Gå til innhold
Hundesonen.no

Kampfisktrøbbel....


Marianne

Recommended Posts

Igår kjøpte jeg en ny hann etter at Gunnar døde for noen uker siden.. Han var drit fin og har aldri sett den kombinasjonen av farger før, sort på kroppen og gule finner, med en svak gul stripe på kroppen. Nydelig var han! :P

Den ene hunnen jeg har er svær, større enn han så jeg tenkte det kunne være greit å putte han i en fødeboks sånn at de kunne bli litt kjent igjennom der før jeg slapp han uti.. Tanken var god den, men idioten har jo hoppet ut i løpet av natten...! :rolleyes: Når jeg skrudde på lyset idag fant jeg han livredd inni et hjørne og hvor den store dama sto å psyket på han, tispeskinnet! Han var ikke veldig pen lengre, heller oppspist og frynsete.. :P Stakkars liten... Nå har jeg stappa tispeskinnet oppi boksen og den stakkars gutten har gjemt seg, forsåelig nok..! Håper ikke hun hopper ut mens jeg er på skolen, for jeg har en viss følelse av at hadde jeg ikke kommet da jeg gjorde, hadde hun drept han.. Tispeskinn... :o

Hvor lang tid vil det ta, sånn ca, før finnene er vokst ut igjen? Hvis han får lov til å være i fred heretter da... <_< Ellers noen råd...?

Edit: Her er et bilde av sånn som han så ut igår..

KopiavDSC00463.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff det der er leit men desverre veldig, veldig vanlig. :o

Kampfisker er ikke stim- eller gruppefisk: hannen lever alene i store teritorier hvor de vokter området sitt og lager skumreder, mens hunnene streifer alene fra han til han. Dersom en hun kommer inn i en hans teritorie uten å være rognstinn (klar for...ja du vet..) så blir hun jaget ut tvert. Hvis hun er rognstinn blir det en heftig lek som går rimelig hardt for seg (de ender som regel opp skadet begge to), og når eggene er lagt blir hunnen jaget eller drept.

De Beta-folka (Kampfiskentusiaster) jeg kjenner og kjenner til setter kun hunner og hanner sammen for oppdrett og så fort eggene er lagt fjernes hunnen. Kampfisk-begrepet gjenspeiler begge kjønn, med det unntaket at hunnene er greie med hverandre men skikkelige bitcher ovenfor hannen. To hanner er en kjennsgjerning...

Det tar lang,lang tid før finnene vokser ut igjen desverre.

Du bør holde et riktig godt øye med hannen mtp. Finnråte - en stygg, stygg sykdom, sopp eller andre bakterielle infeksjoner som ofte rammer skadd fisk.

Vil anbefale deg å isolere han noen uker i et eget kar om du har mulighet for det, eller sette han i en bolle som karantene (dete eneste store boller kan duge til som en nødløsning).

Og til dere saltelskere: i slike tilfeller brukes salt så det vil jeg anbefale her - ikke i selve karet men der hvor hannen isoleres (et annet kar eller en bolle).

Han var jo kjempeflott da så får virkelig håpe han klarer seg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff det der er leit men desverre veldig, veldig vanlig. :wub:

Kampfisker er ikke stim- eller gruppefisk: hannen lever alene i store teritorier hvor de vokter området sitt og lager skumreder, mens hunnene streifer alene fra han til han. Dersom en hun kommer inn i en hans teritorie uten å være rognstinn (klar for...ja du vet..) så blir hun jaget ut tvert. Hvis hun er rognstinn blir det en heftig lek som går rimelig hardt for seg (de ender som regel opp skadet begge to), og når eggene er lagt blir hunnen jaget eller drept.

De Beta-folka (Kampfiskentusiaster) jeg kjenner og kjenner til setter kun hunner og hanner sammen for oppdrett og så fort eggene er lagt fjernes hunnen. Kampfisk-begrepet gjenspeiler begge kjønn, med det unntaket at hunnene er greie med hverandre men skikkelige bitcher ovenfor hannen. To hanner er en kjennsgjerning...

Det tar lang,lang tid før finnene vokser ut igjen desverre.

Du bør holde et riktig godt øye med hannen mtp. Finnråte - en stygg, stygg sykdom, sopp eller andre bakterielle infeksjoner som ofte rammer skadd fisk.

Vil anbefale deg å isolere han noen uker i et eget kar om du har mulighet for det, eller sette han i en bolle som karantene (dete eneste store boller kan duge til som en nødløsning).

Og til dere saltelskere: i slike tilfeller brukes salt så det vil jeg anbefale her - ikke i selve karet men der hvor hannen isoleres (et annet kar eller en bolle).

Han var jo kjempeflott da så får virkelig håpe han klarer seg!

Ja jeg vet jo det der med at de ikke er stimfisk, men det har gått bra før, flaks kanskje...? :unsure: Har to damer nå og hun andre kunne ikke brydd seg mindre om han...!

Jeg har et lite kar, som jeg har som yngel kar men det som går oppi der nå er en alge-suttis og noen snegler. Kan jo stappe han oppi der.. Det ser ikke ut som om han har det spes bra nå, bare gjemmer seg hele tiden.. Dama har ikke hoppet ut heller :P

Det yngelkaret er vel 15-20 liter, hvor mye salt skal jeg ha oppi der? Og må jeg ta ut de andre som går der?

*lurer på om Nordenstam funker på tispeskinnkampfiskhunner* :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er som regel enten eller med kampfisken - enten så går det helt greit (veldresserte fisker...) eller så blir det en kamp på liv og død. <_<

Putt han i yngelkaret og bare la sneglene og malla være der.

Er det Ancistrus du mener som "sutte-malle" gjør det ikke store skaden med en saltbehandling der, det skal jo bare behandles i en kort periode, men hvor mye du skal ha oppi må du nesten finne ut av etter hva som står på pakka.

Har ikke brukt salt i karene mine selv på maaaange år - selv ikke når jeg hadde et utbrudd av hvitprikk for et par år siden (brukte varmebehandlingsmetoden istedenfor).

Følg doseringen som angis til forebyggende behandlig og se han an noen dager. Ser du antydninger til sopp eller finnråte bør du medisinere med f.eks. Baktopur og øke saltdoseringen under behandlingen, for så å redusere saltmengden igjen når du tar vannbytte etter endt behandling.

Pass nøye på at temperatur og PH er riktig og stabil i yngelkaret ditt! Det er nesten alfa og omega for både en vellykkket behandling (om det trengs) og som forebyggende uansett.

Tvi tvi og lykke til!

(Pst! Si fra om Nordenstam tar inn fisk og andre dyr - har et par reker som ikke har lært kommandoen Nei enda... :wub: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er han i yngelkaret og ser mye lykkeligere ut! :wub: Svømmer rundt og ser ut som om livet er kult igjen, han ble vel bare livredd av å ha tispeskinnet i nærheten...! Margrete har forresten døpt han Knut og sånn ser Knut ut nå........ Sukk...

DSC00476.jpg

Nei det er ikke en Ancistrus jeg har i det karet, husker ikke hva den heter, prøvde å ta et bilde av han men han er litt hyper så det var ikke så lett men du ser han såvidt der..

DSC00477.jpg

Ringer det noen bjelle...?

Må jeg ha akvariesalt eller går det ann å bruke annen vanlig type...? :unsure:

Skal si i fra ang Nordenstam :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så fint at det ble liv i han igjen da! Det lover godt at han er aktiv. :P

Men nå så han stusselig ut ja...

Har ikke sjans til å se hva slags malle det er - vill gjetting: "otto"?? :wub:

Vet at de fleste bruker vanlig bordsalt med jod ved sykdom, men siden jeg har null peiling på dosering er det vel like greit å bruke Ektozon ("akvariesalt" du får kjøpt på zoo'n). Der står jo dosering i forhold til antall liter på pakka. Alternativt kan du jo søke litt på nettet eller spørre den lokale akvarieklubben.

Bruk det de første 3-4 ukene så kan du kutte det ut om han fremdeles ikke viser symptomer på sopp eller finnråte - da vil han nok klare seg helt fint-fint!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm aner ikke hva han er for noe jeg.. Prøvde å søke litt på akvaforum og det nermeste jeg kom var otto'n men vet ikke helt om den liknet så mye...? Det er vel den og Ancitrusen som er de vanligste suttisene..

Sorry at jeg er litt treg her nå, men mener du at jeg skal ha oppi salt nå, før han evt blir syk..? :wub:

Og han er fortsatt lille lykkelige, skabbete Knut! B)

Hilsen Marianne som har litt trangt for det idag.... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De og siamesisk algeeter og flying fox og...det er mange "vanlige" maller hvor det er ancistrusen som er mest utbredt. :wub:

Hvis han ser pigg og frisk ut (tiltross for det skamklipte utseende) er det ikke sikkert det er nødvendig å ha i salt - tviler på om jeg hadde gjort det - men det skader ikke å kjøre en saltkur nå mtp skadde slimhinner. Det kan forhindre utbrudd av sopp eller finnråte, alt ettersom hvor skadet han er (rifter i slimhinnene), hvor stresspåvirket han er, vannhygienen og vannverdiene i karet osv.

Saltet forsvinner jo gradvis ved vannbytter fremover uansett.

Men det viktigste er å holde en god hygiene, jevne vannbytter, stabile verdier og ikke minst et våkent øye på endringer i adferd, farge, matlyst osv. mtp eventuelle sykdom.

Skadd fisk er desverre svært utsatt for styggedommer. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han ser fresh ut, svømmer rundt og ser ut til å kose seg! På tross av noe skabbete utseende ja.... ;)

Tror jeg drøyer salt-greia, virker bare som om han var redd og nå som han slipper å tenke på Tispeskinnet så er livet kult igjen! :barfy:

Takk for gode råd, som vanlig! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 11 months later...

Er det kanskje noen der ute som kan svare meg på hva som gikk galt med mine kampfisk?

Jeg hadde først en rød,pen hannfisk som svømte omkring i en femliters bolle med en plante,grus og noen flyteplanter.

Han hadde det fint der i noen mnd og bygde seg skumrede.

Men så skulle en venn av meg passe den i tre uker. Hun flyttet bollen hjem til seg, der det var litt kjøligere enn hos meg.

Da jeg kom hjem hadde fisken helt sluttet å spise. Den begynnte heller aldri å spise igjen og døde :devil:

Kom det av at den bodde i bolle? Eller av at den plutselig fikk det kjøligere?

Etterhvert skaffet jeg en ny kampfisk. Men den satte jeg i et tjueliters akvarie fordi jeg følte meg litt skyldig over størrelsen på femlitersbollen, og for å gi den varmekolbe og svak filtrering.

Jeg overbefolket nok det lille karet, men jeg bestemte meg for å prøve å sette nedi to hunner til hannen, fem micro rasbora og tre cordyra for å holde bunnen ren, etter å ha blitt forklart i forretningen at dette var iorden (minst en liter vann per cm fisk osv.)

Den nye kampfisken ble syk og døde av sår på kroppen. Jeg behandlet den med ektozon etter anvisningen på pakken, og den var bedre en stund, men døde allikevel. Det samme gjorde hunnene etter en stund, men ikke de andre fiskene i karet.

Jeg prøvde å sette inn en ny kampfisk igjen-og det samme skjedde! Den fikk sår på kroppen og døde. ;)

Hva var feilen?

Temperaturen? - den var satt til 27 grader.

Filtreringen?- tålte ikke kampfisken denne? Jeg tilførte også litt O2 med luftestein.

Vannverdiene? - Jeg fikk testet disse i forretningen, som solgte meg GH salt som jeg tilsatte etter deres anvisninger- uten at det hjalp det minste...

Skyltes det stress?

Smittestoffer?

Tilslutt ga jeg vekk de andre fiskene som hadde klart seg, fordi karet var så lite.

I dag bruker jeg det samme akvariet til tre slørhaler, og de har klart seg helt fint i to år - selv om karet egentlig er for lite.

Men kampfisk, (som det skal være umulig å ta knekken på ifølge alle jeg har snakket med) de greier jeg ikke å behandle på riktig måte.

Jeg ville bli takknemlig om noen forklarte meg hva jeg gjorde feil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvem i all verden har påstått at Kampfisken er nesten umulig å ta knekken på????

Min erfaring er motsatt:

- de er labyrintfisker og er derfor svært ømtålelige for store temperaturforskjeller mellom vannet og luften i rommet og det er derfor å anbefale å bruke dekkglass

- de er svært ømtålelige for temperatursvingninger så Kampfisk i bolle bør stå på varmematte dersom dag- og nattetemperaturen i rommet svinger merkbart

- Kampfisk er veldig utsatt for jaging og napping av andre fisker

- både hannen og hunnene kan være noen sabla djevler mot hverandre...

Fisker sår på kroppen kommer gjerne av biting fra andre fisk og slike sår er svært utsatt for infeksjoner og parasitter. Bittelitt for mye bakterier i vannet kan være nok til at fisken blir angrepet og dukker under. Kan hende Rasboraen tok seg en bit eller to etter mørkets frembrudd...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for raskt svar. :no:

Det kan nok ha skjedd at kampfiskene ble bitt av de andre uten at jeg forstod det, og at de fikk infeksjon i såret.

Jeg tror nok også nesten helt bestemt at den første fisken min ble "forkjølet" da den ble flyttet til en kaldere leilighet enn min.

Jeg brukte ikke varmematte, men jeg hadde glass over og jevn temperatur i rommet der fiskebollen stod.

Veninnen min flyttet forøvrig bollen etter at jeg hadde reist, fordi det ble tungvint å gå inn til meg for å fôre. Men hun sa ikke noe til meg om det før jeg kom hjem.

Og etter en natt hos henne hadde fisken sluttet å spise. :no:

Jeg burde nok ikke ha gjort som de sa i butikken og satt flere fisker inn sammen med den nye, blå kampfiskhannen min.

Den skulle nok ha fått bo alene.

Kanskje det hadde gått bedre da. :unsure:

Jeg skal huske på at kampfisker er ømfintlige dyr.

Tusen takk for svaret :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kampfisk kan fint-fint gå sammen med cory som er en fredelig fisk som ikke gjør en flue fortred, men en kommentar på ditt første innlegg: cory er ingen "søppelplukker" - den spiser fiskemat og kun fiskemat. Dvs at det er en bunnfisk som må fores med myggiser, flakfor og tablettfor for bunnfisk. Bare et lite appropos... :no:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den ene hunnen jeg har er svær, større enn han så jeg tenkte det kunne være greit å putte han i en fødeboks sånn at de kunne bli litt kjent igjennom der før jeg slapp han uti.. råd...?
Er du sikker på at den "svære" hunnen virkelig er en hunn?. Det kan være en hann med korte finner eller eventuellt, en hunn som hølder på å/har skiftet kjønn. Slike "kjønnsfrosker" blir sjelden ekte hanner eller hunner, men de er gjerne mer aggressive enn vanlig er.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er du sikker på at den "svære" hunnen virkelig er en hunn?. Det kan være en hann med korte finner eller eventuellt, en hunn som hølder på å/har skiftet kjønn. Slike "kjønnsfrosker" blir sjelden ekte hanner eller hunner, men de er gjerne mer aggressive enn vanlig er.

Nå er dette en gaaaaaaaaaaaaaaaammel tråd da, og alle de fiskene er borte for lenge siden, og ja jeg er sikker på at det ikke var en hann :no: Hun gikk sammen med en annen hann først også døde han så da kjøte jeg ny og dette problemet kom.. Men jeg kjenner vel at jeg er litt ferdig med kampfisker :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er dette en gaaaaaaaaaaaaaaaammel tråd da, og alle de fiskene er borte for lenge siden, og ja jeg er sikker på at det ikke var en hann :no: Hun gikk sammen med en annen hann først også døde han så da kjøte jeg ny og dette problemet kom.. Men jeg kjenner vel at jeg er litt ferdig med kampfisker :no:
Oj, så ikke på datoen for startinnlegget.. :)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...