Gå til innhold
Hundesonen.no

Heit hannhund...


Inu

Recommended Posts

Vi har fått en tispe til paring. Hannhunden har ikke hatt det så godt i sitt første hjem, og vi vet ikke hvor mye han kan presses. Han fungerer supert i sitt nye hjem.

Hannhunden går godt sammen med våre to tisper når han er her på besøk. Han har ingen problemer med å skjønne "advarsler" fra disse.

Tispen som er her for paring er litt "skeptisk" og knurrer, flekker tenner og snapper etter hannen. Jeg håper dette er fordi det er for tidlig for paring. Men hannen blir så heit at han bare raser frem og vil hive seg over henne. På grunn av tispens atferd har vi ikke turt å slippe dem løse enda, jeg vil ikke at han skal få negative erfaringer som gjør at han ikke kan gå sammen med mine tisper senere.

Han blir så "heit" at han får litt overslagshandlinger og bjeffer og flekker tenner tilbake, jeg får ikke kontakt med han i det hele tatt.

Noen tips????

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Vi har fått en tispe til paring. Hannhunden har ikke hatt det så godt i sitt første hjem, og vi vet ikke hvor mye han kan presses. Han fungerer supert i sitt nye hjem.

Hannhunden går godt sammen med våre to tisper når han er her på besøk. Han har ingen problemer med å skjønne "advarsler" fra disse.

Tispen som er her for paring er litt "skeptisk" og knurrer, flekker tenner og snapper etter hannen. Jeg håper dette er fordi det er for tidlig for paring. Men hannen blir så heit at han bare raser frem og vil hive seg over henne. På grunn av tispens atferd har vi ikke turt å slippe dem løse enda, jeg vil ikke at han skal få negative erfaringer som gjør at han ikke kan gå sammen med mine tisper senere.

Han blir så "heit" at han får litt overslagshandlinger og bjeffer og flekker tenner tilbake, jeg får ikke kontakt med han i det hele tatt.

Noen tips????

Hvilken dag er tispen på?

Det er jo litt vesentlig liksom - hun bør jo være paringsklar før dere slipper dere sammen.

Når så det er sagt så kan det kanskje være at det er bedre for denne hannhunden å foreta parringen hjemme hos seg selv, de fleste hannhunder er trygge da.

En ting til - er du sikker på at det bare er tidligere erfaringer som gjør denne hannhunden "heit"

Kanskje vil det være lurt å vurdere en annen hannhund til tispen som er litt avslappet og stødig mentalt?

Tenk om tispa for 6 valper og alle seks blir som han, snapper villt rundt seg når de blir gira liksom - for akkurat den biten ligger nok litt på det genetiske planet også.

Få hannen hjem, introduser tispen når hun er paringsklar hjemme hos hannen i det miljøet han føler seg hjemme.

Skjønte ikke helt hva du mente med å "presse" forøvrig, hvordan kan du presse en hannhund som går fullstendig i tiltmodus - spør du meg så virker det som om det er å presse han vel langt bare å la han være i nærheten av tisper med løpetid..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis dere på død og liv skal bruke denne hannhunden, så hadde jeg kanskje vurdert Belgerpias råd - og dessuten tatt en tur til veterinær for å finne eksakt tidspunkt, så du er så sikker på timing som mulig.

Men det var ikke verdens triveligste adferd... jeg liker ikke så godt hannhunder som "svarer" tisper, uansett hvor "stresset" man tror det er. Gammern var ekstremt dameglad og ble brukt i avl, men han var likevel en gentleman - og ville aldri svart en redd og usikker tispe, det blir litt "voldtektsforbryter" for meg, og MIN erfaring er vel at det er de mer usikre hannhundene som reagerer slik? Og hvis tispen også blir litt usikker og giret, så kanskje de ikke er helt rette matchen?

Nettopp gemytt og hvordan det er i utsatte situasjoner som dette, synes jeg er verdt å tenke etter om man VIL ha inn i sine linjer? For tenk om det ikke er unnskyldningen om hans dårlige førstehjem som er greia, men at det er en mentalt ikke helt stødig hannhund? Vet ikke hvilken rase det er, men det er verdt å tenke godt gjennom gemyttet - for dette skal være "naturlig" og trivelig, og jeg har ikke vært borti noen slike hannhunder i løpet av de årene vi drev oppdrett/hadde bekjente vi hjalp/hadde hannhund som ble brukt.

Det er noe med stressnivå, mentalitet etc som jeg får litt varselslamper mot. Og tvangsparring... der tispen må være i bånd, eller med munnkurv... dét liker jeg også dårlig, og jeg ser at noen urhundoppdrettere i Sverige er veldig opptatt av dette med at "partnervalg" skal skje frivillig - man tror at tispene iblant instinktivt "vet" hvorfor en hannhund ikke er bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hannhunden var mye roligere i dag. Vi gikk en lang tur sammen, og han var leken og nysgjerrig. Han flørtet iherdig, sto helt i ro mens tispa luktet på han, prøvde å legge seg ned, "stryke" henne forsiktig med framlabben.... Men tispa var like snappete og sur uten at han svarte tilbake. Jeg syntes ikke tispa kjentes klar ut, hun var fortsatt delvis hard, så vi dro og tok et utstryk... Og det er IKKE riktig tid. Vi prøver igjen om 3-4 dager.

Tispa hadde lagt halen og stått for hannhunden hun bor sammen med.

Hannhunden det er snakk om har bodd hos oss mens mor og søster har løpetid, men de har aldri oppført seg som denne paringstispen. Våre lar han sjekke, og hvis han blir for ivrig når det ikke er riktig tid, bruker de bare å si fra med litt leppeløft og ved å gå unna. Dette har han ingen problemer med å akseptere.

Tror han ble veldig frustrert av å ikke få lukte ordentlig på denne tispa.

Det blir ikke aktuelt med munnkurv eller tvangsparing!! Har selv opplevd dette hos oppdretter i Sverige, og hun stemplet min tispe som gal, men de påfølgende 4 paringene med andre hannhunder foregikk helt fritt med løse hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da høres det jo ut som det roer seg. Jeg synes alltid det er greit å være obs på visse typer adferder, siden usikkerhet ofte er noe som kan bli gitt videre. Men nå går alt mer etter boka, virker det som.

Jepp, har også sett hvordan noen hannhunder og tisper bare "faller for hverandre", mens andre ikke vil vite av hverandre i det hele tatt - og når tispen da tvinges, så er det ikke så ålreit.

Les forresten denne, ganske artig å lese om - vet ikke så mye om dette, men det er et interessant synspunkt:

http://www.kennelchanco.se/uppfodning.htm

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ble nok ganske feil første dagen... Det var tispeeier som plukket opp hannhunden på veien, og han hadde bare ett bur i bilen. (Hans hunder er løse..) Tispen likte ikke å få en fremmed hund i bilen, og hannen likte ikke å bli kjeftet huden full... De var nok derfor litt heite begge to da de kom hit...

Ved neste forsøk skal jeg selv kjøre og hente hannen, så slipper de å mase på hverandre i bilen.

Hannen har møtt flere tisper, både med og uten løpetid, og han har ikke hatt problemer med å skjønne advarsler før...

Ja, det er ikke så greit når hunder "forelsker" seg... Skulle pare en akita, men hun liker å sjekke hannhunder, så hun kan godt knurre litt for å se hva som skjer...

Den unge akitahannen fikk så stor respekt for henne at han ikke torde komme for nære, mens den 10 åringe finskstøveren i hundegården på andre siden, bare smilte tilbake og logret... Han lot seg da ikke skremme... Og tispen ble så forelsket i støveren at vi måtte flytte han ut av kennelen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
×
×
  • Opprett ny...