Gå til innhold
Hundesonen.no

Heit hannhund...


Inu

Recommended Posts

Skrevet

Vi har fått en tispe til paring. Hannhunden har ikke hatt det så godt i sitt første hjem, og vi vet ikke hvor mye han kan presses. Han fungerer supert i sitt nye hjem.

Hannhunden går godt sammen med våre to tisper når han er her på besøk. Han har ingen problemer med å skjønne "advarsler" fra disse.

Tispen som er her for paring er litt "skeptisk" og knurrer, flekker tenner og snapper etter hannen. Jeg håper dette er fordi det er for tidlig for paring. Men hannen blir så heit at han bare raser frem og vil hive seg over henne. På grunn av tispens atferd har vi ikke turt å slippe dem løse enda, jeg vil ikke at han skal få negative erfaringer som gjør at han ikke kan gå sammen med mine tisper senere.

Han blir så "heit" at han får litt overslagshandlinger og bjeffer og flekker tenner tilbake, jeg får ikke kontakt med han i det hele tatt.

Noen tips????

Guest Belgerpia
Skrevet

Vi har fått en tispe til paring. Hannhunden har ikke hatt det så godt i sitt første hjem, og vi vet ikke hvor mye han kan presses. Han fungerer supert i sitt nye hjem.

Hannhunden går godt sammen med våre to tisper når han er her på besøk. Han har ingen problemer med å skjønne "advarsler" fra disse.

Tispen som er her for paring er litt "skeptisk" og knurrer, flekker tenner og snapper etter hannen. Jeg håper dette er fordi det er for tidlig for paring. Men hannen blir så heit at han bare raser frem og vil hive seg over henne. På grunn av tispens atferd har vi ikke turt å slippe dem løse enda, jeg vil ikke at han skal få negative erfaringer som gjør at han ikke kan gå sammen med mine tisper senere.

Han blir så "heit" at han får litt overslagshandlinger og bjeffer og flekker tenner tilbake, jeg får ikke kontakt med han i det hele tatt.

Noen tips????

Hvilken dag er tispen på?

Det er jo litt vesentlig liksom - hun bør jo være paringsklar før dere slipper dere sammen.

Når så det er sagt så kan det kanskje være at det er bedre for denne hannhunden å foreta parringen hjemme hos seg selv, de fleste hannhunder er trygge da.

En ting til - er du sikker på at det bare er tidligere erfaringer som gjør denne hannhunden "heit"

Kanskje vil det være lurt å vurdere en annen hannhund til tispen som er litt avslappet og stødig mentalt?

Tenk om tispa for 6 valper og alle seks blir som han, snapper villt rundt seg når de blir gira liksom - for akkurat den biten ligger nok litt på det genetiske planet også.

Få hannen hjem, introduser tispen når hun er paringsklar hjemme hos hannen i det miljøet han føler seg hjemme.

Skjønte ikke helt hva du mente med å "presse" forøvrig, hvordan kan du presse en hannhund som går fullstendig i tiltmodus - spør du meg så virker det som om det er å presse han vel langt bare å la han være i nærheten av tisper med løpetid..

Skrevet

Hvis dere på død og liv skal bruke denne hannhunden, så hadde jeg kanskje vurdert Belgerpias råd - og dessuten tatt en tur til veterinær for å finne eksakt tidspunkt, så du er så sikker på timing som mulig.

Men det var ikke verdens triveligste adferd... jeg liker ikke så godt hannhunder som "svarer" tisper, uansett hvor "stresset" man tror det er. Gammern var ekstremt dameglad og ble brukt i avl, men han var likevel en gentleman - og ville aldri svart en redd og usikker tispe, det blir litt "voldtektsforbryter" for meg, og MIN erfaring er vel at det er de mer usikre hannhundene som reagerer slik? Og hvis tispen også blir litt usikker og giret, så kanskje de ikke er helt rette matchen?

Nettopp gemytt og hvordan det er i utsatte situasjoner som dette, synes jeg er verdt å tenke etter om man VIL ha inn i sine linjer? For tenk om det ikke er unnskyldningen om hans dårlige førstehjem som er greia, men at det er en mentalt ikke helt stødig hannhund? Vet ikke hvilken rase det er, men det er verdt å tenke godt gjennom gemyttet - for dette skal være "naturlig" og trivelig, og jeg har ikke vært borti noen slike hannhunder i løpet av de årene vi drev oppdrett/hadde bekjente vi hjalp/hadde hannhund som ble brukt.

Det er noe med stressnivå, mentalitet etc som jeg får litt varselslamper mot. Og tvangsparring... der tispen må være i bånd, eller med munnkurv... dét liker jeg også dårlig, og jeg ser at noen urhundoppdrettere i Sverige er veldig opptatt av dette med at "partnervalg" skal skje frivillig - man tror at tispene iblant instinktivt "vet" hvorfor en hannhund ikke er bra.

Skrevet

Hannhunden var mye roligere i dag. Vi gikk en lang tur sammen, og han var leken og nysgjerrig. Han flørtet iherdig, sto helt i ro mens tispa luktet på han, prøvde å legge seg ned, "stryke" henne forsiktig med framlabben.... Men tispa var like snappete og sur uten at han svarte tilbake. Jeg syntes ikke tispa kjentes klar ut, hun var fortsatt delvis hard, så vi dro og tok et utstryk... Og det er IKKE riktig tid. Vi prøver igjen om 3-4 dager.

Tispa hadde lagt halen og stått for hannhunden hun bor sammen med.

Hannhunden det er snakk om har bodd hos oss mens mor og søster har løpetid, men de har aldri oppført seg som denne paringstispen. Våre lar han sjekke, og hvis han blir for ivrig når det ikke er riktig tid, bruker de bare å si fra med litt leppeløft og ved å gå unna. Dette har han ingen problemer med å akseptere.

Tror han ble veldig frustrert av å ikke få lukte ordentlig på denne tispa.

Det blir ikke aktuelt med munnkurv eller tvangsparing!! Har selv opplevd dette hos oppdretter i Sverige, og hun stemplet min tispe som gal, men de påfølgende 4 paringene med andre hannhunder foregikk helt fritt med løse hunder.

Skrevet

Da høres det jo ut som det roer seg. Jeg synes alltid det er greit å være obs på visse typer adferder, siden usikkerhet ofte er noe som kan bli gitt videre. Men nå går alt mer etter boka, virker det som.

Jepp, har også sett hvordan noen hannhunder og tisper bare "faller for hverandre", mens andre ikke vil vite av hverandre i det hele tatt - og når tispen da tvinges, så er det ikke så ålreit.

Les forresten denne, ganske artig å lese om - vet ikke så mye om dette, men det er et interessant synspunkt:

http://www.kennelchanco.se/uppfodning.htm

Skrevet

Det ble nok ganske feil første dagen... Det var tispeeier som plukket opp hannhunden på veien, og han hadde bare ett bur i bilen. (Hans hunder er løse..) Tispen likte ikke å få en fremmed hund i bilen, og hannen likte ikke å bli kjeftet huden full... De var nok derfor litt heite begge to da de kom hit...

Ved neste forsøk skal jeg selv kjøre og hente hannen, så slipper de å mase på hverandre i bilen.

Hannen har møtt flere tisper, både med og uten løpetid, og han har ikke hatt problemer med å skjønne advarsler før...

Ja, det er ikke så greit når hunder "forelsker" seg... Skulle pare en akita, men hun liker å sjekke hannhunder, så hun kan godt knurre litt for å se hva som skjer...

Den unge akitahannen fikk så stor respekt for henne at han ikke torde komme for nære, mens den 10 åringe finskstøveren i hundegården på andre siden, bare smilte tilbake og logret... Han lot seg da ikke skremme... Og tispen ble så forelsket i støveren at vi måtte flytte han ut av kennelen...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...