Små barn og hund

[Sissi]

Dere som har små barn( da tenker jeg på under 2 år helst) hvordan har dere dagen med hund og barn da?

Nå tenker jeg på at det er mye jobb med begge deler, altså tenker ikke tiden som skal til og bruke for begge deler, men det og ha begge deler i stuen hehe..

Med selv en klåfingra 1 åring i hus består mye av dagen og flytte han unna hundene, for han oppsøker dem jo veldig gjerne, han er veldig "glad" i dem.. så vil helst være der dem er.

Han er ikke voldsom mot dem heller, men et barn i denne alderen er jo som sagt ikke forstålig med at han kan faktisk gjøre andre vondt hvis han kliper for hardt eller drar i et øre..

Så det når jo fram en dag at hundene skal være for seg selv når dem sover/slapper av på plassene sine, men enda er jo det et stykke dit hen til han virkelig forstår dette.

Innimellom føler jeg det hadde vært lettere og utestenge hundene av stuen, men føler jo det er litt urettferdig for dem også da de trives jo og være der vi er..

Kasnje en grind framfor kjøkkenet hadde vært noe? og laget en soveplass til dem der?

Hva gjør dere med små barn i denne situasjonen?

[Guest 2ne]

Jeg har rett nok ikke unger opp til 2 år i huset lenger, men jeg har 2 barn som har vokst opp med hund

For det første, så har hunden fått fast liggeplass litt unna begivenhetenes kjerne, for å si det sånn. Nå har aldri det vært et bevisst valg fra min side, hunden var en sånn en som trakk seg litt unna, så han gikk og la seg i gangen når han ville være i fred - og der fikk han ALLTID være i fred!

For det andre, så har jeg snakket om hva man kan og ikke kan gjøre med hunden med barna mine fra de var helt små, og jeg har alltid tatt hundens parti, om du skjønner hva jeg mener? Hunden har fått velge hvor den skal ligge, og barna SKAL respektere det. Jeg har og forklart de hele veien hva en hund som blir skremt eller sint kan gjøre om de er slemme med den - og selvsagt forklart hva som er slemt å gjøre med en hund - og jeg rett og slett fjerner barnet fra hunden om det ikke hører. Ja, det er mye jobb i en periode, men hunden skal få være i fred om den velger det, enkelt og greit.

Kunne jeg av en eller annen grunn (når jeg lagde middag, f.eks) ikke holde øye med barnet HELE tiden, plasserte jeg barnet enten i lekegrinda eller satte det ved kjøkkenbordet med tegnesaker og/eller leker. Annet husarbeid ble tatt når barnet sov.

Aktivisering.. Vel, vi var 2 da barna var små, så så sant jeg ikke gikk tur med hund og barn sammen, så var en av oss (som regel eksen) hjemme med barna mens den andre (som regel meg) var ute med hunden. Nå hadde jeg alaska husky, så han var ikke spesielt krevende mentalt, og på turer fikk han etterhvert "gleden" av å dra 3åringen på trehjulssykkelen mens babyen lå i vogna. Vi fikk mange lange og koselige turer på den måten.. hehe

[Olsen]

Vi har fire store hunder, og selv om de er snille som dagen er lange (kosete bamsehunder) har vi hundene innestengt når smårollinger kryper rundt på gulvet, eller litt større unger springer rundt og leker (og har venner på besøk)

Vi stoler forsåvidt på hundene, men man vet aldri hva som kan skje. Hundene kan rulle seg over spebarn. Spebarnet kan prøve å reise seg ved å klype hunden i pelsen.

Større unger kan finne på å "teste" hundene for å se hva som skjer hvis man f.eks slår dem på hodet. osv. Dette gjelder selvfølgelig ikke egne barn, men andres barn. Jeg stoler ikke på andres barn, da man ikke vet hva slags oppdragelse de har fått!

Vi har ingen smårollinger i huset lenger, men har et par på besøk av og til, og vi har egne plasser til hundene der de får ligge i fred/spise i fred, og ungene ikke kan rekke dem. Vil de hilse på dem er det helt ok, da tar jeg ut en hund, og alt skjer under kontrollerte forhold.

Vi gjorde dette før også, når våre unger var små. Barna var allikevel mye rundt hundene ute, på turer, utstilling osv, så de vokste opp med forståelsen om å være snille med dem.

Til og med nå, når yngstemann er 14 år, har vi gitt ham klar beskjed om at han ikke skal ta ut hundene hvis han har kamerater på besøk. Han vet dette, og får selv lov til å ta slippe dem ut i hundehagen osv, men hvis vi ikke er hjemme vil vi ikke ha fremmede unger springende rundt våre hunder.

Glemte å legge til at det ikke er dører som skiller av hundene fra resten av flokken. Vi er flittige brukere av slike barnegrinder som skal hindre unger fra å falle ned trappa.

Da er de allikevel en del av stua, de ser oss, vi ser dem.

Har du kun en hund, kan nok kanskje denne separasjonen bli litt vanskeligere..... hvis hunden ikke er til vane med å bli stengt inne.

[Yakine]

Vi har nettopp fått en vakker datter (som vel de fleste her inne vet nå... ) og vi gjør det sånn at storebror Atheo får lukte og snuse og kose med henne, men ikke sleike på. Ekle basselusker i munnen hans må vite. ( Hunde, katte og sikkert flere bæsjetyper er ekkelt! ) Når hun ligger på gulvet så sitter eller ligger han på siden av teppet hennes og ser på henne. Vi går aldri ifra dem alene. Passer på bestandig. Men han er nok den stolte storebror ja!

Han løper til vogga dersom ikke vi er kjappe nok til å ta henne opp når hun gråter. Akkurat som han skal trøste henne!

[ida]

Jeg har hatt unger og hunder samtidig uten å tenke på at det var noe spesiellt med det.. Dette var jo i tidenes morgen og jeg visste jo ikke at hundene kunne forvandle seg til monstre med en gang det kom småbarn i huset! ikke gjorde de det heller! Den eldste lærte seg gå gå ved å klatre opp i hundepelsen og da tiden var moden gikk hunden framover og ungen sto igjen. De hadde et helt spesielt bånd. de to der! Hund nummer to Bimbo-bedlington knurret aldri til et menneske i hele sitt tretten år lange liv!

Jeg har aldri stresset så mye med å skille barn og hunder, men ungene har da aldri plagd hundene heller. Noen ting bare er sånn. Hunder som sover plager man ikke "Hyyyysj, Tatra sover, vi må være stille. ! " "Duene i parken blir redde hvis man løper etter dem.!" Tror nok barn som vokser opp med dyr og hele veien erfarer (og blir fortalt) hvordan man skal oppføre seg mot alle dyr, blir noen harmoniske dyrekjære mennesker!

Tror hunder som er vant til barn, blir noen trygge harmoniske hunder. Selvfølgelig skal barna lære hvordan man gjør og ikke minst ikke gjør, men hundene våre bare var der. Ingen av ungene plagde dyra med å knusklemme rundt halsen på dem for å kose, eller slike ting. De visste hva som var greit og ikke greit, men det har aldri vært noe problem!

Jeg hadde aldri bur, eller egne hundesoner (hihi) og små barn har jeg under oppsyn med eller uten hund i nærheten...

En fordel var også at mine unger aldri har vært sånne som flyr bort til alle bikkjer de møter for å klappe. Hund er en hverdagslig sak og ikke noe å bry seg med! Lykke til!

[Sissi]

Fibi:

jo jeg har jo selv vokst opp med hund på den måten

Egentlig stresser jeg ikke mye med dette, men det er spennde og høre hvordan andre løser dette..

Er mye fordi jeg har hunder som er litt spesielle på mange måter, jeg vil si en mynde oftere har en tendes og være en smule snar på avtrekkeren hvis dem blir skremmt eller føler seg trengt opp i et hjørne, ikke det jeg tror dem vil gjøre det..men de er jo hunder. Både doffen og sissi trekker seg vekk hvis det skulle bli alt for mye, men de har jo soveplassene sine i stuen og dermed hender det fort som det er min lille kar en snar bort og "Plage" dem hvis mamman er en smule uoppmerksom. Så jeg vil jo ikke ta noen sjanser for verken hund eller barn sin skyld.. spesiellt ikke enda mens han enda er så liten og enda er så uforstandig.. senere blir det lettere og forklare at hunden må sove i fred, og han da VET det ikke er lov og forstyrre voffsen..

Ellers har jeg tidligere satt inn både bilder og en liten tråd her om italiensk mynde og små barn så jeg vet dem apsolutt kan hygge seg sammen allerde.. iallefall elsker italieneren som bor hos oss i perioder min sønn.. hun er helt på tuppa når hun ser han og vil helst være der han er.. Er ganske rart egentlig, da det er hun som er mest sårbar og liten i forhold til de andre hundene, men hun er den som tpler mest både støy og ellers ikke blir helt hystreisk skulle han få tak i et øre eller en fot. Så er merkelig disse hundene hvor forskjellige de takler dette med og ha små barn i hus. Aila har jo egentlig aldri sett en baby før min gutt.. de andre har truffet mange før.. men aliakvel er dem langt nær så begeistert for han som aila.

[ida]

Fibi:

jo jeg har jo selv vokst opp med hund på den måten

Egentlig stresser jeg ikke mye med dette, men det er spennde og høre hvordan andre løser dette..

Er mye fordi jeg har hunder som er litt spesielle på mange måter, jeg vil si en mynde oftere har en tendes og være en smule snar på avtrekkeren hvis dem blir skremmt eller føler seg trengt opp i et hjørne, ikke det jeg tror dem vil gjøre det..men de er jo hunder. Både doffen og sissi trekker seg vekk hvis det skulle bli alt for mye, men de har jo soveplassene sine i stuen og dermed hender det fort som det er min lille kar en snar bort og "Plage" dem hvis mamman er en smule uoppmerksom. Så jeg vil jo ikke ta noen sjanser for verken hund eller barn sin skyld.. spesiellt ikke enda mens han enda er så liten og enda er så uforstandig.. senere blir det lettere og forklare at hunden må sove i fred, og han da VET det ikke er lov og forstyrre voffsen..

Ellers har jeg tidligere satt inn både bilder og en liten tråd her om italiensk mynde og små barn så jeg vet dem apsolutt kan hygge seg sammen allerde.. iallefall elsker italieneren som bor hos oss i perioder min sønn.. hun er helt på tuppa når hun ser han og vil helst være der han er.. Er ganske rart egentlig, da det er hun som er mest sårbar og liten i forhold til de andre hundene, men hun er den som tpler mest både støy og ellers ikke blir helt hystreisk skulle han få tak i et øre eller en fot. Så er merkelig disse hundene hvor forskjellige de takler dette med og ha små barn i hus. Aila har jo egentlig aldri sett en baby før min gutt.. de andre har truffet mange før.. men aliakvel er dem langt nær så begeistert for han som aila.

Fibi takker for det lange og koselige innlegget og ber meg hilse! Hun sier også at alle småunger er noe herk (hun er ikke særlig høflig av seg), men at hun vurderer å ombestemme seg hvis det kommer noen nye verdensborgere i hennes flokk!

Klem fra ida !

[Kiara06]

Kiara er faktisk ganske glad i minstemann her, følger etter han, og hadde hun kunnet hadde hun sikkert matet han. Noe hun egentlig gjør på sin måte ved å dele matskåla si med han...

Er sammen med dem når minstemann er løs på gulvet, han får lov av Kiara og leke med halen hennes og rufse i pelsen, og blir hun lei, år hun sin vei å legger seg en annen plass. Ellers så ligger hun på plassen sin, og han leker i barnegrinda si..

[Sissi]

Fibi takker for det lange og koselige innlegget og ber meg hilse! Hun sier også at alle småunger er noe herk (hun er ikke særlig høflig av seg), men at hun vurderer å ombestemme seg hvis det kommer noen nye verdensborgere i hennes flokk!

Klem fra ida !

: jeg mente IDA Da jeg ser jo nå du bruker Ida og ikke fibi til bruker navn bare jeg som hastet litt i går.. og sikkert ble noe tull da jeg så signaturen din

[Tine]

Tja... Gizmo elsker unger i alle aldre, men de små kan jo være en smule ivrige da, så jeg passer alltid på liksom... Ikke at jeg tror Gizmo glefser om de kan være en smule ivrige, men man vet alldri dette liksom