Gå til innhold
Hundesonen.no

Kampfisktrøbbel....


Marianne

Recommended Posts

Igår kjøpte jeg en ny hann etter at Gunnar døde for noen uker siden.. Han var drit fin og har aldri sett den kombinasjonen av farger før, sort på kroppen og gule finner, med en svak gul stripe på kroppen. Nydelig var han! :P

Den ene hunnen jeg har er svær, større enn han så jeg tenkte det kunne være greit å putte han i en fødeboks sånn at de kunne bli litt kjent igjennom der før jeg slapp han uti.. Tanken var god den, men idioten har jo hoppet ut i løpet av natten...! :rolleyes: Når jeg skrudde på lyset idag fant jeg han livredd inni et hjørne og hvor den store dama sto å psyket på han, tispeskinnet! Han var ikke veldig pen lengre, heller oppspist og frynsete.. :P Stakkars liten... Nå har jeg stappa tispeskinnet oppi boksen og den stakkars gutten har gjemt seg, forsåelig nok..! Håper ikke hun hopper ut mens jeg er på skolen, for jeg har en viss følelse av at hadde jeg ikke kommet da jeg gjorde, hadde hun drept han.. Tispeskinn... :o

Hvor lang tid vil det ta, sånn ca, før finnene er vokst ut igjen? Hvis han får lov til å være i fred heretter da... <_< Ellers noen råd...?

Edit: Her er et bilde av sånn som han så ut igår..

KopiavDSC00463.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff det der er leit men desverre veldig, veldig vanlig. :o

Kampfisker er ikke stim- eller gruppefisk: hannen lever alene i store teritorier hvor de vokter området sitt og lager skumreder, mens hunnene streifer alene fra han til han. Dersom en hun kommer inn i en hans teritorie uten å være rognstinn (klar for...ja du vet..) så blir hun jaget ut tvert. Hvis hun er rognstinn blir det en heftig lek som går rimelig hardt for seg (de ender som regel opp skadet begge to), og når eggene er lagt blir hunnen jaget eller drept.

De Beta-folka (Kampfiskentusiaster) jeg kjenner og kjenner til setter kun hunner og hanner sammen for oppdrett og så fort eggene er lagt fjernes hunnen. Kampfisk-begrepet gjenspeiler begge kjønn, med det unntaket at hunnene er greie med hverandre men skikkelige bitcher ovenfor hannen. To hanner er en kjennsgjerning...

Det tar lang,lang tid før finnene vokser ut igjen desverre.

Du bør holde et riktig godt øye med hannen mtp. Finnråte - en stygg, stygg sykdom, sopp eller andre bakterielle infeksjoner som ofte rammer skadd fisk.

Vil anbefale deg å isolere han noen uker i et eget kar om du har mulighet for det, eller sette han i en bolle som karantene (dete eneste store boller kan duge til som en nødløsning).

Og til dere saltelskere: i slike tilfeller brukes salt så det vil jeg anbefale her - ikke i selve karet men der hvor hannen isoleres (et annet kar eller en bolle).

Han var jo kjempeflott da så får virkelig håpe han klarer seg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff det der er leit men desverre veldig, veldig vanlig. :wub:

Kampfisker er ikke stim- eller gruppefisk: hannen lever alene i store teritorier hvor de vokter området sitt og lager skumreder, mens hunnene streifer alene fra han til han. Dersom en hun kommer inn i en hans teritorie uten å være rognstinn (klar for...ja du vet..) så blir hun jaget ut tvert. Hvis hun er rognstinn blir det en heftig lek som går rimelig hardt for seg (de ender som regel opp skadet begge to), og når eggene er lagt blir hunnen jaget eller drept.

De Beta-folka (Kampfiskentusiaster) jeg kjenner og kjenner til setter kun hunner og hanner sammen for oppdrett og så fort eggene er lagt fjernes hunnen. Kampfisk-begrepet gjenspeiler begge kjønn, med det unntaket at hunnene er greie med hverandre men skikkelige bitcher ovenfor hannen. To hanner er en kjennsgjerning...

Det tar lang,lang tid før finnene vokser ut igjen desverre.

Du bør holde et riktig godt øye med hannen mtp. Finnråte - en stygg, stygg sykdom, sopp eller andre bakterielle infeksjoner som ofte rammer skadd fisk.

Vil anbefale deg å isolere han noen uker i et eget kar om du har mulighet for det, eller sette han i en bolle som karantene (dete eneste store boller kan duge til som en nødløsning).

Og til dere saltelskere: i slike tilfeller brukes salt så det vil jeg anbefale her - ikke i selve karet men der hvor hannen isoleres (et annet kar eller en bolle).

Han var jo kjempeflott da så får virkelig håpe han klarer seg!

Ja jeg vet jo det der med at de ikke er stimfisk, men det har gått bra før, flaks kanskje...? :unsure: Har to damer nå og hun andre kunne ikke brydd seg mindre om han...!

Jeg har et lite kar, som jeg har som yngel kar men det som går oppi der nå er en alge-suttis og noen snegler. Kan jo stappe han oppi der.. Det ser ikke ut som om han har det spes bra nå, bare gjemmer seg hele tiden.. Dama har ikke hoppet ut heller :P

Det yngelkaret er vel 15-20 liter, hvor mye salt skal jeg ha oppi der? Og må jeg ta ut de andre som går der?

*lurer på om Nordenstam funker på tispeskinnkampfiskhunner* :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er som regel enten eller med kampfisken - enten så går det helt greit (veldresserte fisker...) eller så blir det en kamp på liv og død. <_<

Putt han i yngelkaret og bare la sneglene og malla være der.

Er det Ancistrus du mener som "sutte-malle" gjør det ikke store skaden med en saltbehandling der, det skal jo bare behandles i en kort periode, men hvor mye du skal ha oppi må du nesten finne ut av etter hva som står på pakka.

Har ikke brukt salt i karene mine selv på maaaange år - selv ikke når jeg hadde et utbrudd av hvitprikk for et par år siden (brukte varmebehandlingsmetoden istedenfor).

Følg doseringen som angis til forebyggende behandlig og se han an noen dager. Ser du antydninger til sopp eller finnråte bør du medisinere med f.eks. Baktopur og øke saltdoseringen under behandlingen, for så å redusere saltmengden igjen når du tar vannbytte etter endt behandling.

Pass nøye på at temperatur og PH er riktig og stabil i yngelkaret ditt! Det er nesten alfa og omega for både en vellykkket behandling (om det trengs) og som forebyggende uansett.

Tvi tvi og lykke til!

(Pst! Si fra om Nordenstam tar inn fisk og andre dyr - har et par reker som ikke har lært kommandoen Nei enda... :wub: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er han i yngelkaret og ser mye lykkeligere ut! :wub: Svømmer rundt og ser ut som om livet er kult igjen, han ble vel bare livredd av å ha tispeskinnet i nærheten...! Margrete har forresten døpt han Knut og sånn ser Knut ut nå........ Sukk...

DSC00476.jpg

Nei det er ikke en Ancistrus jeg har i det karet, husker ikke hva den heter, prøvde å ta et bilde av han men han er litt hyper så det var ikke så lett men du ser han såvidt der..

DSC00477.jpg

Ringer det noen bjelle...?

Må jeg ha akvariesalt eller går det ann å bruke annen vanlig type...? :unsure:

Skal si i fra ang Nordenstam :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så fint at det ble liv i han igjen da! Det lover godt at han er aktiv. :P

Men nå så han stusselig ut ja...

Har ikke sjans til å se hva slags malle det er - vill gjetting: "otto"?? :wub:

Vet at de fleste bruker vanlig bordsalt med jod ved sykdom, men siden jeg har null peiling på dosering er det vel like greit å bruke Ektozon ("akvariesalt" du får kjøpt på zoo'n). Der står jo dosering i forhold til antall liter på pakka. Alternativt kan du jo søke litt på nettet eller spørre den lokale akvarieklubben.

Bruk det de første 3-4 ukene så kan du kutte det ut om han fremdeles ikke viser symptomer på sopp eller finnråte - da vil han nok klare seg helt fint-fint!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm aner ikke hva han er for noe jeg.. Prøvde å søke litt på akvaforum og det nermeste jeg kom var otto'n men vet ikke helt om den liknet så mye...? Det er vel den og Ancitrusen som er de vanligste suttisene..

Sorry at jeg er litt treg her nå, men mener du at jeg skal ha oppi salt nå, før han evt blir syk..? :wub:

Og han er fortsatt lille lykkelige, skabbete Knut! B)

Hilsen Marianne som har litt trangt for det idag.... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De og siamesisk algeeter og flying fox og...det er mange "vanlige" maller hvor det er ancistrusen som er mest utbredt. :wub:

Hvis han ser pigg og frisk ut (tiltross for det skamklipte utseende) er det ikke sikkert det er nødvendig å ha i salt - tviler på om jeg hadde gjort det - men det skader ikke å kjøre en saltkur nå mtp skadde slimhinner. Det kan forhindre utbrudd av sopp eller finnråte, alt ettersom hvor skadet han er (rifter i slimhinnene), hvor stresspåvirket han er, vannhygienen og vannverdiene i karet osv.

Saltet forsvinner jo gradvis ved vannbytter fremover uansett.

Men det viktigste er å holde en god hygiene, jevne vannbytter, stabile verdier og ikke minst et våkent øye på endringer i adferd, farge, matlyst osv. mtp eventuelle sykdom.

Skadd fisk er desverre svært utsatt for styggedommer. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han ser fresh ut, svømmer rundt og ser ut til å kose seg! På tross av noe skabbete utseende ja.... ;)

Tror jeg drøyer salt-greia, virker bare som om han var redd og nå som han slipper å tenke på Tispeskinnet så er livet kult igjen! :barfy:

Takk for gode råd, som vanlig! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 11 months later...

Er det kanskje noen der ute som kan svare meg på hva som gikk galt med mine kampfisk?

Jeg hadde først en rød,pen hannfisk som svømte omkring i en femliters bolle med en plante,grus og noen flyteplanter.

Han hadde det fint der i noen mnd og bygde seg skumrede.

Men så skulle en venn av meg passe den i tre uker. Hun flyttet bollen hjem til seg, der det var litt kjøligere enn hos meg.

Da jeg kom hjem hadde fisken helt sluttet å spise. Den begynnte heller aldri å spise igjen og døde :devil:

Kom det av at den bodde i bolle? Eller av at den plutselig fikk det kjøligere?

Etterhvert skaffet jeg en ny kampfisk. Men den satte jeg i et tjueliters akvarie fordi jeg følte meg litt skyldig over størrelsen på femlitersbollen, og for å gi den varmekolbe og svak filtrering.

Jeg overbefolket nok det lille karet, men jeg bestemte meg for å prøve å sette nedi to hunner til hannen, fem micro rasbora og tre cordyra for å holde bunnen ren, etter å ha blitt forklart i forretningen at dette var iorden (minst en liter vann per cm fisk osv.)

Den nye kampfisken ble syk og døde av sår på kroppen. Jeg behandlet den med ektozon etter anvisningen på pakken, og den var bedre en stund, men døde allikevel. Det samme gjorde hunnene etter en stund, men ikke de andre fiskene i karet.

Jeg prøvde å sette inn en ny kampfisk igjen-og det samme skjedde! Den fikk sår på kroppen og døde. ;)

Hva var feilen?

Temperaturen? - den var satt til 27 grader.

Filtreringen?- tålte ikke kampfisken denne? Jeg tilførte også litt O2 med luftestein.

Vannverdiene? - Jeg fikk testet disse i forretningen, som solgte meg GH salt som jeg tilsatte etter deres anvisninger- uten at det hjalp det minste...

Skyltes det stress?

Smittestoffer?

Tilslutt ga jeg vekk de andre fiskene som hadde klart seg, fordi karet var så lite.

I dag bruker jeg det samme akvariet til tre slørhaler, og de har klart seg helt fint i to år - selv om karet egentlig er for lite.

Men kampfisk, (som det skal være umulig å ta knekken på ifølge alle jeg har snakket med) de greier jeg ikke å behandle på riktig måte.

Jeg ville bli takknemlig om noen forklarte meg hva jeg gjorde feil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvem i all verden har påstått at Kampfisken er nesten umulig å ta knekken på????

Min erfaring er motsatt:

- de er labyrintfisker og er derfor svært ømtålelige for store temperaturforskjeller mellom vannet og luften i rommet og det er derfor å anbefale å bruke dekkglass

- de er svært ømtålelige for temperatursvingninger så Kampfisk i bolle bør stå på varmematte dersom dag- og nattetemperaturen i rommet svinger merkbart

- Kampfisk er veldig utsatt for jaging og napping av andre fisker

- både hannen og hunnene kan være noen sabla djevler mot hverandre...

Fisker sår på kroppen kommer gjerne av biting fra andre fisk og slike sår er svært utsatt for infeksjoner og parasitter. Bittelitt for mye bakterier i vannet kan være nok til at fisken blir angrepet og dukker under. Kan hende Rasboraen tok seg en bit eller to etter mørkets frembrudd...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for raskt svar. :no:

Det kan nok ha skjedd at kampfiskene ble bitt av de andre uten at jeg forstod det, og at de fikk infeksjon i såret.

Jeg tror nok også nesten helt bestemt at den første fisken min ble "forkjølet" da den ble flyttet til en kaldere leilighet enn min.

Jeg brukte ikke varmematte, men jeg hadde glass over og jevn temperatur i rommet der fiskebollen stod.

Veninnen min flyttet forøvrig bollen etter at jeg hadde reist, fordi det ble tungvint å gå inn til meg for å fôre. Men hun sa ikke noe til meg om det før jeg kom hjem.

Og etter en natt hos henne hadde fisken sluttet å spise. :no:

Jeg burde nok ikke ha gjort som de sa i butikken og satt flere fisker inn sammen med den nye, blå kampfiskhannen min.

Den skulle nok ha fått bo alene.

Kanskje det hadde gått bedre da. :unsure:

Jeg skal huske på at kampfisker er ømfintlige dyr.

Tusen takk for svaret :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kampfisk kan fint-fint gå sammen med cory som er en fredelig fisk som ikke gjør en flue fortred, men en kommentar på ditt første innlegg: cory er ingen "søppelplukker" - den spiser fiskemat og kun fiskemat. Dvs at det er en bunnfisk som må fores med myggiser, flakfor og tablettfor for bunnfisk. Bare et lite appropos... :no:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den ene hunnen jeg har er svær, større enn han så jeg tenkte det kunne være greit å putte han i en fødeboks sånn at de kunne bli litt kjent igjennom der før jeg slapp han uti.. råd...?
Er du sikker på at den "svære" hunnen virkelig er en hunn?. Det kan være en hann med korte finner eller eventuellt, en hunn som hølder på å/har skiftet kjønn. Slike "kjønnsfrosker" blir sjelden ekte hanner eller hunner, men de er gjerne mer aggressive enn vanlig er.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er du sikker på at den "svære" hunnen virkelig er en hunn?. Det kan være en hann med korte finner eller eventuellt, en hunn som hølder på å/har skiftet kjønn. Slike "kjønnsfrosker" blir sjelden ekte hanner eller hunner, men de er gjerne mer aggressive enn vanlig er.

Nå er dette en gaaaaaaaaaaaaaaaammel tråd da, og alle de fiskene er borte for lenge siden, og ja jeg er sikker på at det ikke var en hann :no: Hun gikk sammen med en annen hann først også døde han så da kjøte jeg ny og dette problemet kom.. Men jeg kjenner vel at jeg er litt ferdig med kampfisker :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er dette en gaaaaaaaaaaaaaaaammel tråd da, og alle de fiskene er borte for lenge siden, og ja jeg er sikker på at det ikke var en hann :no: Hun gikk sammen med en annen hann først også døde han så da kjøte jeg ny og dette problemet kom.. Men jeg kjenner vel at jeg er litt ferdig med kampfisker :no:
Oj, så ikke på datoen for startinnlegget.. :)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...