Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er grunnen til at BC er så vanlig i lp-ringen?


Aya

Recommended Posts

Sitter her (mens alle andre er på Hamar) og funderer litt på en ting.. Akkurat HVA er det som gjør at Border Collien er det desidert vanligste synet å se i lydighetsringene rundt om i landet? Greit nok; trenbarhet, førerorientasjon, nøyaktighet, fart.. Men er det ikke andre raser som oppfyller de samme kriteriene? Er BC'en bare en "vane"? Vi har sett at en jaktgolden kan banke alle borderne, men hva med belger for bruks, aussie fra brukslinjer eller andre jaktretrivere? Hvorfor er det ikke schæferen som er dominerende lenger (var den ikke det før?) Hva med flat, hva med toller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neida..

Årsaken er (selvsagt) til at Borderen er avlet frem for NETTOPP slik konkurranse og bruk. De fleste andre gjeterhundrasene er brukt på en helt annen måte enn akkurat borderen - og derfor ikke like mye egnet til sånt direkte fører-hund arbeid..

En border er oftest en sånn "ok - der er sauene - si hva du vil at jeg skal gjøre - så gjør jeg det!"-hund, mens mange andre gjeterhunder som er nært i slekt (f.eks. min rase bearded collie) er mere - "ok - der borte er sauene, jeg henter dem til deg og så kan du fikse resten"..

Andre raser sier "ok - der borte er sauene, jeg stikker bort til dem og ser at de har det ok, passer på dem, og så kommer du og henter oss senere - ok?"

En rase som er avlet frem for en særlig stor mottakelighet for en (liten eller stor) direkte kommunikasjon med eier/fører er klart enklere å lære detaljerike kommandoer som trengs for å være med på den type konkurranser vi har her i Norge (lp/ag).

Men i en annen konkurranseform - mere "fritt" - ville kanskje ikke borderen vært så enestående dyktig likevel?

Men merk - jeg mener IKKE noe negativt om borderen - på ingen måte. Men de krever MYE fører-kontakt, og de er ofte utrolig utholdende med en slik trening som andre raser kjapt finner veldig "kjedelig".

En liten søt historie om søsterrasen bearded collie - bonden tar med beardisen sin på jordet - henter sauene - og de går sammen i dagesvis ned til markedet i nærmeste byen.

De stopper opp på visse faste rasteplasser/"inns". Når sauene er vel fremme og solgt, reiser bonden hjemover (kanskje til hest og vogn) - mens beardisene hans får komme seg hjem best de kan..

Hundene stoppet ofte på de samme "inns"-ene som på veien TIL markedet, fikk litt mat og vann - og etterhvert så kom de tuslende inn på gårdsplassen..

I mitt tenkte scenario var border collien som kanskje var med på turen (for å skille ut akkurat DE 7 sauene som akkurat DEN kjøperen ville ha) med hjem på hestevognen, sammen med eieren sin..

Ok - kanskje litt "bonderomantikk" her et øyeblikk, men dere skjønner kanskje tankerekken likevel...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært på Hamar i dag, og så en del BC`er i agility-ringen og tenkte nettopp over dette. Og det som slår meg, er at det alle er så forbasket FOKUSERT på oppgaven de har foran seg. De enser overhodet ingenting annet. Mange dyktige og godt trente hunder fra alle raser, det er ikke det. Men jeg synes BC`en skiller seg ut alldeles voldsomt ut på dette området. Vet ikke helt hva jeg skal sette fingeren på her, egentlig...Men det er noe helt spesielt med de.

Har jo selv belger, førerorientert som bare det. Fokuset er bra her også, men på en helt annen måte. Min belger kan evne å fokusere veldig, veldig godt, på oppgaven og på meg, men jeg har likevel en bestemt formening om at hun likevel HAR et øye med ting som skjer rundt seg og kan la seg avlede. Sånn oppfatter jeg ikke at BC`ene er... De er 100% dedikert en spesiell oppgave på en helt særegen måte. Litt autistiske trekk, kanskje? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sitter her (mens alle andre er på Hamar) og funderer litt på en ting.. Akkurat HVA er det som gjør at Border Collien er det desidert vanligste synet å se i lydighetsringene rundt om i landet? Greit nok; trenbarhet, førerorientasjon, nøyaktighet, fart.. Men er det ikke andre raser som oppfyller de samme kriteriene? Er BC'en bare en "vane"? Vi har sett at en jaktgolden kan banke alle borderne, men hva med belger for bruks, aussie fra brukslinjer eller andre jaktretrivere? Hvorfor er det ikke schæferen som er dominerende lenger (var den ikke det før?) Hva med flat, hva med toller?

Jeg mener at de aller best egnede lp hundene med og lærevillighet, guts og presisjon er nettopp de rasene du selv foreslår. Jakt retrievere.. toller..aussie, belger. Og hva med Rottweiler? En herlig lærevillig hund uten utpregede persillebladtendenser som man så lett finner hos Bc. Man skal jaggu være heldig med Bc om man skal ende opp med et psykisk sterkt individ. Det er laaangt mellom dem. Jeg tror det meste henger på den som trener hunden. De aller dyktigste trenere hevder seg også selv med en Border collie til tross for at det altså er en av de vanskligste rasene å trene opp. Jeg er full av respekt for de som hevder seg i toppen til tross for at de har border. Det forteller mye mer om treneren en om hunden. Førerorientert? Det meste går på læring og man lykkes kanskje lettere med positiv forsterkning og negativ straff på den rasen en andre? Det igjen forteller vel sitt om treningsmetoden mer en det gjør om hunden kanskje?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener at de aller best egnede lp hundene med og lærevillighet, guts og presisjon er nettopp de rasene du selv foreslår. Jakt retrievere.. toller..aussie, belger. Og hva med Rottweiler? En herlig lærevillig hund uten utpregede persillebladtendenser som man så lett finner hos Bc. Man skal jaggu være heldig med Bc om man skal ende opp med et psykisk sterkt individ. Det er laaangt mellom dem. Jeg tror det meste henger på den som trener hunden. De aller dyktigste trenere hevder seg også selv med en Border collie til tross for at det altså er en av de vanskligste rasene å trene opp. Jeg er full av respekt for de som hevder seg i toppen til tross for at de har border. Det forteller mye mer om treneren en om hunden. Førerorientert? Det meste går på læring og man lykkes kanskje lettere med positiv forsterkning og negativ straff på den rasen en andre? Det igjen forteller vel sitt om treningsmetoden mer en det gjør om hunden kanskje?

Sånn for nysgjerrighetens skyld: har du noensinne trent noe annet enn bc selv? Jeg prater ikke om hunder du har hatt på kurs for det er noe helt annet å si hvordan ting bør gjøres i teorien kontra hvordan det er å faktisk gjøre det i praksis..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn for nysgjerrighetens skyld: har du noensinne trent noe annet enn bc selv? Jeg prater ikke om hunder du har hatt på kurs for det er noe helt annet å si hvordan ting bør gjøres i teorien kontra hvordan det er å faktisk gjøre det i praksis..

Ja jeg gikk i sin tid med Golden fra utstillingslinjer. Både mor Julie og hennes datter Lita ble dyktige lydighethunder som gikk knallgodt og vi hevdet oss utmerket. Men eller pleier jeg ikke å si noe særlig om teorien før det er testet ut i praksis. Alle de konkrete treningstips jeg kommer med er utprøvd i praksis på ulike raser så det er noe mer en bare teorier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg gikk i sin tid med Golden fra utstillingslinjer. Både mor Julie og hennes datter Lita ble dyktige lydighethunder som gikk knallgodt og vi hevdet oss utmerket. Men eller pleier jeg ikke å si noe særlig om teorien før det er testet ut i praksis. Alle de konkrete treningstips jeg kommer med er utprøvd i praksis på ulike raser så det er noe mer en bare teorier.

Og du mener helt oppriktig at border colliesene du har hatt er mye vanskeligere å trene? Seriøst?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener at de aller best egnede lp hundene med og lærevillighet, guts og presisjon er nettopp de rasene du selv foreslår. Jakt retrievere.. toller..aussie, belger. Og hva med Rottweiler? En herlig lærevillig hund uten utpregede persillebladtendenser som man så lett finner hos Bc. Man skal jaggu være heldig med Bc om man skal ende opp med et psykisk sterkt individ. Det er laaangt mellom dem. Jeg tror det meste henger på den som trener hunden. De aller dyktigste trenere hevder seg også selv med en Border collie til tross for at det altså er en av de vanskligste rasene å trene opp. Jeg er full av respekt for de som hevder seg i toppen til tross for at de har border. Det forteller mye mer om treneren en om hunden. Førerorientert? Det meste går på læring og man lykkes kanskje lettere med positiv forsterkning og negativ straff på den rasen en andre? Det igjen forteller vel sitt om treningsmetoden mer en det gjør om hunden kanskje?

Ingar, her syns jeg du sier mye rart, etter min mening. Det er da vel ikke laaaangt mellom psykisk sterke bc`er, sånn med tanke på at de ikke er avlet som f.eks. rottiser altså? Du sier også en annen ting, som jeg har litt lyst til å putte inn i den sammenhengen Jeg tror det meste henger på den som trener hunden

Ja, jeg tror faktisk at hundens psyke henger litt på hvordan den blir behandlet som valp/unghund, i hverdagen og trening.

At bc ikke direkte er noen lett rase skal jeg til dels være enig i, men det skal vel ikke akkurat legges under en stol at det er den desidert mest enestående rase å trene og konkurrere med innen lp, ag, rally, bruks osv og man trenger strengt talt ikke være genial for å kunne komme langt med en (eller 2, eller 3) bc heller. Så å glorifisere gjengangerne med bc i toppklassene, syns jeg blir litt feil. Er vel en grunn til at de foretrekker bc, tror du ikke?

Men jeg tror vi er enige i en ting - border collie er ikke født lydige, det er behov for rettledning :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og du mener helt oppriktig at border colliesene du har hatt er mye vanskeligere å trene? Seriøst?

Det jeg observerer i dag er at ganske mange av de gamle "traverne" som har hevdet seg med Bc...sliter med sin nye. De fleste oppdager at "intet tre vokser inn i himmelen" Det er mulig det var lettere før. I alle fall traff man Bc med en sterkt psyke både titt og ofte og de hevdet seg i toppen. Jeg sa i et annet inlegg at jeg stiller et spørsmålteng ved Bc i dag. Det er faktisk langt mellom sterke psykiske hunder. Av alle de Bc jeg har hatt..kan jeg huske kun to med robuste nerver og uten persillebladtendenser og som jeg slapp å balansere på en knivegg med. De som mestrer den balansegangen med persillen går til topps..men hvor mange gjør det?.. Ja vi observerer jo hvem.

Ingar, her syns jeg du sier mye rart, etter min mening. Det er da vel ikke laaaangt mellom psykisk sterke bc`er, sånn med tanke på at de ikke er avlet som f.eks. rottiser altså? Du sier også en annen ting, som jeg har litt lyst til å putte inn i den sammenhengen Jeg tror det meste henger på den som trener hunden

Ja, jeg tror faktisk at hundens psyke henger litt på hvordan den blir behandlet som valp/unghund, i hverdagen og trening.

At bc ikke direkte er noen lett rase skal jeg til dels være enig i, men det skal vel ikke akkurat legges under en stol at det er den desidert mest enestående rase å trene og konkurrere med innen lp, ag, rally, bruks osv og man trenger strengt talt ikke være genial for å kunne komme langt med en (eller 2, eller 3) bc heller. Så å glorifisere gjengangerne med bc i toppklassene, syns jeg blir litt feil. Er vel en grunn til at de foretrekker bc, tror du ikke?

Men jeg tror vi er enige i en ting - border collie er ikke født lydige, det er behov for rettledning :)

Jeg er av den mening i alle fall at de som hevder seg i lydighetstoppen..først og fremst gjør det på grunn av dyktighet. Se på topp ti i dag og for 5 år siden? Stort sett de samme folka som går igjen. Om man ikke burde være særlig dyktig for å hevde seg med Bc.. skulle man vel anta at det hadde vært noe større utskiftninger? Jeg kjenner personlig de fleste av dem og vet hva som legges ned av innsats. De er rett og slett dyktige.

*Bruk siterknappen. Mod Vala

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv har jeg aussie, og skriver derfor med det utgangspunkt.

Det jeg sliter med på min hund er å få henne til å holde koken en hel konkurranse. Har foreløpig kun karret oss opp i klasse 2, men forstår ikke hvordan jeg noengang skal klare å gå en hel elite konkurranse uten at hun faller av underveis.

Innlæring av øvelsene går kjempegreit, hun har fart og presisjon så det holder, men kommer det ikke belønning etter X antall øvelser, så gidder hun ikke mer. :)

Der synes jeg border colliene holder lenger. Det virker som om de kan jobbe lenger om gangen fordi de finner så mye mening/glede ved nettopp å være i arbeid. Mulig jeg er helt på bærtur her, men har hørt det samme av andre som har sammenlignet aussien og borderen.

Marianne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Innlæring av øvelsene går kjempegreit, hun har fart og presisjon så det holder, men kommer det ikke belønning etter X antall øvelser, så gidder hun ikke mer. :

Ja her er vi inne på læring og der er de som hevder seg i toppen gørdyktige på å lære hunden sin å vare en hel konkurranse. det er en viktig del av det totale opplegget. Om hunden legger av etter en liten stund..og man ikke ønsker å ha det slik..så har man trent feil. Bc collie legger også av om de trenes feil på den måten

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg observerer i dag er at ganske mange av de gamle "traverne" som har hevdet seg med Bc...sliter med sin nye. De fleste oppdager at "intet tre vokser inn i himmelen" Det er mulig det var lettere før. I alle fall traff man Bc med en sterkt psyke både titt og ofte og de hevdet seg i toppen. Jeg sa i et annet inlegg at jeg stiller et spørsmålteng ved Bc i dag. Det er faktisk langt mellom sterke psykiske hunder. Av alle de Bc jeg har hatt..kan jeg huske kun to med robuste nerver og uten persillebladtendenser og som jeg slapp å balansere på en knivegg med. De som mestrer den balansegangen med persillen går til topps..men hvor mange gjør det?.. Ja vi observerer jo hvem.

Det er jo fortsatt bc som hevder seg i toppen, sånn jevnt over. Ja, mange som sliter med sin nye - ofte fordi det kanskje er glemt hvor mye jobb det lå i den 1? Eller at det er vanskeligere å trene/avansere med de "nye moderne" metoder? Men all ære til de som stadig er tilbakevendende i toppen med nye hunder, noen har DET som trengs for å få til med ene hund etter den andre, uansett rase. Men vil fortsatt mene at bc er en lett hund å nå langt med i forhold til alle andre raser jeg kan komme på. Nå er jeg ikke så innmari bevandret i elitemiljøet, men noen har jeg da både sett og trent med, og vil ikke akkurat si at det er noe overtall av psykisk svake individer, eller er det bare noe man ofte liker å dekke seg bak når resultatene av treningen ikke viser seg som man skulle ønske? Ble dessverre aldri noen verdensmester verken av den 1., 2. eller 3. bc`en min, må nok heller skylde på mine ambisjoner (mangel på), treningsforhold og/eller mine evner (mangel på) som satte stopper for det, ikke at de var psykisk svake individer, det var de langt fra å være. Men for all del - kanskje vi ser ulikt på hva som er sterk/svak psyke hos bc?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingar; Har du noen gode råd på lur?

Marianne

Ja jeg har mange råd i den anledning, men det blir vanskelig å komme ned noe konkret som passer akkurat deg..Jeg vet ikke hvilken filosofi du bruker...om du blander dem osv..så det må bli generellt i henold til hvordan filosofien min er. Om du f. eks bruker positiv straff, så ønsker jeg ikke å gi råd om det selvom jeg også kjenner den veien meget godt. Vi kan komme tilbake til det senere. Nå skal jeg krype under dyna.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er av den mening i alle fall at de som hevder seg i lydighetstoppen..først og fremst gjør det på grunn av dyktighet. Se på topp ti i dag og for 5 år siden? Stort sett de samme folka som går igjen. Om man ikke burde være særlig dyktig for å hevde seg med Bc.. skulle man vel anta at det hadde vært noe større utskiftninger? Jeg kjenner personlig de fleste av dem og vet hva som legges ned av innsats. De er rett og slett dyktige.

Joda, mange er veldig dyktige, er en grunn for at de er der de er, opptil flere ganger. Men en annen viktig grunn er at de allerede ER i miljøet, de har vært i miljøet i mange år, de har miljøet rundt seg selv om de starter med en ny (bc :) )valp. Mange kan vel kanskje ikke tenke seg hvordan hverdager og trening er uten å være i kontakt med et elitemiljø man har nærmest bodd i flere år? Og det er klart at et sånt miljø vil løfte ambisjoner og innsats, blir jo litt forpliktende også? Er litt vanskeligere for oss out-sidere å komme seg inn i den kretsen, spesielt hvis man er litt sjenert liksom, serru. Men jeg tror fortsatt at de skaffer seg bc fordi det er den rasen det er størst sjanse til å bli best med... :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne diskusjonen husker jeg har gått en gang tidligere... :)

Jeg tror helt klart at om man er en DYKTIG trener, er BC den rette og enkleste måten å nå toppen på. Det tror jeg henger sammen med arbeidskapasiteten deres, og at det å få lov til å jobbe ofte er belønning nok i seg selv hos en BC. Dessuten er det lett å finne super-forsterekeren på en bc, det er sjelden å se samme intesiteten som BC'n viser i "ballgallhet" hos andre raser.

Men jeg tror også at en halv-god trener vil kunne komme lenger med en annen rase med mye "motor". Som Ingar sier, det er stort sett de samme man ser i toppen nå som tidligere, de som er DYKTIGE på å trene hund. Er man ikke av de virkelig dyktige har jeg liten tro på at man kommer lettere til toppen med en bc enn feks en av jakt-retriverene.... Ting går så sinnsykt kjapt med BC. Det er så utrolig enkelt å tråkke feil...

Jeg må og si meg enig i at det finnes mange "persilleblader" i rasen (kult uttrykk forresten :D )

Jeg er så heldig at jeg har fått en miljøsterk type, og får stadig høre det, at han virker unormalt trygg til BC å være. Usikre, snappende bc'er er ikke noe uvanlig syn dessverre...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne diskusjonen husker jeg har gått en gang tidligere... :)

Jeg tror helt klart at om man er en DYKTIG trener, er BC den rette og enkleste måten å nå toppen på. Det tror jeg henger sammen med arbeidskapasiteten deres, og at det å få lov til å jobbe ofte er belønning nok i seg selv hos en BC. Dessuten er det lett å finne super-forsterekeren på en bc, det er sjelden å se samme intesiteten som BC'n viser i "ballgallhet" hos andre raser.

Men jeg tror også at en halv-god trener vil kunne komme lenger med en annen rase med mye "motor". Som Ingar sier, det er stort sett de samme man ser i toppen nå som tidligere, de som er DYKTIGE på å trene hund. Er man ikke av de virkelig dyktige har jeg liten tro på at man kommer lettere til toppen med en bc enn feks en av jakt-retriverene.... Ting går så sinnsykt kjapt med BC. Det er så utrolig enkelt å tråkke feil...

Jeg må og si meg enig i at det finnes mange "persilleblader" i rasen (kult uttrykk forresten :D )

Jeg er så heldig at jeg har fått en miljøsterk type, og får stadig høre det, at han virker unormalt trygg til BC å være. Usikre, snappende bc'er er ikke noe uvanlig syn dessverre...

Du ramser opp alle tingene som gjør at bc topper konkurranser, verden over, og jeg gjentar - man behøver vel faktisk ikke være så himla dyktig trener, men å kunne være god på timing er en god ide, men det gjelder jo alle raser? Har veldig mye større respekt for de som stiller (gjentagende) annet enn bc i elite.

Tror faktisk halvgode trenere kommer like langt/kort uansett bc eller annen rase med mye "motor".

Men det jeg lurer litt på, hvor i all verden er det dere oppholder dere som omgås alle "persilleblader" i rasen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du ramser opp alle tingene som gjør at bc topper konkurranser, verden over, og jeg gjentar - man behøver vel faktisk ikke være så himla dyktig trener, men å kunne være god på timing er en god ide, men det gjelder jo alle raser? Har veldig mye større respekt for de som stiller (gjentagende) annet enn bc i elite.

Tror faktisk halvgode trenere kommer like langt/kort uansett bc eller annen rase med mye "motor".

Men det jeg lurer litt på, hvor i all verden er det dere oppholder dere som omgås alle "persilleblader" i rasen?

Vel, det er veldig mange BC'er rundt om som man aldri hører om og. Eiere med store ambisjoner som aldri kommer særlig langt. I mitt hode er det i hvert fall hundetrenerer som har det lille ekstra som når toppen, selvfølgelig med god hjelp av bikkja.

Jeg synes også at du har et poeng (tror det var du som sa det) at gjengangere kjenner miljøet etc, det er selvfølgelig en stor fordel...

Å joda, selvfølgelig er timing alfa og omega når det gjelder hundetrening, det sier seg jo selv. Enten du har bc eller andre raser...

Det virker litt på svaret jeg får her, at du tror jeg mener at det er lettere for en uerfaren trener å nå elite klassen med noe annet enn bc, det er overhodet ikke det jeg sier. Jeg sier at man uansett må være en dyktig hundetrener for å nå elite klassen, og om man er det, er det antakelig bc som er det enkleste valget. Jeg synes det er storveis at Copper banket bc'ene sønder og sammen, og gøy å se at noen velger "utradisjonelt". Jeg er helt overbevist om at godeste Matre kunne trent frem en bc til å gjøre det samme også, og kanskje på kortere tid, fordi hun er en DYKTIG hundetrener.

Persillebladene kan du jo feks lese om i diverse tråder her og på andre hundefora. Om man trener i en hundeklubb er det vel stort sett bruks/lydighet/agility mennesker man treffer, som har noenlunde solide hunder, men om man går til de kommersielle hundeskolene med kurs litt utenom det vanlige treffer man jo på mange av de "forskremte vrakene" som trenger litt ekstra., før de kan våge seg på en treningsplass for "normale" hunder.

"Tvangslidelser "(for å kalle det det) som skyggejaging, halejaging, gjeting av alt som beveger seg etc er vel heller ikke en sjeldenhet blandt landets mange bc'er...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg har mange råd i den anledning, men det blir vanskelig å komme ned noe konkret som passer akkurat deg..Jeg vet ikke hvilken filosofi du bruker...om du blander dem osv..så det må bli generellt i henold til hvordan filosofien min er. Om du f. eks bruker positiv straff, så ønsker jeg ikke å gi råd om det selvom jeg også kjenner den veien meget godt. Vi kan komme tilbake til det senere. Nå skal jeg krype under dyna.

Driver med klikkertrening. Og jeg er jo kjent med noen fremgangsmåter for å få dyret til å holde lenger på konkurranse så som baklengskjeding av øvelser, doggie zen (eller avstandsbelønning), trene konkurranselikt.

Men om du har noen andre gode råd så tar jeg gjerne i mot. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok..så da kan man altså konkludere med at grunnen til at BC uten tvil er den mest vanlige rasen i de høyere klassene er at disse hundetrenerene er så flinke at de trenger en større utfordring enn de får med en belger, toller og aussie etc.. det er nok også derfor de aller fleste bytter til bc etter å ha konkurert i elite med andre raser...det blir for enkelt med golden fra utstillingslinjer rett og slett. Enten det eller så får de såpass dårlig råd fordi de reiser så mye rundt og konkurerer at de rett og slett ikke har råd til en dyrere rase.

Som en raseentusiast synes jeg det er festlig å høre andre si at belgeren har mye bedre psyke enn border colliesen. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Driver med klikkertrening. Og jeg er jo kjent med noen fremgangsmåter for å få dyret til å holde lenger på konkurranse så som baklengskjeding av øvelser, doggie zen (eller avstandsbelønning), trene konkurranselikt.

Men om du har noen andre gode råd så tar jeg gjerne i mot. :lol:

Ja det annet råd må bli å gjennomføre konsekvent den treningsfilosofien du har satt som mål å bruke. Det er slik at lykkes man ikke..så gjør man det galt uansett metode. Det er ingen riktigere metoder en andre..bare ulike. Men det som jeg syns går igjen..er at mange ikke er konsekvente nok. De er uttålmodige, blander filosofier fordi reslultater uteblir lengre en forventet osv. Vi har to filosofier og ingen av dem er mer rett en den andre...men de kan ikke blandes i noe særlig grad. Så om du har gjort hva du sier og ikke fått de resultater du ønsker..så har du nok ikke gjort det riktig. En ting er å være kjent med fremgangsmåten og en annen er å gjennomføre den. Jeg kan godt veilede deg pr. e mail steg for steg..men det forutsetter at du er konsekvent og tro mot filosofien

Ok..så da kan man altså konkludere med at grunnen til at BC uten tvil er den mest vanlige rasen i de høyere klassene er at disse hundetrenerene er så flinke at de trenger en større utfordring enn de får med en belger, toller og aussie etc.. det er nok også derfor de aller fleste bytter til bc etter å ha konkurert i elite med andre raser...det blir for enkelt med golden fra utstillingslinjer rett og slett. Enten det eller så får de såpass dårlig råd fordi de reiser så mye rundt og konkurerer at de rett og slett ikke har råd til en dyrere rase.

Som en raseentusiast synes jeg det er festlig å høre andre si at belgeren har mye bedre psyke enn border colliesen. :)

He he..ja det er en måte å si det på. Konklusjoner er jo ens egne og de vil variere fra person til person. For min del har jeg konkludert med at mange er utrolig dyktige til å trene hund og de som ligger i toppen..gjør det nettopp av den grunn. De er er nitid tro mot læringsprinsippene og resultatene uteblir ikke nettopp av den grunn. Jeg konkluderer også med at jeg er glad for at ikke bare Bc hevder seg og selv er jeg fasinert av en del andre rasers egenskaper. Jeg tro en aussie ville passet meg perfekt..eller en jaktretiever..eller en rottis..eller en...

*Endret av mod Nina, dobbelpost*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for tilbudet Ingar, men jeg har nok mye å hente ved å faktisk bruke de metodene som jeg selv listet opp. Ville egentlig bare vite om det fantes flere triks i ludo. :rolleyes:

Og jeg er veeeldig konsekvent. Men trenger hjelp v. doggiezen treningen så frøkna ikke forsyner seg selv før jeg har sagt værsågod (ekstremmatvrak). Og selvfølgelig masse treningskamerater så det går an å trene konkurranselikt. :lol:

Men ble faktisk litt inspirert av å lese resultatene fra lydigheten på Hamar. i klasse 1. 2 og 3 var det jo nesten ikke en border collie å se (blandt de 5 beste). Så det lover jo godt for rekrutteringen til eliteklassen. :)

I Eliteklassen var det en tervueren (heia Siri og Titti) som hadde sneket seg inn på 4 plass. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for tilbudet Ingar, men jeg har nok mye å hente ved å faktisk bruke de metodene som jeg selv listet opp.

:rolleyes:

Og jeg er veeeldig konsekvent. Men trenger hjelp v. doggiezen treningen så frøkna ikke forsyner seg selv før jeg har sagt værsågod (ekstremmatvrak). Og selvfølgelig masse treningskamerater så det går an å trene konkurranselikt. :lol:

Men ble faktisk litt inspirert av å lese resultatene fra lydigheten på Hamar. i klasse 1. 2 og 3 var det jo nesten ikke en border collie å se (blandt de 5 beste). Så det lover jo godt for rekrutteringen til eliteklassen. :)

I Eliteklassen var det en tervueren (heia Siri og Titti) som hadde sneket seg inn på 4 plass. :)

ja det er jeg nesten sikker på at du oppdager at det er. Jeg tror jeg har et og annet i ermet.

Ja det er gøy at andre raser hevder seg..men det virker som det er en barriere opp til eliteklassen av en eller annen grunn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...