Gå til innhold
Hundesonen.no

Noen med snille tollere?


tuppetroll

Recommended Posts

Guest Just me!!

Nå bor ikke jeg i Vestfold, men jeg har en venninne som har en utrolig snill og herlig tollerjente på 2-3 år. Hun kan bli til tider litt ivrig av ren og skjær glede, men ellers er hun det jeg ville kalt perfekt. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  tuppetroll skrev:

Ace har blitt flydd på av en toller to ganger på trening i dag, og jeg trenger desperat å sosialisere henne med noen med en snill toller. Noen som har mulighet?

Uffda!! :icon_redface: Argh! Akkurat det hun ikke trenger!*sukk*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  Loke skrev:

Uffda! :icon_redface: Argh! Akkurat det hun ikke trenger!*sukk*

Heldigvis fikk jeg henne nesten tilbake til sitt gamle seg igjen før vi gikk, men det aner meg at angrep er det beste forsvar på dette problemet og at vi heller prøver å sosialisere med en toller fortest mulig enn å bare håpe det går bra.

Justme - det hørtes flott ut, kan du formidle kontakt på noe vis?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  tuppetroll skrev:

Heldigvis fikk jeg henne nesten tilbake til sitt gamle seg igjen før vi gikk, men det aner meg at angrep er det beste forsvar på dette problemet og at vi heller prøver å sosialisere med en toller fortest mulig enn å bare håpe det går bra.

Høres smart ut...og at angrep er det beste forsvar er nå gjerne den konklusjonen de aller fleste belgere kommer til. (bortsett fra min feiging som heller løper og gjemmer seg selvfølgelig). Håper virkelig du får løst dette og at hun får lekt med noen trivelige! :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  Loke skrev:

Høres smart ut...og at angrep er det beste forsvar er nå gjerne den konklusjonen de aller fleste belgere kommer til. (bortsett fra min feiging som heller løper og gjemmer seg selvfølgelig). Håper virkelig du får løst dette og at hun får lekt med noen trivelige! :icon_redface:

Ace svarte ikke, hun prøvde alt av dempende signaler hun kunne, men tolleren ga mildt sagt f*** og glefset etter henne.. Ikke noe forsvar fra Aces side i det hele tatt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan smøre Yrja med brun skokrem og late som at hun er en toller. Hun er i hvert fall snill som et lam. :icon_redface: Jeg kjenner ei som har en nydelig toller jente. Den hunden er helt avbalansert og god, men det er dessverre sjelden jeg treffer eieren nå. Skulle gjerne hjulpet, men håper i alle fall det ordner seg. En sånn opplevelse kan rive ned så mye man har bygd opp. Håper Ace kan få gode erfaringer med tollere og andre hunder heretter! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  Lill skrev:

Huff sånt er så utrolig ikke gøy! Har det samme med Schæfer og Shade nå.. Også fine en trygg schæfer da 8-/ Men heldigvis så tror jeg nesten at det er funnet;)

Yrja synes det meste er greit, men busta reiser seg når hun møter schæfere. Det har skjedd tre ganger at hun har fått en schæfer rett i strupen. :o Ikke så hun ble skadet, men nok til at hun ble skremt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er hun en slik en som generaliserer så fort at hun vil bli redd ALLE rødpelsede etter dette, tror du? Kjente en belgerblanding som var utrolig kjapp til å generalisere én hendelse til alt... og det er viktig å vite, ut fra hva du bør gjøre kanskje? Sårbar tid, og hun erfarte jo at normal adferd "ikke virket".

Skal du "finne" en toller, så hadde jeg ikke vært så opptatt av hvor "snill og leken" den var - men finne en bombesikker hund som ikke er så veldig interessert i vesla di, og som dere kan GÅ tur med sammen med. En som faktisk vil tåle - og se "med forståelse" på - en kanskje usikker og bjeffete/snappete liten unghund som kan være en smule usikker.

Kanskje en grei hannhund, eller en uinteressert tispe... uansett noe DU kan føle deg trygg sammen med. For har du belger, merker den brøkdelen av dine tvil. Eiere tror jo gjerne fullt og fast på at deres hund er snill, men en belgervalp i rette alderen kan kanskje irritere "rette" - les gale - hunden. Som du sier, neste episode kan bety mye <_<

Det jeg tenker like mye på, er at du skal passe deg for at ikke skrekken overføres til treningsbanen - eller hunder på treningsbanen. Derfor tror jeg at jeg kanskje hadde henvendt meg til leder for treningen, forklart saken, og krevd at tolleren fikk holde seg unna et par treningsganger - for deretter å få komme tilbake i BÅND. Vi hadde en hund på trening engang, som lett utagerte på enkelte av de andre - og den fikk bare være løs når alle var "advart" og fått tid til å fjerne seg fra stedet, for å skåne deres hunder.

Jeg har alltid sterke tvil om hunder som er "veldig dominante" - en veldig dominant hund ville gått bort og stirret en liten belgervalp i senk, dersom den følte noe behov for i det hele tatt å vise seg overfor en liten stakkar. Så det TROR jeg er tull - det er vel heller en usikker hund som "klatrer" gjennom å briske seg overfor andre. For å velge en liten belger? Alle hunder som gjør noe "har aldri gjort det før" heller... er min erfaring.

Kanskje tolleren er i en vanskelig periode sjøl, eller eier er litt krevende mot den; ting kan skje. Husker vi skulle passere en hund som akkurat hadde fått råkjeft av eieren sin for å dra (ikke veldig pedagogisk og pent nei), og den gikk rett på eldstehunden her - skikkelig hakkeorden; avreager på nærmeste hund liksom. Den hadde heller aldri gjort det før <_<

Men siden du har tenkt å trene og starte, er dette med å skape gode forhold på treningsbanen like viktig. Du er jo inne på at det er assosiasjoner der allerede... så da hadde jeg tatt det opp med klubben, så du sikrer deg at tolleren ikke gjør dette om igjen. For hvis eieren ikke klarer å hanskes med dette TO ganger, og tolleren hennes føler behov for å fly etter en liten tervetass TO ganger... så tror jeg ikke det er rare treningskameratene.

Og er du litt usikker, så tren med henne i bånd - så DU kan være den trygge klippen på banen de neste gangene. Gjør det lett, gjør det hyggelig, lat som om "heisann, dette var da bare en bagatell" samtidig som du har steinhard kontroll på det som skjer rundt deg (uten å la deg merke, derfor anbefalte forhåndsforberedelser).

Så en ting er tollerne, en annen ting er banen - hunder har en for j.... evne til å assosiere iblant! Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
  • 1 month later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...