Gå til innhold
Hundesonen.no

På besøk hos Jensens Curlyhester!


ida

Recommended Posts

Skrevet

Som noen av dere vet er Ingvild 12 veldig allergisk mot det meste. Det er ikke greit når man har hestedilla og ikke kan være i nærheten av en stall :) ! Men så kom vi i kontakt med Lene, som også ble allergisk og reiste til USA og hentet noen hester som egner seg for allergikere! Her er noen bilder:

IMG_1582.jpg

Vakre Hawk skuer utover sitt rike!

IMG_1612.jpg

Hei, vi liker hverandre!

IMG_1585.jpg

Du var jo ikke farlig. Arizona koser med Ane!

IMG_1651.jpg

Her blir en drøm til virkelighet! Ingvild rir Hawk! :lol:

IMG_1657.jpg

Ja, vi red alle sammen! Vil tilbake! Hest er gøy! :)

Skrevet

Der kom bildene ja! Nyydelige hester, og så flott for Ingvild å få muligheten til å ri.

Skrevet

Ja, det var kjempe gøy! Og litt skummel. Hehe.. Jeg er egentlig ganske redd for hester, men kan vel si at jeg klarte å få bort litt av den frykten nå.. Jeg vil også tilbake! :lol:

Skrevet

Takk for det! :) Det var virkelig en stor opplevelse og det er all grunn til å være stolt av begge jentene. Ane startet svært skeptisk og hadde litt problemer med å finne bremsen og rattet til å begynne med da hun red på den hesten som jo skulle være bakerst. Ikke ville hun gå med hestelengdes avstand og ikke holdt hun seg på veien! :P Det gikk seg til etterhvert! :D

Vi red forresten barbakk, hodelagene var uten bitt, og hestene var ikke skodd! Sits og myk tøyleføring var det vi hadde og det funket utmerket! (Skjenklene ble ikke brukt!) Snakk om hestevennlig miljø!

IMG_1625.jpg

Denne var passe stor! :P Ane er egentlig redd hester, men dette gikk jo greit!

IMG_1666.jpg

Etter rideturen skulle vi ta dyra på beitet og hesteangst har man da aldri hatt! :) Det var jo hester overalt og Ane ble bestevenn med Sassey mamman til Arizona.

IMG_1664.jpg

Ingvild er nok født til dette livet og var helt proff! Vi må finne på noe lurt så hun får levd ut drømmen sin! ;)

IMG_1603.jpg

Arizona (2 mndr) og mamma koser. Lene titter fram bak dem!

IMG_1635.jpg

Glemte det jo nesten. Jeg koste meg også masse med hestene! Etter mange år med allergi (igrunnen 33 år helt nøyaktig), var det så deilig å kunne ha skikkelig nærkontakt uten å bli syk! :lol:

  • 2 weeks later...
  • 2 weeks later...
Skrevet

Åå! Fikk helt tårer i øynene jeg (er litt sippete av meg ;) )! Tenk å være helt allergisk mot hest... Mitt største mareritt, hadde seriøst ikke greid å leve! Så utrolig bra hun kan ri Curly! :o Ble så glad :icon_redface: Hun er utrolig tøff.

Kjempe fine bilder ida, legg gjerne inn fler :o

Og... tøft gjort Ane! :o hihi

Kan skimte en viss usikkerhet der, men hest er gøy! ;)

Skrevet

Ja, det var kjempe skummelt!! :icon_redface:

Jeg er kjempe redd for hest, men neimen klarte'a ikke å få meg oppå en også.. Ingvild er kjempe tøff, ja! Hun har jo sitti oppå hest en gang før bare, og hun rei jo som om hun aldri hadde gjort annet. Ikke redd for fem øre. Skulle ønske hun kunne få drivi på med dette daglig. Er sikker på at hun ville stortrivdes med det. :rolleyes:

Skrevet

Jeg lover at vi skal reise tilbake, bare det slutter å regne! Vil ri i nysnø med stjernehimmel og måneskinn! :icon_redface: Ane skal også få ri mer, for det er gøy, ikke sant?? :o

  • 2 weeks later...
  • 2 months later...
Skrevet

Så fikk vi endelig til et besøk hos Lene og hestene hennes igjen! Denne gangen red vi på tur i skogen i en halv meter løssnø (og resten i nakken :rolleyes: )! Ingvild red på "orntlig" for første gang og fikk med seg både litt trav, gallopp og skikkelige bratte stigninger og utforbakker. Hun satt som støpt i salen. Den ene gangen hun datt av, hadde snora på dressen hengt seg fast i en kvist (!). Men hva gjør det å ramle av litt når man lander i en dyne av snø?? Kameraet var ikke med på tur, men her kommer noen bilder fra forberedelsene:

IMG_2182.jpg

Hente hest på jordet, pusse hest, sale hest og endelig ta ut hest! Ingvild og Sassey!

IMG_2190.jpg

Klar til å stige på!

IMG_2191.jpg

Påstigning er da ingen sak. Det er da bare å slenge beinet over!

IMG_2193.jpg

Her føler Ingvild seg hjemme!

IMG_2183.jpg

Så vidt jeg husker var da dette svært enkelt. Hvor ble det av spensten?

IMG_2188.jpg

Sånn. Nå er jeg klar!

IMG_2195.jpg

California leker med en IKEA-pose. Fryktelig morsomt!

IMG_2196.jpg

Og der var vi avgårde på vei til vinterens vakreste eventyr!

Skrevet

Dette er turen slik som jeg opplevde den:

En fantastisk opplevelse! ;) Først tok vi inn hestene og striglet dem. Det var jeg, mamma og Lene som red. Jeg red Sassey, Mamma red Sonata og Lene red Black Hawk. Først gikk alt bra. Vi red midt inni skogen. Men så plutselig kom vi til noen veldig lave grener, så vi måtte bøye oss veldig langt ned. Når jeg var forbi, satte jeg meg opp, og syns egentlig at det hadde gått veldig bra. Men så kjente jeg at det stramma rundt halsen min. Jeg satt fast! Det verste var at Sassey bare fortsatte å gå! Jeg fikk da stoppet henne, men siden jeg red bakerst, var det ingen som så meg. Nå hang jeg halveis ut av salen, mens jeg holdt på å bli kvalt. Det var egentlig ikke vondt, bare ubehagelig. Jeg skrek og skrek, men jeg syns det tok en evighet før noen kom. Til slutt bare slapp jeg opp alt. Alle tøyler og stigbøyler, og lot meg falle ned i snøen. Da kom endelig mamma. Heldigvis hadde Sassey blitt stående, og jeg hadde ikke fått noe vondt, var bare ganske kald på beina (Fikk masse snø oppover beina) :o . Det viste seg at det var stroppen på hetta mi som hadde hengt seg fast. Men alt var bra med både meg og Sassey, så vi red videre.

vi stoppet rett ovenfor et bratt "stup" og så litt på utsikten. men så ble Sassey urolig. hun begynte og snu, og gå hjemover. når jeg prøvde og stoppe henne bare kastet hun på hodet og fortsatte. <_< så surret hun ørene inn i noen kvister, og stoppet. jeg fikk henne løs, men så var det på igjen. hun sto stille, men hun skulle absolutt stå med ansiktet vendt hjemover. ikke spør meg hvorfor! Lene sa bare at jeg skulle snu henne, sånn at hodet henne var riktig vei. jeg gjordet det, men da snurret Sassey helt rund.

-bare snu hodet, sånn at det peker mot oss, så må du slakke tøylene igjen, sa Lene. men det var lettere sagt en gjort! for når jeg slakket tøylene igjen, snudde hun seg jo tilbake! til slutt måtte mamma og jeg bytte plass, sånn at mamma var bakerst, og lene måtte holde i leietauet til Sassey. etter litt hadde Sassey roet seg, og hun kunne slippe, og etter det gikk det helt bra. :hug:

Så skulle vi ned masse kjempe bratte nedoverbakker. Sassey var veldig flink. hun bremset litt ned, og greide og ikke fare rett inn i Hawk som var foran oss. ;) alikevel var det veldig humpete, for vi red jo trosalt i løssnø hele veien, men jeg syns bare det var gøy. etter en lang stund med humpete nedoverbakker, kom en lang slette. her tok vi en liten pause, så føllene fikk drikke, og så var det masse bratte oppoverbakker. her måtte vi stå i salen, og holde oss fast i manen halveis fram til hodet, mens hestene kravlet seg opp. det var veldig tungt og stå i salen, for stigbøylene var ganske lange. tror det har noe med westernsalen og gjøre. ;)

Når vi kom på en liten bortover-strekning sier Lene: -Her kan vi trave litt. Hva?! tenkte jeg. :shocked: Brått begynte Hawk og trave. Sassey så det ikke med en gang, så det tok litt tid før hun startet. men når hun først startet, startet hun ikke bare og trave, hun gallopperte, for og ta igjen Hawk! Åh, det var gøy! de fleste tror sikkert at jeg skulle synes det var skummelt og galloppere på den første rideturen min, men jeg syns bare det var gøy! ;)

etter noen flere bratte oppoverbakker og en bratt skråning ned, var vi tilbake på gården igjen. utrolig nok hadde vi ridd i over en time!

Så det var min aller første ridetur, uten at jeg ble leid(så mye i alle fall!). jeg opplevde litt av vert på denne turen, det kan ingen si noe i mot! :ahappy:

Skrevet

wow, hørtes ut som en skikkelig fin tur. Og så tøff du er, Ingvild :hug:

Jeg har og alltid hatt lyst til å ri, men det har liksom aldri blitt noe av. Eneste er en gammel ponny som het Mona Lisa som holdt til i nærheten av hytta vår. Hun fikk jeg ri hver sommer når jeg var ung, men hun var så sta og lat at det egentlig var ganske kjedelig. Luntet avgårde i sitt eget tempo, og gikk akkurat der hun ville.

En gang fikk hun et vepsestikk på rompa. Skal si det ble fart i gamla jeg... Over en bekk og videre opp i skogen. Jeg holdt meg fast som best jeg kunne, men endte til slutt på huet i lyngen.... :ahappy:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...