Gå til innhold
Hundesonen.no

Heit hannhund...


Inu

Recommended Posts

Skrevet

Vi har fått en tispe til paring. Hannhunden har ikke hatt det så godt i sitt første hjem, og vi vet ikke hvor mye han kan presses. Han fungerer supert i sitt nye hjem.

Hannhunden går godt sammen med våre to tisper når han er her på besøk. Han har ingen problemer med å skjønne "advarsler" fra disse.

Tispen som er her for paring er litt "skeptisk" og knurrer, flekker tenner og snapper etter hannen. Jeg håper dette er fordi det er for tidlig for paring. Men hannen blir så heit at han bare raser frem og vil hive seg over henne. På grunn av tispens atferd har vi ikke turt å slippe dem løse enda, jeg vil ikke at han skal få negative erfaringer som gjør at han ikke kan gå sammen med mine tisper senere.

Han blir så "heit" at han får litt overslagshandlinger og bjeffer og flekker tenner tilbake, jeg får ikke kontakt med han i det hele tatt.

Noen tips????

Guest Belgerpia
Skrevet

Vi har fått en tispe til paring. Hannhunden har ikke hatt det så godt i sitt første hjem, og vi vet ikke hvor mye han kan presses. Han fungerer supert i sitt nye hjem.

Hannhunden går godt sammen med våre to tisper når han er her på besøk. Han har ingen problemer med å skjønne "advarsler" fra disse.

Tispen som er her for paring er litt "skeptisk" og knurrer, flekker tenner og snapper etter hannen. Jeg håper dette er fordi det er for tidlig for paring. Men hannen blir så heit at han bare raser frem og vil hive seg over henne. På grunn av tispens atferd har vi ikke turt å slippe dem løse enda, jeg vil ikke at han skal få negative erfaringer som gjør at han ikke kan gå sammen med mine tisper senere.

Han blir så "heit" at han får litt overslagshandlinger og bjeffer og flekker tenner tilbake, jeg får ikke kontakt med han i det hele tatt.

Noen tips????

Hvilken dag er tispen på?

Det er jo litt vesentlig liksom - hun bør jo være paringsklar før dere slipper dere sammen.

Når så det er sagt så kan det kanskje være at det er bedre for denne hannhunden å foreta parringen hjemme hos seg selv, de fleste hannhunder er trygge da.

En ting til - er du sikker på at det bare er tidligere erfaringer som gjør denne hannhunden "heit"

Kanskje vil det være lurt å vurdere en annen hannhund til tispen som er litt avslappet og stødig mentalt?

Tenk om tispa for 6 valper og alle seks blir som han, snapper villt rundt seg når de blir gira liksom - for akkurat den biten ligger nok litt på det genetiske planet også.

Få hannen hjem, introduser tispen når hun er paringsklar hjemme hos hannen i det miljøet han føler seg hjemme.

Skjønte ikke helt hva du mente med å "presse" forøvrig, hvordan kan du presse en hannhund som går fullstendig i tiltmodus - spør du meg så virker det som om det er å presse han vel langt bare å la han være i nærheten av tisper med løpetid..

Skrevet

Hvis dere på død og liv skal bruke denne hannhunden, så hadde jeg kanskje vurdert Belgerpias råd - og dessuten tatt en tur til veterinær for å finne eksakt tidspunkt, så du er så sikker på timing som mulig.

Men det var ikke verdens triveligste adferd... jeg liker ikke så godt hannhunder som "svarer" tisper, uansett hvor "stresset" man tror det er. Gammern var ekstremt dameglad og ble brukt i avl, men han var likevel en gentleman - og ville aldri svart en redd og usikker tispe, det blir litt "voldtektsforbryter" for meg, og MIN erfaring er vel at det er de mer usikre hannhundene som reagerer slik? Og hvis tispen også blir litt usikker og giret, så kanskje de ikke er helt rette matchen?

Nettopp gemytt og hvordan det er i utsatte situasjoner som dette, synes jeg er verdt å tenke etter om man VIL ha inn i sine linjer? For tenk om det ikke er unnskyldningen om hans dårlige førstehjem som er greia, men at det er en mentalt ikke helt stødig hannhund? Vet ikke hvilken rase det er, men det er verdt å tenke godt gjennom gemyttet - for dette skal være "naturlig" og trivelig, og jeg har ikke vært borti noen slike hannhunder i løpet av de årene vi drev oppdrett/hadde bekjente vi hjalp/hadde hannhund som ble brukt.

Det er noe med stressnivå, mentalitet etc som jeg får litt varselslamper mot. Og tvangsparring... der tispen må være i bånd, eller med munnkurv... dét liker jeg også dårlig, og jeg ser at noen urhundoppdrettere i Sverige er veldig opptatt av dette med at "partnervalg" skal skje frivillig - man tror at tispene iblant instinktivt "vet" hvorfor en hannhund ikke er bra.

Skrevet

Hannhunden var mye roligere i dag. Vi gikk en lang tur sammen, og han var leken og nysgjerrig. Han flørtet iherdig, sto helt i ro mens tispa luktet på han, prøvde å legge seg ned, "stryke" henne forsiktig med framlabben.... Men tispa var like snappete og sur uten at han svarte tilbake. Jeg syntes ikke tispa kjentes klar ut, hun var fortsatt delvis hard, så vi dro og tok et utstryk... Og det er IKKE riktig tid. Vi prøver igjen om 3-4 dager.

Tispa hadde lagt halen og stått for hannhunden hun bor sammen med.

Hannhunden det er snakk om har bodd hos oss mens mor og søster har løpetid, men de har aldri oppført seg som denne paringstispen. Våre lar han sjekke, og hvis han blir for ivrig når det ikke er riktig tid, bruker de bare å si fra med litt leppeløft og ved å gå unna. Dette har han ingen problemer med å akseptere.

Tror han ble veldig frustrert av å ikke få lukte ordentlig på denne tispa.

Det blir ikke aktuelt med munnkurv eller tvangsparing!! Har selv opplevd dette hos oppdretter i Sverige, og hun stemplet min tispe som gal, men de påfølgende 4 paringene med andre hannhunder foregikk helt fritt med løse hunder.

Skrevet

Da høres det jo ut som det roer seg. Jeg synes alltid det er greit å være obs på visse typer adferder, siden usikkerhet ofte er noe som kan bli gitt videre. Men nå går alt mer etter boka, virker det som.

Jepp, har også sett hvordan noen hannhunder og tisper bare "faller for hverandre", mens andre ikke vil vite av hverandre i det hele tatt - og når tispen da tvinges, så er det ikke så ålreit.

Les forresten denne, ganske artig å lese om - vet ikke så mye om dette, men det er et interessant synspunkt:

http://www.kennelchanco.se/uppfodning.htm

Skrevet

Det ble nok ganske feil første dagen... Det var tispeeier som plukket opp hannhunden på veien, og han hadde bare ett bur i bilen. (Hans hunder er løse..) Tispen likte ikke å få en fremmed hund i bilen, og hannen likte ikke å bli kjeftet huden full... De var nok derfor litt heite begge to da de kom hit...

Ved neste forsøk skal jeg selv kjøre og hente hannen, så slipper de å mase på hverandre i bilen.

Hannen har møtt flere tisper, både med og uten løpetid, og han har ikke hatt problemer med å skjønne advarsler før...

Ja, det er ikke så greit når hunder "forelsker" seg... Skulle pare en akita, men hun liker å sjekke hannhunder, så hun kan godt knurre litt for å se hva som skjer...

Den unge akitahannen fikk så stor respekt for henne at han ikke torde komme for nære, mens den 10 åringe finskstøveren i hundegården på andre siden, bare smilte tilbake og logret... Han lot seg da ikke skremme... Og tispen ble så forelsket i støveren at vi måtte flytte han ut av kennelen...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...