Gå til innhold
Hundesonen.no

"Venninna mi", er meldt savnet...... :cry:


BareLinn

Recommended Posts

Jeg har ei venninne jeg har blitt kjent med på nett...hu er 1år yngre enn meg, men erfaring så det holder...

Idag fikk jeg tlf fra politiet i kommunen hennes om at hun er meldt savnet...

Jeg er den eneste som vet hvor hun er, når hun dro, og hvem hun er med...

Dette fortalte jeg...Men ingen får tak i henne..... :icon_redface:

Jeg VET hun har det bra...Og at det ikke er noe "galt"....

Men problemet mitt er at...INGEN får tak i henne...

Vi har hatt kontakt LENGE, men aldri møttes...Men alikevel er jeg glad i jenta...

Vi har liksom "delt" alt...

Hvordan forholder man seg til sånt??.....

Jeg klarer ikke engang legge meg.... :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

vet du hvor hun er?

kan ikke du eller politiet dra dit?

jeg aner ikke hvordan man takler slikt rett og slett ..

Må bare prøve å legge deg og prøve å sove..

Jeg VET hvor hun er...Hun er ikke i Norge...

Vanskeligere å hente henne hjem da...

Men hun har det bra...

Akkuratt fått prata med henne nå :unsure:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ei venninne jeg har blitt kjent med på nett...hu er 1år yngre enn meg, men erfaring så det holder...

Idag fikk jeg tlf fra politiet i kommunen hennes om at hun er meldt savnet...

Jeg er den eneste som vet hvor hun er, når hun dro, og hvem hun er med...

Dette fortalte jeg...Men ingen får tak i henne..... :icon_redface:

Jeg VET hun har det bra...Og at det ikke er noe "galt"....

Men problemet mitt er at...INGEN får tak i henne...

Vi har hatt kontakt LENGE, men aldri møttes...Men alikevel er jeg glad i jenta...

Vi har liksom "delt" alt...

Hvordan forholder man seg til sånt??.....

Jeg klarer ikke engang legge meg.... :wub:

For det første: noe er galt. Kanskje hun ikke er i fare, men jenta trenger hjelp til å takle noe hun rømmer fra. Det er tøft for henne, ellers hadde hun vel ikke rømt, og hun føler sikkert at livet er bedre når hun er på rømmen. Men det hjelper ikke å flykte. Selv om hun føler at hun ikke har fått hjelp før, blitt hørt etc, så må man fortsette å tro at man èn dag møter et menneske som forstår situasjonen og ser deg! Ofte skal det bare ett menneske til for å se lyst på livet.

Så til deg og ditt dilemma. Det er et vanskelig, og hadde det fantes gode svar på dilemmaer hadde det ikke blitt kalt et dilemma. På den ene siden vil du at hun skal komme til rette og få hjelp, og på den andre siden føler du sikkert et ansvar for jenta som har betrodd seg til deg? Spørsmålet blir da: Går det ann å kombinere dette? Være lojal som venn, en som vil personen det beste, samtidig som man hjelper pårørende å finne henne? Det er sikkert panikkslagne foreldre som savner jenta si, og mest sannsynlig er det kanskje foreldrene hun rømmer fra. NOEN savner henne ihvertfall, siden hun har blitt meldt savnet.

Hvis du har gitt ALL informasjon til politiet, så syns jeg det er beundringsverdig. Da hjelper du henne ved å hjelpe politiet.

Jeg vet ikke om det er så lurt av meg å gi deg mer konkrete råd, fordi dette er et tema som er vanskelig å håndtere over internett. Så først og fremst vil jeg råde deg til å kontakte politiet og høre med dem om hva du skal gjøre. Det finnes sikkert gode rådgivere på skolen din (nå går jeg bare ut i fra at du fortsatt går på skole), og disse vet ofte mye om nettopp dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får vel oppdatere dere..

Jeg pratet med henne for 2dager siden...og 3dager siden...

Igår ringte politiet meg fra min kommune..

Jeg fortalte hva hun hadde sagt til meg di 2andre dagene...

Og jeg ble bedt om å komme dit med engang..

Jeg dro, og ble sittende i vitneavhør i 2 og 1halv time..

Jeg fortalte hver minste detalj jeg kunne huske, fra jeg ble kjent med henne, og frem til nå..

Jeg fortalte hva hu har fortalt meg..osv...

Tidligere på dagen igår pratet jeg åsså med henne...

Og fikk "lurt" ut av henne hvilken by hun var i...

Jeg følte meg RÅTTEN !

Hun sa det, og trodde jeg lurte på det...

Men på en annen side..Jeg hjelper politiet..

Da jeg skulle inn til avhør, måtte jeg ta meg sammen..

Jeg holdt på å gå rett i gulvet, og følte meg skikkelig DÅRLIG...

Men NÅ...Jeg tenker..

Greit..Jeg lurte henne..

Men kun for hennes del...

Jeg vet hvorfor hun ikke vil hjem, og som jeg sa til politiet...

Barnevernet skulle vært koblet inn her for LENGE siden...og han var enig...!

Hun er velkommen til meg den dagen hun lander i Norge...

Og jeg tror faktisk hun kommer innom meg...FØRST...

Men det er dette...

Kommer hun FØR jul?? Etter Jul? NÅR?

Og hvordan er han som hun er hos?

Dette er det ingen som vet...Selvom hun forteller meg at han er verdens beste, og at hu har det fiint...

Men,men...

Ellers vet jeg ikke noe mer ennå.... ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...