Gå til innhold
Hundesonen.no

Bur


mocci

Recommended Posts

Tror nok at i de 3 nordligste fylkene er hunder ennå hunder, og vi annalyserer dem ikke i hjel....

Som ett lite hint til denne komentaren, de som mener at bur er en uting har de fleste vært igjennom noen hunder og er litt oppe i åra.

Nå har jeg hele svigerfamilien i en av de tre nordligste fylkene, her er det så mange hunder at vi må ha vareopptelling innimellom (ikke fult så ille), ingen av de står i bur. Det rare er at de analyserer ikke bikkja, de tar den som den og tar seg ikke tid til å venne dyret til bur. Der er som du sier bikkjer ennå hunder, men de lever kanskje i en aldri så liten tidsalder før deg? Her går de løse inne husene, så de kommer kommer kanskje fra 70 tallet... rart det, for min niese der oppe har hund og den står heller ikke bur til tross for at det en hyper rase alla fuglehund på 4 mnd, beundringsverdig rolig inne kan nok ha noen med at huset er valpesikkert og ledninger smurt inn med gugge som smaker vondt :)

Du har dog rett i veldig mange bruker bur som en vannvittig lettvindt løsning,i stedet for å løfte rompa ut av sofaen for å valpesikre huset, godta svinn og lufte bikkja så den ikke trenger å være så fantasifull inne.

Jeg reagerer kraftig når noen faktisk tørr å innrømme at de har arme dyret i bur 16 og 14 minutter. Det vil altså si at det er igjen 7 timer og 46 minutter igjen av dagen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 267
  • Created
  • Siste svar

Det er nok mer vanlig enn dere tror å bruke bur, her nord er det helt normalt...

Tror nok at i de 3 nordligste fylkene er hunder ennå hunder, og vi annalyserer dem ikke i hjel....

Jasså? Det har ikke jeg sett noe til. Kan hende at det er normalt der du bor, men ikke generaliser det dithen at det er helt normalt i de tre nordligste fylkene. Jeg kjenner ikke så mange som syns det er greit å oppbevare hunden i bur. Men klart, alt for mange normaliserer å sperre hunden inne halve døgnet. Det hadde ikke jeg samvittighet til å gjøre med hamsteren, selv om buret dens var proporsjonalt diigert til den :rolleyes: Jeg skal forøvrig ikke ha burdyr igjen fordi samvittigheten blir køllsvart av å ha de i buret så lenge. Den hamsteren var første og siste.

Jeg hadde selv en veldig aktiv liten valp, blanding mellom flat og dobermann. Han klatret i tapeten. å ødela endel småting. Jeg var aldri inne på tanken å lukke han inne i et bur. Istede ble jeg veldig flink til å rydde vekk det jeg var redd for. Og jeg kommer heller ikke til å lukke neste valp inn i bur. Roet seg ned klarte han helt fint. Han og et par andre valper lå i en stor haug å sov, og når de var våkne lå de å lekte. Var ikke mye tjolahopp der. Vi ga de muligheten til å lære seg og roe seg ned på egenhånd, og ikke ved hjelp av passifisering. Har forsåvidt aldri brukt binde fast hunden metoden heller.

Har hatt hund i fra jeg var 7 år, og samtidig med gærne katter, og har aldri eid et bur. Ikke har noen av de drevet med selvmordsforsøk, selv om han siste nå var en smule destruktiv. Det er mulig jeg kommer til å kjøpe inn et bur til å ha i bilen når vi skal bytte til stasjonsvogn, men bortsett fra det så nei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Måtte bare provosere litt.... :rolleyes:

For å oppklare litt, ja, Felix ligger i bur når vi jobber. Siden jeg ikke starter føs klokken 10 eller 12 og mannen min slutter på jobb klokken 16 så ligger han i buret max 7 timer i døgnet...

Ja, vi har buret på soverommet, men da er døren open..

Nå har vi gått tur i nesten 1 time, det gjør vi også når jeg kommer hjem fra jobb, og en lang tur til før vi går å legger oss..

Men jeg tror at burbruk er vanlig, men det er nok ikke så mange som vil si det her inne på sonen, da det er som å rope "bombe" på et fly......

Men vi er alle forskjellige......

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er det med argumentet : Hunden min liker buret og går frivillig inn i det. Derfor er det greit at den sover der hele natten med døren igjen....

Om hunden virkelig liker buret så godt som dere skal ha det til, hvorfor da ikke bare ha døren åpen? Hunden vil jo bli liggende der inne siden dette er favorittstedet på jorden!

Her i huset blir det også brukt bur om natten. Men med hendige opprullede dører (det er teltbur) så her får hunden valget mellom å sove inne i buret om den ønsker det, eller ligge på gulvet. Noe jeg er svært fornøyd med.

Hva om hunden får diare om natten og dere ikke våkner av lyden av hunden?(eller for de som bruker på dagen, hva om den får diare når dere er på jobb)

Hunden vil da gjøre fra seg inne i buret, og må etterpå ligge i sin egen avføring.... For meg er det på grensen til dyreplageri!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav

Siden jeg aldri har brukt bur og heller aldri kommer til å bruke en slik innretning er jeg "helt blank" m h t emnet. Jeg har et spørsmål av helt generell karakter i f m bruk av bur:

I en annen tråd ble det stilt spørsmål om kjøp av hunder fra butikk var akseptabelt. I flere land skal dette visstnok være en alminnelig praksis og kjøp av valp og bur for hjemmebruk hører liksom sammen. Det jeg undrer meg på er om tendensen til å plassere valper/hunder i bur store deler av døgnet kan innvirke på hundenes sosiale atferd. For å gå rett på sak: kan utstrakt bruk av bur redusere atferder som f eks bitehemning? Noen som har dokumentasjon på at bruk av bur har evt ikke har slik effekt?

--

Per Olav

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det du ba om dokumentasjon på i ditt forrige innlegg:

"kan utstrakt bruk av bur redusere atferder som f eks bitehemning? Noen som har dokumentasjon på at bruk av bur har evt ikke har slik effekt?"

Siden du spør om noen har dokumentasjon på at det ikke har slik effekt, så spør jeg om du har dokumentasjon på at det har slik effekt. Men en fleip har ikke riktig den effekten man er ute etter når man må forklare den...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke hørt om noen frskning på hverken det ene eller det andre da det gjelder bur. Det burde kanskje vært det? Men ser jo det at hvis en hund BOR i bur store deler av dagen og natta, så har jo ikke dette noen positiv innvirkning på en hund. Den får mindre sjans til å lære å oppføre seg i et hus osv.

Men, så var det den mellomtingen osv da...

Men jeg vet ikke, jeg for min del har ikke hørt om noen forskning på dette, og da ei heller noen dokumentasjon på det ene eller det andre...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav

Det du ba om dokumentasjon på i ditt forrige innlegg:

"kan utstrakt bruk av bur redusere atferder som f eks bitehemning? Noen som har dokumentasjon på at bruk av bur har evt ikke har slik effekt?"

Siden du spør om noen har dokumentasjon på at det ikke har slik effekt, så spør jeg om du har dokumentasjon på at det har slik effekt. Men en fleip har ikke riktig den effekten man er ute etter når man må forklare den...

Ehhhh :) Jeg spør om noen har eller kan vise til dokumentasjon som bekrefter eller avkrefter om bruk av bur kan ha betydning for innlæring av f eks bitehemning fordi jeg har bruk for slike opplysninger. Jeg var ikke interessert i fleipete kommentarer men konkret informasjon.

--

Per Olav

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dessverre null dokumentasjon å vise til Per Olav, kun personlig erfaring med både burhøns og frittgående (unnskyld - HUNDER, mener jeg).

Men absolutt et interessant tema å tenke på!

Jeg mener absolutt at det ikke er noen tvil om at en valp som går fritt og lærer av egne erfaringer hva som er greit, eller ikke raskere blir trygg å ha i hus (i forhold til ødeleggelse av ting).

Dvs. de valpene man rydder bort ledningene for, spruter på favoritthjørnet av kommoden med bitterspray, godt lag med pepper på de gulvstående plantene, bruker stengsler for at de ikke skal komme til de viktigste (dyreste) tingene sine, etc..

"Bur- eller bingevalpene" lærer selvsagt dette også - men de har jo færre timer i døgnet å lære det på - ergo tar det lenger tid.. Jeg har ingen tro på at de lærer noe som helst av å sitte i bur - annet enn å bli passive, eller kanskje apatiske (hva vet jeg..).

Det er selvsagt ingen tvil om at det BLIR gnagd litt på hjørner og kanter når man har valp - det hører liksom litt med, synes jeg..

Men 'gurimalla' så deilig det er når man får hjem en valp som IKKE er en slik gnager! Det finnes absolutt - og jeg ville estimere at av alle de valpene jeg har hatt så er det kanskje en av tre som ikke har ødelagt noe som helst (med ovennevnte hjelpemider), en av tre som bare gnager "litt" (det er jo relativt!) - og så den siste tredjedelen som det muligens blir fler og fler av virker det som - de gnager på ALT, hele tiden og bestandig..

Den siste gruppen valper er nesten også jeg tilbøylig til å bure inne i doble bur - elekstrisk gjerde rundt og helst en vollgrav også.. (Og så vente med å ta de ut til de blir sånn ca tre år gamle..)

Men, dessverre for mitt inventar, så blir det ikke slik - og man må bare bli flinkere, flinkere og flinkere til å "sikre" tingene sine.

Jeg har, ærlig talt, ikke det minste dårlig samvittighet for at mine hunder kan stå lenge i bur en utstillingsdag (eller en lang biltur) - men da er man ved siden av, den blir jo jevnlig luftet og "vannet", får litt koseprat og man har helt enkelt full kontroll og kontakt med dyret sitt.

Dessuten er jo ikke kjempelange utstillingsdager (eller bilturer) akkurat dagligdags heller, da..

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ehhhh :) Jeg spør om noen har eller kan vise til dokumentasjon som bekrefter eller avkrefter om bruk av bur kan ha betydning for innlæring av f eks bitehemning fordi jeg har bruk for slike opplysninger. Jeg var ikke interessert i fleipete kommentarer men konkret informasjon.

--

Per Olav

Hvorfor skulle du være interessert i dokumentasjon på BITEHEMNING i forbindelse med burbruk?!?

Bitehemning læres i valpekassa før levering...

- Du kan få flere konkrete eksempler på hunder som er skadet alvorlig (med døden til følge) av å ligge i bur, og du kan få henvisning til flere som har latt store hunder vokse opp med omfattende burbruk som har fått graverende utviklingsforstyrrelser (skjelett/muskulatur) dersom det skulle kunne bidra til å ta et klart standpunkt mot den utstrakte burbruken vi finner i Norge p.t.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav
Dessverre null dokumentasjon å vise til Per Olav, kun personlig erfaring med både burhøns og frittgående (unnskyld - HUNDER, mener jeg).

Men absolutt et interessant tema å tenke på!

OK. Takk skal du ha. Får forsette å "grave" :)

--

Per Olav

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Jeg ble tipset om denne saken igår - og tenkte andre også ville være interesserte i å se konsekvenser av burbruk i praksis...

Det er ille nok at veterinærvakta ikke fungerer i Haugesunds-distriktet - enda verre er det å tenke på at denne hundens skader er forårsaket av bur (og tro hvor stort bur en pyreneerhund blir til del, forresten?)

Sakset fra Haugesunds Avis' sin egen nettside, publisert første gang 12. januar 2007:

http://www.h-avis.no/apps/pbcs.dll/article...=73270543174737

"Veterinærer sier nei til kjæledyr

Pyreneeren Le Loup hadde skadet bakpoten, og matmor Aina Isabella Trosterud ringte veterinærvakta for hjelp. Svaret? Dra til Stavanger.

Tekst: Gaute-Håkon Bleivik

KJÆLEDYR: Siden 1. juli i fjor har Haugalandet vært uten døgnvakt for smådyr. Det er konsekvensen av den nye veterinæravtalen fra Landbruks- og matdepartementet.

Avtalen kuttet støtten til smådyrklinikkene, og omdisponerte midlene inn i den generelle veterinærvakten.

– Men disse veterinærene er spesialister på produksjonsdyr, og har verken utstyr, lokaler eller kompetanse til å ta seg av kjæledyr, sier seniorinspektør Olav Tørresdal i Mattilsynet på Haugalandet.

Han innrømmer at de har ventet på at saker som Aina Isabella Trosteruds skulle dukke opp.

Ber om likt tilbud

Det var fredag kveld at Le Loup hadde skadet bakpoten sin i et forsøk på å komme seg ut av buret sitt.

– Jeg fikk beskjed om å dra til Stavanger, men jeg har ikke sertifikat. Og bussene tar ikke hunder om bord. Alternativet mitt var å vente til mandag morgen. Det gjorde meg både fortvilet og sinna, sier 20-årige Trosterud.

Hun vedgår dårlig samvittighet overfor hunden som lå med smerter fram til sist mandag. Fortsatt klarer han ikke å bruke bakpoten normalt.

– Jeg satt og trøstet ham hele helgen. Jeg mener det burde vært et skikkelig tilbud til smådyr også. Eller, det burde være like tilbud for dyr som for mennesker, sier Trosterud.

– Fungerer dårlig

– Dette er et stort problem. Tidligere hadde vi en velfungerende smådyrvakt, sier Tørresdal i Mattilsynet.

Han forteller at veterinærvakten har plikt til å hjelpe så mye som mulig, men det er vanskelig å bistå med smådyr uten rett kompetanse.

– Vi kan sette ei sprøyte, eller sy et sår. Men ellers må vi henvise til klinikken i Stavanger, sier han.

Like før jul svarte han på vegne av Mattilsynet på Haugalandet på en spørreundersøkelse om hvordan den nye ordningen fungerer.

– Jeg skrev at den fungerte dårlig. Folk får ikke god nok hjelp, sier Tørresdal.

Informasjonssjef Steinar Tessem i Den norske veterinærforening mener Trosteruds opplevelse illustrerer problemet på en utmerket måte.

Protesterte

– Vi var de eneste som protesterte på nedleggingen, sier Tessem, som påpeker at den statlige avgiften som er på hunde- og kattefôr nå går inn i det store "sluket" i stedet for til spesialvakten for smådyr.

– Den avgiften var en av grunnene til at vi protesterte på nedleggingen, sier Tessem.

Veterinærforeningen har tidligere skrevet på hjemmesidene sine at de venter at veterinærtilbudet til produksjonsdyr også vil bli dårligere med den nye ordningen. Årsaken er at vakthavende veterinær må besvare henvendelser fra smådyreiere, og spesielt i befolkningstette områder vil dette bli et problem."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

............. nesten så jeg må begynne å grave litt jeg også.............. om valper som IKKE er i bur...

Pr. nå kan jeg komme på ei klubben som mista schæferen sin fordi den fikk tak i en ledning (som var teipet fast til veggen og smurt inn med tabasco), fikk gnagd den av, enden havnet i vannskålen og der ble valpen funnet død i en alder av 14 uker når hun kom hjem fra jobb.

....eller labradorvalpen som måtte melde avbud til valpekurset fordi den hadde falt ut fra 2. etage hos eieren, etter å ha klatret opp i vinduet via en stol og antagelig sklidd - gått på hue gjennom ett lukket vindu og deiset i bakken - resultatet var heftige flenger brukket kjeve og ett frambein..

kan sikkert komme på flere sånne - om det er ett poeng å komme med eksempler på alvorlig skader med og uten bur.

Nei, jeg mener ikke at hunder bør stå i bur 24 timer i døgnet - fortsatt - men det er lov å bruke hue

Lenke til kommentar
Del på andre sider

............. nesten så jeg må begynne å grave litt jeg også.............. om valper som IKKE er i bur...

"Grave litt"? Sett i gang! (Og så kan du prøve å finne ut hvor mange norske hunder som har levd uten bur gjennom historien - for å legge godviljen til så kan vi gjerne si at bur ble "vanlig" i 1985, f eks - så snyter jeg deg ihvertfall ikke for et eneste år...)...

Dette er den andre hunden jeg hører om bare siden palmehelga i fjor som har fått BEINA alvorlig skadet av buret sitt (den andre valpen ble tilslutt avlivet pga store komplikasjoner) - tiden vil vise hvordan det går med denne krabaten som har hatt det så "trygt og godt i hulen sin", ikke sant?

Pr. nå kan jeg komme på ei klubben som mista schæferen sin fordi den fikk tak i en ledning (som var teipet fast til veggen og smurt inn med tabasco), fikk gnagd den av, enden havnet i vannskålen og der ble valpen funnet død i en alder av 14 uker når hun kom hjem fra jobb.
Det er relativt mange som bl a i denne tråden anbefaler at man holder valper på steder borte fra ledninger (mange som har løse ledninger på kjøkkenet, egentlig, der vannskåla gjerne står, forresten?)... Alternativt at man sikrer farlige ting med f eks valpegrinder...

....eller labradorvalpen som måtte melde avbud til valpekurset fordi den hadde falt ut fra 2. etage hos eieren, etter å ha klatret opp i vinduet via en stol og antagelig sklidd - gått på hue gjennom ett lukket vindu og deiset i bakken - resultatet var heftige flenger brukket kjeve og ett frambein..

Jada, så hvis eieren hadde hatt vett nok til å ha valpen i bur når han selv var hjemme og vinduet sto på vidt gap så ville selvsagt dette aldri ha skjedd... :):rolleyes:

kan sikkert komme på flere sånne - om det er ett poeng å komme med eksempler på alvorlig skader med og uten bur.
Så lenge folk LÆRER av eksemplene så må du gjerne komme med så mange du orker! (Både med og uten bur...)

Nei, jeg mener ikke at hunder bør stå i bur 24 timer i døgnet - fortsatt - men det er lov å bruke hue

Takk. (Det har jeg tenkt å fortsette med...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pr. nå kan jeg komme på ei klubben som mista schæferen sin fordi den fikk tak i en ledning (som var teipet fast til veggen og smurt inn med tabasco), fikk gnagd den av, enden havnet i vannskålen og der ble valpen funnet død i en alder av 14 uker når hun kom hjem fra jobb.

Hva gjør en 14 uker gammel valp alene hjemme mens eieren er på jobb?

Forutsetter at det er snakk om en normal arbeidsdag, men det er fortsatt litt drøy alder å overlate en hund til seg selv i...

....eller labradorvalpen som måtte melde avbud til valpekurset fordi den hadde falt ut fra 2. etage hos eieren, etter å ha klatret opp i vinduet via en stol og antagelig sklidd - gått på hue gjennom ett lukket vindu og deiset i bakken - resultatet var heftige flenger brukket kjeve og ett frambein..

Kan du vennligst forklare meg hvordan man faller gjennom et lukket vindu? Du mente kanskje "ut av" og ikke gjennom, men det belyser egentlig ikke saken noe videre, med mindre det faktisk ikke VAR lukket, bare dyttet igjen.

Sliter litt med den...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Hva gjør en 14 uker gammel valp alene hjemme mens eieren er på jobb?

Forutsetter at det er snakk om en normal arbeidsdag, men det er fortsatt litt drøy alder å overlate en hund til seg selv i...

Vet du, det aner ikke jeg - jeg aner heller ikke hva eieren jobber med - alt jeg veit er at valpen døde fordi den ble "grilla" - og jeg ser ikke at det gjør noe forskjell hvorvidt hunden var hjemme alene en, to eller 10 timer.

Eieren slår meg som en oppegående person som er flink med hunden de har nå, den er supertrivelig og grei på alle måter så de er neppe potensielle misshandlere selv om valpen som døde var uten tilsyn..

Kan du vennligst forklare meg hvordan man faller gjennom et lukket vindu? Du mente kanskje "ut av" og ikke gjennom, men det belyser egentlig ikke saken noe videre, med mindre det faktisk ikke VAR lukket, bare dyttet igjen.

Sliter litt med den...

Hva er det å slite med - bikkja gikk på hue GJENNOM glasset - altså ruta knuste og valpen fôr på hue ut - hvordan det har foregått aner hverken jeg eller eieren tror jeg - men eieren gjorde en gjetning om hva som kunne ha skjedd ....... Nå kjenner ikke jeg eier noe mer enn fra to kurskvelder og ett par telefonsamtaler for å høre hvordan ting gikk med valpen etterhvert. Men de har senere vært på kurs med hunden og jeg ser de tidvis når jeg er i butikken å handler..

Men denne diskusjonen handler vel neppe om hvordan disse valpene/hundene har det - men de var to eksempler på at skader - og dødsfall - faktisk skjer også utenfor bur liksom, sånn at en skadet fot etter min mening ikke er ett argument for å si at man ikke bør bruke bur - hunder skader seg uten også

Lotta har derimot kommet med andre vettuge argumenter mot bur tidligere som burde holde i massevis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er det å slite med - bikkja gikk på hue GJENNOM glasset - altså ruta knuste og valpen fôr på hue ut -

De færreste mennesker som går gjennom glassruter overlever, kan ikke skjønne at det skal være annerledes. Og så forstår jeg ikke hvordan en liten valp kan knuse et vindu bare ved å skli eller snuble, det er faktisk ikke så "enkelt" å knuse ruter som en skulle tro.

Forestiller meg at man må KASTE den mot ruta for å få til akkurat det, og det er jo ikke en særlig hyggelig tanke.

Men denne diskusjonen handler vel neppe om hvordan disse valpene/hundene har det - men de var to eksempler på at skader - og dødsfall - faktisk skjer også utenfor bur liksom, sånn at en skadet fot etter min mening ikke er ett argument for å si at man ikke bør bruke bur - hunder skader seg uten også

Lotta har derimot kommet med andre vettuge argumenter mot bur tidligere som burde holde i massevis.

Ja, jeg prøver ikke å argumentere nå jeg, bare synes det var en snodig historie.

Personlig synes jeg argumentet med skade i bur blir i overkant drøyt (og det synes jeg om argumenter FOR bur for hundens egen beskyttelse også), bortsett fra når det gjelder det at hunden kan prøve å komme seg ut og skade poter og klør. Hunden kan få panikk mens den sitter inni der, og skade seg alvorlig, men den kunne fått panikk av samme årsaken løs også, og gått bananas og skadet seg på noe utenfor. Når det er sagt, så er det vel en og annen hund som kan få panikk AV å sitte i bur, men de har vel andre "issues".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er det å slite med - bikkja gikk på hue GJENNOM glasset - altså ruta knuste og valpen fôr på hue ut - hvordan det har foregått aner hverken jeg eller eieren tror jeg - men eieren gjorde en gjetning om hva som kunne ha skjedd .......

Den eneste måten å sikre denne valpen et langt og skadefritt liv må da være å oppbevare den neddopa i ett polstret rom uten vinduer, dører, eller andre "greier" som det er mulig å skade seg på. Foring intravenøst, tilkoblet kateter og med utlagt tarm burde den være relativt trygg, tror jeg... (For seriøst, en valp som går gjennom et vindu i et ubevoktet øyeblikk må jo holdes innesperret resten av livet...?)

Lotta har derimot kommet med andre vettuge argumenter mot bur tidligere som burde holde i massevis.

!

Personlig synes jeg argumentet med skade i bur blir i overkant drøyt (og det synes jeg om argumenter FOR bur for hundens egen beskyttelse også), bortsett fra når det gjelder det at hunden kan prøve å komme seg ut og skade poter og klør. Hunden kan få panikk mens den sitter inni der, og skade seg alvorlig, men den kunne fått panikk av samme årsaken løs også, og gått bananas og skadet seg på noe utenfor. Når det er sagt, så er det vel en og annen hund som kan få panikk AV å sitte i bur, men de har vel andre "issues".

Vel - min egen hund som lå i bur (av type "netting") slappet godt av og strakte seg i søvne - den ene tåa hennes kom i klem mellom sideveggen og "gulvet" i buret, og når hun ville snu seg og bytte liggestilling satt tåa fast som i en revesaks. JEG kommer aldri til å glemme hverken panikken hennes eller smertehylene, og er overlykkelig for at både jeg og gubben var hjemme da det hendte. Jeg holdt bikkja mens han fant en avbitertang og fikk den skadde hunden løs i løpet av minutter... Enhver som har litt fantasi kan sikkert forestille seg hva som ville skjedd om vi IKKE hadde vært tilstede...

En slik historie fortalte et stakkars valpekjøperpar meg om i fjor påske - de hadde gått i butikken og latt hunden være alene i bur (på oppdretters anbefaling - det er jo så trygt, må vite!) - vel hjemme var buret klappet sammen over hunden, bakfoten knust, og til tross for flere operasjoner og stor innsats av både veterinærer og eiere så sto ikke livet til å redde...

Så er det pyreneeren i Haugesund, den led jo ikke så veldig lenge - og eieren har jo dårlig samvittighet (om ikke for burbruken, så for at hun ikke kunne kjøre den til veterinær...) - og var det ikke 2ne som i denne tråden fortalte om belgeren som satt fast med tennene i gitteret på burdøra og måtte "skjæres løs"?

Eller SusanneLs beardis som har ødelagte tenner av burbiting, om jeg husker rett? - Nekter å tro at den hunden har særlig mange "issues" som forklarer det - hva jeg forstår så lever Susannes hunder som vanlige, lykkelige familiehunder uten bur og uten "terapi" ellers...

Dessverre er historien fra Haugesund den første jeg har sett beskrevet i media, og jeg tviler på at dem som har fått hundene sine skadet i bur vil stå i kø for å fortelle hva som har hendt med hundene deres - men hvem vet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel - min egen hund som lå i bur (av type "netting") slappet godt av og strakte seg i søvne - den ene tåa hennes kom i klem mellom sideveggen og "gulvet" i buret, og når hun ville snu seg og bytte liggestilling satt tåa fast som i en revesaks. JEG kommer aldri til å glemme hverken panikken hennes eller smertehylene, og er overlykkelig for at både jeg og gubben var hjemme da det hendte. Jeg holdt bikkja mens han fant en avbitertang og fikk den skadde hunden løs i løpet av minutter... Enhver som har litt fantasi kan sikkert forestille seg hva som ville skjedd om vi IKKE hadde vært tilstede...

En slik historie fortalte et stakkars valpekjøperpar meg om i fjor påske - de hadde gått i butikken og latt hunden være alene i bur (på oppdretters anbefaling - det er jo så trygt, må vite!) - vel hjemme var buret klappet sammen over hunden, bakfoten knust, og til tross for flere operasjoner og stor innsats av både veterinærer og eiere så sto ikke livet til å redde...

Så er det pyreneeren i Haugesund, den led jo ikke så veldig lenge - og eieren har jo dårlig samvittighet (om ikke for burbruken, så for at hun ikke kunne kjøre den til veterinær...) - og var det ikke 2ne som i denne tråden fortalte om belgeren som satt fast med tennene i gitteret på burdøra og måtte "skjæres løs"?

Eller SusanneLs beardis som har ødelagte tenner av burbiting, om jeg husker rett? - Nekter å tro at den hunden har særlig mange "issues" som forklarer det - hva jeg forstår så lever Susannes hunder som vanlige, lykkelige familiehunder uten bur og uten "terapi" ellers...

Dessverre er historien fra Haugesund den første jeg har sett beskrevet i media, og jeg tviler på at dem som har fått hundene sine skadet i bur vil stå i kø for å fortelle hva som har hendt med hundene deres - men hvem vet?

Vel, ja... Dette er ikke trivelige historier, og det kan nok skje enhver. Det jeg mener er at det virker som om det skjer såpass sjelden at det liksom faller igjennom som "favoritt-argument". Jeg bestrider ikke det du sier, og det er absolutt noe jeg ville tenkt på om jeg måtte ha bikkja i bur en gang (har selv sett panikken hos egen hund når den satt seg fast i noe som ikke gjorde særlig vondt engang), men jeg BRUKER det ikke som argument i debatter nettopp fordi valper utenfor buret finner på såpass mye rart at jeg tviler litt på om skadefrekvensen er høyere akkurat her enn hos valper som finner på ting i ubevoktede øyeblikk.

Særlig siden folk som stapper bikkja i bur på grunn av naturlig valpeadferd antakeligvis ikke ville fulgt med på den så mye som de bør heller.

Vanskelig å få frem det jeg mener her kjenner jeg...

Altså, det ER et argument, som jeg er helt enig i, men jeg mener det er langt viktigere, verre aspekter ved det å ha hund i bur enn dette. Angående burkollaps, så bør slike bur (sånne sammenleggbare, antar at det er det det er snakk om) totalforbys, de er jo livsfarlige, bokstavelig talt. Synes mektig synd på alle de hundene som sitter i et sånt i bilen... :shocked:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, ja... Dette er ikke trivelige historier, og det kan nok skje enhver. Det jeg mener er at det virker som om det skjer såpass sjelden at det liksom faller igjennom som "favoritt-argument".

Jeg synes argumentet med knuste skaller i frontruta er ganske lamt for bruk av sikkerhetsseler i bil også jeg, tatt i betraktning hvor FÅ det faktisk skjer med i forhold til hvor mange som kjører bil hver eneste dag. Og bilstoler til barn er sterkt oppskrytt - statistisk sett er det minimalt med unger som blir utsatt for skader i bil på en vanlig dag...

Jeg bestrider ikke det du sier, og det er absolutt noe jeg ville tenkt på om jeg måtte ha bikkja i bur en gang (har selv sett panikken hos egen hund når den satt seg fast i noe som ikke gjorde særlig vondt engang), men jeg BRUKER det ikke som argument i debatter nettopp fordi valper utenfor buret finner på såpass mye rart at jeg tviler litt på om skadefrekvensen er høyere akkurat her enn hos valper som finner på ting i ubevoktede øyeblikk.
Nehei... (Jeg synes kanskje "skadefrekvensen" burde vært 0 - tatt i betraktning at det er favorittunnskyldningen til de fleste burbrukere - at valpen er så "trygg" i buret sitt...

Særlig siden folk som stapper bikkja i bur på grunn av naturlig valpeadferd antakeligvis ikke ville fulgt med på den så mye som de bør heller.

Nå må jeg ærlig innrømme at BPs grilla valp er det første virkelige eksempelet jeg har på at en VALP faktisk er blitt skadet/drept pga av eiers skjødesløshet. Vanligvis er det jo TINGENE sine burmisbrukerne er redde for, ikke valpen...

Vanskelig å få frem det jeg mener her kjenner jeg...

Altså, det ER et argument, som jeg er helt enig i, men jeg mener det er langt viktigere, verre aspekter ved det å ha hund i bur enn dette. Angående burkollaps, så bør slike bur (sånne sammenleggbare, antar at det er det det er snakk om) totalforbys, de er jo livsfarlige, bokstavelig talt. Synes mektig synd på alle de hundene som sitter i et sånt i bilen... :shocked:

Dessverre har jeg ikke lykkes i å få noen av dem som har fått hundene sine ødelagt av "ukollapsbare bur" til å stå fram, de som har hatt valper av storvokste raser liggende uten mulighet til bevegelse og aktivitet natt og dag i uker og måneder, til å stå fram - jeg vet heller ikke om 2nes eller Susannes hunder satt i nettingbur eller "vari"-modeller når ulykkene inntraff - men vi får sikkert svar på det hvis vi spør? For min del betyr det faktisk ingenting i den store sammenhengen, som jo er at hundebur brukt som oppbevaringsplass for bikkjer er en uting og burde vært forbudt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel - min egen hund som lå i bur (av type "netting") slappet godt av og strakte seg i søvne - den ene tåa hennes kom i klem mellom sideveggen og "gulvet" i buret, og når hun ville snu seg og bytte liggestilling satt tåa fast som i en revesaks. JEG kommer aldri til å glemme hverken panikken hennes eller smertehylene, og er overlykkelig for at både jeg og gubben var hjemme da det hendte. Jeg holdt bikkja mens han fant en avbitertang og fikk den skadde hunden løs i løpet av minutter... Enhver som har litt fantasi kan sikkert forestille seg hva som ville skjedd om vi IKKE hadde vært tilstede...

En slik historie fortalte et stakkars valpekjøperpar meg om i fjor påske - de hadde gått i butikken og latt hunden være alene i bur (på oppdretters anbefaling - det er jo så trygt, må vite!) - vel hjemme var buret klappet sammen over hunden, bakfoten knust, og til tross for flere operasjoner og stor innsats av både veterinærer og eiere så sto ikke livet til å redde...

Så er det pyreneeren i Haugesund, den led jo ikke så veldig lenge - og eieren har jo dårlig samvittighet (om ikke for burbruken, så for at hun ikke kunne kjøre den til veterinær...) - og var det ikke 2ne som i denne tråden fortalte om belgeren som satt fast med tennene i gitteret på burdøra og måtte "skjæres løs"?

Eller SusanneLs beardis som har ødelagte tenner av burbiting, om jeg husker rett? - Nekter å tro at den hunden har særlig mange "issues" som forklarer det - hva jeg forstår så lever Susannes hunder som vanlige, lykkelige familiehunder uten bur og uten "terapi" ellers...

Dessverre er historien fra Haugesund den første jeg har sett beskrevet i media, og jeg tviler på at dem som har fått hundene sine skadet i bur vil stå i kø for å fortelle hva som har hendt med hundene deres - men hvem vet?

For ikke å glemme min gamle Lottas barnebarn som brakk tåa da den var i buret sitt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men valpegård blir anbefalt av burmotstandere?

På de få ukene vi hadde Luna klarte hun å sette fast først hele labben og så den ene tåa i overkant på valpegården i de å sekundene jeg var ute på kjøkkenet for å hente noe i kjøleskapet og hu skrek seg vill fordi jeg gikk ut av syne! Heldigvis satt jeg ikke på dass eller noe annet som tok lenger tid da, for da hadde nok iallefall tåa gått på den siste runden... Der var det bare å slippe alt man hadde og løpe ut til bikkja for å hjelpe henne løs...

Valpegården ble sikret annerledes etter første gang hu satte seg fast.. Men allikevel klarte hu å feste tåa der neste gang. Etter dette var hu aldri i valpegården når vi ikke var ved siden av for å passe på henne... De to gangene jeg satte henne i buret og stengte døra så var iallefall det eneste hu gjorde å ule... skrike, hyle, bråke. I valpegården så hu at hu kunne komme seg ut OPPE, og prøvde det hu kunne for å klare det...

Nå har jeg en hund i huset som er "vokst opp i bur". Hos oss bruker vi ikke bur på dagtid, og hu må venne seg til å roe seg uten bur. Så, jeg sier som Belgerpia.. "Det er lov å bruke huet". Alt med måte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...