Gå til innhold
Hundesonen.no

"Venninna mi", er meldt savnet...... :cry:


BareLinn

Recommended Posts

Jeg har ei venninne jeg har blitt kjent med på nett...hu er 1år yngre enn meg, men erfaring så det holder...

Idag fikk jeg tlf fra politiet i kommunen hennes om at hun er meldt savnet...

Jeg er den eneste som vet hvor hun er, når hun dro, og hvem hun er med...

Dette fortalte jeg...Men ingen får tak i henne..... :icon_redface:

Jeg VET hun har det bra...Og at det ikke er noe "galt"....

Men problemet mitt er at...INGEN får tak i henne...

Vi har hatt kontakt LENGE, men aldri møttes...Men alikevel er jeg glad i jenta...

Vi har liksom "delt" alt...

Hvordan forholder man seg til sånt??.....

Jeg klarer ikke engang legge meg.... :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

vet du hvor hun er?

kan ikke du eller politiet dra dit?

jeg aner ikke hvordan man takler slikt rett og slett ..

Må bare prøve å legge deg og prøve å sove..

Jeg VET hvor hun er...Hun er ikke i Norge...

Vanskeligere å hente henne hjem da...

Men hun har det bra...

Akkuratt fått prata med henne nå :unsure:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ei venninne jeg har blitt kjent med på nett...hu er 1år yngre enn meg, men erfaring så det holder...

Idag fikk jeg tlf fra politiet i kommunen hennes om at hun er meldt savnet...

Jeg er den eneste som vet hvor hun er, når hun dro, og hvem hun er med...

Dette fortalte jeg...Men ingen får tak i henne..... :icon_redface:

Jeg VET hun har det bra...Og at det ikke er noe "galt"....

Men problemet mitt er at...INGEN får tak i henne...

Vi har hatt kontakt LENGE, men aldri møttes...Men alikevel er jeg glad i jenta...

Vi har liksom "delt" alt...

Hvordan forholder man seg til sånt??.....

Jeg klarer ikke engang legge meg.... :wub:

For det første: noe er galt. Kanskje hun ikke er i fare, men jenta trenger hjelp til å takle noe hun rømmer fra. Det er tøft for henne, ellers hadde hun vel ikke rømt, og hun føler sikkert at livet er bedre når hun er på rømmen. Men det hjelper ikke å flykte. Selv om hun føler at hun ikke har fått hjelp før, blitt hørt etc, så må man fortsette å tro at man èn dag møter et menneske som forstår situasjonen og ser deg! Ofte skal det bare ett menneske til for å se lyst på livet.

Så til deg og ditt dilemma. Det er et vanskelig, og hadde det fantes gode svar på dilemmaer hadde det ikke blitt kalt et dilemma. På den ene siden vil du at hun skal komme til rette og få hjelp, og på den andre siden føler du sikkert et ansvar for jenta som har betrodd seg til deg? Spørsmålet blir da: Går det ann å kombinere dette? Være lojal som venn, en som vil personen det beste, samtidig som man hjelper pårørende å finne henne? Det er sikkert panikkslagne foreldre som savner jenta si, og mest sannsynlig er det kanskje foreldrene hun rømmer fra. NOEN savner henne ihvertfall, siden hun har blitt meldt savnet.

Hvis du har gitt ALL informasjon til politiet, så syns jeg det er beundringsverdig. Da hjelper du henne ved å hjelpe politiet.

Jeg vet ikke om det er så lurt av meg å gi deg mer konkrete råd, fordi dette er et tema som er vanskelig å håndtere over internett. Så først og fremst vil jeg råde deg til å kontakte politiet og høre med dem om hva du skal gjøre. Det finnes sikkert gode rådgivere på skolen din (nå går jeg bare ut i fra at du fortsatt går på skole), og disse vet ofte mye om nettopp dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får vel oppdatere dere..

Jeg pratet med henne for 2dager siden...og 3dager siden...

Igår ringte politiet meg fra min kommune..

Jeg fortalte hva hun hadde sagt til meg di 2andre dagene...

Og jeg ble bedt om å komme dit med engang..

Jeg dro, og ble sittende i vitneavhør i 2 og 1halv time..

Jeg fortalte hver minste detalj jeg kunne huske, fra jeg ble kjent med henne, og frem til nå..

Jeg fortalte hva hu har fortalt meg..osv...

Tidligere på dagen igår pratet jeg åsså med henne...

Og fikk "lurt" ut av henne hvilken by hun var i...

Jeg følte meg RÅTTEN !

Hun sa det, og trodde jeg lurte på det...

Men på en annen side..Jeg hjelper politiet..

Da jeg skulle inn til avhør, måtte jeg ta meg sammen..

Jeg holdt på å gå rett i gulvet, og følte meg skikkelig DÅRLIG...

Men NÅ...Jeg tenker..

Greit..Jeg lurte henne..

Men kun for hennes del...

Jeg vet hvorfor hun ikke vil hjem, og som jeg sa til politiet...

Barnevernet skulle vært koblet inn her for LENGE siden...og han var enig...!

Hun er velkommen til meg den dagen hun lander i Norge...

Og jeg tror faktisk hun kommer innom meg...FØRST...

Men det er dette...

Kommer hun FØR jul?? Etter Jul? NÅR?

Og hvordan er han som hun er hos?

Dette er det ingen som vet...Selvom hun forteller meg at han er verdens beste, og at hu har det fiint...

Men,men...

Ellers vet jeg ikke noe mer ennå.... ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Personlig er jeg veldig glad i bichon-rasene, selv om de krever litt klipping og børsting. Med riktig sosialisering og trening så er de fine familiehunder som kan være med på det meste. Om dere lener mot spaniel så synes jeg personlig at springeren er et bedre valg. Cockeren og de mindre (king charles og cavalier) har mye helseproblemer. De er fine familiehunder, men krever også litt pelsstell. Shetland sheepdog kan være et alternativ. Hvis dere ikke vil ha pelsstell i det hele tatt så ta en titt på dansk/svensk gårdshund. De kan bjeffe når det kommer besøk, går folk på veien, osv. men ikke noe mer enn de fleste andre små raser. De er glatthåret, men røyter da korte hår minst et par ganger i året, som er normalt for alle røytende raser. De er aktive og trenger både fysisk og mental aktivisering, og kan kanskje minne litt om beagle hvis det er utseende som trekker der. Mellompuddel eller dvergpuddel er morsomme og allsidige hunder, de må klippes/børstes.
    • Takk for utfyllende svar og gode råd!  Hvis vi skulle se på en mindre hund, er det noen raser du vil anbefale da?   Hvis vi lener mot spaniel: vil en cocker spaniel eller springer spaniel være et bedre valg? 
    • Har jobbet i kafé tidligere, og etter det jeg kan huske så benyttet vi oss av et spesifikt middel for å bløtlegge bestikk i noen minutter før steamer. Het vel «Dip-It» eller noe sånt.
    • Det ser jo ut som at det virker å bruke strup, men jeg ønsker ikke å bruke det på hundene mine uansett. Mykere metoder tar nok lengre tid, og krever sikkert mer av meg som hundefører, men jeg ønsker heller å legge inn den innsatsen enn å påføre smerte på hundene mine. Hva forskning sier er ikke så relevant for meg, når jeg ser at jeg klarer å oppnå det jeg ønsker uten å bruke brutale metoder så gjør jeg selvsagt det.  Ingen av mine hunder er enkle typer, så når det går an å få de til å fungere godt uten bruk av vold så tenker jeg det skal være mulig for de fleste. 
    • Det er veldig lenge siden jeg har brukt noe slik(da jeg gikk på folkehøyskole for 20+ år siden). Men jeg husker at man skulle skylle før man satte inn i maskinen. Jeg fant også dette, om det er til noe hjelp; Oppvaskmaskin til industri: Slik får du best resultat - Machine Products Storkjøkken AS
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...