Hvilke adferder arves?

[MarieR]

Var litt usikker på om denne burde ligge her eller i trening og adferd, men la gå.

Oppdretteren til Ask vurderer å bruke han i avl til sommeren. Han skryter han opp i skyene, både utsendemessig og mentalt. Kjempekjekt det, jeg har aldri trudd Ask ville være god nok til avlshund, både på grunn av en del småting eksteriørmessig og mentalt. Men jeg stoler på oppdretteren, han har tross alt mye mer kunnskap om buhund og avl enn det jeg har.

Men jeg er alikevell skeptisk. Ask har selfølgelig mye jeg gjerne vil la gå videre til nye buhunder, spesielt mentalt. Det er alikevell et par ting jeg på ingen som helst måte vil ha ført videre, men jeg vet ikke om disse adferdene blir ført videre gjenom avl. Det er spesielt en ting jeg er skeptisk på:

- Ask er et monster med andre hannhunder. Mye av det er vår feil, men jeg kan ikke helt se hva vi har gjort/ikke gjort for å få frem en så stygg adferd. Vil dette nedarves til hans evt. valpekull? Jeg er usikker på om adferden skyldes agresivitet, redsel eller usikkerhet, klarer liksom aldri å få noe klart svar på det. Vet bare at det eneste som hjelper er å roe han ned med stemme og eget kroppsspråk, avlede og eventuelt unngå situasjonen. Nå er vel en del hannhunder naturlig slik, men alikevell..

Ellers er han meget sterk mentalt, og jeg vet som sagt ikke om denne adferden ligger mentalt hos han eller ikke.

noe klumsete formulert antagelig..men håper dere forstod!

[PsychoLynx]

Jeg forstod godt hva du mente, men har desverre ingen svar til deg. Men lurer på om det er ok at jeg slenger på et lite ekstra spørsmål?

Hva med overstresset gjeting på lys, biler osv? Er dette noe som arves, eller ligger dette ofte i understimulert hund, og det da kommer ann på trening osv videre i livet?

[caramella]

Virkelig morsomme spørsmål!

Det er mangt man strides om vedrørende arv og miljø.

Ifølge en av mine lærebøker og min hukommelse, er egenskaper som nervøsitet (målt i grad av stimulus som utløser redsel) arvelig.

Varhet for lyd mener man er arvelig, og kjønnsbetinget (hos mennesket: kvinner reagerer på spedbarnsgråt i større grad enn menn, og andre lyder.)

Aggresjon: her ser det ut til at miljø spiller inn. Kommer ikke på i farten hvor jeg leste om forskning hvor man hadde satt inn ett aggressivt individ i forskjellige familieflokker av forsøksmus, og dette ene aggressive dyrets aggresjon "smittet".

Det smittet mer enn snillhet, som ikke ser ut til å bre seg i det hele tatt.

Man kan undre om aggresjon avler aggresjon, fordi den som blir oppfattet som svak i visse situasjoner, vil bli den som får dårligst kår.

Forøvrig fant jeg en litt lang artikkel hos forskning.no, vedr. kjønnsmessige forskjeller på egenskaper man kan betegne som arvelige:

http://kilden.forskningsradet.no/c17251/ar...html?tid=38625

Jeg synes den artikkelen viser det de mange og lange diskusjoner vedr. temaet også ser ut til å peke i retning av: miljø og arv er vanskelig å skille.

Konkret når det gjelder gjeting: dette er et element hentet ut fra hundens jaktadferd. Det er nærliggende å tro at høy jaktlyst vil gjøre at gjeterhundens jaktadferd (gjeting) lettere utløses.

Egen svært lille erfaring med to typer gjeterhund, er at de må ha mye stimulus for å ikke sysselsette seg selv med forskjellig type jaktadferd.

Gjeterhunder som skal kunne jobbe hele dagen og enda litt til i utgangspunktet, kan være vanskelige å stimulere nok mentalt og fysisk, til at de ikke utvikler dårlige vaner.

Asks aggresjon overfor andre hannhunder, kan bunne i usikkerhet: han vet kanskje ikke hvordan han skal håndtere alle de følelsene som dukker opp i ham ved synet av dem, og så er det vi mennesker som kommer inn som uberegnelig og ofte frustrerende faktor for hunder.

Tror ikke det er adferd som arves, tror heller det er snakk om motor i bikkja (det er kanskje det man referer til som drifter). Og motor er aktuelt for de som vil bruke hunden, evt. ha en sofahund: de siste ønsker ikke motor.

[MarieR]

Tusen takk for innholdsrikt svar! Den linken var genial..