Gå til innhold
Hundesonen.no

På besøk hos Jensens Curlyhester!


ida

Recommended Posts

Som noen av dere vet er Ingvild 12 veldig allergisk mot det meste. Det er ikke greit når man har hestedilla og ikke kan være i nærheten av en stall :) ! Men så kom vi i kontakt med Lene, som også ble allergisk og reiste til USA og hentet noen hester som egner seg for allergikere! Her er noen bilder:

IMG_1582.jpg

Vakre Hawk skuer utover sitt rike!

IMG_1612.jpg

Hei, vi liker hverandre!

IMG_1585.jpg

Du var jo ikke farlig. Arizona koser med Ane!

IMG_1651.jpg

Her blir en drøm til virkelighet! Ingvild rir Hawk! :lol:

IMG_1657.jpg

Ja, vi red alle sammen! Vil tilbake! Hest er gøy! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for det! :) Det var virkelig en stor opplevelse og det er all grunn til å være stolt av begge jentene. Ane startet svært skeptisk og hadde litt problemer med å finne bremsen og rattet til å begynne med da hun red på den hesten som jo skulle være bakerst. Ikke ville hun gå med hestelengdes avstand og ikke holdt hun seg på veien! :P Det gikk seg til etterhvert! :D

Vi red forresten barbakk, hodelagene var uten bitt, og hestene var ikke skodd! Sits og myk tøyleføring var det vi hadde og det funket utmerket! (Skjenklene ble ikke brukt!) Snakk om hestevennlig miljø!

IMG_1625.jpg

Denne var passe stor! :P Ane er egentlig redd hester, men dette gikk jo greit!

IMG_1666.jpg

Etter rideturen skulle vi ta dyra på beitet og hesteangst har man da aldri hatt! :) Det var jo hester overalt og Ane ble bestevenn med Sassey mamman til Arizona.

IMG_1664.jpg

Ingvild er nok født til dette livet og var helt proff! Vi må finne på noe lurt så hun får levd ut drømmen sin! ;)

IMG_1603.jpg

Arizona (2 mndr) og mamma koser. Lene titter fram bak dem!

IMG_1635.jpg

Glemte det jo nesten. Jeg koste meg også masse med hestene! Etter mange år med allergi (igrunnen 33 år helt nøyaktig), var det så deilig å kunne ha skikkelig nærkontakt uten å bli syk! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
  • 2 weeks later...

Åå! Fikk helt tårer i øynene jeg (er litt sippete av meg ;) )! Tenk å være helt allergisk mot hest... Mitt største mareritt, hadde seriøst ikke greid å leve! Så utrolig bra hun kan ri Curly! :o Ble så glad :icon_redface: Hun er utrolig tøff.

Kjempe fine bilder ida, legg gjerne inn fler :o

Og... tøft gjort Ane! :o hihi

Kan skimte en viss usikkerhet der, men hest er gøy! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det var kjempe skummelt!! :icon_redface:

Jeg er kjempe redd for hest, men neimen klarte'a ikke å få meg oppå en også.. Ingvild er kjempe tøff, ja! Hun har jo sitti oppå hest en gang før bare, og hun rei jo som om hun aldri hadde gjort annet. Ikke redd for fem øre. Skulle ønske hun kunne få drivi på med dette daglig. Er sikker på at hun ville stortrivdes med det. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
  • 2 months later...

Så fikk vi endelig til et besøk hos Lene og hestene hennes igjen! Denne gangen red vi på tur i skogen i en halv meter løssnø (og resten i nakken :rolleyes: )! Ingvild red på "orntlig" for første gang og fikk med seg både litt trav, gallopp og skikkelige bratte stigninger og utforbakker. Hun satt som støpt i salen. Den ene gangen hun datt av, hadde snora på dressen hengt seg fast i en kvist (!). Men hva gjør det å ramle av litt når man lander i en dyne av snø?? Kameraet var ikke med på tur, men her kommer noen bilder fra forberedelsene:

IMG_2182.jpg

Hente hest på jordet, pusse hest, sale hest og endelig ta ut hest! Ingvild og Sassey!

IMG_2190.jpg

Klar til å stige på!

IMG_2191.jpg

Påstigning er da ingen sak. Det er da bare å slenge beinet over!

IMG_2193.jpg

Her føler Ingvild seg hjemme!

IMG_2183.jpg

Så vidt jeg husker var da dette svært enkelt. Hvor ble det av spensten?

IMG_2188.jpg

Sånn. Nå er jeg klar!

IMG_2195.jpg

California leker med en IKEA-pose. Fryktelig morsomt!

IMG_2196.jpg

Og der var vi avgårde på vei til vinterens vakreste eventyr!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er turen slik som jeg opplevde den:

En fantastisk opplevelse! ;) Først tok vi inn hestene og striglet dem. Det var jeg, mamma og Lene som red. Jeg red Sassey, Mamma red Sonata og Lene red Black Hawk. Først gikk alt bra. Vi red midt inni skogen. Men så plutselig kom vi til noen veldig lave grener, så vi måtte bøye oss veldig langt ned. Når jeg var forbi, satte jeg meg opp, og syns egentlig at det hadde gått veldig bra. Men så kjente jeg at det stramma rundt halsen min. Jeg satt fast! Det verste var at Sassey bare fortsatte å gå! Jeg fikk da stoppet henne, men siden jeg red bakerst, var det ingen som så meg. Nå hang jeg halveis ut av salen, mens jeg holdt på å bli kvalt. Det var egentlig ikke vondt, bare ubehagelig. Jeg skrek og skrek, men jeg syns det tok en evighet før noen kom. Til slutt bare slapp jeg opp alt. Alle tøyler og stigbøyler, og lot meg falle ned i snøen. Da kom endelig mamma. Heldigvis hadde Sassey blitt stående, og jeg hadde ikke fått noe vondt, var bare ganske kald på beina (Fikk masse snø oppover beina) :o . Det viste seg at det var stroppen på hetta mi som hadde hengt seg fast. Men alt var bra med både meg og Sassey, så vi red videre.

vi stoppet rett ovenfor et bratt "stup" og så litt på utsikten. men så ble Sassey urolig. hun begynte og snu, og gå hjemover. når jeg prøvde og stoppe henne bare kastet hun på hodet og fortsatte. <_< så surret hun ørene inn i noen kvister, og stoppet. jeg fikk henne løs, men så var det på igjen. hun sto stille, men hun skulle absolutt stå med ansiktet vendt hjemover. ikke spør meg hvorfor! Lene sa bare at jeg skulle snu henne, sånn at hodet henne var riktig vei. jeg gjordet det, men da snurret Sassey helt rund.

-bare snu hodet, sånn at det peker mot oss, så må du slakke tøylene igjen, sa Lene. men det var lettere sagt en gjort! for når jeg slakket tøylene igjen, snudde hun seg jo tilbake! til slutt måtte mamma og jeg bytte plass, sånn at mamma var bakerst, og lene måtte holde i leietauet til Sassey. etter litt hadde Sassey roet seg, og hun kunne slippe, og etter det gikk det helt bra. :hug:

Så skulle vi ned masse kjempe bratte nedoverbakker. Sassey var veldig flink. hun bremset litt ned, og greide og ikke fare rett inn i Hawk som var foran oss. ;) alikevel var det veldig humpete, for vi red jo trosalt i løssnø hele veien, men jeg syns bare det var gøy. etter en lang stund med humpete nedoverbakker, kom en lang slette. her tok vi en liten pause, så føllene fikk drikke, og så var det masse bratte oppoverbakker. her måtte vi stå i salen, og holde oss fast i manen halveis fram til hodet, mens hestene kravlet seg opp. det var veldig tungt og stå i salen, for stigbøylene var ganske lange. tror det har noe med westernsalen og gjøre. ;)

Når vi kom på en liten bortover-strekning sier Lene: -Her kan vi trave litt. Hva?! tenkte jeg. :shocked: Brått begynte Hawk og trave. Sassey så det ikke med en gang, så det tok litt tid før hun startet. men når hun først startet, startet hun ikke bare og trave, hun gallopperte, for og ta igjen Hawk! Åh, det var gøy! de fleste tror sikkert at jeg skulle synes det var skummelt og galloppere på den første rideturen min, men jeg syns bare det var gøy! ;)

etter noen flere bratte oppoverbakker og en bratt skråning ned, var vi tilbake på gården igjen. utrolig nok hadde vi ridd i over en time!

Så det var min aller første ridetur, uten at jeg ble leid(så mye i alle fall!). jeg opplevde litt av vert på denne turen, det kan ingen si noe i mot! :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

wow, hørtes ut som en skikkelig fin tur. Og så tøff du er, Ingvild :hug:

Jeg har og alltid hatt lyst til å ri, men det har liksom aldri blitt noe av. Eneste er en gammel ponny som het Mona Lisa som holdt til i nærheten av hytta vår. Hun fikk jeg ri hver sommer når jeg var ung, men hun var så sta og lat at det egentlig var ganske kjedelig. Luntet avgårde i sitt eget tempo, og gikk akkurat der hun ville.

En gang fikk hun et vepsestikk på rompa. Skal si det ble fart i gamla jeg... Over en bekk og videre opp i skogen. Jeg holdt meg fast som best jeg kunne, men endte til slutt på huet i lyngen.... :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...