Gå til innhold
Hundesonen.no

"Venninna mi", er meldt savnet...... :cry:


BareLinn

Recommended Posts

Jeg har ei venninne jeg har blitt kjent med på nett...hu er 1år yngre enn meg, men erfaring så det holder...

Idag fikk jeg tlf fra politiet i kommunen hennes om at hun er meldt savnet...

Jeg er den eneste som vet hvor hun er, når hun dro, og hvem hun er med...

Dette fortalte jeg...Men ingen får tak i henne..... :icon_redface:

Jeg VET hun har det bra...Og at det ikke er noe "galt"....

Men problemet mitt er at...INGEN får tak i henne...

Vi har hatt kontakt LENGE, men aldri møttes...Men alikevel er jeg glad i jenta...

Vi har liksom "delt" alt...

Hvordan forholder man seg til sånt??.....

Jeg klarer ikke engang legge meg.... :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

vet du hvor hun er?

kan ikke du eller politiet dra dit?

jeg aner ikke hvordan man takler slikt rett og slett ..

Må bare prøve å legge deg og prøve å sove..

Jeg VET hvor hun er...Hun er ikke i Norge...

Vanskeligere å hente henne hjem da...

Men hun har det bra...

Akkuratt fått prata med henne nå :unsure:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ei venninne jeg har blitt kjent med på nett...hu er 1år yngre enn meg, men erfaring så det holder...

Idag fikk jeg tlf fra politiet i kommunen hennes om at hun er meldt savnet...

Jeg er den eneste som vet hvor hun er, når hun dro, og hvem hun er med...

Dette fortalte jeg...Men ingen får tak i henne..... :icon_redface:

Jeg VET hun har det bra...Og at det ikke er noe "galt"....

Men problemet mitt er at...INGEN får tak i henne...

Vi har hatt kontakt LENGE, men aldri møttes...Men alikevel er jeg glad i jenta...

Vi har liksom "delt" alt...

Hvordan forholder man seg til sånt??.....

Jeg klarer ikke engang legge meg.... :wub:

For det første: noe er galt. Kanskje hun ikke er i fare, men jenta trenger hjelp til å takle noe hun rømmer fra. Det er tøft for henne, ellers hadde hun vel ikke rømt, og hun føler sikkert at livet er bedre når hun er på rømmen. Men det hjelper ikke å flykte. Selv om hun føler at hun ikke har fått hjelp før, blitt hørt etc, så må man fortsette å tro at man èn dag møter et menneske som forstår situasjonen og ser deg! Ofte skal det bare ett menneske til for å se lyst på livet.

Så til deg og ditt dilemma. Det er et vanskelig, og hadde det fantes gode svar på dilemmaer hadde det ikke blitt kalt et dilemma. På den ene siden vil du at hun skal komme til rette og få hjelp, og på den andre siden føler du sikkert et ansvar for jenta som har betrodd seg til deg? Spørsmålet blir da: Går det ann å kombinere dette? Være lojal som venn, en som vil personen det beste, samtidig som man hjelper pårørende å finne henne? Det er sikkert panikkslagne foreldre som savner jenta si, og mest sannsynlig er det kanskje foreldrene hun rømmer fra. NOEN savner henne ihvertfall, siden hun har blitt meldt savnet.

Hvis du har gitt ALL informasjon til politiet, så syns jeg det er beundringsverdig. Da hjelper du henne ved å hjelpe politiet.

Jeg vet ikke om det er så lurt av meg å gi deg mer konkrete råd, fordi dette er et tema som er vanskelig å håndtere over internett. Så først og fremst vil jeg råde deg til å kontakte politiet og høre med dem om hva du skal gjøre. Det finnes sikkert gode rådgivere på skolen din (nå går jeg bare ut i fra at du fortsatt går på skole), og disse vet ofte mye om nettopp dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får vel oppdatere dere..

Jeg pratet med henne for 2dager siden...og 3dager siden...

Igår ringte politiet meg fra min kommune..

Jeg fortalte hva hun hadde sagt til meg di 2andre dagene...

Og jeg ble bedt om å komme dit med engang..

Jeg dro, og ble sittende i vitneavhør i 2 og 1halv time..

Jeg fortalte hver minste detalj jeg kunne huske, fra jeg ble kjent med henne, og frem til nå..

Jeg fortalte hva hu har fortalt meg..osv...

Tidligere på dagen igår pratet jeg åsså med henne...

Og fikk "lurt" ut av henne hvilken by hun var i...

Jeg følte meg RÅTTEN !

Hun sa det, og trodde jeg lurte på det...

Men på en annen side..Jeg hjelper politiet..

Da jeg skulle inn til avhør, måtte jeg ta meg sammen..

Jeg holdt på å gå rett i gulvet, og følte meg skikkelig DÅRLIG...

Men NÅ...Jeg tenker..

Greit..Jeg lurte henne..

Men kun for hennes del...

Jeg vet hvorfor hun ikke vil hjem, og som jeg sa til politiet...

Barnevernet skulle vært koblet inn her for LENGE siden...og han var enig...!

Hun er velkommen til meg den dagen hun lander i Norge...

Og jeg tror faktisk hun kommer innom meg...FØRST...

Men det er dette...

Kommer hun FØR jul?? Etter Jul? NÅR?

Og hvordan er han som hun er hos?

Dette er det ingen som vet...Selvom hun forteller meg at han er verdens beste, og at hu har det fiint...

Men,men...

Ellers vet jeg ikke noe mer ennå.... ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...