Gå til innhold
Hundesonen.no

Alle må visst ha brukshund...


tuppetroll

Recommended Posts

Unnskyld? Uansett rase, bruksegenskaper, ambisjoner og seriøsitet: HVORDAN (nøyaktig) mener du en oppdretter skal kunne garantere at valpekjøperen ikke lurer ham (og seg selv) trill rundt? (Og ja, jeg er av dem som både vil ha referanser, møte valpekjøpere, snakke med naboer, se bilder av huset og vite hva som har skjedd med alle de tidligere hundene - jeg er dog ikke synsk - og kan følgelig heller ikke garantere at alle valpespekulanter er ærlige, redelige og har nok selvinnsikt til å velge rett rase - eller oppdretter...Kan du?)

Du tar jammen ting personlig! Jeg snakker ikke om hverken deg eller ditt oppdrett. Enhver idiot forstår at man ikke kan garantere at alle valpekjøpere er hva de sier, og selv med referanser kan valpen ende opp hos en dyremishandler. Det var mer en kommentar til det som står under. I motsetning til deg, så tar jeg utganspunkt i at de som leser mine innlegg faktisk har evner til å forstå det samme som meg!

Nå har ikke jeg bruksvarianter jeg da, men når jeg selger valper så forsøker jeg i alle fall å finne vettuge mennesker, og når folk ringer å sier de har hatt hund før, har planer om å gå kurs, kanskje prøve litt agility og de svarer fornuftig på spørsmål - ja, så får de hund da.

Poenget er å kreve litt mer av valpekjøper enn at de virker som hyggelig mennesker og som "kanskje kan tenke seg prøve agility". Dette spesielt når man snakker om bruksvarianter av schäfer og belgere! Så vidt jeg vet, Lotta, har du hverken eller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du tar jammen ting personlig! Jeg snakker ikke om hverken deg eller ditt oppdrett. Enhver idiot forstår at man ikke kan garantere at alle valpekjøpere er hva de sier, og selv med referanser kan valpen ende opp hos en dyremishandler.

Enhver idiot burde være i stand til å forstå at utsagnet "Dette problemet er ikke nytt, og det kommer nok alltid til å være et tema. Jeg tror fullt og helt at her hviler det mye ansvar på oppdretterne, rett og slett fordi det er de som skal sitte på kompetansen og at man ikke skal forvente at valpekjøpere er mer enn flinke til å presentere seg selv og sine høytflyvende drømmer for valpen" vil bli tolket som en generell uttalelse om "oppdretteres ansvar og seriøsitet" - og hvordan oppdrettere burde begynne å bete seg etterhvert... (I følge deg er dette hverken et nytt problem eller et nytt tema" - ergo formoder jeg at du uttaler deg om mer enn "brukshundoppdrettere" som er veldig "hotte" akkurat denne uka...

EDIT: Og nei - jeg tar det overhode ikke personlig - men jeg uttaler meg om noe jeg personlig vet noe om...

Det var mer en kommentar til det som står under.

Det som står under? Det står ingenting "under" - jeg kommenterer det siste avsnittet ditt jeg...

I motsetning til deg, så tar jeg utganspunkt i at de som leser mine innlegg faktisk har evner til å forstå det samme som meg!

Det er en farlig og lite gjennomtenkt logikk... I det skrevne språk - og kanskje særlig i internettmedia - bør man ikke formode at noen er tankelesere og "forstår det samme som" deg... (Spesielt ikke når man uttaler seg så diffust som du har gjort i nevnte avsnitt, kanskje...)

Poenget er å kreve litt mer av valpekjøper enn at de virker som hyggelig mennesker og som "kanskje kan tenke seg prøve agility". Dette spesielt når man snakker om bruksvarianter av schäfer og belgere! Så vidt jeg vet, Lotta, har du hverken eller.

Så vidt jeg vet har du aldri vært oppdretter (og blir det kanskje aldri?) - så du kan da, ifølge din egen logikk, ikke uttale deg om oppdretteres plikter heller?

Tenkte meg det...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som står under? Det står ingenting "under" - jeg kommenterer det siste avsnittet ditt jeg...

Du la altså ikke merke til sitatet til Belgerpia jeg hadde sitert under?

Så vidt jeg vet har du aldri vært oppdretter (og blir det kanskje aldri?) - så du kan da, ifølge din egen logikk, ikke uttale deg om oppdretteres plikter heller?

Den skjønte jeg bare ikke! Ifølge min egen logikk? Har jeg skrevet noe jeg ikke selv forstår her nå?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I år kunne jeg ikke se betonggulvet på hamar for bare grå schæfere, bruksgolden, og bc... lurer på hvor mange av de jeg ser igjen til neste år i bruks, lp eller ag jeg...

For å se det hele fra et litt annet perspektiv:

Så flott at du så mange bra hunder på Hamar!

Jeg syns det er litt synd at engasjerte nybegynnere frarådes fra å kjøpe bra hunder. Kunnskapstørste nybegynnere kan være minst like flinke hundeeiere og valpekjøpere som folk med lang erfaring. Og det finnes ingen bedre måte å få erfaring på enn å eie, trene og leve med hund.

Vi bør vise folk litt tillit og heller gi dem god oppfølging enn å avskrive dem med "Du er altfor ung/uerfaren bla bla bla til å ha den rasen eller hund fra de linjene".

Om man er ambisiøs og innstilt på å trene med den hunden man får så syns jeg det er fint at ikke det er hunden som er begrensningen. Mange utstillingsavlede raser mangler nemlig viktige egenskaper som bl.a. samarbeidsvilje, konsentrasjon, avreaksjon osv og er kanskje mer nervøse og generelt vanskeligere å trene enn de som er avlet for en spesiell type arbeid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å se det hele fra et litt annet perspektiv:

Så flott at du så mange bra hunder på Hamar!

Jeg syns det er litt synd at engasjerte nybegynnere frarådes fra å kjøpe bra hunder. Kunnskapstørste nybegynnere kan være minst like flinke hundeeiere og valpekjøpere som folk med lang erfaring. Og det finnes ingen bedre måte å få erfaring på enn å eie, trene og leve med hund.

Vi bør vise folk litt tillit og heller gi dem god oppfølging enn å avskrive dem med "Du er altfor ung/uerfaren bla bla bla til å ha den rasen eller hund fra de linjene".

Om man er ambisiøs og innstilt på å trene med den hunden man får så syns jeg det er fint at ikke det er hunden som er begrensningen. Mange utstillingsavlede raser mangler nemlig viktige egenskaper som bl.a. samarbeidsvilje, konsentrasjon, avreaksjon osv og er kanskje mer nervøse og generelt vanskeligere å trene enn de som er avlet for en spesiell type arbeid.

Endelig et positivt innlegg :D

uten å kaste dritt på andre i debatten...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Endelig et positivt innlegg :D

uten å kaste dritt på andre i debatten...

Jo, men det er nå ikke det som er problemet heller. Tror ingen synes det er synd at unge/uerfarne mennesker viser engasjement og iver. Problemet er alle de som vil ha en hund, uten at de egentlig vet hva denne hunden har innabords! Skaffer man seg en malle fra ringsportlinjer, så bør man vite hva man har fått mellom hendene!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må jo si at jeg egentlig ikke hadde tenkt å kommentere noe her, men kan ikke annet enn å føle meg truffet i denne tråden.. at den kanskje i bunn og grunn også egentlig er myntet på meg?

Jeg hadde en schæfer.. Brukte henne ikke til en dritt. Fikk sjelden tur, trening eller noe. Sku ALDRI ha BC. Vil ha en familiehund, en hund som KAN ligge på sofaen om jeg føler for det osv, også ender jeg opp med em BC/aussie blanding tilslutt! Ei bikkje som er fra et kull som var langt fra planlagt, ei bikkje fra et kull der far riktig nok er champion, fri for alt han kan få og som blir brukt i det meste, mens mor er ei bikkje som bare ble satt ut i løpestreng da u var høyløspk og som ikke blir brukt til en dritt.

Yapp, den var billigere enn en renraset, selv om jeg må ut med 3000 kr.. Nei, jeg har ikke råd til å ut med 8-9000 for en renraset hund, så ting stoppet seg litt der. Derfor tok jeg en blanding. Og at det ble BC/aussie er rett og slett fordi 1. jeg smeltet helt da jeg var så dum å se på valpene og 2. jeg har lyst på en hund som viser litt interesse for meg som fører og som kan være forholdsvis enkel å trene (ja, jeg vet dette gjelder det negative også). MEN, en vesentlig forskjell på MEG og mange andre som skaffer seg en BC blanding, er at jeg faktisk VET hva jeg går til! Jeg VET at det kreves mye å ha en sånn rase, og at lydigheten får man ikke gratis. Og jeg tror faktisk det er en del andre som er SOM MEG også!

Veit det er mange som rister på hodet av meg og mitt valg av hund.. Jeg kan ikke garantere at dette ikke går til ******* og at da bikkja er rundet 1 år, så må hu avlives eller jeg må gi opp fordi hu er klikk, men hvem kan vel garantere det egentlig? Og hvor stor er sjansen for at dette skjer da man selv er bevisst på hva man faktisk går inn på?

Jeg er nysgjerrig på kjøperne av søsknene til lille Luna... Veit at et par av dem går til eldre par i 50 åra. Hva dyra skal brukes til, aner jeg ikke, men antar de fleste skal ha ei bikkje til å løpe rundt på gården dems, eller brukes som turhund.. Og hvor mange BC er det egentlig rundt omkring i Norge som faktisk har det bra sånn?

Man MÅ ikke drive aktivt hverken med agility, lydighet eller gjeting for å ha en BC, men man må vite hva man skaffer seg... Og helst ikke bo midt i byen i ei leilighet og forvente at bikkja skal sove på sofaen hele tida.

Så, for å forsvare meg selv, jeg veit hva jeg går til... Iallefall inntil en viss grad... Jeg er intr i å trene hunden. Om ikke stille i konk. i agility, så prøve det for gøy. Bikkja blir med meg uansett hva jeg er ute på. Vi skal ha det gøy. Jeg for min del tror dette går bra.

Og vet dere? jeg tror det går bra hos mange andre også....

INGEN har noen garanti, men legger man forholdene til rette, så er sjansen større...

(så, tilslutt.. je veit åssen sonen er.. for å få det frem, selv om jeg føler at jeg egentlig ikke bør trenge å si dette. NEI, jeg mener ikke at gud og hvermansen skal kjøpe seg en BC og at dette kommer til å gå bra. Jeg VEIT det er mange som blir omplassert i 1års alder pga problemer, fordi folk ikke veit hva de skaffer seg. Og det ER mange håpløse tullinger der ute som aldri burde hatt hverken BC, bruksschæfer eller malle, men jeg veit også at en del av disse generelt aldri burde hatt hund i det hele tatt! Er det noe mindre synd på en Golden som bor i bur fordi eier ikke gidder å bruke den eller ha den med seg?)

Antar at mange fortsatt klarer å angripe meg for ting jeg ikke har "reservert" meg mot i dette innlegget, men da får jeg ta den "forsvarstalen" da... Slik skjer.

Hilsen ei som faktisk gleder seg til å få en BC blanding i hus, til tross for at jeg likte best at Buffy sov ved siden av meg hele tida tidligere. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm...ja, nå er det jo kanskje ikke så lett å få tak i gode hunder fra utstillingslinjer heller da. Bare det at utstillingsvarianter av diverse raser knapt nok holder mål, både fysisk og mentalt, som familiehund, kan jo være god nok grunn til å velge hund fra brukslinjer hvis man faktisk ser for seg at man skal jobbe med hunden fremover.

Mange vil nok anbefale å satse på hund kombilinjer før man skaffer seg en hund fra rene brukslinjer. Men det må jo være enda vanskeligere å finne seg en god hund fra kombilinjer; hvor hunden ser bra ut eksteriørmessig, er funksjonell, sunn og fungerer mentalt. Jeg går ut i fra at man må lete lenge for å finne skikkelige "alt-i-en-pakke"-hunder...hvis de finnes i det hele tatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med folk som skaffer seg hunder av store raser da?

Har møtt mange små jenter/damer med ridgeback hannhund, berner sennen eller schäfer og lignende som ikke klarer å holde hunden sin.

For å sette det litt på spissen så er det jo ikke så farlig om hunden har litt for mye egen vilje og ikke er lydig eller kan gå pent i båndet så lenge eier kan kontrollere den fysisk.

Skulle det vært krav til "god fysikk" for å kjøpe valp av store raser?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med folk som skaffer seg hunder av store raser da?

Har møtt mange små jenter/damer med ridgeback hannhund, berner sennen eller schäfer og lignende som ikke klarer å holde hunden sin.

For å sette det litt på spissen så er det jo ikke så farlig om hunden har litt for mye egen vilje og ikke er lydig eller kan gå pent i båndet så lenge eier kan kontrollere den fysisk.

Skulle det vært krav til "god fysikk" for å kjøpe valp av store raser?

Dette er jo nettopp mitt poeng i mitt første innlegg. Det handler ikke om bruksvariant eller ikke, det handler om akkurat denne hunden passer til akkurat denne eieren. Det er så mange raser at det stort sett finnes en rase som kanskje passer bedre enn en leonberger til hun på 150 cm, det finnes også bedre raser til han som veier 200 kilo, men som ønsker seg en chihuahua. Det er dessverre bevist opp gjennom at nytt og anderledes er ønskelig. Vi har jo akkurat vært gjennom en bølge av "minihunder", og det at "grå schäfer" har blitt populært er nok ikke bare pga bruksegenskaper. De ser anderledes ut også. Det er ingen som kan nekte for at maller ser utrolig stilige ut når de jobber, og de har en vakker kropp, men det er akkurat i disse tilfellene at man selv som valpekjøper bør ta en aldri så liten pause og tenke på hva man egentlig vil ha i hus. Man skal ha hunden de andre 23 timene i døgnet også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er, som Belgerpia også er inne på, et sterkt misforhold mellom det folk TROR de kan få til og tror de har LYST til å drive med - og det de faktisk har evne til/klarer/har tid til/trenger.

Å plassere noen "skyld" her er kanskje vanskelig, og det kan pikadø være utrolig komplisert å være oppdretter og se hvordan "brennende sjeler" ene året plutselig endrer litt på familiesituasjonen og er nærmest null interessert året etter. Ene året var det bare jakt og friluftsliv som stod i hodet på en valpekjøper jeg hørte om, året etter - med ny dame, nye boforhold - så var hunden heldig om den fikk litt tur. Nei, synsk er man ikke, selv om de beste oppdretterne jeg kjenner - i likhet med Lotta - gjerne spør om ALT.

Et viktig spørsmål kan kanskje være: Hva skjedde med forrige hund?

Jeg ville IKKE solgt til en som kom med et tonn ambisjoner og en ung men "kassert" hund, det minner mer om forbruk og egeninteresse enn hundekjærlighet. Samtidig ville jeg heller ikke solgt hund til en "ung entusiast" av kaliber bruksschäfer eller malinois, med mindre vedkommende ikke allerede var i et miljø med tett oppfølging. Ser hvor ille det kan gå når de "unge og entusiastiske" kjøper seg for mye hund - enten det er rottweiler av ordinære linjer, eller overgira bordere eller kelpier.

Eller... for den saks skyld, de som ikke klarer å ha mental styring på bikkja, uansett størrelse, og heller ikke oppsøker hjelp.

Jeg mener... jeg så en gang en voksen kar som måtte LØFTE sin aggressive ridgebackhanne og bære ham vekk, fordi han ikke "klarte" å få den med seg! Nå var dusten også muligens redd for at den skulle rygge ut av båndet, mer så jeg ikke - for da stakk jeg og de jeg luftet sammen med... i tilfelle den kom seg løs.

Nå er det jo en kjensgjerning at kvinner har en hang til å ØNSKE å være mer "venn" med hunden sin, mens menn av natur er litt mer autoritære. Henger litt sammen med adferdsmønstre ellers, visstnok. Selvsagt er det variasjoner. Men hvis jenter som ønsker å "dulle og degge" ikke klarer å sette grenser, men bare vifter litt med godbiter i en misforstått oppfatning av "å være positiv", samtidig som de ønsker seg så store hannhunder som mulig som de heller ikke fysisk klarer å kontrollere, ja, da kan det gå nokså på trynet....

Men ja... kanskje det ER mye folks egne ønsker om å "lykkes" - enten det er i form av å ha den største/barskeste/tøffeste hunden i byen, eller den som de ser for seg skal bli den store stjernen i "sin" hundesport - som man må ta opp kampen med?

Husker en slik kar jeg trente med en gang; først hadde han en grei "kombitispe", som ikke var bra nok når karen fikk nye venner - da måtte det råtasser fra utlandet til, og det endte vel med at først den ene beit, og så den andre. Eieren var for fersk, han ville "vise seg", og det gikk dårlig for hundene - han trengte rett og slett mer erfaring med en hund som ikke "tok av" når han bommet. Og kanskje også... bedre venner..

Er det Morten Bakken, etolog, som engang påpekte at vi har en hang til å kjøpe oss digre bikkjer her i Norge - fordi vi liker tanken på at vi er friluftsmennesker, vi skal "bruke" hunden, det skal ikke være noe dill? Men hvor mange kløver egentlig så mye med hunden - annet enn en ukes tid i året, at de trenger en liten "hest"? Eller trekker aktivt med den? For eksempel i Frankrike så er det mye mer "gangbart" å ha mindre hunder, også for mannfolk - og da noe utover jacker og dachser, som later til å være det minste og mest aksepterte for heterofile mannfolk her på berget...

Folk har mange illusjoner om seg selv og eget tidsbruk på hunden, og glemmer visst litt lett at det er ufattelige mange hverdager - og at det er dem som er viktigst. Husker da mallene ble høyeste mote, og folk skaffet seg det - og fikk noen overraskelser, blant annet i forhold til egne (ellers hundevante) barn. Var nå et par utøvere oppe på høyt nivå som hadde hunder som ikke var særlig å ha løs blant barna; de måtte kontrolleres. Da skal man trene MYE, og være interessert i virkelig å SATSE - før det blir gangbart i mine øyne; ellers blir det som å kjøpe seg en hest og la den stå på stallen 90 prosent av tiden.... ikke rare livet for et aktivt dyr.

Og hva med de "gale" bodercolliene som enkelte konkurransefolk later til å velge? Vil en vanlig 16-åring være kapabel til ALLTID å ha kontroll på den vilt snappende hunden de første to-tre årene av livet dens, og trene den iherdig til å tåle folk - det vi andre tar mer som en selvfølge? Har lest en blogg, og ja, dette ER og FORBLIR hunder for spesielt interesserte som har kapasiteten til å ta det voldsomme ansvaret som en slik hund er.

"Resten" av verden trenger trygge, normale hunder med solide reaksjoner. Ser det på hundene i parken, der er det et par bruksschäfere med dyktige eiere innom. Vel, disse hundene - for alle sine flotte egenskaper - hadde vært ******* i hendene på noen som ikke klarte å styre dem, og som ikke hadde et realt "nei" inne; de er et lysår unna de "vanlige" schäferne som går der, og med atskillig mer tyngde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og hva med de "gale" bodercolliene som enkelte konkurransefolk later til å velge? Vil en vanlig 16-åring være kapabel til ALLTID å ha kontroll på den vilt snappende hunden de første to-tre årene av livet dens, og trene den iherdig til å tåle folk - det vi andre tar mer som en selvfølge? Har lest en blogg, og ja, dette ER og FORBLIR hunder for spesielt interesserte som har kapasiteten til å ta det voldsomme ansvaret som en slik hund er.

Det finns väl ingen som medvetet avlar på "galna" border collies? Och ingen som väljer dem heller? En tävlingshund måste ju fungera ihop med människor och andra hundar, vara miljöstark och trygg. Eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg refererer bare det folk som har fått anbefalt konkurranseBCer her skriver, og også det du selv beskriver i din egen logg - to år med målbevisst trening av en hund som snapper etter folk. Når da det avles videre på mors/farslinjen, så må det visst være akseptert?

Og ja, topp hunder i ringen kan være j.... utenfor. En topp brukshund jeg husker, den var "ikke god", men fungerte som f... på banen og i skogen. Men ikke prøv å klapp den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg refererer bare det folk som har fått anbefalt konkurranseBCer her skriver, og også det du selv beskriver i din egen logg - to år med målbevisst trening av en hund som snapper etter folk. Når da det avles videre på mors/farslinjen, så må det visst være akseptert?

Nå vet jeg at det ikke alltid gjøres like bevisste og fornuftige valg i hundeavl, men generelt så selekterer man de individene/familiene som er bedre enn gjennomsnittet.

Feks om en tispe har gitt et (1) avkom med HD grad C eller D, mens resten har A, og man deretter setter et kull til på tispa med en annen far, så betyr vel knapt nok det at man aksepterer HD og bevisst avler for det?

Avl handler alltid om prioriteringer og sannsynligheter. I de fleste kull så finnes det "svarte får" - individer som ikke viser ønskelige egenskaper, enten eksteriørt, helsemessig eller mentalt. Om resten av avkommene likevel viser svært gode egenskaper, så kan man anta at man gjennom videre avl er med på å forbedre gjennomsnittet for populasjonen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå vet jeg at det ikke alltid gjøres like bevisste og fornuftige valg i hundeavl, men generelt så selekterer man de individene/familiene som er bedre enn gjennomsnittet.

Feks om en tispe har gitt et (1) avkom med HD grad C eller D, mens resten har A, og man deretter setter et kull til på tispa med en annen far, så betyr vel knapt nok det at man aksepterer HD og bevisst avler for det?

Nei - det betyr at man velger å overse at tispa har gitt en valp med HD. Når det gjelder "temperament"/"gemytt" så vet vi at arvbarheten er VELDIG stor... Og hvis en hund har gitt avkom som biter folk, og oppdretteren velger å fortsette å avle på dette dyret fordi det er "bedre enn gjennomsnittet i rasen" - så må det være veldig dårlig stelt i rasen... (hvilket jeg forøvrig fikk bekreftet at det er om akkurat denne rasen senest på Hamar av folk som trener lydighet på svært høyt nivå, forøvrig...)

Avl handler alltid om prioriteringer og sannsynligheter. I de fleste kull så finnes det "svarte får" - individer som ikke viser ønskelige egenskaper, enten eksteriørt, helsemessig eller mentalt.

En oppdretter som nedprioriterer temperament og avler på aggressive hunder mener jeg bør ta seg en ekstra runde i tenkeboksen - særlig disse som selger hunder til folk som BÅDE skal trene med dem på høyt nivå OG ha dem som vanlige medlemmer av familien... Var det noen som sa noe om burnødvendighet også, i denne diskusjonen, forresten???

Om resten av avkommene likevel viser svært gode egenskaper, så kan man anta at man gjennom videre avl er med på å forbedre gjennomsnittet for populasjonen.

Om resten av avkommene viser utelukkende positive egenskaper ville jeg tatt en nærmere titt både på eieren av den avvikende hunden og fått hunden undersøkt grundig av veterinær...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei - det betyr at man velger å overse at tispa har gitt en valp med HD. Når det gjelder "temperament"/"gemytt" så vet vi at arvbarheten er VELDIG stor... Og hvis en hund har gitt avkom som biter folk, og oppdretteren velger å fortsette å avle på dette dyret fordi det er "bedre enn gjennomsnittet i rasen" - så må det være veldig dårlig stelt i rasen... (hvilket jeg forøvrig fikk bekreftet at det er om akkurat denne rasen senest på Hamar av folk som trener lydighet på svært høyt nivå, forøvrig...)

En oppdretter som nedprioriterer temperament og avler på aggressive hunder mener jeg bør ta seg en ekstra runde i tenkeboksen - særlig disse som selger hunder til folk som BÅDE skal trene med dem på høyt nivå OG ha dem som vanlige medlemmer av familien... Var det noen som sa noe om burnødvendighet også, i denne diskusjonen, forresten???

Om resten av avkommene viser utelukkende positive egenskaper ville jeg tatt en nærmere titt både på eieren av den avvikende hunden og fått hunden undersøkt grundig av veterinær...

Litt OT- men ja, det ER enormt mye dårlige BC'er nå, både fysisk og psykisk. Altfor langt mellom gode hunder. grunnen kan kanskje diskuteres, men..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg innbiller meg at problemet ofte er mer type hund enn noe annet.

Jeg tviler sterkt på at jeg ville ha følt at en bruksmalle var for krevende..av de jeg har møtt og blitt kjent med er det ingen som har skremt meg. Men jeg har ikke noe behov for å bli verdensmester så derfor ville jeg valgt utstillingslinjene men allikevel.. for mange mye hund..men MIN type hund. Hunder jeg føler jeg er på nett med og forstår. Tror den hadde hatt det helt fint med bare å få være med, trent litt spor nå og da og ellers lære noen triks hvis jeg brått skulle funnet ut at organisert hundetrening var kjipt.

Gi meg hvilken som helst setter derimot og jeg ville mått gitt tapt etter kort tid.Jeg synes de er vakre men jeg ville aldri i verden klart en. Det samme med aktive labradorer, working springere, ikke minst jakt cockere etc.. jeg hadde ikke fikset type hund rett og slett . De ville blitt for krevende for meg på en helt feil måte.. selv om eiere av disse hundene muligens vil se på min hund som mer krevende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er nok blant de som aldri skulle hatt hund, jeg. Disse tollerne kom da bare rekanes på ei fjøl og hu datra var så gæærn at det var bare å sette i gang å bygge selvtillitt og måten å gjøre det på var jo å lære lure ting istedenfor dumme ting og dermed var vi i gang! Driver jo på hobbybasis, men prinsessa kunne nok drevet det til noe stort hvis jeg hadde hatt større kunnskap om det jeg dreiv med! Nå trener vi på det kjempenyttige "dekk og kryp baklengs"! Spor har ligget litt nede nå etter at båndtvangen ble opphevet, for det er så deilig å fly løs i skogen og leke med mamman sin, men jeg lover å skjerpe meg!

Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg ikke ante hva jeg gikk til da vi adopterte disse bikkjene! :D Tror ikke de har det så værst likevel!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


×
×
  • Opprett ny...