Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilke adferder arves?


MarieR

Recommended Posts

Var litt usikker på om denne burde ligge her eller i trening og adferd, men la gå.

Oppdretteren til Ask vurderer å bruke han i avl til sommeren. Han skryter han opp i skyene, både utsendemessig og mentalt. Kjempekjekt det, jeg har aldri trudd Ask ville være god nok til avlshund, både på grunn av en del småting eksteriørmessig og mentalt. Men jeg stoler på oppdretteren, han har tross alt mye mer kunnskap om buhund og avl enn det jeg har.

Men jeg er alikevell skeptisk. Ask har selfølgelig mye jeg gjerne vil la gå videre til nye buhunder, spesielt mentalt. Det er alikevell et par ting jeg på ingen som helst måte vil ha ført videre, men jeg vet ikke om disse adferdene blir ført videre gjenom avl. Det er spesielt en ting jeg er skeptisk på:

- Ask er et monster med andre hannhunder. Mye av det er vår feil, men jeg kan ikke helt se hva vi har gjort/ikke gjort for å få frem en så stygg adferd. Vil dette nedarves til hans evt. valpekull? Jeg er usikker på om adferden skyldes agresivitet, redsel eller usikkerhet, klarer liksom aldri å få noe klart svar på det. Vet bare at det eneste som hjelper er å roe han ned med stemme og eget kroppsspråk, avlede og eventuelt unngå situasjonen. Nå er vel en del hannhunder naturlig slik, men alikevell..

Ellers er han meget sterk mentalt, og jeg vet som sagt ikke om denne adferden ligger mentalt hos han eller ikke.

noe klumsete formulert antagelig..men håper dere forstod! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forstod godt hva du mente, men har desverre ingen svar til deg. Men lurer på om det er ok at jeg slenger på et lite ekstra spørsmål?

Hva med overstresset gjeting på lys, biler osv? Er dette noe som arves, eller ligger dette ofte i understimulert hund, og det da kommer ann på trening osv videre i livet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Virkelig morsomme spørsmål!

Det er mangt man strides om vedrørende arv og miljø.

Ifølge en av mine lærebøker og min hukommelse, er egenskaper som nervøsitet (målt i grad av stimulus som utløser redsel) arvelig.

Varhet for lyd mener man er arvelig, og kjønnsbetinget (hos mennesket: kvinner reagerer på spedbarnsgråt i større grad enn menn, og andre lyder.)

Aggresjon: her ser det ut til at miljø spiller inn. Kommer ikke på i farten hvor jeg leste om forskning hvor man hadde satt inn ett aggressivt individ i forskjellige familieflokker av forsøksmus, og dette ene aggressive dyrets aggresjon "smittet".

Det smittet mer enn snillhet, som ikke ser ut til å bre seg i det hele tatt.

Man kan undre om aggresjon avler aggresjon, fordi den som blir oppfattet som svak i visse situasjoner, vil bli den som får dårligst kår.

Forøvrig fant jeg en litt lang artikkel hos forskning.no, vedr. kjønnsmessige forskjeller på egenskaper man kan betegne som arvelige:

http://kilden.forskningsradet.no/c17251/ar...html?tid=38625

Jeg synes den artikkelen viser det de mange og lange diskusjoner vedr. temaet også ser ut til å peke i retning av: miljø og arv er vanskelig å skille.

Konkret når det gjelder gjeting: dette er et element hentet ut fra hundens jaktadferd. Det er nærliggende å tro at høy jaktlyst vil gjøre at gjeterhundens jaktadferd (gjeting) lettere utløses.

Egen svært lille erfaring med to typer gjeterhund, er at de må ha mye stimulus for å ikke sysselsette seg selv med forskjellig type jaktadferd.

Gjeterhunder som skal kunne jobbe hele dagen og enda litt til i utgangspunktet, kan være vanskelige å stimulere nok mentalt og fysisk, til at de ikke utvikler dårlige vaner.

:)

Asks aggresjon overfor andre hannhunder, kan bunne i usikkerhet: han vet kanskje ikke hvordan han skal håndtere alle de følelsene som dukker opp i ham ved synet av dem, og så er det vi mennesker som kommer inn som uberegnelig og ofte frustrerende faktor for hunder.

Tror ikke det er adferd som arves, tror heller det er snakk om motor i bikkja (det er kanskje det man referer til som drifter). Og motor er aktuelt for de som vil bruke hunden, evt. ha en sofahund: de siste ønsker ikke motor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...