Gå til innhold
Hundesonen.no

På besøk hos Jensens Curlyhester!


ida

Recommended Posts

Som noen av dere vet er Ingvild 12 veldig allergisk mot det meste. Det er ikke greit når man har hestedilla og ikke kan være i nærheten av en stall :) ! Men så kom vi i kontakt med Lene, som også ble allergisk og reiste til USA og hentet noen hester som egner seg for allergikere! Her er noen bilder:

IMG_1582.jpg

Vakre Hawk skuer utover sitt rike!

IMG_1612.jpg

Hei, vi liker hverandre!

IMG_1585.jpg

Du var jo ikke farlig. Arizona koser med Ane!

IMG_1651.jpg

Her blir en drøm til virkelighet! Ingvild rir Hawk! :lol:

IMG_1657.jpg

Ja, vi red alle sammen! Vil tilbake! Hest er gøy! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for det! :) Det var virkelig en stor opplevelse og det er all grunn til å være stolt av begge jentene. Ane startet svært skeptisk og hadde litt problemer med å finne bremsen og rattet til å begynne med da hun red på den hesten som jo skulle være bakerst. Ikke ville hun gå med hestelengdes avstand og ikke holdt hun seg på veien! :P Det gikk seg til etterhvert! :D

Vi red forresten barbakk, hodelagene var uten bitt, og hestene var ikke skodd! Sits og myk tøyleføring var det vi hadde og det funket utmerket! (Skjenklene ble ikke brukt!) Snakk om hestevennlig miljø!

IMG_1625.jpg

Denne var passe stor! :P Ane er egentlig redd hester, men dette gikk jo greit!

IMG_1666.jpg

Etter rideturen skulle vi ta dyra på beitet og hesteangst har man da aldri hatt! :) Det var jo hester overalt og Ane ble bestevenn med Sassey mamman til Arizona.

IMG_1664.jpg

Ingvild er nok født til dette livet og var helt proff! Vi må finne på noe lurt så hun får levd ut drømmen sin! ;)

IMG_1603.jpg

Arizona (2 mndr) og mamma koser. Lene titter fram bak dem!

IMG_1635.jpg

Glemte det jo nesten. Jeg koste meg også masse med hestene! Etter mange år med allergi (igrunnen 33 år helt nøyaktig), var det så deilig å kunne ha skikkelig nærkontakt uten å bli syk! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
  • 2 weeks later...

Åå! Fikk helt tårer i øynene jeg (er litt sippete av meg ;) )! Tenk å være helt allergisk mot hest... Mitt største mareritt, hadde seriøst ikke greid å leve! Så utrolig bra hun kan ri Curly! :o Ble så glad :icon_redface: Hun er utrolig tøff.

Kjempe fine bilder ida, legg gjerne inn fler :o

Og... tøft gjort Ane! :o hihi

Kan skimte en viss usikkerhet der, men hest er gøy! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det var kjempe skummelt!! :icon_redface:

Jeg er kjempe redd for hest, men neimen klarte'a ikke å få meg oppå en også.. Ingvild er kjempe tøff, ja! Hun har jo sitti oppå hest en gang før bare, og hun rei jo som om hun aldri hadde gjort annet. Ikke redd for fem øre. Skulle ønske hun kunne få drivi på med dette daglig. Er sikker på at hun ville stortrivdes med det. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
  • 2 months later...

Så fikk vi endelig til et besøk hos Lene og hestene hennes igjen! Denne gangen red vi på tur i skogen i en halv meter løssnø (og resten i nakken :rolleyes: )! Ingvild red på "orntlig" for første gang og fikk med seg både litt trav, gallopp og skikkelige bratte stigninger og utforbakker. Hun satt som støpt i salen. Den ene gangen hun datt av, hadde snora på dressen hengt seg fast i en kvist (!). Men hva gjør det å ramle av litt når man lander i en dyne av snø?? Kameraet var ikke med på tur, men her kommer noen bilder fra forberedelsene:

IMG_2182.jpg

Hente hest på jordet, pusse hest, sale hest og endelig ta ut hest! Ingvild og Sassey!

IMG_2190.jpg

Klar til å stige på!

IMG_2191.jpg

Påstigning er da ingen sak. Det er da bare å slenge beinet over!

IMG_2193.jpg

Her føler Ingvild seg hjemme!

IMG_2183.jpg

Så vidt jeg husker var da dette svært enkelt. Hvor ble det av spensten?

IMG_2188.jpg

Sånn. Nå er jeg klar!

IMG_2195.jpg

California leker med en IKEA-pose. Fryktelig morsomt!

IMG_2196.jpg

Og der var vi avgårde på vei til vinterens vakreste eventyr!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er turen slik som jeg opplevde den:

En fantastisk opplevelse! ;) Først tok vi inn hestene og striglet dem. Det var jeg, mamma og Lene som red. Jeg red Sassey, Mamma red Sonata og Lene red Black Hawk. Først gikk alt bra. Vi red midt inni skogen. Men så plutselig kom vi til noen veldig lave grener, så vi måtte bøye oss veldig langt ned. Når jeg var forbi, satte jeg meg opp, og syns egentlig at det hadde gått veldig bra. Men så kjente jeg at det stramma rundt halsen min. Jeg satt fast! Det verste var at Sassey bare fortsatte å gå! Jeg fikk da stoppet henne, men siden jeg red bakerst, var det ingen som så meg. Nå hang jeg halveis ut av salen, mens jeg holdt på å bli kvalt. Det var egentlig ikke vondt, bare ubehagelig. Jeg skrek og skrek, men jeg syns det tok en evighet før noen kom. Til slutt bare slapp jeg opp alt. Alle tøyler og stigbøyler, og lot meg falle ned i snøen. Da kom endelig mamma. Heldigvis hadde Sassey blitt stående, og jeg hadde ikke fått noe vondt, var bare ganske kald på beina (Fikk masse snø oppover beina) :o . Det viste seg at det var stroppen på hetta mi som hadde hengt seg fast. Men alt var bra med både meg og Sassey, så vi red videre.

vi stoppet rett ovenfor et bratt "stup" og så litt på utsikten. men så ble Sassey urolig. hun begynte og snu, og gå hjemover. når jeg prøvde og stoppe henne bare kastet hun på hodet og fortsatte. <_< så surret hun ørene inn i noen kvister, og stoppet. jeg fikk henne løs, men så var det på igjen. hun sto stille, men hun skulle absolutt stå med ansiktet vendt hjemover. ikke spør meg hvorfor! Lene sa bare at jeg skulle snu henne, sånn at hodet henne var riktig vei. jeg gjordet det, men da snurret Sassey helt rund.

-bare snu hodet, sånn at det peker mot oss, så må du slakke tøylene igjen, sa Lene. men det var lettere sagt en gjort! for når jeg slakket tøylene igjen, snudde hun seg jo tilbake! til slutt måtte mamma og jeg bytte plass, sånn at mamma var bakerst, og lene måtte holde i leietauet til Sassey. etter litt hadde Sassey roet seg, og hun kunne slippe, og etter det gikk det helt bra. :hug:

Så skulle vi ned masse kjempe bratte nedoverbakker. Sassey var veldig flink. hun bremset litt ned, og greide og ikke fare rett inn i Hawk som var foran oss. ;) alikevel var det veldig humpete, for vi red jo trosalt i løssnø hele veien, men jeg syns bare det var gøy. etter en lang stund med humpete nedoverbakker, kom en lang slette. her tok vi en liten pause, så føllene fikk drikke, og så var det masse bratte oppoverbakker. her måtte vi stå i salen, og holde oss fast i manen halveis fram til hodet, mens hestene kravlet seg opp. det var veldig tungt og stå i salen, for stigbøylene var ganske lange. tror det har noe med westernsalen og gjøre. ;)

Når vi kom på en liten bortover-strekning sier Lene: -Her kan vi trave litt. Hva?! tenkte jeg. :shocked: Brått begynte Hawk og trave. Sassey så det ikke med en gang, så det tok litt tid før hun startet. men når hun først startet, startet hun ikke bare og trave, hun gallopperte, for og ta igjen Hawk! Åh, det var gøy! de fleste tror sikkert at jeg skulle synes det var skummelt og galloppere på den første rideturen min, men jeg syns bare det var gøy! ;)

etter noen flere bratte oppoverbakker og en bratt skråning ned, var vi tilbake på gården igjen. utrolig nok hadde vi ridd i over en time!

Så det var min aller første ridetur, uten at jeg ble leid(så mye i alle fall!). jeg opplevde litt av vert på denne turen, det kan ingen si noe i mot! :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

wow, hørtes ut som en skikkelig fin tur. Og så tøff du er, Ingvild :hug:

Jeg har og alltid hatt lyst til å ri, men det har liksom aldri blitt noe av. Eneste er en gammel ponny som het Mona Lisa som holdt til i nærheten av hytta vår. Hun fikk jeg ri hver sommer når jeg var ung, men hun var så sta og lat at det egentlig var ganske kjedelig. Luntet avgårde i sitt eget tempo, og gikk akkurat der hun ville.

En gang fikk hun et vepsestikk på rompa. Skal si det ble fart i gamla jeg... Over en bekk og videre opp i skogen. Jeg holdt meg fast som best jeg kunne, men endte til slutt på huet i lyngen.... :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...