Gå til innhold
Hundesonen.no

Kampfisktrøbbel....


Marianne

Recommended Posts

Igår kjøpte jeg en ny hann etter at Gunnar døde for noen uker siden.. Han var drit fin og har aldri sett den kombinasjonen av farger før, sort på kroppen og gule finner, med en svak gul stripe på kroppen. Nydelig var han! :P

Den ene hunnen jeg har er svær, større enn han så jeg tenkte det kunne være greit å putte han i en fødeboks sånn at de kunne bli litt kjent igjennom der før jeg slapp han uti.. Tanken var god den, men idioten har jo hoppet ut i løpet av natten...! :rolleyes: Når jeg skrudde på lyset idag fant jeg han livredd inni et hjørne og hvor den store dama sto å psyket på han, tispeskinnet! Han var ikke veldig pen lengre, heller oppspist og frynsete.. :P Stakkars liten... Nå har jeg stappa tispeskinnet oppi boksen og den stakkars gutten har gjemt seg, forsåelig nok..! Håper ikke hun hopper ut mens jeg er på skolen, for jeg har en viss følelse av at hadde jeg ikke kommet da jeg gjorde, hadde hun drept han.. Tispeskinn... :o

Hvor lang tid vil det ta, sånn ca, før finnene er vokst ut igjen? Hvis han får lov til å være i fred heretter da... <_< Ellers noen råd...?

Edit: Her er et bilde av sånn som han så ut igår..

KopiavDSC00463.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff det der er leit men desverre veldig, veldig vanlig. :o

Kampfisker er ikke stim- eller gruppefisk: hannen lever alene i store teritorier hvor de vokter området sitt og lager skumreder, mens hunnene streifer alene fra han til han. Dersom en hun kommer inn i en hans teritorie uten å være rognstinn (klar for...ja du vet..) så blir hun jaget ut tvert. Hvis hun er rognstinn blir det en heftig lek som går rimelig hardt for seg (de ender som regel opp skadet begge to), og når eggene er lagt blir hunnen jaget eller drept.

De Beta-folka (Kampfiskentusiaster) jeg kjenner og kjenner til setter kun hunner og hanner sammen for oppdrett og så fort eggene er lagt fjernes hunnen. Kampfisk-begrepet gjenspeiler begge kjønn, med det unntaket at hunnene er greie med hverandre men skikkelige bitcher ovenfor hannen. To hanner er en kjennsgjerning...

Det tar lang,lang tid før finnene vokser ut igjen desverre.

Du bør holde et riktig godt øye med hannen mtp. Finnråte - en stygg, stygg sykdom, sopp eller andre bakterielle infeksjoner som ofte rammer skadd fisk.

Vil anbefale deg å isolere han noen uker i et eget kar om du har mulighet for det, eller sette han i en bolle som karantene (dete eneste store boller kan duge til som en nødløsning).

Og til dere saltelskere: i slike tilfeller brukes salt så det vil jeg anbefale her - ikke i selve karet men der hvor hannen isoleres (et annet kar eller en bolle).

Han var jo kjempeflott da så får virkelig håpe han klarer seg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff det der er leit men desverre veldig, veldig vanlig. :wub:

Kampfisker er ikke stim- eller gruppefisk: hannen lever alene i store teritorier hvor de vokter området sitt og lager skumreder, mens hunnene streifer alene fra han til han. Dersom en hun kommer inn i en hans teritorie uten å være rognstinn (klar for...ja du vet..) så blir hun jaget ut tvert. Hvis hun er rognstinn blir det en heftig lek som går rimelig hardt for seg (de ender som regel opp skadet begge to), og når eggene er lagt blir hunnen jaget eller drept.

De Beta-folka (Kampfiskentusiaster) jeg kjenner og kjenner til setter kun hunner og hanner sammen for oppdrett og så fort eggene er lagt fjernes hunnen. Kampfisk-begrepet gjenspeiler begge kjønn, med det unntaket at hunnene er greie med hverandre men skikkelige bitcher ovenfor hannen. To hanner er en kjennsgjerning...

Det tar lang,lang tid før finnene vokser ut igjen desverre.

Du bør holde et riktig godt øye med hannen mtp. Finnråte - en stygg, stygg sykdom, sopp eller andre bakterielle infeksjoner som ofte rammer skadd fisk.

Vil anbefale deg å isolere han noen uker i et eget kar om du har mulighet for det, eller sette han i en bolle som karantene (dete eneste store boller kan duge til som en nødløsning).

Og til dere saltelskere: i slike tilfeller brukes salt så det vil jeg anbefale her - ikke i selve karet men der hvor hannen isoleres (et annet kar eller en bolle).

Han var jo kjempeflott da så får virkelig håpe han klarer seg!

Ja jeg vet jo det der med at de ikke er stimfisk, men det har gått bra før, flaks kanskje...? :unsure: Har to damer nå og hun andre kunne ikke brydd seg mindre om han...!

Jeg har et lite kar, som jeg har som yngel kar men det som går oppi der nå er en alge-suttis og noen snegler. Kan jo stappe han oppi der.. Det ser ikke ut som om han har det spes bra nå, bare gjemmer seg hele tiden.. Dama har ikke hoppet ut heller :P

Det yngelkaret er vel 15-20 liter, hvor mye salt skal jeg ha oppi der? Og må jeg ta ut de andre som går der?

*lurer på om Nordenstam funker på tispeskinnkampfiskhunner* :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er som regel enten eller med kampfisken - enten så går det helt greit (veldresserte fisker...) eller så blir det en kamp på liv og død. <_<

Putt han i yngelkaret og bare la sneglene og malla være der.

Er det Ancistrus du mener som "sutte-malle" gjør det ikke store skaden med en saltbehandling der, det skal jo bare behandles i en kort periode, men hvor mye du skal ha oppi må du nesten finne ut av etter hva som står på pakka.

Har ikke brukt salt i karene mine selv på maaaange år - selv ikke når jeg hadde et utbrudd av hvitprikk for et par år siden (brukte varmebehandlingsmetoden istedenfor).

Følg doseringen som angis til forebyggende behandlig og se han an noen dager. Ser du antydninger til sopp eller finnråte bør du medisinere med f.eks. Baktopur og øke saltdoseringen under behandlingen, for så å redusere saltmengden igjen når du tar vannbytte etter endt behandling.

Pass nøye på at temperatur og PH er riktig og stabil i yngelkaret ditt! Det er nesten alfa og omega for både en vellykkket behandling (om det trengs) og som forebyggende uansett.

Tvi tvi og lykke til!

(Pst! Si fra om Nordenstam tar inn fisk og andre dyr - har et par reker som ikke har lært kommandoen Nei enda... :wub: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er han i yngelkaret og ser mye lykkeligere ut! :wub: Svømmer rundt og ser ut som om livet er kult igjen, han ble vel bare livredd av å ha tispeskinnet i nærheten...! Margrete har forresten døpt han Knut og sånn ser Knut ut nå........ Sukk...

DSC00476.jpg

Nei det er ikke en Ancistrus jeg har i det karet, husker ikke hva den heter, prøvde å ta et bilde av han men han er litt hyper så det var ikke så lett men du ser han såvidt der..

DSC00477.jpg

Ringer det noen bjelle...?

Må jeg ha akvariesalt eller går det ann å bruke annen vanlig type...? :unsure:

Skal si i fra ang Nordenstam :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så fint at det ble liv i han igjen da! Det lover godt at han er aktiv. :P

Men nå så han stusselig ut ja...

Har ikke sjans til å se hva slags malle det er - vill gjetting: "otto"?? :wub:

Vet at de fleste bruker vanlig bordsalt med jod ved sykdom, men siden jeg har null peiling på dosering er det vel like greit å bruke Ektozon ("akvariesalt" du får kjøpt på zoo'n). Der står jo dosering i forhold til antall liter på pakka. Alternativt kan du jo søke litt på nettet eller spørre den lokale akvarieklubben.

Bruk det de første 3-4 ukene så kan du kutte det ut om han fremdeles ikke viser symptomer på sopp eller finnråte - da vil han nok klare seg helt fint-fint!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm aner ikke hva han er for noe jeg.. Prøvde å søke litt på akvaforum og det nermeste jeg kom var otto'n men vet ikke helt om den liknet så mye...? Det er vel den og Ancitrusen som er de vanligste suttisene..

Sorry at jeg er litt treg her nå, men mener du at jeg skal ha oppi salt nå, før han evt blir syk..? :wub:

Og han er fortsatt lille lykkelige, skabbete Knut! B)

Hilsen Marianne som har litt trangt for det idag.... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De og siamesisk algeeter og flying fox og...det er mange "vanlige" maller hvor det er ancistrusen som er mest utbredt. :wub:

Hvis han ser pigg og frisk ut (tiltross for det skamklipte utseende) er det ikke sikkert det er nødvendig å ha i salt - tviler på om jeg hadde gjort det - men det skader ikke å kjøre en saltkur nå mtp skadde slimhinner. Det kan forhindre utbrudd av sopp eller finnråte, alt ettersom hvor skadet han er (rifter i slimhinnene), hvor stresspåvirket han er, vannhygienen og vannverdiene i karet osv.

Saltet forsvinner jo gradvis ved vannbytter fremover uansett.

Men det viktigste er å holde en god hygiene, jevne vannbytter, stabile verdier og ikke minst et våkent øye på endringer i adferd, farge, matlyst osv. mtp eventuelle sykdom.

Skadd fisk er desverre svært utsatt for styggedommer. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han ser fresh ut, svømmer rundt og ser ut til å kose seg! På tross av noe skabbete utseende ja.... ;)

Tror jeg drøyer salt-greia, virker bare som om han var redd og nå som han slipper å tenke på Tispeskinnet så er livet kult igjen! :barfy:

Takk for gode råd, som vanlig! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 11 months later...

Er det kanskje noen der ute som kan svare meg på hva som gikk galt med mine kampfisk?

Jeg hadde først en rød,pen hannfisk som svømte omkring i en femliters bolle med en plante,grus og noen flyteplanter.

Han hadde det fint der i noen mnd og bygde seg skumrede.

Men så skulle en venn av meg passe den i tre uker. Hun flyttet bollen hjem til seg, der det var litt kjøligere enn hos meg.

Da jeg kom hjem hadde fisken helt sluttet å spise. Den begynnte heller aldri å spise igjen og døde :devil:

Kom det av at den bodde i bolle? Eller av at den plutselig fikk det kjøligere?

Etterhvert skaffet jeg en ny kampfisk. Men den satte jeg i et tjueliters akvarie fordi jeg følte meg litt skyldig over størrelsen på femlitersbollen, og for å gi den varmekolbe og svak filtrering.

Jeg overbefolket nok det lille karet, men jeg bestemte meg for å prøve å sette nedi to hunner til hannen, fem micro rasbora og tre cordyra for å holde bunnen ren, etter å ha blitt forklart i forretningen at dette var iorden (minst en liter vann per cm fisk osv.)

Den nye kampfisken ble syk og døde av sår på kroppen. Jeg behandlet den med ektozon etter anvisningen på pakken, og den var bedre en stund, men døde allikevel. Det samme gjorde hunnene etter en stund, men ikke de andre fiskene i karet.

Jeg prøvde å sette inn en ny kampfisk igjen-og det samme skjedde! Den fikk sår på kroppen og døde. ;)

Hva var feilen?

Temperaturen? - den var satt til 27 grader.

Filtreringen?- tålte ikke kampfisken denne? Jeg tilførte også litt O2 med luftestein.

Vannverdiene? - Jeg fikk testet disse i forretningen, som solgte meg GH salt som jeg tilsatte etter deres anvisninger- uten at det hjalp det minste...

Skyltes det stress?

Smittestoffer?

Tilslutt ga jeg vekk de andre fiskene som hadde klart seg, fordi karet var så lite.

I dag bruker jeg det samme akvariet til tre slørhaler, og de har klart seg helt fint i to år - selv om karet egentlig er for lite.

Men kampfisk, (som det skal være umulig å ta knekken på ifølge alle jeg har snakket med) de greier jeg ikke å behandle på riktig måte.

Jeg ville bli takknemlig om noen forklarte meg hva jeg gjorde feil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvem i all verden har påstått at Kampfisken er nesten umulig å ta knekken på????

Min erfaring er motsatt:

- de er labyrintfisker og er derfor svært ømtålelige for store temperaturforskjeller mellom vannet og luften i rommet og det er derfor å anbefale å bruke dekkglass

- de er svært ømtålelige for temperatursvingninger så Kampfisk i bolle bør stå på varmematte dersom dag- og nattetemperaturen i rommet svinger merkbart

- Kampfisk er veldig utsatt for jaging og napping av andre fisker

- både hannen og hunnene kan være noen sabla djevler mot hverandre...

Fisker sår på kroppen kommer gjerne av biting fra andre fisk og slike sår er svært utsatt for infeksjoner og parasitter. Bittelitt for mye bakterier i vannet kan være nok til at fisken blir angrepet og dukker under. Kan hende Rasboraen tok seg en bit eller to etter mørkets frembrudd...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for raskt svar. :no:

Det kan nok ha skjedd at kampfiskene ble bitt av de andre uten at jeg forstod det, og at de fikk infeksjon i såret.

Jeg tror nok også nesten helt bestemt at den første fisken min ble "forkjølet" da den ble flyttet til en kaldere leilighet enn min.

Jeg brukte ikke varmematte, men jeg hadde glass over og jevn temperatur i rommet der fiskebollen stod.

Veninnen min flyttet forøvrig bollen etter at jeg hadde reist, fordi det ble tungvint å gå inn til meg for å fôre. Men hun sa ikke noe til meg om det før jeg kom hjem.

Og etter en natt hos henne hadde fisken sluttet å spise. :no:

Jeg burde nok ikke ha gjort som de sa i butikken og satt flere fisker inn sammen med den nye, blå kampfiskhannen min.

Den skulle nok ha fått bo alene.

Kanskje det hadde gått bedre da. :unsure:

Jeg skal huske på at kampfisker er ømfintlige dyr.

Tusen takk for svaret :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kampfisk kan fint-fint gå sammen med cory som er en fredelig fisk som ikke gjør en flue fortred, men en kommentar på ditt første innlegg: cory er ingen "søppelplukker" - den spiser fiskemat og kun fiskemat. Dvs at det er en bunnfisk som må fores med myggiser, flakfor og tablettfor for bunnfisk. Bare et lite appropos... :no:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den ene hunnen jeg har er svær, større enn han så jeg tenkte det kunne være greit å putte han i en fødeboks sånn at de kunne bli litt kjent igjennom der før jeg slapp han uti.. råd...?
Er du sikker på at den "svære" hunnen virkelig er en hunn?. Det kan være en hann med korte finner eller eventuellt, en hunn som hølder på å/har skiftet kjønn. Slike "kjønnsfrosker" blir sjelden ekte hanner eller hunner, men de er gjerne mer aggressive enn vanlig er.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er du sikker på at den "svære" hunnen virkelig er en hunn?. Det kan være en hann med korte finner eller eventuellt, en hunn som hølder på å/har skiftet kjønn. Slike "kjønnsfrosker" blir sjelden ekte hanner eller hunner, men de er gjerne mer aggressive enn vanlig er.

Nå er dette en gaaaaaaaaaaaaaaaammel tråd da, og alle de fiskene er borte for lenge siden, og ja jeg er sikker på at det ikke var en hann :no: Hun gikk sammen med en annen hann først også døde han så da kjøte jeg ny og dette problemet kom.. Men jeg kjenner vel at jeg er litt ferdig med kampfisker :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er dette en gaaaaaaaaaaaaaaaammel tråd da, og alle de fiskene er borte for lenge siden, og ja jeg er sikker på at det ikke var en hann :no: Hun gikk sammen med en annen hann først også døde han så da kjøte jeg ny og dette problemet kom.. Men jeg kjenner vel at jeg er litt ferdig med kampfisker :no:
Oj, så ikke på datoen for startinnlegget.. :)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...