Gå til innhold
Hundesonen.no

Kampfisktrøbbel....


Marianne

Recommended Posts

Igår kjøpte jeg en ny hann etter at Gunnar døde for noen uker siden.. Han var drit fin og har aldri sett den kombinasjonen av farger før, sort på kroppen og gule finner, med en svak gul stripe på kroppen. Nydelig var han! :P

Den ene hunnen jeg har er svær, større enn han så jeg tenkte det kunne være greit å putte han i en fødeboks sånn at de kunne bli litt kjent igjennom der før jeg slapp han uti.. Tanken var god den, men idioten har jo hoppet ut i løpet av natten...! :rolleyes: Når jeg skrudde på lyset idag fant jeg han livredd inni et hjørne og hvor den store dama sto å psyket på han, tispeskinnet! Han var ikke veldig pen lengre, heller oppspist og frynsete.. :P Stakkars liten... Nå har jeg stappa tispeskinnet oppi boksen og den stakkars gutten har gjemt seg, forsåelig nok..! Håper ikke hun hopper ut mens jeg er på skolen, for jeg har en viss følelse av at hadde jeg ikke kommet da jeg gjorde, hadde hun drept han.. Tispeskinn... :o

Hvor lang tid vil det ta, sånn ca, før finnene er vokst ut igjen? Hvis han får lov til å være i fred heretter da... <_< Ellers noen råd...?

Edit: Her er et bilde av sånn som han så ut igår..

KopiavDSC00463.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff det der er leit men desverre veldig, veldig vanlig. :o

Kampfisker er ikke stim- eller gruppefisk: hannen lever alene i store teritorier hvor de vokter området sitt og lager skumreder, mens hunnene streifer alene fra han til han. Dersom en hun kommer inn i en hans teritorie uten å være rognstinn (klar for...ja du vet..) så blir hun jaget ut tvert. Hvis hun er rognstinn blir det en heftig lek som går rimelig hardt for seg (de ender som regel opp skadet begge to), og når eggene er lagt blir hunnen jaget eller drept.

De Beta-folka (Kampfiskentusiaster) jeg kjenner og kjenner til setter kun hunner og hanner sammen for oppdrett og så fort eggene er lagt fjernes hunnen. Kampfisk-begrepet gjenspeiler begge kjønn, med det unntaket at hunnene er greie med hverandre men skikkelige bitcher ovenfor hannen. To hanner er en kjennsgjerning...

Det tar lang,lang tid før finnene vokser ut igjen desverre.

Du bør holde et riktig godt øye med hannen mtp. Finnråte - en stygg, stygg sykdom, sopp eller andre bakterielle infeksjoner som ofte rammer skadd fisk.

Vil anbefale deg å isolere han noen uker i et eget kar om du har mulighet for det, eller sette han i en bolle som karantene (dete eneste store boller kan duge til som en nødløsning).

Og til dere saltelskere: i slike tilfeller brukes salt så det vil jeg anbefale her - ikke i selve karet men der hvor hannen isoleres (et annet kar eller en bolle).

Han var jo kjempeflott da så får virkelig håpe han klarer seg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff det der er leit men desverre veldig, veldig vanlig. :wub:

Kampfisker er ikke stim- eller gruppefisk: hannen lever alene i store teritorier hvor de vokter området sitt og lager skumreder, mens hunnene streifer alene fra han til han. Dersom en hun kommer inn i en hans teritorie uten å være rognstinn (klar for...ja du vet..) så blir hun jaget ut tvert. Hvis hun er rognstinn blir det en heftig lek som går rimelig hardt for seg (de ender som regel opp skadet begge to), og når eggene er lagt blir hunnen jaget eller drept.

De Beta-folka (Kampfiskentusiaster) jeg kjenner og kjenner til setter kun hunner og hanner sammen for oppdrett og så fort eggene er lagt fjernes hunnen. Kampfisk-begrepet gjenspeiler begge kjønn, med det unntaket at hunnene er greie med hverandre men skikkelige bitcher ovenfor hannen. To hanner er en kjennsgjerning...

Det tar lang,lang tid før finnene vokser ut igjen desverre.

Du bør holde et riktig godt øye med hannen mtp. Finnråte - en stygg, stygg sykdom, sopp eller andre bakterielle infeksjoner som ofte rammer skadd fisk.

Vil anbefale deg å isolere han noen uker i et eget kar om du har mulighet for det, eller sette han i en bolle som karantene (dete eneste store boller kan duge til som en nødløsning).

Og til dere saltelskere: i slike tilfeller brukes salt så det vil jeg anbefale her - ikke i selve karet men der hvor hannen isoleres (et annet kar eller en bolle).

Han var jo kjempeflott da så får virkelig håpe han klarer seg!

Ja jeg vet jo det der med at de ikke er stimfisk, men det har gått bra før, flaks kanskje...? :unsure: Har to damer nå og hun andre kunne ikke brydd seg mindre om han...!

Jeg har et lite kar, som jeg har som yngel kar men det som går oppi der nå er en alge-suttis og noen snegler. Kan jo stappe han oppi der.. Det ser ikke ut som om han har det spes bra nå, bare gjemmer seg hele tiden.. Dama har ikke hoppet ut heller :P

Det yngelkaret er vel 15-20 liter, hvor mye salt skal jeg ha oppi der? Og må jeg ta ut de andre som går der?

*lurer på om Nordenstam funker på tispeskinnkampfiskhunner* :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er som regel enten eller med kampfisken - enten så går det helt greit (veldresserte fisker...) eller så blir det en kamp på liv og død. <_<

Putt han i yngelkaret og bare la sneglene og malla være der.

Er det Ancistrus du mener som "sutte-malle" gjør det ikke store skaden med en saltbehandling der, det skal jo bare behandles i en kort periode, men hvor mye du skal ha oppi må du nesten finne ut av etter hva som står på pakka.

Har ikke brukt salt i karene mine selv på maaaange år - selv ikke når jeg hadde et utbrudd av hvitprikk for et par år siden (brukte varmebehandlingsmetoden istedenfor).

Følg doseringen som angis til forebyggende behandlig og se han an noen dager. Ser du antydninger til sopp eller finnråte bør du medisinere med f.eks. Baktopur og øke saltdoseringen under behandlingen, for så å redusere saltmengden igjen når du tar vannbytte etter endt behandling.

Pass nøye på at temperatur og PH er riktig og stabil i yngelkaret ditt! Det er nesten alfa og omega for både en vellykkket behandling (om det trengs) og som forebyggende uansett.

Tvi tvi og lykke til!

(Pst! Si fra om Nordenstam tar inn fisk og andre dyr - har et par reker som ikke har lært kommandoen Nei enda... :wub: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er han i yngelkaret og ser mye lykkeligere ut! :wub: Svømmer rundt og ser ut som om livet er kult igjen, han ble vel bare livredd av å ha tispeskinnet i nærheten...! Margrete har forresten døpt han Knut og sånn ser Knut ut nå........ Sukk...

DSC00476.jpg

Nei det er ikke en Ancistrus jeg har i det karet, husker ikke hva den heter, prøvde å ta et bilde av han men han er litt hyper så det var ikke så lett men du ser han såvidt der..

DSC00477.jpg

Ringer det noen bjelle...?

Må jeg ha akvariesalt eller går det ann å bruke annen vanlig type...? :unsure:

Skal si i fra ang Nordenstam :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så fint at det ble liv i han igjen da! Det lover godt at han er aktiv. :P

Men nå så han stusselig ut ja...

Har ikke sjans til å se hva slags malle det er - vill gjetting: "otto"?? :wub:

Vet at de fleste bruker vanlig bordsalt med jod ved sykdom, men siden jeg har null peiling på dosering er det vel like greit å bruke Ektozon ("akvariesalt" du får kjøpt på zoo'n). Der står jo dosering i forhold til antall liter på pakka. Alternativt kan du jo søke litt på nettet eller spørre den lokale akvarieklubben.

Bruk det de første 3-4 ukene så kan du kutte det ut om han fremdeles ikke viser symptomer på sopp eller finnråte - da vil han nok klare seg helt fint-fint!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm aner ikke hva han er for noe jeg.. Prøvde å søke litt på akvaforum og det nermeste jeg kom var otto'n men vet ikke helt om den liknet så mye...? Det er vel den og Ancitrusen som er de vanligste suttisene..

Sorry at jeg er litt treg her nå, men mener du at jeg skal ha oppi salt nå, før han evt blir syk..? :wub:

Og han er fortsatt lille lykkelige, skabbete Knut! B)

Hilsen Marianne som har litt trangt for det idag.... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De og siamesisk algeeter og flying fox og...det er mange "vanlige" maller hvor det er ancistrusen som er mest utbredt. :wub:

Hvis han ser pigg og frisk ut (tiltross for det skamklipte utseende) er det ikke sikkert det er nødvendig å ha i salt - tviler på om jeg hadde gjort det - men det skader ikke å kjøre en saltkur nå mtp skadde slimhinner. Det kan forhindre utbrudd av sopp eller finnråte, alt ettersom hvor skadet han er (rifter i slimhinnene), hvor stresspåvirket han er, vannhygienen og vannverdiene i karet osv.

Saltet forsvinner jo gradvis ved vannbytter fremover uansett.

Men det viktigste er å holde en god hygiene, jevne vannbytter, stabile verdier og ikke minst et våkent øye på endringer i adferd, farge, matlyst osv. mtp eventuelle sykdom.

Skadd fisk er desverre svært utsatt for styggedommer. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han ser fresh ut, svømmer rundt og ser ut til å kose seg! På tross av noe skabbete utseende ja.... ;)

Tror jeg drøyer salt-greia, virker bare som om han var redd og nå som han slipper å tenke på Tispeskinnet så er livet kult igjen! :barfy:

Takk for gode råd, som vanlig! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 11 months later...

Er det kanskje noen der ute som kan svare meg på hva som gikk galt med mine kampfisk?

Jeg hadde først en rød,pen hannfisk som svømte omkring i en femliters bolle med en plante,grus og noen flyteplanter.

Han hadde det fint der i noen mnd og bygde seg skumrede.

Men så skulle en venn av meg passe den i tre uker. Hun flyttet bollen hjem til seg, der det var litt kjøligere enn hos meg.

Da jeg kom hjem hadde fisken helt sluttet å spise. Den begynnte heller aldri å spise igjen og døde :devil:

Kom det av at den bodde i bolle? Eller av at den plutselig fikk det kjøligere?

Etterhvert skaffet jeg en ny kampfisk. Men den satte jeg i et tjueliters akvarie fordi jeg følte meg litt skyldig over størrelsen på femlitersbollen, og for å gi den varmekolbe og svak filtrering.

Jeg overbefolket nok det lille karet, men jeg bestemte meg for å prøve å sette nedi to hunner til hannen, fem micro rasbora og tre cordyra for å holde bunnen ren, etter å ha blitt forklart i forretningen at dette var iorden (minst en liter vann per cm fisk osv.)

Den nye kampfisken ble syk og døde av sår på kroppen. Jeg behandlet den med ektozon etter anvisningen på pakken, og den var bedre en stund, men døde allikevel. Det samme gjorde hunnene etter en stund, men ikke de andre fiskene i karet.

Jeg prøvde å sette inn en ny kampfisk igjen-og det samme skjedde! Den fikk sår på kroppen og døde. ;)

Hva var feilen?

Temperaturen? - den var satt til 27 grader.

Filtreringen?- tålte ikke kampfisken denne? Jeg tilførte også litt O2 med luftestein.

Vannverdiene? - Jeg fikk testet disse i forretningen, som solgte meg GH salt som jeg tilsatte etter deres anvisninger- uten at det hjalp det minste...

Skyltes det stress?

Smittestoffer?

Tilslutt ga jeg vekk de andre fiskene som hadde klart seg, fordi karet var så lite.

I dag bruker jeg det samme akvariet til tre slørhaler, og de har klart seg helt fint i to år - selv om karet egentlig er for lite.

Men kampfisk, (som det skal være umulig å ta knekken på ifølge alle jeg har snakket med) de greier jeg ikke å behandle på riktig måte.

Jeg ville bli takknemlig om noen forklarte meg hva jeg gjorde feil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvem i all verden har påstått at Kampfisken er nesten umulig å ta knekken på????

Min erfaring er motsatt:

- de er labyrintfisker og er derfor svært ømtålelige for store temperaturforskjeller mellom vannet og luften i rommet og det er derfor å anbefale å bruke dekkglass

- de er svært ømtålelige for temperatursvingninger så Kampfisk i bolle bør stå på varmematte dersom dag- og nattetemperaturen i rommet svinger merkbart

- Kampfisk er veldig utsatt for jaging og napping av andre fisker

- både hannen og hunnene kan være noen sabla djevler mot hverandre...

Fisker sår på kroppen kommer gjerne av biting fra andre fisk og slike sår er svært utsatt for infeksjoner og parasitter. Bittelitt for mye bakterier i vannet kan være nok til at fisken blir angrepet og dukker under. Kan hende Rasboraen tok seg en bit eller to etter mørkets frembrudd...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for raskt svar. :no:

Det kan nok ha skjedd at kampfiskene ble bitt av de andre uten at jeg forstod det, og at de fikk infeksjon i såret.

Jeg tror nok også nesten helt bestemt at den første fisken min ble "forkjølet" da den ble flyttet til en kaldere leilighet enn min.

Jeg brukte ikke varmematte, men jeg hadde glass over og jevn temperatur i rommet der fiskebollen stod.

Veninnen min flyttet forøvrig bollen etter at jeg hadde reist, fordi det ble tungvint å gå inn til meg for å fôre. Men hun sa ikke noe til meg om det før jeg kom hjem.

Og etter en natt hos henne hadde fisken sluttet å spise. :no:

Jeg burde nok ikke ha gjort som de sa i butikken og satt flere fisker inn sammen med den nye, blå kampfiskhannen min.

Den skulle nok ha fått bo alene.

Kanskje det hadde gått bedre da. :unsure:

Jeg skal huske på at kampfisker er ømfintlige dyr.

Tusen takk for svaret :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kampfisk kan fint-fint gå sammen med cory som er en fredelig fisk som ikke gjør en flue fortred, men en kommentar på ditt første innlegg: cory er ingen "søppelplukker" - den spiser fiskemat og kun fiskemat. Dvs at det er en bunnfisk som må fores med myggiser, flakfor og tablettfor for bunnfisk. Bare et lite appropos... :no:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den ene hunnen jeg har er svær, større enn han så jeg tenkte det kunne være greit å putte han i en fødeboks sånn at de kunne bli litt kjent igjennom der før jeg slapp han uti.. råd...?
Er du sikker på at den "svære" hunnen virkelig er en hunn?. Det kan være en hann med korte finner eller eventuellt, en hunn som hølder på å/har skiftet kjønn. Slike "kjønnsfrosker" blir sjelden ekte hanner eller hunner, men de er gjerne mer aggressive enn vanlig er.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er du sikker på at den "svære" hunnen virkelig er en hunn?. Det kan være en hann med korte finner eller eventuellt, en hunn som hølder på å/har skiftet kjønn. Slike "kjønnsfrosker" blir sjelden ekte hanner eller hunner, men de er gjerne mer aggressive enn vanlig er.

Nå er dette en gaaaaaaaaaaaaaaaammel tråd da, og alle de fiskene er borte for lenge siden, og ja jeg er sikker på at det ikke var en hann :no: Hun gikk sammen med en annen hann først også døde han så da kjøte jeg ny og dette problemet kom.. Men jeg kjenner vel at jeg er litt ferdig med kampfisker :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er dette en gaaaaaaaaaaaaaaaammel tråd da, og alle de fiskene er borte for lenge siden, og ja jeg er sikker på at det ikke var en hann :no: Hun gikk sammen med en annen hann først også døde han så da kjøte jeg ny og dette problemet kom.. Men jeg kjenner vel at jeg er litt ferdig med kampfisker :no:
Oj, så ikke på datoen for startinnlegget.. :)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...