Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilke adferder arves?


MarieR

Recommended Posts

Var litt usikker på om denne burde ligge her eller i trening og adferd, men la gå.

Oppdretteren til Ask vurderer å bruke han i avl til sommeren. Han skryter han opp i skyene, både utsendemessig og mentalt. Kjempekjekt det, jeg har aldri trudd Ask ville være god nok til avlshund, både på grunn av en del småting eksteriørmessig og mentalt. Men jeg stoler på oppdretteren, han har tross alt mye mer kunnskap om buhund og avl enn det jeg har.

Men jeg er alikevell skeptisk. Ask har selfølgelig mye jeg gjerne vil la gå videre til nye buhunder, spesielt mentalt. Det er alikevell et par ting jeg på ingen som helst måte vil ha ført videre, men jeg vet ikke om disse adferdene blir ført videre gjenom avl. Det er spesielt en ting jeg er skeptisk på:

- Ask er et monster med andre hannhunder. Mye av det er vår feil, men jeg kan ikke helt se hva vi har gjort/ikke gjort for å få frem en så stygg adferd. Vil dette nedarves til hans evt. valpekull? Jeg er usikker på om adferden skyldes agresivitet, redsel eller usikkerhet, klarer liksom aldri å få noe klart svar på det. Vet bare at det eneste som hjelper er å roe han ned med stemme og eget kroppsspråk, avlede og eventuelt unngå situasjonen. Nå er vel en del hannhunder naturlig slik, men alikevell..

Ellers er han meget sterk mentalt, og jeg vet som sagt ikke om denne adferden ligger mentalt hos han eller ikke.

noe klumsete formulert antagelig..men håper dere forstod! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forstod godt hva du mente, men har desverre ingen svar til deg. Men lurer på om det er ok at jeg slenger på et lite ekstra spørsmål?

Hva med overstresset gjeting på lys, biler osv? Er dette noe som arves, eller ligger dette ofte i understimulert hund, og det da kommer ann på trening osv videre i livet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Virkelig morsomme spørsmål!

Det er mangt man strides om vedrørende arv og miljø.

Ifølge en av mine lærebøker og min hukommelse, er egenskaper som nervøsitet (målt i grad av stimulus som utløser redsel) arvelig.

Varhet for lyd mener man er arvelig, og kjønnsbetinget (hos mennesket: kvinner reagerer på spedbarnsgråt i større grad enn menn, og andre lyder.)

Aggresjon: her ser det ut til at miljø spiller inn. Kommer ikke på i farten hvor jeg leste om forskning hvor man hadde satt inn ett aggressivt individ i forskjellige familieflokker av forsøksmus, og dette ene aggressive dyrets aggresjon "smittet".

Det smittet mer enn snillhet, som ikke ser ut til å bre seg i det hele tatt.

Man kan undre om aggresjon avler aggresjon, fordi den som blir oppfattet som svak i visse situasjoner, vil bli den som får dårligst kår.

Forøvrig fant jeg en litt lang artikkel hos forskning.no, vedr. kjønnsmessige forskjeller på egenskaper man kan betegne som arvelige:

http://kilden.forskningsradet.no/c17251/ar...html?tid=38625

Jeg synes den artikkelen viser det de mange og lange diskusjoner vedr. temaet også ser ut til å peke i retning av: miljø og arv er vanskelig å skille.

Konkret når det gjelder gjeting: dette er et element hentet ut fra hundens jaktadferd. Det er nærliggende å tro at høy jaktlyst vil gjøre at gjeterhundens jaktadferd (gjeting) lettere utløses.

Egen svært lille erfaring med to typer gjeterhund, er at de må ha mye stimulus for å ikke sysselsette seg selv med forskjellig type jaktadferd.

Gjeterhunder som skal kunne jobbe hele dagen og enda litt til i utgangspunktet, kan være vanskelige å stimulere nok mentalt og fysisk, til at de ikke utvikler dårlige vaner.

:)

Asks aggresjon overfor andre hannhunder, kan bunne i usikkerhet: han vet kanskje ikke hvordan han skal håndtere alle de følelsene som dukker opp i ham ved synet av dem, og så er det vi mennesker som kommer inn som uberegnelig og ofte frustrerende faktor for hunder.

Tror ikke det er adferd som arves, tror heller det er snakk om motor i bikkja (det er kanskje det man referer til som drifter). Og motor er aktuelt for de som vil bruke hunden, evt. ha en sofahund: de siste ønsker ikke motor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...