Gå til innhold
Hundesonen.no

agressiv hund?


janne&kenny

Recommended Posts

Skrevet

hei!

jeg har ei veninne som har berner sennen tispe på for..hun har ikke hatt denne hunden lenge og hunden var nesten to år når hun fikk henne. hun er 2 1/2 år nå.

hun har vist tegn til agressivitet siden forvert fikk hunden.

hunden liker ikke kommandoer. hun kan da vise tenner, glefse eller bite. når folk kommer på besøk og hun ikke får oppmerksomhet av besøkende, kan hun glefse/snappe dem i hendene.

hun er verre i løpetider og har hatt problem med inbilt svangerskap, men får som demper dette.

forvert er fortvilet og stoler ikke på hunden. forvert har barn hjemme men hunden har ikke gjort noe særlig mot barna. barna har ikke lov til å gi hunden kommandoer eller være alene med hunden. forvert vurderer å gi hunden tilbake. forvert har mistanke om psykiske lidelser, og hun vet jo ikke hva hunden har opplevd tidligere i livet.

det er oftest at hun reagerer på negative kommandooer. feks. når hun tigger og forvert ber henne gå vekk, flekker hun tenner. hvis noen ringer på døra, og noen holder henne vil hun bite seg løs.

hva kan dette skyles? er det en psykisk skadet hund? hva kan forvert gjøre for å forbedre dette. kan det være usikkerhet?

Skrevet

Jeg var på kurs her forleden.

Og kursleder fortalte om sånne eksempler.

Det kan være hunden er tatt for tidlig fra moren. Den har ikke lært bitehemming og andre ting!

OG, det kan også være hunden klatrer, vil være alfahund. Når de som er rundt henne ikke "tar" henne, setter henne på plass, men viser de er redde når hun oppfører seg slik, så vinner hunden på det.

Kanskje er hun usikker, ikke helt forstår oss mennesker.

Men treneren vi hadde teoretisk kurs med har "kurert" flere sånne atferdsforstyrrelser.

De burde kontakte en atferdsspesialist, det blir hard og tøff trening. H*n kan avgjøre om dette er noe en kan trene bort, eller, som du var inne på. At hun er psykisk syk.

Skrevet

Hunder som reagerer på denne måten skal IKKE tas "tøft og hardt", men de skal derimot trenes på en måte som gjør dem trygge og tillitsfulle, men som også er bestemt, ja.

En hund som mangler grenser, som lærer seg at den slipper ubehagelige ting gjennom å snappe og liksomtrue, den er ingen tøff hund - den er en utrygg eller usikker (på et eller annet) hund, som prøver seg frem omtrent som et barn for å finne ut hva loven er i det nye hjemmet. Hvis folk da reagerer skarpt eller sint, kan det virke truende - og den svarer. Hunder er flokkdyr, de prøver seg frem, noen er ganske riktig klatrere - men noe har blitt veldig feil i forholdet mellom hund og ny eier når hunden reagerer slik. Hunder som "tas" eller har blitt "tatt" i tilsvarende situasjoner av for eksempel forrige eier, lærer seg å gå i det man kaller forsvar - de sikrer seg sjøl mot "angrep".

Når det har kommet så langt, så kan det faktisk gjøre hunden verre å begynne å "ta" den eller "sette den på plass" eller være "hard og tøff". Da kan hunden begynne å gå mer i forsvar, og faktisk begynne å ta hardere i - og DA blir den virkelig farlig.

Tenk selv: To år hos et menneske. Så nye mennesker, som kanskje behandler den helt annerledes. Den prøver seg frem, den erfarer at dersom den oppfører seg slik eller så, så slipper den unna. Hvis noen "plutselig" nå går inn og begynner å herje med den i disse situasjonene, risikerer man at den blir enda mer usikker - og faktisk biter.

Atferdskonsulent Gry Løberg, www.manimal.no, er vel en av dem som advarer mot nettopp å gjøre dette - at dette kan forverre situasjonen. Hun har mye vettugt å si, og har praksis hos AlternatiVet dyreklinikk nær Oslo. Ja, det koster - men det koster enda mer psykisk og i verste fall økonomisk å ha en hund som biter noen. Hvor er oppdretteren i dette? Hva slags rettledning får disse fôrvertene? Er det en dårlig oppdretter, som planlegger å avle på en slik tispe - eller vet ikke vedkommende om dette? Hvorfor ble hunden omplassert?

Derimot sier jeg IKKE at hunden skal slippe unna med det. Men dersom fôrverten får god hjelp til å skjønne HVORFOR hunden gjør de tingene den gjør, og et konkret treningsprogram, så kan det gå mye greiere - gjennom å skape trygghet, gjennom å bli en trygg leder i andre situasjoner (ikke sant... du lærer hunden å lyde, og lyde positivt, i andre situasjoner enn de mest konfliktfylte, og da vil det ofte ha ringvirkninger), og så videre.

Nå forutsetter jeg at det ikke er noe fysisk galt med hunden, eller at den har hatt noen helt hinsides opplevelser i sine to første år. Berner sennen pleier vel generelt å være en omgjengelig og trivelig rase. Men det er nok eierne som trenger litt trening - i å forstå hunders reaksjonsmønstre. De trenger også å få en evaluering av hunden, og sjekke litt rundt hvordan den har hatt det før og hva oppdretter sier, for å unngå "skjulte bomber".

Men å begynne å "ta" en slik hund... det kan bli regelrett farlig, når det gjøres på feil måte. Derimot kan riktig trening hos dyktige folk gi god bedring, for det høres jo ikke ut som hun direkte har BITT noen?

Det er svært få hunder som er "aggressive" fordi de er så tøffe eller dominante - langt de fleste er ifølge Løberg hunder som er usikre eller utrygge, enten det er generelt eller i gitte situasjoner.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...