Gå til innhold
Hundesonen.no

agressiv hund?


janne&kenny

Recommended Posts

hei!

jeg har ei veninne som har berner sennen tispe på for..hun har ikke hatt denne hunden lenge og hunden var nesten to år når hun fikk henne. hun er 2 1/2 år nå.

hun har vist tegn til agressivitet siden forvert fikk hunden.

hunden liker ikke kommandoer. hun kan da vise tenner, glefse eller bite. når folk kommer på besøk og hun ikke får oppmerksomhet av besøkende, kan hun glefse/snappe dem i hendene.

hun er verre i løpetider og har hatt problem med inbilt svangerskap, men får som demper dette.

forvert er fortvilet og stoler ikke på hunden. forvert har barn hjemme men hunden har ikke gjort noe særlig mot barna. barna har ikke lov til å gi hunden kommandoer eller være alene med hunden. forvert vurderer å gi hunden tilbake. forvert har mistanke om psykiske lidelser, og hun vet jo ikke hva hunden har opplevd tidligere i livet.

det er oftest at hun reagerer på negative kommandooer. feks. når hun tigger og forvert ber henne gå vekk, flekker hun tenner. hvis noen ringer på døra, og noen holder henne vil hun bite seg løs.

hva kan dette skyles? er det en psykisk skadet hund? hva kan forvert gjøre for å forbedre dette. kan det være usikkerhet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var på kurs her forleden.

Og kursleder fortalte om sånne eksempler.

Det kan være hunden er tatt for tidlig fra moren. Den har ikke lært bitehemming og andre ting!

OG, det kan også være hunden klatrer, vil være alfahund. Når de som er rundt henne ikke "tar" henne, setter henne på plass, men viser de er redde når hun oppfører seg slik, så vinner hunden på det.

Kanskje er hun usikker, ikke helt forstår oss mennesker.

Men treneren vi hadde teoretisk kurs med har "kurert" flere sånne atferdsforstyrrelser.

De burde kontakte en atferdsspesialist, det blir hard og tøff trening. H*n kan avgjøre om dette er noe en kan trene bort, eller, som du var inne på. At hun er psykisk syk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder som reagerer på denne måten skal IKKE tas "tøft og hardt", men de skal derimot trenes på en måte som gjør dem trygge og tillitsfulle, men som også er bestemt, ja.

En hund som mangler grenser, som lærer seg at den slipper ubehagelige ting gjennom å snappe og liksomtrue, den er ingen tøff hund - den er en utrygg eller usikker (på et eller annet) hund, som prøver seg frem omtrent som et barn for å finne ut hva loven er i det nye hjemmet. Hvis folk da reagerer skarpt eller sint, kan det virke truende - og den svarer. Hunder er flokkdyr, de prøver seg frem, noen er ganske riktig klatrere - men noe har blitt veldig feil i forholdet mellom hund og ny eier når hunden reagerer slik. Hunder som "tas" eller har blitt "tatt" i tilsvarende situasjoner av for eksempel forrige eier, lærer seg å gå i det man kaller forsvar - de sikrer seg sjøl mot "angrep".

Når det har kommet så langt, så kan det faktisk gjøre hunden verre å begynne å "ta" den eller "sette den på plass" eller være "hard og tøff". Da kan hunden begynne å gå mer i forsvar, og faktisk begynne å ta hardere i - og DA blir den virkelig farlig.

Tenk selv: To år hos et menneske. Så nye mennesker, som kanskje behandler den helt annerledes. Den prøver seg frem, den erfarer at dersom den oppfører seg slik eller så, så slipper den unna. Hvis noen "plutselig" nå går inn og begynner å herje med den i disse situasjonene, risikerer man at den blir enda mer usikker - og faktisk biter.

Atferdskonsulent Gry Løberg, www.manimal.no, er vel en av dem som advarer mot nettopp å gjøre dette - at dette kan forverre situasjonen. Hun har mye vettugt å si, og har praksis hos AlternatiVet dyreklinikk nær Oslo. Ja, det koster - men det koster enda mer psykisk og i verste fall økonomisk å ha en hund som biter noen. Hvor er oppdretteren i dette? Hva slags rettledning får disse fôrvertene? Er det en dårlig oppdretter, som planlegger å avle på en slik tispe - eller vet ikke vedkommende om dette? Hvorfor ble hunden omplassert?

Derimot sier jeg IKKE at hunden skal slippe unna med det. Men dersom fôrverten får god hjelp til å skjønne HVORFOR hunden gjør de tingene den gjør, og et konkret treningsprogram, så kan det gå mye greiere - gjennom å skape trygghet, gjennom å bli en trygg leder i andre situasjoner (ikke sant... du lærer hunden å lyde, og lyde positivt, i andre situasjoner enn de mest konfliktfylte, og da vil det ofte ha ringvirkninger), og så videre.

Nå forutsetter jeg at det ikke er noe fysisk galt med hunden, eller at den har hatt noen helt hinsides opplevelser i sine to første år. Berner sennen pleier vel generelt å være en omgjengelig og trivelig rase. Men det er nok eierne som trenger litt trening - i å forstå hunders reaksjonsmønstre. De trenger også å få en evaluering av hunden, og sjekke litt rundt hvordan den har hatt det før og hva oppdretter sier, for å unngå "skjulte bomber".

Men å begynne å "ta" en slik hund... det kan bli regelrett farlig, når det gjøres på feil måte. Derimot kan riktig trening hos dyktige folk gi god bedring, for det høres jo ikke ut som hun direkte har BITT noen?

Det er svært få hunder som er "aggressive" fordi de er så tøffe eller dominante - langt de fleste er ifølge Løberg hunder som er usikre eller utrygge, enten det er generelt eller i gitte situasjoner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...