På besøk hos Jensens Curlyhester!

[ida]

Som noen av dere vet er Ingvild 12 veldig allergisk mot det meste. Det er ikke greit når man har hestedilla og ikke kan være i nærheten av en stall ! Men så kom vi i kontakt med Lene, som også ble allergisk og reiste til USA og hentet noen hester som egner seg for allergikere! Her er noen bilder:

Vakre Hawk skuer utover sitt rike!

Hei, vi liker hverandre!

Du var jo ikke farlig. Arizona koser med Ane!

Her blir en drøm til virkelighet! Ingvild rir Hawk!

Ja, vi red alle sammen! Vil tilbake! Hest er gøy!

[Aya]

Der kom bildene ja! Nyydelige hester, og så flott for Ingvild å få muligheten til å ri.

[Ane_]

Ja, det var kjempe gøy! Og litt skummel. Hehe.. Jeg er egentlig ganske redd for hester, men kan vel si at jeg klarte å få bort litt av den frykten nå.. Jeg vil også tilbake!

[ida]

Vi har 91 bilder, så det er muligheter for å få se fler hvis noen ønsker det??

[Marianne]

Hehehe fyr løs Ida! Så flott at du red Ane!! Stolt av deg vennen!!

[ida]

Takk for det! Det var virkelig en stor opplevelse og det er all grunn til å være stolt av begge jentene. Ane startet svært skeptisk og hadde litt problemer med å finne bremsen og rattet til å begynne med da hun red på den hesten som jo skulle være bakerst. Ikke ville hun gå med hestelengdes avstand og ikke holdt hun seg på veien! Det gikk seg til etterhvert!

Vi red forresten barbakk, hodelagene var uten bitt, og hestene var ikke skodd! Sits og myk tøyleføring var det vi hadde og det funket utmerket! (Skjenklene ble ikke brukt!) Snakk om hestevennlig miljø!

Denne var passe stor! Ane er egentlig redd hester, men dette gikk jo greit!

Etter rideturen skulle vi ta dyra på beitet og hesteangst har man da aldri hatt! Det var jo hester overalt og Ane ble bestevenn med Sassey mamman til Arizona.

Ingvild er nok født til dette livet og var helt proff! Vi må finne på noe lurt så hun får levd ut drømmen sin!

Arizona (2 mndr) og mamma koser. Lene titter fram bak dem!

Glemte det jo nesten. Jeg koste meg også masse med hestene! Etter mange år med allergi (igrunnen 33 år helt nøyaktig), var det så deilig å kunne ha skikkelig nærkontakt uten å bli syk!

[SoppenCamilla]

Aaaaw! Fine hestene! Så utrolig bra at dere fikk kost dere skikkelig!

[Ia]

ja, jeg har ikke hatt det så gøy i hele mitt liv! :imrgreen:

[millis]

Så flotte hester Mange fine bilder

Fikk lyst å ri og kose hester jeg også

[MegaMarie]

Utrolig herlig!

Kjempe bra at det finnes hester for allegkikkere også da!!

[Toller]

Åå! Fikk helt tårer i øynene jeg (er litt sippete av meg )! Tenk å være helt allergisk mot hest... Mitt største mareritt, hadde seriøst ikke greid å leve! Så utrolig bra hun kan ri Curly! Ble så glad Hun er utrolig tøff.

Kjempe fine bilder ida, legg gjerne inn fler

Og... tøft gjort Ane! hihi

Kan skimte en viss usikkerhet der, men hest er gøy!

[Ane_]

Ja, det var kjempe skummelt!!

Jeg er kjempe redd for hest, men neimen klarte'a ikke å få meg oppå en også.. Ingvild er kjempe tøff, ja! Hun har jo sitti oppå hest en gang før bare, og hun rei jo som om hun aldri hadde gjort annet. Ikke redd for fem øre. Skulle ønske hun kunne få drivi på med dette daglig. Er sikker på at hun ville stortrivdes med det.

[ida]

Jeg lover at vi skal reise tilbake, bare det slutter å regne! Vil ri i nysnø med stjernehimmel og måneskinn! Ane skal også få ri mer, for det er gøy, ikke sant??

[Toller]

Hehe

Så bra at dere er så støttende da! Syns dere gjør en superstor innsats!

[janne&kenny]

fine hester:)

[Synne]

Så fine hester .. Fler bilder ? .

[ida]

Så fikk vi endelig til et besøk hos Lene og hestene hennes igjen! Denne gangen red vi på tur i skogen i en halv meter løssnø (og resten i nakken )! Ingvild red på "orntlig" for første gang og fikk med seg både litt trav, gallopp og skikkelige bratte stigninger og utforbakker. Hun satt som støpt i salen. Den ene gangen hun datt av, hadde snora på dressen hengt seg fast i en kvist (!). Men hva gjør det å ramle av litt når man lander i en dyne av snø?? Kameraet var ikke med på tur, men her kommer noen bilder fra forberedelsene:

Hente hest på jordet, pusse hest, sale hest og endelig ta ut hest! Ingvild og Sassey!

Klar til å stige på!

Påstigning er da ingen sak. Det er da bare å slenge beinet over!

Her føler Ingvild seg hjemme!

Så vidt jeg husker var da dette svært enkelt. Hvor ble det av spensten?

Sånn. Nå er jeg klar!

California leker med en IKEA-pose. Fryktelig morsomt!

Og der var vi avgårde på vei til vinterens vakreste eventyr!

[Aya]

Fiine bilder:D Det så skikkelig deilig ut.

[Ia]

Dette er turen slik som jeg opplevde den:

En fantastisk opplevelse! Først tok vi inn hestene og striglet dem. Det var jeg, mamma og Lene som red. Jeg red Sassey, Mamma red Sonata og Lene red Black Hawk. Først gikk alt bra. Vi red midt inni skogen. Men så plutselig kom vi til noen veldig lave grener, så vi måtte bøye oss veldig langt ned. Når jeg var forbi, satte jeg meg opp, og syns egentlig at det hadde gått veldig bra. Men så kjente jeg at det stramma rundt halsen min. Jeg satt fast! Det verste var at Sassey bare fortsatte å gå! Jeg fikk da stoppet henne, men siden jeg red bakerst, var det ingen som så meg. Nå hang jeg halveis ut av salen, mens jeg holdt på å bli kvalt. Det var egentlig ikke vondt, bare ubehagelig. Jeg skrek og skrek, men jeg syns det tok en evighet før noen kom. Til slutt bare slapp jeg opp alt. Alle tøyler og stigbøyler, og lot meg falle ned i snøen. Da kom endelig mamma. Heldigvis hadde Sassey blitt stående, og jeg hadde ikke fått noe vondt, var bare ganske kald på beina (Fikk masse snø oppover beina) . Det viste seg at det var stroppen på hetta mi som hadde hengt seg fast. Men alt var bra med både meg og Sassey, så vi red videre.

vi stoppet rett ovenfor et bratt "stup" og så litt på utsikten. men så ble Sassey urolig. hun begynte og snu, og gå hjemover. når jeg prøvde og stoppe henne bare kastet hun på hodet og fortsatte. <_< så surret hun ørene inn i noen kvister, og stoppet. jeg fikk henne løs, men så var det på igjen. hun sto stille, men hun skulle absolutt stå med ansiktet vendt hjemover. ikke spør meg hvorfor! Lene sa bare at jeg skulle snu henne, sånn at hodet henne var riktig vei. jeg gjordet det, men da snurret Sassey helt rund.

-bare snu hodet, sånn at det peker mot oss, så må du slakke tøylene igjen, sa Lene. men det var lettere sagt en gjort! for når jeg slakket tøylene igjen, snudde hun seg jo tilbake! til slutt måtte mamma og jeg bytte plass, sånn at mamma var bakerst, og lene måtte holde i leietauet til Sassey. etter litt hadde Sassey roet seg, og hun kunne slippe, og etter det gikk det helt bra.

Så skulle vi ned masse kjempe bratte nedoverbakker. Sassey var veldig flink. hun bremset litt ned, og greide og ikke fare rett inn i Hawk som var foran oss. alikevel var det veldig humpete, for vi red jo trosalt i løssnø hele veien, men jeg syns bare det var gøy. etter en lang stund med humpete nedoverbakker, kom en lang slette. her tok vi en liten pause, så føllene fikk drikke, og så var det masse bratte oppoverbakker. her måtte vi stå i salen, og holde oss fast i manen halveis fram til hodet, mens hestene kravlet seg opp. det var veldig tungt og stå i salen, for stigbøylene var ganske lange. tror det har noe med westernsalen og gjøre.

Når vi kom på en liten bortover-strekning sier Lene: -Her kan vi trave litt. Hva?! tenkte jeg. Brått begynte Hawk og trave. Sassey så det ikke med en gang, så det tok litt tid før hun startet. men når hun først startet, startet hun ikke bare og trave, hun gallopperte, for og ta igjen Hawk! Åh, det var gøy! de fleste tror sikkert at jeg skulle synes det var skummelt og galloppere på den første rideturen min, men jeg syns bare det var gøy!

etter noen flere bratte oppoverbakker og en bratt skråning ned, var vi tilbake på gården igjen. utrolig nok hadde vi ridd i over en time!

Så det var min aller første ridetur, uten at jeg ble leid(så mye i alle fall!). jeg opplevde litt av vert på denne turen, det kan ingen si noe i mot!

[molly]

wow, hørtes ut som en skikkelig fin tur. Og så tøff du er, Ingvild

Jeg har og alltid hatt lyst til å ri, men det har liksom aldri blitt noe av. Eneste er en gammel ponny som het Mona Lisa som holdt til i nærheten av hytta vår. Hun fikk jeg ri hver sommer når jeg var ung, men hun var så sta og lat at det egentlig var ganske kjedelig. Luntet avgårde i sitt eget tempo, og gikk akkurat der hun ville.

En gang fikk hun et vepsestikk på rompa. Skal si det ble fart i gamla jeg... Over en bekk og videre opp i skogen. Jeg holdt meg fast som best jeg kunne, men endte til slutt på huet i lyngen....