Gå til innhold
Hundesonen.no

Drektig tispe


Baby

Recommended Posts

Skrevet

Ei jeg kjenner via et forum har oppdaget at tispa deres er drektig. Hun er 3 år gammel og det var mannen hennes som kjøpte henne for en mnd siden. De skulle bruke henne til jakt. 'puppene har blitt store og rosa, hun har lagt på seg og nå har også melken kommet.

Noen som vet hvor lenge det er til fødsel når det er kommet melk?

Skrevet

Ville sjekket det hos en veterinær uansett? Det kan jo i teorien også være inbildt svangerskap...

Ja, de skal selvfølgelig det. Men legger de på seg masse når det er innbilt da?

Men ingen som vet hvor lenge det er til fødsel når melka har kommet? Eller er det induviduelt?

Skrevet

Det kan være veldig individuelt! Noens etter melk veldig tidlig og andre får ikke melk før nesten samtidig som valpene blir født...

Skrevet

Ok. Men vet dere når man som regel pleier å se at hunden begynner å legge på seg?

Hannen som sansynligvis er far til dette kullet er også sønn til tispa. Forrige eier var helt uvitende om dette, han ventet egentlig løpetid på henne i februar.

Men er det veldig sansynlig at det blir noe galt med valpene da?

Skrevet

Hei,

Jeg har ikke opplevd at tispene har særlig melk før fra rundt fødselen, jeg.. Men den eneste sikre måten å se hvor langt hun har kommet i drektigheten er vel å ta et røntgenbilde.

Da kan man se utifra benstruktur etc på valpene - om det er nesten fødsel eller litt mere tid å vente.

Nå vet man jo absolutt ikke noe om hvem som er far til disse valpene, da - når tidl. eier ikke engang merket at hun verken hadde løpetid eller parret seg - så det kan jo være hvem-som-helst av hannhunder innenfor en mils omkrets...

Ja, til og med flere hanner - så man kan virkelig få et "brokete" kull utav henne.

Misdannede valper kan komme i de beste familier - og de tar man jo vekk rett etter fødsel uansett. Resten av valpene vil nok vokse opp til å bli helt normale og forhåpentligvis trivelige og sunne familiehunder - selv om det kanskje er en mor-sønn parring.

Så det går sikkert greit nok, skulle jeg tro.

Hils og ønsk lykke til!

Susanne

Skrevet

Tusen takk for svar. :barfy:

Tidligere eier hadde to hannhunder, men begge var sønner av tispa. De har også en hannhund selv, men tispa legger vel ikke på seg så mye at hun har en ordentlig gravidmage når hun kun er toppen 4 uker på vei isåfall?

Vel, de har time hos dyrlegen mandag så da finner de vel utav mer om hvor langt hun er på vei håper jeg. :D

Skrevet

Hvis nye eier kjøpte hunden for en måned siden, kan jo hunden i realiteten være godt på vei i svangerskapet hvis man vet at det ikke skjedde etter at nye eier tok over hunden. Hunder er drektig i 9 uker nokså presist, så hvis det skjedde hos forrige eier kan fødselen starte rett som det er, eller om maks fire-fem uker.

Skrevet

Hei,

Denne "gravid-magen" synes sjelden før i alle fall 6 uker inn i drektigheten synes jeg.. Så hvis den er skikkelig "sprengt" og man kanskje også kjenner bevegelse.. Tja, da ville jeg anta at hun får valper i løpet av en uke eller to.

Siste døgnet er det (ofte) lite bevegelse på dem, og da bør man ha gjort klart for å ta imot en liten (eller stor) gjeng..

Lykke til hos vet'en - håper de ikke finner noe, da.

Susanne

  • 4 weeks later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...