Gå til innhold
Hundesonen.no

Hann på leasing


-maria-

Recommended Posts

Hei,

Det finnes nok ingen "standard" på slikt, og alle gjør sine egne avtaler om dette.

Ting å tenke på (og ikke minst lage skriftlig avtale på!) er jo først og fremst det rent dyrevernsmessige - hva om om hunden blir syk, skadet, steril, stikker av, dør..

Så det økonomiske - hvem betaler hva (utstillinger, reising, evt. veterinærregninger, etc) - hvem får betalt hva for evt. avkom. Kan den da lånes bort til andre samtidig - hvem skal da ha betalt?

Og så må man vurdere evt "krav" om utstillinger - antall, reisevei, etc.

Mye og tenke igjennom, og som så ofte i hundeverden - slike avtaler er stort sett alltid dømt til å mislykkes, dessverre.. Folk blir jo uvenner for at den ene går for sakte i en utstillingsring - hvordan skal man da tro at dette skal funke..?

Jo, hvis hunden skal langt vekk (et annet land) - så vil det nok kanskje kunne funke noe bedre, vil jeg tro.

Men hvis det er deg deg, Maria, det gjelder, på den ene eller andre måten - lykke til!

Til Jaktlykke - ofte tar hannhundeieren en viss pris for selve parringen og en viss pris pr valp som lever etter en viss alder. På mange raser er det ca 1000-1500,- for det ene og det andre.

Det er ofte enklest om hannhunden er hjemme hos seg selv, parringer går ofte greiere når tispen kommer hjem til han. Men det er da mange valpekull som har blitt unnfanget på parkeringsplasser, hotellrom, utstillinger, etc også..

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar SusanneL - og beklager om jeg "kuppet" tråden din -maria- :D !

Amigo er etterspurt i avl av flere oppdrettere, og da er det greit å vite litt om hvordan man skal forholde seg. Heldigvis har jeg god støtte i oppdretteren min, men greit å høre litt også hvordan andre gjør det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har hatt 50% BC-blanding. Eneste måten å holde ham fornøyd på var å gi ham oppgaver eller fysisk aktivitet, kontinuerlig. Alltid noe å fokusere på. Han var glad i sofakos, men klarte ikke engang slappe av i kroppen da. Tydlig glad og fornøyd med situasjonen, men vred seg som en ålemark, som om det å slappe av var direkte ukomfortabelt for ham. Tror ikke vi noen gang gikk en avslappet tur. Han lærte omsider å gå pent i bånd, men han vibrerte av energi mens han fokuserte på oppgaven. Gikk stakkato og så virkelig unaturlig ut. Foretrakk å få ulike oppgaver fortløpende, i flexiline. De gangene han fysisk slappet av i våken tilstand, noe han med årene lærte å gjøre, så virket han direkte deprimert og som om han var i en dyp eksistensiell krise. Ventet kun på neste to do. Nå var blandingen min kanskje en ekstrem variant, med mitokondrie-DNA fra en veldig aktiv miniatyr bruksrase, men også renraset BC som bare går tur i gangfart uten andre oppgaver, uten stress, det virker veldig ambisiøst.  Angående aktiviteter ellers: Min fikk aldri nok. Lange ski-/sykkelturer, ball, pinner og frisbee, agility og LP og hverdagstriks hjalp selvsagt med å ta brodden av stress så det var mulig å oppnå kontakt med ham og få ham behersket, men den MENGDEN mental og fysisk aktivitet som må til for å få en BC til å fremstå som rolig og avslappet uten indre stress og uten å se ut som dyp depresjon? Jeg fant den ikke. Uten noe å gnage på var alltid rastløs eller lå spent (bokstavelig talt) klar for neste move når han var våken. Jeg tenker en må tilpasse seg den rasen en har, ikke bare prøve forme en hvilken som helst rase til en slags standard for hva en anser som generelt god hundeadferd. Å gå tur er ikke en enkel oppgave for en BC. Å kreve avslappet spasertur uten "stresset" fokus på oppgaver virker urealistisk.  Min personlige mening fra anekdotisk erfaring. Om noen har en fasit, så gjelder selvsagt den.   
    • Du får sende en på Osloferie!
    • Du får det du trener på! Her har @Simira masse gode tips til deg. La hunden få oppgaver på tur som den må fokusere på, slik at hun ikke "trener" på stressnivået hun allerede har.  Variasjon er også bra, ikke sikkert hun trenger sykkeltur hver morgen eller å starte med agility før hver tur. Og sist men ikke minst, hun er 2 år. I gamledager sa vi at 1,5-2 år er omplasseringsalder, da mange hunder peaker på energinivå rundt da😅
    • Kjenner at jeg godt kunne tenkt meg å ikke ha hund
    • Hun får også en god sykkeltur hver morgen, noen ganger med trekk og andre ganger uten. I løpet av uken trener vi også lydighet, svømming, rallylydighet og spor. De siste månedene har vi fokusert mye på ro-trening i offentlige områder med mange folk og hunder. Hun er i god form og har en slank kroppsbygning, men sliter med å roe seg ned når vi er ute, selv om hun lett finner roen innendørs. Tidligere kastet vi dessverre en del pinner og ball på turer, men jeg innså i senere tid at det er med på å skape mye stress. Derfor har vi sluttet med dette for en god stund siden. Jeg forstår at dette har bidratt til å bygge opp stressnivået hennes utendørs. Men ellers har hun vært slik jeg beskriver henne, helt siden vi fikk henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...