Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor mye røyter egentlig en beardis?


Symra&Pippin

Recommended Posts

Jeg har prøvd å finne ut noe om dette på forskjellige måter, men noen steder står det at en beardiseier alltid har hundehår over alt, og andre steder at de røyter minimalt hvis de blir gjennombørstet regelmessig.... Derfor spør jeg her: Hvor mye røyter egentlig en bearded collie?

(Jeg tåler litt hundehår altså, har bare lyst til å vite likevel...).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En Beardis røyter omtrent sånn som oss mennesker.. Dvs mister noen hår hver dag.

Noen har riktignok perioder som er litt værre (særlig rett før vinteren) hvor de plutselig mister ganske mye på kort tid, men på de aller fleste merker man ikke dette.

Så ja, jeg kan absolutt bekrefte din påstand om "beardiseier alltid har hundehår over alt", dessverre.

MEN det er selvsagt mulig å "samle opp" mange av disse hårene på en fornuuftig måte. Regelmessig stell hjelper selvsagt - da vil man jo ved bruk av børste samle opp løse hår på børsten istedenfor i hjørnene av rommet.

Den store fordelen med beardispels (som jo er overalt) er jo først og fremst at de er lange. Dette gjør at klesbørster, en fuktig klut, etc, faktisk funker for å fjerne dem.

Vel nede på gulvet så "syr" de seg ikke fast til ting, som klær, stoffmøbler, tepper, etc - men de danner sånne merksnodig hybelkaniner som faktisk ser ut til å leve sitt eget liv..

En eller annen dag skulle man filmatisert en dokumentar om slike - deres livsløp mellom fødsel og død.

HYBELKANINENES LIV

De starter nok (finnes ikke dokumentasjon - kun antakelser) som et eller annet løst-hårstrå som ramler ned på gulvet og starter sin søken etter andre.

Med flere hunder får de selvsagt et lettere søk - og finner raskt flere. Disse emigrerer ganske raskt inn i hjørnene på rommet, eller under møbler hvor det er trangt og mørkt. Der ligger de og venter, vokser, og iaktar verden som flyr forbi utenfor. Man kan av og til se dem "svisje" over gulvet i noe som troligvis er en kollektiv jakt på flere hårstrå - for å bli større, større og større.

Da hybelkaninene egentlig ikke har verken ben eller armer, må de bruke luftstrømmer for å kunne bevege seg - da ofte ved gjennomtrekk eller rastk forbipasserende hunder eller folk.

Av og til så fester de seg fast til andre ting - som f.eks. hundeleker som forviller seg innunder der de bor - og da blir de jo høyst ufrivillig trukket ut fra sitt gjemmested og ut i åpent leie.

Det er DA de er enklest å fange! Heldigvis har de lite forsvarsmekanismer - så det er helt ufarlig for oss å bare gripe tak i en og kaste den i søpla'.

Brutal avliving behøves ikke - de er også fullstendig nedbrytbare i naturen - så man kan også kaste de ut. Da vil de til og med kunne brukes av fugler for å isolere redene deres - veldig populært hos fuglene her omkring!

Hybelkaninene har egentlig kun 2 forsvarsmekanismer. Det ene er hvis en hund (eller annet) får i seg for mange av dem vil de klumpe seg sammen i magen på dyret og vente til de er akkurat passe store for å kastes opp (ubehagelig, men ufarlig for hunden).

Den andre er litt mere brutal - kvelningsforsøk på hunden som tar den! Da blir den så lang som mulig, sniker seg nedover halsen på hunden (samtidig som den holder seg fast i munviken eller en tann).

Fryktelig ubehagelig for hunden, og jeg har flere ganger trukket ut både 10 og 15 cm lange slike hybelkanin-armer fra svelget til hunder.

Men også dette er ganske udramatisk og jeg har aldri hørt om noen hybelkaniner som faktisk har klart å ta livet av, eller engang skade, en hund på denne måten.

Så konklusjonen er: Prøv å unngå at de blir så store at de synes (børsting av hunden, støvesuging av gulv - også innunder møblene) - og da vil man ikke bli så veldig plaget av beardispels hjemme eller på klærne.

Utifra klagene man hører fra andre hundefolk er jeg overbevist om at de lange, lettfjernede hårene absolutt er å foretrekke fremfor kortere og striere hår.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for særdeles nyttig og spennende informasjon vedrørende det inntil nå, ukjente livsløpet til Hybelkaniner. Ble lettet over å lese at de tiltross for et noe aggressivt temperament kan betraktes som ufarlige både for to og firbeinte.

Lykke til med videre studier :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...