Gå til innhold
Hundesonen.no

Trenger hjelp ang. biting og matforsvar


jeanette-k

Recommended Posts

Nå trenger jeg virkelig hjelp, det begynner å tære ganske mye på meg og jeg gir snart opp.

Bono har helt siden vi fikk han holdt på med en slags biting. Selfølgeli valpebiting, noe jeg har prøvd å vert streng på. Men kanskje ikke nok. Han biter ganske mye og det gjør ganske vondt til tider, det hender ofte når jeg er streng og han har gjordt noe som han ikke har lov til.

Han slår da ofte over i lek og bjeffer og biter/napper. Jeg har prøvd å oversett det, men det forverrer nesten alt alltid, det har ofte hendt at han da har hoppet opp på meg og napper.

Det er også ofte at han begynner å bite på selv om du bare vil kose med han, da biter han i klær og buksebein alt som er på deg rett og slett. Visst du da sier nei og er streng, blir han helt vill og slår over i lek. Noe jeg ikke skjønner helt. Syns dette er ganske slitsom og somme av vennene mine liker han ikke så godt.

Tenker at det kan ha noe å ha med at han ikke har fått lære skikkeli bitheemming av moren sin da vi hentet han da han var 6 uker. Vi hadde reknet feil og trodde han var eldre.

Har også et problem med forsvar for bein og leker (leker er ikke så gale, da det ofte er lek). I går hadde han et bein og jeg var så vit borti halen hans og han klikket totalt, hadde hånden min vert nærmere hode hans hadde jeg fått meg et skikkeli bitt. Dette syns jeg bare har forverret seg, og jeg er for at i jul skal det skje noe galt da vi får besøk av familien med små barn. Syns ikke dette er noe trivli og syns det er rett og slett skummelt. Har aldri vert borti noe lignende, og jeg er ikke sikker på om jeg greier å ha han i hus om han er sånn. Har jo ikke lyst å kvitte meg med han, for han er jo min! :o Men vet ikke om jeg greier å ha en slik hund. Dette var det siste jeg ville ha i en ny hund.

Vart ganske rotete, men håper noen kan hjelpe meg. For han betyr alt for meg, jeg vil ikke miste en hund til allerede! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Snakker du allerede om at du ikke skal kunne ha hunden? Neida! Men det er lurt at du tenker godt på at dette kan gå skeis, hvis du ikke gjør noe!

Dette er et problem som, hvis du får god hjelp, er helt enkelt og greit å løse - du har en ulydig hund som ikke hører på deg, og som du gjør "et eller annet" galt med, kanskje i måten du reagerer på, kanskje i måten du prøver å oppdra på. For det virker som du veksler mellom å prøve å overse - og på å bli streng? Da kan unge hannhunder lett bli forvirret....

Var borti en slik hund nylig, en liten en. Eier var helt oppgitt. Vel, når man tok tak i det på rette måten så var det EGENTLIG bare en forvirret, masete, vill og udressert liten kar som ble stresset rundt eier i visse situasjoner. Han var liten, og eier voksen, men dette var også et problem for henne... hun fikk ikke tak i lille fillebikkja, som både utagerte mot andre når hun tok frem godbit for å lokke, og som herjet med henne. Som eier har hun jo vært med på å få "lære" ham dette - da er det ikke så lett å greie dette på egenhånd og lære det bort igjen, så jeg skjønner du synes dette er vanskelig!

Poenget er at dette trenger du HJELP til. Du bor tydeligvis i nærheten av en hundeklubb, så jeg på siden din, da får du finne frem til en av instruktørene der og få noe ORDENTLIG hjelp. Noen som ser på deg i disse situasjonene, og ser på samspillet mellom deg og hunden din. Dette bør du gjøre NÅ, så det ikke blir verre - og hunden din blir eldre, og herjer med deg.

Her tror jeg nær sagt hvilken som helst metode vil nytte... det kommer mest an på om du finner et hyggelig og dyktig hundemenneske som vil hjelpe dere, for eksempel mot litt timebetaling eller hva som skal til. Du trenger å lære deg litt teknikker og håndtering av noen som SER dere. Dette er ganske vanlig, og ingen egentlig heksekunst - men altså: Du klarer det neppe alene, og du bør ta det alvorlig - tenk når han blir eldre, får lyst til å utfordre andre hannhunder, og du ikke klarer å styre og stoppe ham? Gjør det NÅ, så ordner det seg nok - ring idag :o

Kanskje har dere en litt dårlig start med at han mistet to viktige uker, men glem det nå - og gjør alt for å bedre det istedet.

Når det gjelder matforsvar, så HAR du allerede et problem. Der bør du være litt mer nøye når det gjelder metode. Du er ung, kanskje litt virrete i oppdragelsen? Da er det ikke lurt å gå inn med harde metoder, de kan slå veldig tilbake på deg. Det har stått endel tråder her inne om hvordan du hyggelig trener hunden din til å tolerere at man er "rundt" ting den eier. Finner du dem ikke igjen, hvis du leter, får du heller si fra - det har vært noen ganske grundige gjennomganger...

Du kan jo høre med vedkommende instruktør/trener du finner frem til, hva som er vedkommendes anbefaling når det gjelder mat, og se om det høres greit ut. Også der er det litt snakk om timing og om forskjellen på å være "sint" (slik man ofte blir når man er oppgitt eller frustrert) og på det å være rolig og bestemt, men likevel positiv.

For å "skremme" deg til litt æksjen her: Gjør du ingenting, eller bare prøver litt ut fra skriftlige råd fra noen som ikke ser verken deg eller hunden, så kan du risikere at det går akkurat som du frykter. Rådene kan være helt glitrende de, men det er samtidig også snakk om timing og om hva du selv gjør (noe som ofte er annerledes enn det man TROR man gjør, det vet jeg godt selv!).

Du har ikke klart det alene så langt, derfor synes jeg det er ganske innlysende at du trenger litt hjelp; det er ikke ment å nedvurdere deg, bare være litt ærlig, fordi det ER ikke lett alltid! Selv de drevne ber om hjelp fra andre til å vurdere seg og hunden sammen, fordi man ser ikke ting så lett selv.

Og fra litt mer enn "bare" et kurs, hvor det er mer lydighetstrening man gjerne driver med... enn slike hverdagsgreier. Hunder oppfører seg ofte litt annerledes der! Men søker du god hjelp, kan det gjøre himmelvid forskjell for deg og hunden din!

Jeg håper du finner noen som kan jobbe litt med dere begge, og at du får noen gode råd der. Kanskje noen andre kan tipse deg om folk i din del av landet, hvis du ikke finner frem til noen selv? Jepp, det vil koste noen kroner, men tenk på alternativet, for å si det slik. Jeg håper foreldrene dine også innser dette. Jeg vet ikke hvorfor dere avlivet forrige hund, men det behøver langt fra skje med rampen din nå - bare du gjør det riktige, og foreldrene dine er villig til å støtte deg i det som trengs for å gjøre det.

Lykke til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar.. :o

Når vi er ute så er han så og si en annen hund. Han oppfører seg ikke på samme måte i det hele tatt, inne er han helt rolig og generelt lydig egentli hele tiden bortsett fra når han får disse "byene" sine som mamma kaller de.

Matforsvaret gjelder ikke maten, altså den som er i skålen, men alt annet bein og griseører og slikt. Har alltid latt han vere i fred når får slikt, så skjønner ikke helt hvor det kommer fra.

Men skal virkeli tenke på dette med å kontakte en trener. Hundeklubben ligger ikke så nært egentli, tar ca 1,5 timer dit og må ta fjerje. Men skal høre med mamma og de.

Den andre hunden måtte vi avlive pga. angst og nervøsitet. Jobbet mye med han i 8 år, men fikk ikke fremgang og vart ambefalt å avlive han :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tro meg, det er verdt å gjøre det NÅ :o

Jeg har ventet for lenge en gang sjøl, og angret bittert etterpå at jeg ikke hadde gjort det jeg nå ville gjort... og da er ikke en ferjetur langt. Det er kanskje ikke så mye som skal til, det får bli opp til trener å vurdere - men dette nappe/bite-greiene tror jeg du får orden på.

Når det gjelder mat, så søk deg gjennom Sonen og på Canis; de "snille" rådene - med bytte, godis rundt, bare positivt, samtidig som man venner hunden til å spise når man er nær den - er det beste, hvis målet er det at "ja, den skal tåle at jeg er nær den". Og så ser du om de rådene stemmer noenlunde med det en trener sier; og at DU vil klare å jobbe med den. Som du sier: Hunden din har bytteforsvar, noe som er "lov" i valpekassa og i hundesammenhenger (dog uten å bite uten varsel), men den må lære at det ikke gjelder mennesker. Og det lærer den ikke gjennom å bli latt i fred, det lærer den gjennom at den blir trygg på dere OGSÅ i disse situasjonene.

Stå på, det er verdt det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Et oppstillingsbilde.  Tempo 3 måneder. 8,7 kg og 36 cm høy.   
    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...