Gå til innhold
Hundesonen.no

agressiv hund?


janne&kenny

Recommended Posts

Skrevet

hei!

jeg har ei veninne som har berner sennen tispe på for..hun har ikke hatt denne hunden lenge og hunden var nesten to år når hun fikk henne. hun er 2 1/2 år nå.

hun har vist tegn til agressivitet siden forvert fikk hunden.

hunden liker ikke kommandoer. hun kan da vise tenner, glefse eller bite. når folk kommer på besøk og hun ikke får oppmerksomhet av besøkende, kan hun glefse/snappe dem i hendene.

hun er verre i løpetider og har hatt problem med inbilt svangerskap, men får som demper dette.

forvert er fortvilet og stoler ikke på hunden. forvert har barn hjemme men hunden har ikke gjort noe særlig mot barna. barna har ikke lov til å gi hunden kommandoer eller være alene med hunden. forvert vurderer å gi hunden tilbake. forvert har mistanke om psykiske lidelser, og hun vet jo ikke hva hunden har opplevd tidligere i livet.

det er oftest at hun reagerer på negative kommandooer. feks. når hun tigger og forvert ber henne gå vekk, flekker hun tenner. hvis noen ringer på døra, og noen holder henne vil hun bite seg løs.

hva kan dette skyles? er det en psykisk skadet hund? hva kan forvert gjøre for å forbedre dette. kan det være usikkerhet?

Skrevet

Jeg var på kurs her forleden.

Og kursleder fortalte om sånne eksempler.

Det kan være hunden er tatt for tidlig fra moren. Den har ikke lært bitehemming og andre ting!

OG, det kan også være hunden klatrer, vil være alfahund. Når de som er rundt henne ikke "tar" henne, setter henne på plass, men viser de er redde når hun oppfører seg slik, så vinner hunden på det.

Kanskje er hun usikker, ikke helt forstår oss mennesker.

Men treneren vi hadde teoretisk kurs med har "kurert" flere sånne atferdsforstyrrelser.

De burde kontakte en atferdsspesialist, det blir hard og tøff trening. H*n kan avgjøre om dette er noe en kan trene bort, eller, som du var inne på. At hun er psykisk syk.

Skrevet

Hunder som reagerer på denne måten skal IKKE tas "tøft og hardt", men de skal derimot trenes på en måte som gjør dem trygge og tillitsfulle, men som også er bestemt, ja.

En hund som mangler grenser, som lærer seg at den slipper ubehagelige ting gjennom å snappe og liksomtrue, den er ingen tøff hund - den er en utrygg eller usikker (på et eller annet) hund, som prøver seg frem omtrent som et barn for å finne ut hva loven er i det nye hjemmet. Hvis folk da reagerer skarpt eller sint, kan det virke truende - og den svarer. Hunder er flokkdyr, de prøver seg frem, noen er ganske riktig klatrere - men noe har blitt veldig feil i forholdet mellom hund og ny eier når hunden reagerer slik. Hunder som "tas" eller har blitt "tatt" i tilsvarende situasjoner av for eksempel forrige eier, lærer seg å gå i det man kaller forsvar - de sikrer seg sjøl mot "angrep".

Når det har kommet så langt, så kan det faktisk gjøre hunden verre å begynne å "ta" den eller "sette den på plass" eller være "hard og tøff". Da kan hunden begynne å gå mer i forsvar, og faktisk begynne å ta hardere i - og DA blir den virkelig farlig.

Tenk selv: To år hos et menneske. Så nye mennesker, som kanskje behandler den helt annerledes. Den prøver seg frem, den erfarer at dersom den oppfører seg slik eller så, så slipper den unna. Hvis noen "plutselig" nå går inn og begynner å herje med den i disse situasjonene, risikerer man at den blir enda mer usikker - og faktisk biter.

Atferdskonsulent Gry Løberg, www.manimal.no, er vel en av dem som advarer mot nettopp å gjøre dette - at dette kan forverre situasjonen. Hun har mye vettugt å si, og har praksis hos AlternatiVet dyreklinikk nær Oslo. Ja, det koster - men det koster enda mer psykisk og i verste fall økonomisk å ha en hund som biter noen. Hvor er oppdretteren i dette? Hva slags rettledning får disse fôrvertene? Er det en dårlig oppdretter, som planlegger å avle på en slik tispe - eller vet ikke vedkommende om dette? Hvorfor ble hunden omplassert?

Derimot sier jeg IKKE at hunden skal slippe unna med det. Men dersom fôrverten får god hjelp til å skjønne HVORFOR hunden gjør de tingene den gjør, og et konkret treningsprogram, så kan det gå mye greiere - gjennom å skape trygghet, gjennom å bli en trygg leder i andre situasjoner (ikke sant... du lærer hunden å lyde, og lyde positivt, i andre situasjoner enn de mest konfliktfylte, og da vil det ofte ha ringvirkninger), og så videre.

Nå forutsetter jeg at det ikke er noe fysisk galt med hunden, eller at den har hatt noen helt hinsides opplevelser i sine to første år. Berner sennen pleier vel generelt å være en omgjengelig og trivelig rase. Men det er nok eierne som trenger litt trening - i å forstå hunders reaksjonsmønstre. De trenger også å få en evaluering av hunden, og sjekke litt rundt hvordan den har hatt det før og hva oppdretter sier, for å unngå "skjulte bomber".

Men å begynne å "ta" en slik hund... det kan bli regelrett farlig, når det gjøres på feil måte. Derimot kan riktig trening hos dyktige folk gi god bedring, for det høres jo ikke ut som hun direkte har BITT noen?

Det er svært få hunder som er "aggressive" fordi de er så tøffe eller dominante - langt de fleste er ifølge Løberg hunder som er usikre eller utrygge, enten det er generelt eller i gitte situasjoner.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Mat fremme hele tiden er generelt en dårlig metode for småspiste hunder. Noen få, små måltider om dagen er bedre.  Antar du har testet med vårfôr og råfôr også.  Jeg ville nå uansett tatt en tur til dyrlegen og utelukket at det er noe galt, og få en profesjonell vurdering på om hunden er undervektig eller bare naturlig tynn.
    • De får mat til forskjellig tidspunkt. Hunden virker helt frisk og rask. Ellers hadde jeg tatt hun med til veterinæren alt. Når jeg gir henne godbiter vil hun alltid ha.  Hun er også lavere enn rasestandarden i mankehøyde og er ellers liten på alle områder.
    • Parasitter er det ikke da hun også lever med andre hunder og de er normalvektige. Ellers hadde de også blitt smitta. Hun får lik mat som de andre. Noen ganger er det mat fremme hele dagen mens andre dager blir det spist opp. Har ikke merka noen forskjell men gjør dette for at det skal være en forandring. Har prøvd flere for. Burde jeg da dra til dyrlegen for å sjekke stoffskifte?
    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...