Bearded collie og briard

[Symra&Pippin]

Jeg liker pjuskete hunder! Det er bare ganske enkelt sånn at utseendet deres appelerer til meg. Jeg blir liksom helt "mo i knærne" når de kikker på meg med et øye bak panneluggen...

Jeg holder vel en knapp på briard, har tenkt en tid nå at det kom til å bli min neste rase. Men jeg har lenge vært forelsket i bearded collien Frisbee, og etter å ha lest SusanneL sin "oppdrettsblogg" begynte jeg å tenke på den rasen...

(Her høres det vel ut som at utseendet på en hund er avgjørende for meg, men det er heller sånn at det er utgangspunktet, alt det andre må man jo skaffe seg informasjon om, og det gjør jeg bl.a. herved).

Er det noen som har erfaringer med eller kjenner godt til begge rasene, og som kan prøve seg på en liten sammenligning?

(Dessuten er det Honda CRV som gjelder!)

[bardmand]

Kjenner ingen av rasene godt, men har da møtt noen eksemplarer av begge raser, og kjent en del eiere.

Mitt inntrykk er vel at de briardene jeg har møtt har vært langt mer vaktsomme enn beardisene, og generelt nokså mye skarpere og striere. Egentlig to ganske forskjellige raser, tror jeg - og beardisen passer nok flere enn briarden, tror jeg.

[Amy]

Har selv hatt bearded collie, så har mest erfaring med dem. Beardisen er en veldig, veldig, veldig glad hund.

Har lett for å stresse seg opp (iallefall den som jeg hadde) så rotrening vil være kjempeviktig. Den er også veldig, veldig glad i folk, og hopper og spretter for å få oppmerksomhet. På tur så må den lære at vi ikke skal hilse på alle vi møter.

Lettlært vil jeg si, men temmelig vimsete og "barnslig". Ganske mange av dem er desverre veldig lydvare. Redd for skudd, torden, biler som bråker mye osv. osv.

Ganske frisk og sunn rase, men noen har litt vel ømfindtlig mage, og passe på ørebetennelse (mye hår i ørene som må nappes) og øyebetennelse (hår i øynene).

Briarden virker som en hund med mer "tyngde". Ikke så opptatt av at alle skal elske den som beardisen er. Har mer vaktinstink. Større mot. Større konsentrasjonsevne, rett og slett mer brukshund enn beardisen.

Muligens litt enklere pelsstell på briarden. Ikke fullt så lang pels.

Enig med bardman i at beadisen vil passe til flere enn briarden vil.

Og forruten disse to pjuskehundene har du jo også schapendoes, PON, pyrre, bichon havanaise og sikker mange andre også. Enig med deg i at de er sjarmerende.

Marianne

[Siri]

Jeg synes både Bardmand og Amy er inne på det også JEG innbiller meg er forskjellen på de to rasene (nå uttaler jeg meg uten at jeg egnetlig KJENNER beardisen så godt da...).

Jeg tror også at briarden kanskje har mer "tyngde" enn beardisen, de er noe skarpere, har letterer for å utagere og har kanskje noe mer vaktinnstinkt ? Det er forøvrig ikke ofte jeg hører om briarder som er lydberørte heldigvis. Sånn sett er de kanskje mer stabile brukshunder. Nå har jeg opplevd både elleville briarder som elsker mennesker - og briarder som er tilbakeholdne og reserverte. Her ligger det nok mye på ulike linjer.

Jeg TROR også at pelsstellet er lettere på briard, men får man en med mye underull og kanskje litt myke dekkhår har man en potensiell flokehaug . Jeg innbiller meg nok også at en beardis er en noe enklere hund enn briarden siden den både er mindre i størrelse og har et mildere og mykere gemytt.

[Frisbee]

Jeg tror det er typisk Beardis å være lykkelig Masse liv og røre, og voldsomt kroppspråk, er det jeg tenker på. Tenker på Beardisen som mykere og "mildere" en Briarden, som jeg igjen tenker er litt stri..

[SusanneL]

Hei..

Jeg er ikke på noen som helst måte "uhildet" på dette, da jeg har valgt den ene av dem for lenge, lenge siden og skulle aldri ville bytte..

MEN jeg synes at Amy her forklarer forskjellen meget bra. Det ER helt forskjellige raser, selv om de har begge lang pels, "lurvete" og shaggy utseende, etc..

Det blir liksom å prøve å sammenligne en Plymouth Voyager med en Toyota Hiace... De som HAR den ene typen er stort sett fornøyd - og ville ikke bytte, og omvendt..

Den ene er bedre på det ene, den andre på helt andre ting.. Det ene er ikke nødvendigvis "bedre" enn noe annet, de er bare ganske forskjellige..

JA, en Beardis er nok oftest mere "hyper", vill, gal, glad, aktiv, den ELSKER fremmende folk, andre dyr og generelt livet, den er nok ofte mere distrè, svimete og vimsete, skifter mellom trygg og fornøyd til dritt-redd på ett tiendedels sekund - for så å skifte tilbake like fort (forhåpentligvis). et mere krevende pelsstell p.g.a.annen pelsstruktur. absolutt mere lydberørt (men i dens forsvar - det kan også være en fordel i visse situasjoner, da)..

Beardisen er utrolig lettlært, men samtidig vanskelig å holde konsentrasjonen på (den vil jo være med på ALT annet), den kjeder seg lett og vil ikke leve en passiv tilværelse uten å delta i livet...

Kanskje man kan si at de er litt mere "hippi" enn briarden (men dog med mere speed enn harsj)?

Briard virker for meg som mye mere HUND, mere jobbe-emne (brukshund), oppfattes som nærmest dobbelt så stor som beardisen, klart sterkere og jevnere i sitt temperament, trenger mere "strukturert" oppdragelse og har nok en mindre "tabbe-kvote" som uerfaren hundeeier, men mere konsentrasjon i en jobbe-situasjon, tåler "tøffere" tak, og tja.. Den har nok fått med seg mere av det som beskrives i hundebøkene om hvordan en hund skal være og gjøre liksom...

Jeg har ingen egen erfaring med Briarder, men liker veldig godt de få jeg har fått sjangsen til å lære å kjenne. En herlig hunderase! Men jeg oppfatter det IKKE som en rase man slipper sammen hanner, tisper, valper, voksne og unghunder sammen i "skjønn harmoni".. Men samtidig så er de nok mere tydelige i sitt kroppsspråk, likevel.

I beardisens forsvar til Amys innlegg så har rasen faktisk blitt bedre når det gjelder ømfintlige mager (det var absolutt et problem for noen 10-år siden), øyne og ører har aldri jeg opplevd noen problemer med (etter 25 år med rasen).

Og den generelle beardisen i dag er ikke på langt nær så hysterisk redd for lyder som den var for endel år tilbake.. Men vi som har holdt på en stund er selvsagt meget klar over at de har hatt problemer med dette, og tar våre forhåndsregler når vi vet at "skumle" ting kommer til å skje (f.eks. nyttårsaften).

På alle disse år har jeg opplevt nøyaktig EN beardis som faktisk har yppet til slagsmål med fremmende hanner på tur.. Det å ha en hannhundbeardis som VIL sloss med andre hunder (eller synes det er en nærmest "nødvendig form for problemløsning") er for meg å betrakte som et utypisk temperament for rasen.

Beardiser er og forblir litt "skrullete" på godt og ondt...

"Make Love - Not War" = bearded collie...

Briard?? - Siri - kom med et godt sitat er du snill...

Susanne

[Frisbee]

Haha.. Da konkluderte jeg med at gutten min er rasetypisk

Artig å lese

[SusanneL]

Carina - En hund på speed, mener du?

Ja, kanskje en god forklaring på hunden som mest spratt rundt og viftet på pelsen sin i helgen...

GRATTIS så masse - kjempemoro for oss alle med rasen å se, høre og ikke minst kunne si at DEN hunden kjenner jeg!

Susanne

[Siri]

Det blir liksom å prøve å sammenligne en Plymouth Voyager med en Toyota Hiace... De som HAR den ene typen er stort sett fornøyd - og ville ikke bytte, og omvendt..

> Helt klart . Jeg bytter ALDRI bort min Hi-Ace !!

Den ene er bedre på det ene, den andre på helt andre ting.. Det ene er ikke nødvendigvis "bedre" enn noe annet, de er bare ganske forskjellige..

> Også enig. Det ER forskjellige raser med ganske forskjellige egenskaper selv om utseendet kan minne om hverandre fordi de har lang pels . Hmmmm... enkelte hevder sågar at min lille Babs minner mer om en beardedcollie enn briard *hrmpf* .

Briard virker for meg som mye mere HUND, mere jobbe-emne (brukshund), oppfattes som nærmest dobbelt så stor som beardisen, klart sterkere og jevnere i sitt temperament, trenger mere "strukturert" oppdragelse og har nok en mindre "tabbe-kvote" som uerfaren hundeeier, men mere konsentrasjon i en jobbe-situasjon, tåler "tøffere" tak, og tja.. Den har nok fått med seg mere av det som beskrives i hundebøkene om hvordan en hund skal være og gjøre liksom...

> Briarden er nok kanskje litt "røffere" enn beardisen, men det finnes nok også temperament på briarden som IKKE er sånn jeg liker det. Det er som jeg nevnte stor forskjell på linjer her, og enkelte kombinasjoner har gitt hunder som er svært ustabile i temperamentet, mens andre har gitt gode, trygge og rolige hunder som likevel er fine å jobbe med. Ellers er jeg helt enig i at tabbekvoten nok er mindre med en briard enn en beardis, og de trener mer struktur over oppdragelsen. Jeg har sett noen eksemplarer som har fått litt "fri" oppdragelse, og selv om de er snille og greie, så blir de fort litt MYE om de ikke har klare grener å forholde seg til. Jeg har jo ikke erfaring fra andre enn mine egne hunder, men de to jeg har nå synes jeg har stor evne til å konsentrere seg i treningssituasjoner ja. Lille Babs er jo en fryd å jobbe med - konsentrert og fin .

Jeg har ingen egen erfaring med Briarder, men liker veldig godt de få jeg har fått sjangsen til å lære å kjenne. En herlig hunderase! Men jeg oppfatter det IKKE som en rase man slipper sammen hanner, tisper, valper, voksne og unghunder sammen i "skjønn harmoni".. Men samtidig så er de nok mere tydelige i sitt kroppsspråk, likevel.

> Også enig (makan så enige vi er da ???hehehhe). Det kan fort komme til knuffing og tull dersom man slipper dem sammen med hverandre en hel gjeng, men først og fremst tror jeg det er i forhold til eget kjønn. Men de snakker gjerne med store bokstaver og utropstegn !! . Det kan SE verre ut enn det er, men likevel KAN de ha et noe skremmende kroppsspråk. Min lille Babs har enkelte tisper hun har lagt for hat liksom, mens hun er særdeles omgjengelig med andre (av en merkelig grunn elsker hun bordercollier !!). Jeg har tidligere ikke tatt sjansen på å slippe henne i fri utfoldelse med valper siden jeg rett og slett ikke VET hvordan hun er i forhold til dem, men i løpet av høsten nå har hun faktisk fått sjansen, og har oppført seg eksemplarisk . Heldigvis. Men nei - jeg tar det ikke som en selvfølge at en briard skal gå sammen med hva som helst av andre hunder. Dog synes det meg at det også her ligger på linjer...

Beardiser er og forblir litt "skrullete" på godt og ondt...

"Make Love - Not War" = bearded collie...

Briard?? - Siri - kom med et godt sitat er du snill...

Susanne

Hmmmmm.... i Sverige har de en slogan som sier: "Förvirrad och glad - briard"... mulig de er litt virrehodet disse briardene også.. hehehehe... de er nok litt mer virrete enn f eks bordercollie og schäfer, og de har vel en litt sånn klovnete adferd (det ble skrevet i en hundebok at briarden er naturens klovn) - og man kan se på ganglaget på lang avstand at det kommer en briard liksom... .

Jeg må forresten skryte litt også . Rocky - Babs bror - ble sammen med sin eier/fører Tina nr 5 av 40 i LP klasse 3 på Hamar i går !!

[SusanneL]

Siri - jeg solgte min Plym.Voyager, da... (Uten sammenligning forøvrig!)

Grattis med "bror" på Hamar - veldig, veldig bra!

Neida, Beardisen og Briarden er nok ganske like i utseende (for mange), men de er sikkert like forskjellige som en schappendoes og en schäfer, eller en collie og en kelpi, eller en sheltie og en aussie.. Gjeterhunder alle sammen, men langt ifra like av den grunn.

Susanne

[Symra&Pippin]

Beardisen røyter jo, briarden drar bare med hele skogen inn i stua (var det ikke det du sa om briarder en gang Siri). Men hvordan røyter egentlig en langhårshund? En venninne av meg som har schäfer sier at hun aldri har spist middag uten å plukke hundehår fra maten. Avgir beardiser også sånne småhår som flyr omkring i lufta, eller er det heller snakk om dotter under sofaen og pelsbelagt sofa, altså slikt som det er MULIG å rydde opp, iallfall når svigermor skal komme på besøk?

(Dessuten er det Honda CRV som gjelder!)

[Guest Belgerpia]

He he he he

Jeg er uhilda jeg - og har ikke så inngående kjennskap til rasene som Siri og Susanne, men jeg har hatt gleden av å ha både beardiser og briarder på kurs opp gjennom årene - blant annet tidligere omtalte Tina tror jeg (om det er den Tina jeg tror det er) med hennes første briard.

Her er mine observasjoner:

Briard - barnslig, bestemt, men utrolig arbeidsvillig om man bare spiller på lag med den og finner de riktige knappene. Briardene jeg har hatt på kurs har slått meg som en smule arrogante, og morsomt har det også vært å observere blant de jeg har hatt på kurs at de har lugne eiere. Eiere som ikke lar seg vippe av pinnen så lett liksom.... Mulig det bare er de som jeg har truffet som har gitt meg det inntrykket - men for meg er briard liksom litt "kongen på haugen" uten å være ufin.

Har nok vært heldig for de jeg har truffet har vært svært sosiale og trivelige på alle måter.

Beardis - oh yeah...

Hårball på speed? Hmmjooo, jaaaaa - men det mest morsomme er jo at de tydeligvis tiltrekker seg eiere av samme type. Å stå foran en gjeng beardiser med eiere første dag på kurs burde være en obligatorisk øvelse for alle som drømmer om å bli instruktør *ler* (ler veldig egentlig)

En beardis er rask, og utrolig lettlært - Susanne nevnte konsentrasjonsproblemer - her vil jeg poengtere at dette ofte sikkert kan settes i sammenheng med ovennevnte at rasen tiltrekkes av likesinnede eiere - og at det er ett eller annet med kombinasjonen *ler* - for etter min mening så har en beardis eier ett mye større register å spille på når det gjelder motivasjonsfaktorer og belønningsmetode - man får lettere respons på flere ting.

Og siden jeg også har hatt en haug med wheatens på kurs - ja, så slår det meg at om jeg skulle matche en wheateneier til en annen rase - ja, så ville det blitt Beardis *ler* - ene og alene fordi wheaten terriereiere jeg har observert har samme tendensen til å skulle gjøre mye samtidig de også *latter*

(personlig så ville jeg nok foretrukket briard - beardis blir litt i overkant selv for ett belgermenneske *ler*)