Gå til innhold
Hundesonen.no

"Venninna mi", er meldt savnet...... :cry:


BareLinn

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har ei venninne jeg har blitt kjent med på nett...hu er 1år yngre enn meg, men erfaring så det holder...

Idag fikk jeg tlf fra politiet i kommunen hennes om at hun er meldt savnet...

Jeg er den eneste som vet hvor hun er, når hun dro, og hvem hun er med...

Dette fortalte jeg...Men ingen får tak i henne..... :icon_redface:

Jeg VET hun har det bra...Og at det ikke er noe "galt"....

Men problemet mitt er at...INGEN får tak i henne...

Vi har hatt kontakt LENGE, men aldri møttes...Men alikevel er jeg glad i jenta...

Vi har liksom "delt" alt...

Hvordan forholder man seg til sånt??.....

Jeg klarer ikke engang legge meg.... :wub:

Skrevet

vet du hvor hun er?

kan ikke du eller politiet dra dit?

jeg aner ikke hvordan man takler slikt rett og slett ..

Må bare prøve å legge deg og prøve å sove..

Jeg VET hvor hun er...Hun er ikke i Norge...

Vanskeligere å hente henne hjem da...

Men hun har det bra...

Akkuratt fått prata med henne nå :unsure:

Skrevet

Jeg har ei venninne jeg har blitt kjent med på nett...hu er 1år yngre enn meg, men erfaring så det holder...

Idag fikk jeg tlf fra politiet i kommunen hennes om at hun er meldt savnet...

Jeg er den eneste som vet hvor hun er, når hun dro, og hvem hun er med...

Dette fortalte jeg...Men ingen får tak i henne..... :icon_redface:

Jeg VET hun har det bra...Og at det ikke er noe "galt"....

Men problemet mitt er at...INGEN får tak i henne...

Vi har hatt kontakt LENGE, men aldri møttes...Men alikevel er jeg glad i jenta...

Vi har liksom "delt" alt...

Hvordan forholder man seg til sånt??.....

Jeg klarer ikke engang legge meg.... :wub:

For det første: noe er galt. Kanskje hun ikke er i fare, men jenta trenger hjelp til å takle noe hun rømmer fra. Det er tøft for henne, ellers hadde hun vel ikke rømt, og hun føler sikkert at livet er bedre når hun er på rømmen. Men det hjelper ikke å flykte. Selv om hun føler at hun ikke har fått hjelp før, blitt hørt etc, så må man fortsette å tro at man èn dag møter et menneske som forstår situasjonen og ser deg! Ofte skal det bare ett menneske til for å se lyst på livet.

Så til deg og ditt dilemma. Det er et vanskelig, og hadde det fantes gode svar på dilemmaer hadde det ikke blitt kalt et dilemma. På den ene siden vil du at hun skal komme til rette og få hjelp, og på den andre siden føler du sikkert et ansvar for jenta som har betrodd seg til deg? Spørsmålet blir da: Går det ann å kombinere dette? Være lojal som venn, en som vil personen det beste, samtidig som man hjelper pårørende å finne henne? Det er sikkert panikkslagne foreldre som savner jenta si, og mest sannsynlig er det kanskje foreldrene hun rømmer fra. NOEN savner henne ihvertfall, siden hun har blitt meldt savnet.

Hvis du har gitt ALL informasjon til politiet, så syns jeg det er beundringsverdig. Da hjelper du henne ved å hjelpe politiet.

Jeg vet ikke om det er så lurt av meg å gi deg mer konkrete råd, fordi dette er et tema som er vanskelig å håndtere over internett. Så først og fremst vil jeg råde deg til å kontakte politiet og høre med dem om hva du skal gjøre. Det finnes sikkert gode rådgivere på skolen din (nå går jeg bare ut i fra at du fortsatt går på skole), og disse vet ofte mye om nettopp dette.

Skrevet

Jeg synes du skal diskutere dette med en voksen, ansvarlig person. Det finnes en barne- og familietjeneste i alle kommuner, der jobber det folk som kan mye om slikt. Det viktigste er at jenta kommer til rette og får den hjelpen hun evt trenger.

Skrevet

Jeg får vel oppdatere dere..

Jeg pratet med henne for 2dager siden...og 3dager siden...

Igår ringte politiet meg fra min kommune..

Jeg fortalte hva hun hadde sagt til meg di 2andre dagene...

Og jeg ble bedt om å komme dit med engang..

Jeg dro, og ble sittende i vitneavhør i 2 og 1halv time..

Jeg fortalte hver minste detalj jeg kunne huske, fra jeg ble kjent med henne, og frem til nå..

Jeg fortalte hva hu har fortalt meg..osv...

Tidligere på dagen igår pratet jeg åsså med henne...

Og fikk "lurt" ut av henne hvilken by hun var i...

Jeg følte meg RÅTTEN !

Hun sa det, og trodde jeg lurte på det...

Men på en annen side..Jeg hjelper politiet..

Da jeg skulle inn til avhør, måtte jeg ta meg sammen..

Jeg holdt på å gå rett i gulvet, og følte meg skikkelig DÅRLIG...

Men NÅ...Jeg tenker..

Greit..Jeg lurte henne..

Men kun for hennes del...

Jeg vet hvorfor hun ikke vil hjem, og som jeg sa til politiet...

Barnevernet skulle vært koblet inn her for LENGE siden...og han var enig...!

Hun er velkommen til meg den dagen hun lander i Norge...

Og jeg tror faktisk hun kommer innom meg...FØRST...

Men det er dette...

Kommer hun FØR jul?? Etter Jul? NÅR?

Og hvordan er han som hun er hos?

Dette er det ingen som vet...Selvom hun forteller meg at han er verdens beste, og at hu har det fiint...

Men,men...

Ellers vet jeg ikke noe mer ennå.... ;)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk! Vi har vurdert Toller, Flatcoated Retriever og husky faktisk! Synes selv at huskyer er så fantastiske, men ville ha noe litt mer førerorientert. Tror selv at en flat og belgisk fårehund blir for mye hund igjen. Men tusen takk for gode tips! Og når det kommer til røyting har vi tatt dette i betraktning ja! Fordelen med husky er jo at de har røyte perioder! Så satser på at robotstøvsugeren vår får kjørt seg!
    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...