Gå til innhold
Hundesonen.no

Heit hannhund...


Inu

Recommended Posts

Vi har fått en tispe til paring. Hannhunden har ikke hatt det så godt i sitt første hjem, og vi vet ikke hvor mye han kan presses. Han fungerer supert i sitt nye hjem.

Hannhunden går godt sammen med våre to tisper når han er her på besøk. Han har ingen problemer med å skjønne "advarsler" fra disse.

Tispen som er her for paring er litt "skeptisk" og knurrer, flekker tenner og snapper etter hannen. Jeg håper dette er fordi det er for tidlig for paring. Men hannen blir så heit at han bare raser frem og vil hive seg over henne. På grunn av tispens atferd har vi ikke turt å slippe dem løse enda, jeg vil ikke at han skal få negative erfaringer som gjør at han ikke kan gå sammen med mine tisper senere.

Han blir så "heit" at han får litt overslagshandlinger og bjeffer og flekker tenner tilbake, jeg får ikke kontakt med han i det hele tatt.

Noen tips????

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Vi har fått en tispe til paring. Hannhunden har ikke hatt det så godt i sitt første hjem, og vi vet ikke hvor mye han kan presses. Han fungerer supert i sitt nye hjem.

Hannhunden går godt sammen med våre to tisper når han er her på besøk. Han har ingen problemer med å skjønne "advarsler" fra disse.

Tispen som er her for paring er litt "skeptisk" og knurrer, flekker tenner og snapper etter hannen. Jeg håper dette er fordi det er for tidlig for paring. Men hannen blir så heit at han bare raser frem og vil hive seg over henne. På grunn av tispens atferd har vi ikke turt å slippe dem løse enda, jeg vil ikke at han skal få negative erfaringer som gjør at han ikke kan gå sammen med mine tisper senere.

Han blir så "heit" at han får litt overslagshandlinger og bjeffer og flekker tenner tilbake, jeg får ikke kontakt med han i det hele tatt.

Noen tips????

Hvilken dag er tispen på?

Det er jo litt vesentlig liksom - hun bør jo være paringsklar før dere slipper dere sammen.

Når så det er sagt så kan det kanskje være at det er bedre for denne hannhunden å foreta parringen hjemme hos seg selv, de fleste hannhunder er trygge da.

En ting til - er du sikker på at det bare er tidligere erfaringer som gjør denne hannhunden "heit"

Kanskje vil det være lurt å vurdere en annen hannhund til tispen som er litt avslappet og stødig mentalt?

Tenk om tispa for 6 valper og alle seks blir som han, snapper villt rundt seg når de blir gira liksom - for akkurat den biten ligger nok litt på det genetiske planet også.

Få hannen hjem, introduser tispen når hun er paringsklar hjemme hos hannen i det miljøet han føler seg hjemme.

Skjønte ikke helt hva du mente med å "presse" forøvrig, hvordan kan du presse en hannhund som går fullstendig i tiltmodus - spør du meg så virker det som om det er å presse han vel langt bare å la han være i nærheten av tisper med løpetid..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis dere på død og liv skal bruke denne hannhunden, så hadde jeg kanskje vurdert Belgerpias råd - og dessuten tatt en tur til veterinær for å finne eksakt tidspunkt, så du er så sikker på timing som mulig.

Men det var ikke verdens triveligste adferd... jeg liker ikke så godt hannhunder som "svarer" tisper, uansett hvor "stresset" man tror det er. Gammern var ekstremt dameglad og ble brukt i avl, men han var likevel en gentleman - og ville aldri svart en redd og usikker tispe, det blir litt "voldtektsforbryter" for meg, og MIN erfaring er vel at det er de mer usikre hannhundene som reagerer slik? Og hvis tispen også blir litt usikker og giret, så kanskje de ikke er helt rette matchen?

Nettopp gemytt og hvordan det er i utsatte situasjoner som dette, synes jeg er verdt å tenke etter om man VIL ha inn i sine linjer? For tenk om det ikke er unnskyldningen om hans dårlige førstehjem som er greia, men at det er en mentalt ikke helt stødig hannhund? Vet ikke hvilken rase det er, men det er verdt å tenke godt gjennom gemyttet - for dette skal være "naturlig" og trivelig, og jeg har ikke vært borti noen slike hannhunder i løpet av de årene vi drev oppdrett/hadde bekjente vi hjalp/hadde hannhund som ble brukt.

Det er noe med stressnivå, mentalitet etc som jeg får litt varselslamper mot. Og tvangsparring... der tispen må være i bånd, eller med munnkurv... dét liker jeg også dårlig, og jeg ser at noen urhundoppdrettere i Sverige er veldig opptatt av dette med at "partnervalg" skal skje frivillig - man tror at tispene iblant instinktivt "vet" hvorfor en hannhund ikke er bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hannhunden var mye roligere i dag. Vi gikk en lang tur sammen, og han var leken og nysgjerrig. Han flørtet iherdig, sto helt i ro mens tispa luktet på han, prøvde å legge seg ned, "stryke" henne forsiktig med framlabben.... Men tispa var like snappete og sur uten at han svarte tilbake. Jeg syntes ikke tispa kjentes klar ut, hun var fortsatt delvis hard, så vi dro og tok et utstryk... Og det er IKKE riktig tid. Vi prøver igjen om 3-4 dager.

Tispa hadde lagt halen og stått for hannhunden hun bor sammen med.

Hannhunden det er snakk om har bodd hos oss mens mor og søster har løpetid, men de har aldri oppført seg som denne paringstispen. Våre lar han sjekke, og hvis han blir for ivrig når det ikke er riktig tid, bruker de bare å si fra med litt leppeløft og ved å gå unna. Dette har han ingen problemer med å akseptere.

Tror han ble veldig frustrert av å ikke få lukte ordentlig på denne tispa.

Det blir ikke aktuelt med munnkurv eller tvangsparing!! Har selv opplevd dette hos oppdretter i Sverige, og hun stemplet min tispe som gal, men de påfølgende 4 paringene med andre hannhunder foregikk helt fritt med løse hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da høres det jo ut som det roer seg. Jeg synes alltid det er greit å være obs på visse typer adferder, siden usikkerhet ofte er noe som kan bli gitt videre. Men nå går alt mer etter boka, virker det som.

Jepp, har også sett hvordan noen hannhunder og tisper bare "faller for hverandre", mens andre ikke vil vite av hverandre i det hele tatt - og når tispen da tvinges, så er det ikke så ålreit.

Les forresten denne, ganske artig å lese om - vet ikke så mye om dette, men det er et interessant synspunkt:

http://www.kennelchanco.se/uppfodning.htm

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ble nok ganske feil første dagen... Det var tispeeier som plukket opp hannhunden på veien, og han hadde bare ett bur i bilen. (Hans hunder er løse..) Tispen likte ikke å få en fremmed hund i bilen, og hannen likte ikke å bli kjeftet huden full... De var nok derfor litt heite begge to da de kom hit...

Ved neste forsøk skal jeg selv kjøre og hente hannen, så slipper de å mase på hverandre i bilen.

Hannen har møtt flere tisper, både med og uten løpetid, og han har ikke hatt problemer med å skjønne advarsler før...

Ja, det er ikke så greit når hunder "forelsker" seg... Skulle pare en akita, men hun liker å sjekke hannhunder, så hun kan godt knurre litt for å se hva som skjer...

Den unge akitahannen fikk så stor respekt for henne at han ikke torde komme for nære, mens den 10 åringe finskstøveren i hundegården på andre siden, bare smilte tilbake og logret... Han lot seg da ikke skremme... Og tispen ble så forelsket i støveren at vi måtte flytte han ut av kennelen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...