Gå til innhold
Hundesonen.no

Hopping 2-


Aya

Recommended Posts

Min lille BC gutt på 8 mnd er som regel en veldig grei og hyggelig kar. Han hopper og spretter litt, kun i hilsesituasjon, men aldri på meg eller kjæreste/samboeren min (bortsett fra under lek). Andre kan han hoppe på to eller tre ganger, men han TAR et nei, og han slutter fort.

MEN vi bor sammen med en annen jente, og her begynner forvirringen min. Han hopper sinnsykt på henne, han blir liksom ikke "ferdig" med hilsingen. Samtidig som han hopper og spretter, så demper han. Hun oppfører seg som jeg sier hun skal, ikke gi respons på hopping, belønne når han har alle fire føtter i bakken, og det har fungert så bra for oss andre.. Men noe er det her. Han demper henne enormt, som sagt. Han smisker på beste BC vis. Hun har omtrent aldri vært alene med han, og jeg kan ikke helt sette fingeren på hva hun gjør galt/hva som har skjedd, men han har tydelig en helt annen attitude når det kommer til henne. hun er hundevandt, og han lystrer henne ellers. Når kjæresten hennes er på besøk, som ikke er hundevant, er han en engel mot han- men han liker også Felix godt. Jeg har på feelingen at min kvinnelige samboer (hehe) kanskje ikke er overvettes begeistret for hunden, utover det at det går veldig greit å dele leilighet med han.. Noen som har noen tips eller innspill? Jeg er litt rådløs, det er jo forsvådit ikke noe stort problem, og jeg tror nok det vil gå greit (kanskje?) å avlære dette, men om noen har noen forslag til hvorfor denne oppførselen kommer, hva som eventuelt kan ha skjedd, så hadde jeg blitt glad- for jeg observerer de hver dag, og ser ingen spesiell grunn til denne dempingen, smiskingen og hoppingen? Ikke er han en spesielt myk og krypende BC heller..?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder merker mer enn man aner... og kanskje du har rett, kanskje jenta rett og slett ikke liker hunden din - eller liker det at han maser så fælt rundt henne. Og dét merker en hund iallfall. Som en hyggelig bc så gjør han vel alt han kan for å kommunisere "lik meg, lik meg". Hvis hun kanskje ikke er så begeistret for "krypete" hunder, og prøver å overse det, og din gutt bare legger enda kraftigere på i håp om å få en respons... så kanskje det er greia?

Å bli oversett er verre enn alt annet for endel hunder; det er nesten "bedre" å bli lagt i bakken og få kjeft av andre hunder, enn det er å bli oversett, ser jeg på "villhunden" til en bekjent.

Har hun en liten irritasjon inne, eller går litt lei, og hunden din er vant til mer... hjertelighet, så blir det kanskje en litt ond sirkel? Kanskje hun egentlig føler for å reagere annerledes enn dine instrukser tilsier, så det blir noe uekte der? Men gjør det noe, om hun gjør ting på sin måte - hvis det ikke er brutalt, da? Kanskje en "ekte" reaksjon, selv om den ikke er politisk korrekt for deg, er bedre... enn å late som, hvis det da er det hun gjør?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder merker mer enn man aner... og kanskje du har rett, kanskje jenta rett og slett ikke liker hunden din - eller liker det at han maser så fælt rundt henne. Og dét merker en hund iallfall. Som en hyggelig bc så gjør han vel alt han kan for å kommunisere "lik meg, lik meg". Hvis hun kanskje ikke er så begeistret for "krypete" hunder, og prøver å overse det, og din gutt bare legger enda kraftigere på i håp om å få en respons... så kanskje det er greia?

Å bli oversett er verre enn alt annet for endel hunder; det er nesten "bedre" å bli lagt i bakken og få kjeft av andre hunder, enn det er å bli oversett, ser jeg på "villhunden" til en bekjent.

Har hun en liten irritasjon inne, eller går litt lei, og hunden din er vant til mer... hjertelighet, så blir det kanskje en litt ond sirkel? Kanskje hun egentlig føler for å reagere annerledes enn dine instrukser tilsier, så det blir noe uekte der? Men gjør det noe, om hun gjør ting på sin måte - hvis det ikke er brutalt, da? Kanskje en "ekte" reaksjon, selv om den ikke er politisk korrekt for deg, er bedre... enn å late som, hvis det da er det hun gjør?

Jeg er veldig enig i det du sier om at noe blir feil, og noe blir uekte.. Og jeg har ikke noe problem med at folk behandler hunden min annerledes enn jeg, problemet er vel mer det at hennes måte å fikse sånn på er å tråkke hunden så hardt på bakbeina som mulig når den hopper. Og, frankly, min lille hd-invalid skal ikke trampes på bakbeina. MEN at vi kanskje kan komme frem til en bedre løsning ved kommunikasjon (som kanskje er stikkordet for hva som er galt her) er nok godt mulig.. Er jo fryktelig irriterende og frustrerende for alle parter dette, også for hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å, hun driver med denslags ja. Nei, det er ikke noe særlig... da skjønner jeg at du reagerer!

Du får prøve å snakke med henne, høre hva hun EGENTLIG irriterer seg over - for jeg tror sikkert at hunden din merker at det er "noe" med henne, som han må prøve og prøve og prøve å blidgjøre henne for. Han er jo "bare en hund", hun er det tenkende mennesket, du får prøve å appellere til hennes bedre sider... Men det ER j.... irriterende når folk driver sånn, særlig når det er litt mykere hunder det er snakk om.

Hunder får med seg det utroligste av nyanser, så de har som oftest "rett"... de er gode indikatorer på folks egentlige følelser. Men jeg mener... hun behøver ikke ELSKE hunden din, men hun kan oppføre seg greit, det er jo ikke for mye å kreve av henne? Jaja, disse "samboerskapene"... ække greit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...