Gå til innhold
Hundesonen.no

Noen med snille tollere?


tuppetroll

Recommended Posts

Skrevet

Ace har blitt flydd på av en toller to ganger på trening i dag, og jeg trenger desperat å sosialisere henne med noen med en snill toller. Noen som har mulighet?

Guest Just me!!
Skrevet

Nå bor ikke jeg i Vestfold, men jeg har en venninne som har en utrolig snill og herlig tollerjente på 2-3 år. Hun kan bli til tider litt ivrig av ren og skjær glede, men ellers er hun det jeg ville kalt perfekt. :icon_redface:

Skrevet

Ace har blitt flydd på av en toller to ganger på trening i dag, og jeg trenger desperat å sosialisere henne med noen med en snill toller. Noen som har mulighet?

Uffda!! :icon_redface: Argh! Akkurat det hun ikke trenger!*sukk*

Skrevet

Uffda! :icon_redface: Argh! Akkurat det hun ikke trenger!*sukk*

Heldigvis fikk jeg henne nesten tilbake til sitt gamle seg igjen før vi gikk, men det aner meg at angrep er det beste forsvar på dette problemet og at vi heller prøver å sosialisere med en toller fortest mulig enn å bare håpe det går bra.

Justme - det hørtes flott ut, kan du formidle kontakt på noe vis?

Skrevet

Heldigvis fikk jeg henne nesten tilbake til sitt gamle seg igjen før vi gikk, men det aner meg at angrep er det beste forsvar på dette problemet og at vi heller prøver å sosialisere med en toller fortest mulig enn å bare håpe det går bra.

Høres smart ut...og at angrep er det beste forsvar er nå gjerne den konklusjonen de aller fleste belgere kommer til. (bortsett fra min feiging som heller løper og gjemmer seg selvfølgelig). Håper virkelig du får løst dette og at hun får lekt med noen trivelige! :icon_redface:

Skrevet

Høres smart ut...og at angrep er det beste forsvar er nå gjerne den konklusjonen de aller fleste belgere kommer til. (bortsett fra min feiging som heller løper og gjemmer seg selvfølgelig). Håper virkelig du får løst dette og at hun får lekt med noen trivelige! :icon_redface:

Ace svarte ikke, hun prøvde alt av dempende signaler hun kunne, men tolleren ga mildt sagt f*** og glefset etter henne.. Ikke noe forsvar fra Aces side i det hele tatt...

Skrevet

Kan smøre Yrja med brun skokrem og late som at hun er en toller. Hun er i hvert fall snill som et lam. :icon_redface: Jeg kjenner ei som har en nydelig toller jente. Den hunden er helt avbalansert og god, men det er dessverre sjelden jeg treffer eieren nå. Skulle gjerne hjulpet, men håper i alle fall det ordner seg. En sånn opplevelse kan rive ned så mye man har bygd opp. Håper Ace kan få gode erfaringer med tollere og andre hunder heretter! :)

Skrevet

Huff sånt er så utrolig ikke gøy! Har det samme med Schæfer og Shade nå.. Også fine en trygg schæfer da 8-/ Men heldigvis så tror jeg nesten at det er funnet;)

Yrja synes det meste er greit, men busta reiser seg når hun møter schæfere. Det har skjedd tre ganger at hun har fått en schæfer rett i strupen. :o Ikke så hun ble skadet, men nok til at hun ble skremt.

Skrevet

Er hun en slik en som generaliserer så fort at hun vil bli redd ALLE rødpelsede etter dette, tror du? Kjente en belgerblanding som var utrolig kjapp til å generalisere én hendelse til alt... og det er viktig å vite, ut fra hva du bør gjøre kanskje? Sårbar tid, og hun erfarte jo at normal adferd "ikke virket".

Skal du "finne" en toller, så hadde jeg ikke vært så opptatt av hvor "snill og leken" den var - men finne en bombesikker hund som ikke er så veldig interessert i vesla di, og som dere kan GÅ tur med sammen med. En som faktisk vil tåle - og se "med forståelse" på - en kanskje usikker og bjeffete/snappete liten unghund som kan være en smule usikker.

Kanskje en grei hannhund, eller en uinteressert tispe... uansett noe DU kan føle deg trygg sammen med. For har du belger, merker den brøkdelen av dine tvil. Eiere tror jo gjerne fullt og fast på at deres hund er snill, men en belgervalp i rette alderen kan kanskje irritere "rette" - les gale - hunden. Som du sier, neste episode kan bety mye <_<

Det jeg tenker like mye på, er at du skal passe deg for at ikke skrekken overføres til treningsbanen - eller hunder på treningsbanen. Derfor tror jeg at jeg kanskje hadde henvendt meg til leder for treningen, forklart saken, og krevd at tolleren fikk holde seg unna et par treningsganger - for deretter å få komme tilbake i BÅND. Vi hadde en hund på trening engang, som lett utagerte på enkelte av de andre - og den fikk bare være løs når alle var "advart" og fått tid til å fjerne seg fra stedet, for å skåne deres hunder.

Jeg har alltid sterke tvil om hunder som er "veldig dominante" - en veldig dominant hund ville gått bort og stirret en liten belgervalp i senk, dersom den følte noe behov for i det hele tatt å vise seg overfor en liten stakkar. Så det TROR jeg er tull - det er vel heller en usikker hund som "klatrer" gjennom å briske seg overfor andre. For å velge en liten belger? Alle hunder som gjør noe "har aldri gjort det før" heller... er min erfaring.

Kanskje tolleren er i en vanskelig periode sjøl, eller eier er litt krevende mot den; ting kan skje. Husker vi skulle passere en hund som akkurat hadde fått råkjeft av eieren sin for å dra (ikke veldig pedagogisk og pent nei), og den gikk rett på eldstehunden her - skikkelig hakkeorden; avreager på nærmeste hund liksom. Den hadde heller aldri gjort det før <_<

Men siden du har tenkt å trene og starte, er dette med å skape gode forhold på treningsbanen like viktig. Du er jo inne på at det er assosiasjoner der allerede... så da hadde jeg tatt det opp med klubben, så du sikrer deg at tolleren ikke gjør dette om igjen. For hvis eieren ikke klarer å hanskes med dette TO ganger, og tolleren hennes føler behov for å fly etter en liten tervetass TO ganger... så tror jeg ikke det er rare treningskameratene.

Og er du litt usikker, så tren med henne i bånd - så DU kan være den trygge klippen på banen de neste gangene. Gjør det lett, gjør det hyggelig, lat som om "heisann, dette var da bare en bagatell" samtidig som du har steinhard kontroll på det som skjer rundt deg (uten å la deg merke, derfor anbefalte forhåndsforberedelser).

Så en ting er tollerne, en annen ting er banen - hunder har en for j.... evne til å assosiere iblant! Lykke til!

Guest Just me!!
Skrevet

Justme - det hørtes flott ut, kan du formidle kontakt på noe vis?

Jupp. Men hvor i Vestfold holder du til?

Skrevet

Jupp. Men hvor i Vestfold holder du til?

Svarer jeg: hun bor i Tønsberg, så vidt jeg vet.

Guest Just me!!
Skrevet

Hun kommer til Oslo i morgen, skal snakke med henne da. Når kunne du tenke deg et sånt treff da? Nå før jul? :)

  • 2 weeks later...
  • 1 month later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...