Gå til innhold
Hundesonen.no

Heit hannhund...


Inu

Recommended Posts

Vi har fått en tispe til paring. Hannhunden har ikke hatt det så godt i sitt første hjem, og vi vet ikke hvor mye han kan presses. Han fungerer supert i sitt nye hjem.

Hannhunden går godt sammen med våre to tisper når han er her på besøk. Han har ingen problemer med å skjønne "advarsler" fra disse.

Tispen som er her for paring er litt "skeptisk" og knurrer, flekker tenner og snapper etter hannen. Jeg håper dette er fordi det er for tidlig for paring. Men hannen blir så heit at han bare raser frem og vil hive seg over henne. På grunn av tispens atferd har vi ikke turt å slippe dem løse enda, jeg vil ikke at han skal få negative erfaringer som gjør at han ikke kan gå sammen med mine tisper senere.

Han blir så "heit" at han får litt overslagshandlinger og bjeffer og flekker tenner tilbake, jeg får ikke kontakt med han i det hele tatt.

Noen tips????

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Vi har fått en tispe til paring. Hannhunden har ikke hatt det så godt i sitt første hjem, og vi vet ikke hvor mye han kan presses. Han fungerer supert i sitt nye hjem.

Hannhunden går godt sammen med våre to tisper når han er her på besøk. Han har ingen problemer med å skjønne "advarsler" fra disse.

Tispen som er her for paring er litt "skeptisk" og knurrer, flekker tenner og snapper etter hannen. Jeg håper dette er fordi det er for tidlig for paring. Men hannen blir så heit at han bare raser frem og vil hive seg over henne. På grunn av tispens atferd har vi ikke turt å slippe dem løse enda, jeg vil ikke at han skal få negative erfaringer som gjør at han ikke kan gå sammen med mine tisper senere.

Han blir så "heit" at han får litt overslagshandlinger og bjeffer og flekker tenner tilbake, jeg får ikke kontakt med han i det hele tatt.

Noen tips????

Hvilken dag er tispen på?

Det er jo litt vesentlig liksom - hun bør jo være paringsklar før dere slipper dere sammen.

Når så det er sagt så kan det kanskje være at det er bedre for denne hannhunden å foreta parringen hjemme hos seg selv, de fleste hannhunder er trygge da.

En ting til - er du sikker på at det bare er tidligere erfaringer som gjør denne hannhunden "heit"

Kanskje vil det være lurt å vurdere en annen hannhund til tispen som er litt avslappet og stødig mentalt?

Tenk om tispa for 6 valper og alle seks blir som han, snapper villt rundt seg når de blir gira liksom - for akkurat den biten ligger nok litt på det genetiske planet også.

Få hannen hjem, introduser tispen når hun er paringsklar hjemme hos hannen i det miljøet han føler seg hjemme.

Skjønte ikke helt hva du mente med å "presse" forøvrig, hvordan kan du presse en hannhund som går fullstendig i tiltmodus - spør du meg så virker det som om det er å presse han vel langt bare å la han være i nærheten av tisper med løpetid..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis dere på død og liv skal bruke denne hannhunden, så hadde jeg kanskje vurdert Belgerpias råd - og dessuten tatt en tur til veterinær for å finne eksakt tidspunkt, så du er så sikker på timing som mulig.

Men det var ikke verdens triveligste adferd... jeg liker ikke så godt hannhunder som "svarer" tisper, uansett hvor "stresset" man tror det er. Gammern var ekstremt dameglad og ble brukt i avl, men han var likevel en gentleman - og ville aldri svart en redd og usikker tispe, det blir litt "voldtektsforbryter" for meg, og MIN erfaring er vel at det er de mer usikre hannhundene som reagerer slik? Og hvis tispen også blir litt usikker og giret, så kanskje de ikke er helt rette matchen?

Nettopp gemytt og hvordan det er i utsatte situasjoner som dette, synes jeg er verdt å tenke etter om man VIL ha inn i sine linjer? For tenk om det ikke er unnskyldningen om hans dårlige førstehjem som er greia, men at det er en mentalt ikke helt stødig hannhund? Vet ikke hvilken rase det er, men det er verdt å tenke godt gjennom gemyttet - for dette skal være "naturlig" og trivelig, og jeg har ikke vært borti noen slike hannhunder i løpet av de årene vi drev oppdrett/hadde bekjente vi hjalp/hadde hannhund som ble brukt.

Det er noe med stressnivå, mentalitet etc som jeg får litt varselslamper mot. Og tvangsparring... der tispen må være i bånd, eller med munnkurv... dét liker jeg også dårlig, og jeg ser at noen urhundoppdrettere i Sverige er veldig opptatt av dette med at "partnervalg" skal skje frivillig - man tror at tispene iblant instinktivt "vet" hvorfor en hannhund ikke er bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hannhunden var mye roligere i dag. Vi gikk en lang tur sammen, og han var leken og nysgjerrig. Han flørtet iherdig, sto helt i ro mens tispa luktet på han, prøvde å legge seg ned, "stryke" henne forsiktig med framlabben.... Men tispa var like snappete og sur uten at han svarte tilbake. Jeg syntes ikke tispa kjentes klar ut, hun var fortsatt delvis hard, så vi dro og tok et utstryk... Og det er IKKE riktig tid. Vi prøver igjen om 3-4 dager.

Tispa hadde lagt halen og stått for hannhunden hun bor sammen med.

Hannhunden det er snakk om har bodd hos oss mens mor og søster har løpetid, men de har aldri oppført seg som denne paringstispen. Våre lar han sjekke, og hvis han blir for ivrig når det ikke er riktig tid, bruker de bare å si fra med litt leppeløft og ved å gå unna. Dette har han ingen problemer med å akseptere.

Tror han ble veldig frustrert av å ikke få lukte ordentlig på denne tispa.

Det blir ikke aktuelt med munnkurv eller tvangsparing!! Har selv opplevd dette hos oppdretter i Sverige, og hun stemplet min tispe som gal, men de påfølgende 4 paringene med andre hannhunder foregikk helt fritt med løse hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da høres det jo ut som det roer seg. Jeg synes alltid det er greit å være obs på visse typer adferder, siden usikkerhet ofte er noe som kan bli gitt videre. Men nå går alt mer etter boka, virker det som.

Jepp, har også sett hvordan noen hannhunder og tisper bare "faller for hverandre", mens andre ikke vil vite av hverandre i det hele tatt - og når tispen da tvinges, så er det ikke så ålreit.

Les forresten denne, ganske artig å lese om - vet ikke så mye om dette, men det er et interessant synspunkt:

http://www.kennelchanco.se/uppfodning.htm

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ble nok ganske feil første dagen... Det var tispeeier som plukket opp hannhunden på veien, og han hadde bare ett bur i bilen. (Hans hunder er løse..) Tispen likte ikke å få en fremmed hund i bilen, og hannen likte ikke å bli kjeftet huden full... De var nok derfor litt heite begge to da de kom hit...

Ved neste forsøk skal jeg selv kjøre og hente hannen, så slipper de å mase på hverandre i bilen.

Hannen har møtt flere tisper, både med og uten løpetid, og han har ikke hatt problemer med å skjønne advarsler før...

Ja, det er ikke så greit når hunder "forelsker" seg... Skulle pare en akita, men hun liker å sjekke hannhunder, så hun kan godt knurre litt for å se hva som skjer...

Den unge akitahannen fikk så stor respekt for henne at han ikke torde komme for nære, mens den 10 åringe finskstøveren i hundegården på andre siden, bare smilte tilbake og logret... Han lot seg da ikke skremme... Og tispen ble så forelsket i støveren at vi måtte flytte han ut av kennelen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har hatt 50% BC-blanding. Eneste måten å holde ham fornøyd på var å gi ham oppgaver eller fysisk aktivitet, kontinuerlig. Alltid noe å fokusere på. Han var glad i sofakos, men klarte ikke engang slappe av i kroppen da. Tydlig glad og fornøyd med situasjonen, men vred seg som en ålemark, som om det å slappe av var direkte ukomfortabelt for ham. Tror ikke vi noen gang gikk en avslappet tur. Han lærte omsider å gå pent i bånd, men han vibrerte av energi mens han fokuserte på oppgaven. Gikk stakkato og så virkelig unaturlig ut. Foretrakk å få ulike oppgaver fortløpende, i flexiline. De gangene han fysisk slappet av i våken tilstand, noe han med årene lærte å gjøre, så virket han direkte deprimert og som om han var i en dyp eksistensiell krise. Ventet kun på neste to do. Nå var blandingen min kanskje en ekstrem variant, med mitokondrie-DNA fra en veldig aktiv miniatyr bruksrase, men også renraset BC som bare går tur i gangfart uten andre oppgaver, uten stress, det virker veldig ambisiøst.  Angående aktiviteter ellers: Min fikk aldri nok. Lange ski-/sykkelturer, ball, pinner og frisbee, agility og LP og hverdagstriks hjalp selvsagt med å ta brodden av stress så det var mulig å oppnå kontakt med ham og få ham behersket, men den MENGDEN mental og fysisk aktivitet som må til for å få en BC til å fremstå som rolig og avslappet uten indre stress og uten å se ut som dyp depresjon? Jeg fant den ikke. Uten noe å gnage på var alltid rastløs eller lå spent (bokstavelig talt) klar for neste move når han var våken. Jeg tenker en må tilpasse seg den rasen en har, ikke bare prøve forme en hvilken som helst rase til en slags standard for hva en anser som generelt god hundeadferd. Å gå tur er ikke en enkel oppgave for en BC. Å kreve avslappet spasertur uten "stresset" fokus på oppgaver virker urealistisk.  Min personlige mening fra anekdotisk erfaring. Om noen har en fasit, så gjelder selvsagt den.   
    • Du får sende en på Osloferie!
    • Du får det du trener på! Her har @Simira masse gode tips til deg. La hunden få oppgaver på tur som den må fokusere på, slik at hun ikke "trener" på stressnivået hun allerede har.  Variasjon er også bra, ikke sikkert hun trenger sykkeltur hver morgen eller å starte med agility før hver tur. Og sist men ikke minst, hun er 2 år. I gamledager sa vi at 1,5-2 år er omplasseringsalder, da mange hunder peaker på energinivå rundt da😅
    • Kjenner at jeg godt kunne tenkt meg å ikke ha hund
    • Hun får også en god sykkeltur hver morgen, noen ganger med trekk og andre ganger uten. I løpet av uken trener vi også lydighet, svømming, rallylydighet og spor. De siste månedene har vi fokusert mye på ro-trening i offentlige områder med mange folk og hunder. Hun er i god form og har en slank kroppsbygning, men sliter med å roe seg ned når vi er ute, selv om hun lett finner roen innendørs. Tidligere kastet vi dessverre en del pinner og ball på turer, men jeg innså i senere tid at det er med på å skape mye stress. Derfor har vi sluttet med dette for en god stund siden. Jeg forstår at dette har bidratt til å bygge opp stressnivået hennes utendørs. Men ellers har hun vært slik jeg beskriver henne, helt siden vi fikk henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...