk,og skulle ikke på skolen.Vi hadde hatt Pia(hund) i nesten 1mnd den 14.jan.Jeg våkna sånn i 08:00 tiden,og spurte mamma om Lillegutt var kommet inn,for det var veldig skjeldent at han var ute så lenge,spesielt om natta.Hun sa nei,og sa at han sikkert dukket opp snart.Etter 1times tid gikk hun ut på trappa og ropte på han,for da kom han som regel vis han hørte det.Mamma så noe orange/hvitt som lå i snøen på andre siden av veien og ropte på pappa.Hun sa det lignet på Lillegutt,og pappa kledde på seg og gikk ut for å se hva det var,han sa det sikkert bare var en pose eller noe sånt.

Jeg satt i vinduet for å se hva det var,jeg så pappa løfte det opp,og så med engang at det var Lillegutt!Jeg hadde bare på meg pysj,men sprang rett ut uten sko eller noe på beina,rett over veien.Der sto pappa med Lillegutt i armene og sa han var død!Jeg begynte å gråte og tok Lillegutt i armene mine og sprang inn.Jeg fikk helt sjokk.Han var død og det var ingenting vi kunne gjøre med det.Mamma ringte til politiet og spurte om noen tilfeldigvis kunne ha kjørt over en katt i natt,politiet sa at det var noen som hadde ringt og sagt at de trodde de hadde kjørt på og skadet et dyr i 03:00 tiden om natta.Det som er det verste er at INGEN sjekket det når de ringte å sa de hadde kjørt på et dyr,og de som kjørte på han bare kjørte videre.Lillegutt døde ikke momentant,han var i live for han hadde gått helt opp i vei kanten,og det var fullt av blod både der og på veien.

Jeg husker det som om det var igår,kommer aldri til å glemme den dagen!Vi savner deg så mye Lillegutt,og vi ville gjort hva som helst for å få deg tilbake,men det er umulig!

Elsker deg,og kommer alltid til å elske deg,alle i familien elsker deg!<3

Du var verdens bestekatt,og fikk mange fine kattunger.

Savner deg pusen min,hvil i fred Lillegutt!</3

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...