Gå til innhold
Hundesonen.no

Er det mye arbeid med akvarium?


MegaMarie

Recommended Posts

Som emnetittelen sier... Er det mye arbeid med akvarium???

Syns først at det virket som noe ganske lett som ikke trengte mye arbeid, men etter at jeg leste millis sitt innlegg begynte jeg å tvile litt...

Er det bare mye arbeid til å begynne med og så roer det seg litt???

Og hva bør man tenke på før man skaffer seg akvarium??

Og et til spørsmål... Ossen er det med dere som har akvarium og katt, har katten noen gang klart å løfte opp lokke eller??? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spørs hva du anser som arbeid... ;)

Det som tar tid og er "jobb" er det ukentlige delvannsbyttet kombinert med eventuell luking av planter og skraping av alger - ca. 15 min. tenker jeg. Det avhenger av hvor stort kar du har og ikke minst hvor mange. Jeg har 4 stk. fra 28 liter til 240 liter og bruker ca. en timestid i uken til dette.

Ellers må man jo daglig ta en titt i akvariet for å sjekke at alle fiskene lever (og helst ser sunne ut), at temperaturen er riktig og at filterpumpa virker normalt - ca. 5 min. jobb.

Og en gang i mnd. må man måle vannverdier som PH, GH og Nitritt - tar deg ca. 5 min. det og.

Det man bør tenke på før man starter er hvor stort akvarium man ønsker seg eller har plass til (jo større, jo enklere), hvordan man ønsker at "sluttproduktet" skal se ut og hva slags fisker man skal ha.

Tenker man nøye gjennom dette og samtidig innhenter fakta er halve jobben gjort - ønsker man seg ciklider starter man opp karet med sandbunn, egnede planter (enkelte ciklider er planteelskeres verste fiende...) og røtter/lekshuler med en gang i stedet for å innrede med grus, masse skjøre planter og ingen egnede huler/gjemmseteder for fisken for så å måtte ominnrede hele karet i ettertid - det er JOBB det...

Den verste jobben med å starte med et akvarium er å jobbe med sin egen tålmodighet (vente på modningen av filteret og å sette inn små antall fisk om gangen) og å innhente fakta om fiskene man har på ønskelista. :)

Her er et eldgammelt eksempel på en katts "trusel" mot mitt første akvarium:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar!

Jeg har vell aller mest lyst på guppy da, og vil helst ikke ha et alt for stort akvarium, har ikke så stor plass på rommet mitt med tanke på at det ikke skal være direkte sollys mot akvariumet.

Så hvilken størrelser passer for guppy da???

Kan du si minimum og maks :) eller ikke maks da men ja, en grense. Hehe ;)

Og de vannplantene som de har på ikea, går det ann å ha sånne i et akvarium, da slipper jeg problemer med snegler, har ikke sett en eneste snegl på min nåværende vann plante...

Vell jeg syns det ikke hørtes om alt for mye arbeid nå, ossen er det man skal skifte vann egentlig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kremt... kan jeg få være så "frekk" å spørre om hvorfor alle nybegynnere på død og liv skal ha Guppy av alle ting?

Får du plass vil jeg anbefale deg å starte med minimum 60 liter (helst 100 men... :) ), til nød vil jeg si at du kan ha et på ca. 30 liter men da vil jeg ikke anbefale deg å ha mer enn toppen 2-4 Guppyer.

Starter du med en 60 liter har du også stor nok plass til en Ancistrus (sugemalle) eller 5-6 Corrydoraser (pansermaller) i tillegg til en liten gruppe Guppyer.

De vannplantene fra IKEA er sikkert greie de. Plantene er jo der først og fremst for vannverdienes og vårt syns del. Bare sjekk at de ikke avgir gifter/kjemikalier av noe slag dersom de blir nappet på av fiskene.

Men snegler er jo egentlig ikke noe problem - det er bare å plukke de ut etterhvert som de dukker opp for de er jo harmløse.

Ta ei REN bøtte som du KUN bruker til akvariet og bruk en slange og/eller slamsuger (slange med ei "flaske" på) og bruk heverteffekten til å tappe ut ca. 30% av vannet i akvariet.

Deretter etterfyller du med rent vann, som eventuelt er justert for PH eller GH på forhånd om det trengs, fra den bøtta som du har skrevet med svære, fete bokstaver "KUN TIL AKVARIUM" på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke helt offer det er så mange nybegynnere som skal ha det, hehe...

Favorit fiskene mine etter utsendet er kampfisk, gullfisk og guppy.

Liker også noen andre sånne store flate fisker men de er for store til et lite kar som jeg vil ha da...

Har en guppy som er hos venninen min, hehe.

Hun fikk unger å spurte om jeg ville ha så hadde jeg tenkt å ta den med meg hjem uten at mamma og pappa viste det og ha den i en bolle, men så bestemte vi hos heller for at den kunne være hos henne.

ja...

Men siden jeg har lest her at gullfisk best går alene (uten andre raser fisk liksom) så syns jeg det er litt kjedelig med bare gullfisk, og kampfisk hanner kan være aggresive og at hunnene kan ha mindre farger så syns jeg det også var litt kjedelig.

Så da er det bare guppy igjen. De kommer i mange farger og de kan gå i lag med flere andre typer fisk osv...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vær obs på at Guppyen er veldig utsatt for finnenapping av andre fisker og slik napping ofte resulterer i stress og sykdommer.

Jeg ville nå heller ha satset på Platy hvis jeg skulle ha levendefødende fisker - de er fargeglade fisker som også går sammen med Kampfisk. I en 60 liter ville du fint kunne ha en Kampfiskhan, 1 Ancistrus og noen Platyer.

Ellers er det jo en del tetraer (som f.eks. Kardinal- eller Neontetra) og ciklider (f.eks. Palett- eller Sommerfuglciklider) som er glimrende nybegynnerfisker i mindre kar. Også har en jo Killifisker og Indianer Gobyer da - det er noen av mine favoritter. :)

De store, flate du mener er vel Scalarer? De trenger minst 250 liters kar.

Gullfisk trenger minst 100 liter og bør så absolutt gå alene ja - egentlig passer Gullfisken best i hagedammer og boller er passer best til chips spør du meg... ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja, vi får se når den tid kommer.

Foreløpig holder bare på med å finne ut og være veldig klar på hva jeg skal ha og slikt. Også må jeg på en eller annen måte klare å overtale mamma... Hun sier det er forbudt med dyr i bur i dette huset...

Hun mener det er dyreplageri med fisk og hamster osv...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff da! Om man vet hva man gjør og legger til rette for mest mulig optimale forhold (slik som rett fisk til rett størrelse på karet med riktige vannverdier) er dyreplageri er drøy påstand.

Men lykke til! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk, men tenker tanken å kjøpe et selv siden det er noe gale med filteret ditt, selv om det virker da liksom...

Nå har mamma sakt at hun skal tenke på om jeg får fisk eller ei!!

JIPPI!!

Og da skal endelig Dragon Flame hjem vis dette går i boks! Joho!

Så da lurer jeg igjen på dette med siden han kommer fra et akvarium med salt i og colliegirl mener det ikke er vits og slikt, hva skla jeg da gjøre??? ha salt i eller ei??

Gleder meg sykt mye og i dag har jeg ryddet overalt(er nemlig det jeg skal gjøre for å kanskje få fisk)...!

Men jeg gledet meg faktisk til å komme hjem fra skolen å rydde...

Har alleredet tenkt på min andre fisk + navn, blir en guppy hann til som mest sansynelig er blå og svart og skal hete Blue Mountain aka Monti.... Shit jeg er en som tar gleden langt på forskudd, dette er krise :o:unsure:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...