Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilke adferder arves?


MarieR

Recommended Posts

Var litt usikker på om denne burde ligge her eller i trening og adferd, men la gå.

Oppdretteren til Ask vurderer å bruke han i avl til sommeren. Han skryter han opp i skyene, både utsendemessig og mentalt. Kjempekjekt det, jeg har aldri trudd Ask ville være god nok til avlshund, både på grunn av en del småting eksteriørmessig og mentalt. Men jeg stoler på oppdretteren, han har tross alt mye mer kunnskap om buhund og avl enn det jeg har.

Men jeg er alikevell skeptisk. Ask har selfølgelig mye jeg gjerne vil la gå videre til nye buhunder, spesielt mentalt. Det er alikevell et par ting jeg på ingen som helst måte vil ha ført videre, men jeg vet ikke om disse adferdene blir ført videre gjenom avl. Det er spesielt en ting jeg er skeptisk på:

- Ask er et monster med andre hannhunder. Mye av det er vår feil, men jeg kan ikke helt se hva vi har gjort/ikke gjort for å få frem en så stygg adferd. Vil dette nedarves til hans evt. valpekull? Jeg er usikker på om adferden skyldes agresivitet, redsel eller usikkerhet, klarer liksom aldri å få noe klart svar på det. Vet bare at det eneste som hjelper er å roe han ned med stemme og eget kroppsspråk, avlede og eventuelt unngå situasjonen. Nå er vel en del hannhunder naturlig slik, men alikevell..

Ellers er han meget sterk mentalt, og jeg vet som sagt ikke om denne adferden ligger mentalt hos han eller ikke.

noe klumsete formulert antagelig..men håper dere forstod! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forstod godt hva du mente, men har desverre ingen svar til deg. Men lurer på om det er ok at jeg slenger på et lite ekstra spørsmål?

Hva med overstresset gjeting på lys, biler osv? Er dette noe som arves, eller ligger dette ofte i understimulert hund, og det da kommer ann på trening osv videre i livet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Virkelig morsomme spørsmål!

Det er mangt man strides om vedrørende arv og miljø.

Ifølge en av mine lærebøker og min hukommelse, er egenskaper som nervøsitet (målt i grad av stimulus som utløser redsel) arvelig.

Varhet for lyd mener man er arvelig, og kjønnsbetinget (hos mennesket: kvinner reagerer på spedbarnsgråt i større grad enn menn, og andre lyder.)

Aggresjon: her ser det ut til at miljø spiller inn. Kommer ikke på i farten hvor jeg leste om forskning hvor man hadde satt inn ett aggressivt individ i forskjellige familieflokker av forsøksmus, og dette ene aggressive dyrets aggresjon "smittet".

Det smittet mer enn snillhet, som ikke ser ut til å bre seg i det hele tatt.

Man kan undre om aggresjon avler aggresjon, fordi den som blir oppfattet som svak i visse situasjoner, vil bli den som får dårligst kår.

Forøvrig fant jeg en litt lang artikkel hos forskning.no, vedr. kjønnsmessige forskjeller på egenskaper man kan betegne som arvelige:

http://kilden.forskningsradet.no/c17251/ar...html?tid=38625

Jeg synes den artikkelen viser det de mange og lange diskusjoner vedr. temaet også ser ut til å peke i retning av: miljø og arv er vanskelig å skille.

Konkret når det gjelder gjeting: dette er et element hentet ut fra hundens jaktadferd. Det er nærliggende å tro at høy jaktlyst vil gjøre at gjeterhundens jaktadferd (gjeting) lettere utløses.

Egen svært lille erfaring med to typer gjeterhund, er at de må ha mye stimulus for å ikke sysselsette seg selv med forskjellig type jaktadferd.

Gjeterhunder som skal kunne jobbe hele dagen og enda litt til i utgangspunktet, kan være vanskelige å stimulere nok mentalt og fysisk, til at de ikke utvikler dårlige vaner.

:)

Asks aggresjon overfor andre hannhunder, kan bunne i usikkerhet: han vet kanskje ikke hvordan han skal håndtere alle de følelsene som dukker opp i ham ved synet av dem, og så er det vi mennesker som kommer inn som uberegnelig og ofte frustrerende faktor for hunder.

Tror ikke det er adferd som arves, tror heller det er snakk om motor i bikkja (det er kanskje det man referer til som drifter). Og motor er aktuelt for de som vil bruke hunden, evt. ha en sofahund: de siste ønsker ikke motor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
    • Flexiline er generelt en dårlig idé, og særlig for en stor og sterk hund. Hvis noen slipper sin hund bort til dere i bånd, kan det fort bli floke og konflikter. Du kan heller ikke slippe båndet hvis noe skjer (hunden setter seg fast, sykkel kommer på tvers mellom dere etc.). Og det er vanskelig å ta hunden inn hvis den er ytterst i båndet, med mindre du har en supersolid innkalling. Kjøp heller en halvlang-line på 5 meter som du kan slippe ut og hanke inn etter behov. Du blir fort vant til å håndtere en kort langline, og mye bedre kontroll på hunden. Du kan slippe den både for å la hunden løpe litt, eller gi den friere bevegelsesrom i møtesituasjoner som ikke kan unngås (både med folk, hunder, sykler...). Du kan også ta et grep midt på båndet uten å svi av deg håndflaten hvis hunden trekker eller bykser avgårde. Vi har hatt disse, og er noe av det vi har tatt vare på etter å mistet hundene, de er supergode: https://dyresjappa.no/Produkt/1/294247/Supergrip-Sporline-5m
    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. Ser nå at jeg skulle flyttet denne til utstyrstråden, men vet ikke om det er mulig.  På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...