Gå til innhold
Hundesonen.no

Kallenavn/Kjælenavn


vipsen

Recommended Posts

  • Svar 55
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Hmm, en tvilsom kompis prøver å feste kallenavnet "Daddy Long-Legs" på meg, men han ser heldigvis ikke ut til å lykkes... :icon_redface:

Skrevet

Karris og kakka. De to kjælenavnene er visst alltid ment for å være der. Kakka blir jeg sjelden kalt nå lenger, men det hender. Karris blir jeg ofte kalt. Legger ikke merke om folk sier det lenger, det bare er der på en måte. :icon_redface: Tidligere holdt jeg på å bli gal når folk brukte kallenavn på meg, men nå synes jeg egentlig at det er litt koselig. :wub:

Skrevet

Da jeg var liten ble jeg kalt Maja-mor, og pappa hadde en lei tendens til å kalle meg Tjommi, faktisk.. :rolleyes:

Nå hender det mamma sier Majamor men ikke så ofte.. Blandt vennene mine går det i Grevinnen eller Blondie innimellom..! :icon_redface:

Skrevet

Hadde mange andre navn da jeg var mindre. Om det var kjælenavn er vel heller tvilende. Det er utrolig mye som rimer på navnet mitt når man er nordnorsk og alt har a-endinger.

Gardina, sardina, har klina osv... :rolleyes::icon_redface:

Heldigvis var jeg så ''tøff i trynet'' at jeg aldri tok meg nær av andres patetiske forsøk på mobbing. :wub:

Skrevet

Kjært barn har mange navn, og i min familie er vi ekstreme på kjælenavn så her kommer et lite knippe av dem:

Zitrus

Speedy

Silly

Zamonda

Pidepinkå te dittenolå si (dette er oldemor sitt navn på meg hihi :icon_redface:)

Lillesille

Genklumpen (pappa som hver gang jeg fikk bra karrakterer eller gjorde noe annet supert mente at han var skylden siden jeg var Genklumpen hans! hurra)

Så Maria, du kan få lov til å få et par av meg :wub: Velg fritt på øverste hylle

Skrevet

Jeg blir kalt for Millis og Milla :wub:

Det går mest i Milla, til og med mannen min og sviger`s sier det. Jeg blir overaska jeg hvis et familiemedlem sier Camilla, for det hører jeg så sjeldent... :icon_redface:

Skrevet

Jeg har sluppet unna de verste, var verre før jeg begynte å bruke Helene istedenfor mitt andre fornavn.. Helene har fort blitt Helle, men noe mer orginalt enn det har jeg ikke hatt på meg..

Bestefar åpnet dog bryllupstalen til sin yngste datter med å kalle henne skrapekaka si :wub: Det må være det beste kallenavnet jeg har hørt :icon_redface:

Skrevet

Hehe, kallenavn ja.. Jeg har hatt en drøss. Først har Pappa og stemor, tanter og onkler på farssiden, alltid kalt meg Mossa. Av en eller annen grunn (fortsatt ukjent), men det gjør de igrunn enda. Ellers har jeg blitt kalt Aya de siste fire årene av alle venner, endel lærere osv. Mange tror at det er det jeg egentlig heter også, og blir litt snurte og skuffede når de hører at det bare er en oversatt variant av Ingvild (laaangt utti der:p).

Skrevet

Noen av mine beste venner kaller meg Mikki. Ellers blir jeg seffe kaldt Mikkel Rev, Reven og Mr Fox...

Heldigvis sluppet unna alt for mange rare navn da... Selv om en person kalte meg for reinsdyret en periode, pga nordlandsdialekt...

Skrevet

Så Maria, du kan få lov til å få et par av meg :wub: Velg fritt på øverste hylle

Snill du er *fnis*

Eneste jeg har hatt er mamma som kalte meg M-A innimellom, hender hun gjør det fremdeles, savner det litt :icon_redface:

Skrevet

Lillesøstra mi kaller meg Nænnæ. Hun har alltid gjort det. Syns det er helt rart om hun sier Ane. Jeg kaller henne Ia, men ikke så konsekvent som hun kaller meg Nænnæ. De navnene kommer fra da Ingvild var liten, for det var det hun kalte både meg og seg selv, og da har liksom bare de navnene blitt der.. Sysn det er kjempe koselig med kallenavn jeg. :icon_redface:

Har aldri hatt noen kallenavn fra noen andre. Selvfølgelig har jeg hørt Ane-pane og sånn.. men det kaller jeg ikke kallenavn..

Skrevet

Snill du er *fnis*

Eneste jeg har hatt er mamma som kalte meg M-A innimellom, hender hun gjør det fremdeles, savner det litt :icon_redface:

Men du må da ha mange herfra som kaller deg Vips eller Vipsen? Det er jo et form for kallenavn, for vi vet jo at du ikke heter det :wub:

Skrevet

Snill du er *fnis*

Eneste jeg har hatt er mamma som kalte meg M-A innimellom, hender hun gjør det fremdeles, savner det litt :icon_redface:

Vet da om noen som kaller deg for Virrevips da...! :wub:

Skrevet

Jeg har også alltid vært misunnli på de med kallenavn når jeg var mindre :D

Men jeg likte ikke at de i barnehagen kalte meg Katta, derfor ville jeg hete Kathrine for da kunne de ikke det (kjempelogisk, NOT :rolleyes:)

Men hu ene venninna mi har alltid kalt meg det, og da var det helt greit igjen :icon_redface:

Fant jeg jo ut at jeg har jo en del faktisk:

Katta blant venner (og han ene treneren min) :wub:

Katty/ Katty blue (av han andre treneren min)

Tjommi av og til av mamma :D

Skrevet

Har aldri hatt noen kalle navn blandt vennene mine, men her hjemme har jeg hatt et og annet.

Søskene mine kalte meg, snjet.. ikke min favoritt akkurat <_<

Ellers har mamma å de hatt noen på meg, som fortsatt er der.. Gullet (de bruker de ofte) også kaller de meg Motte Totte.. hehe litt rart, men det står i stil til resten av gjengen..

Eldste søsteren min: Pætronælla

Andre store søsteren min: Molle Malle

Storebroren min: Bolle Balle

Og meg: Motte Totte..

Opfinsome foreldre eller??? :icon_redface:

Skrevet

Pip og Paulus er de som har fulgt meg gjennom livet... :wub: Ellers så har det vært innslag som Pauler`n og et annet som ligner, pluss andre som heller ikke skal nevnes høyt i offentligheten. :D

Eh, Paulus... *host*

Snill du er *fnis*

Eneste jeg har hatt er mamma som kalte meg M-A innimellom, hender hun gjør det fremdeles, savner det litt :icon_redface:

Ey, teller ikke mitt kallenavn på deg da?

Hihi, ja Nene kalte broren min meg da han var liten og ikke klarte å si Caroline :DDeretter avanserte han til Kline, oh joy..

Åh, jeg antar at han samtidig også avanserte inn i den perioden hvor han ble irriterende og ufyselig også *ler*

Jeg har vel hatt noen opp igjennom "tidene". Men altså, det mest "skikkelige" kallenavnet jeg har hatt var Nøtten. Det var egentlig litt vittig, fordi dette fikk jeg i den laaaaaaange perioden mine foreldre ikke kunne enes om hva jeg skulle heter, dvs. hva jeg i det hele tatt skulle hete (hørtes jo litt ut som om de ikke klarte bli enige.. men altså, de lette etter navn til meg liksom.. her snakker vi om forberedte mennesker :D *ler*)

Men altså, etter at Folkeregisterert hadde ringt hjem til mine foreldre lettere fortvilet over dette "unavnede" barnet noen ganger, så måtte de bare krype til korset med Vala.. og dermed, så ble det jo litt artig.. for gjett om det for noen avanserte til "Valnøtten". Men Nøtten satt i mange år det.. Til min 7 år eldre søster kom inn i puberteten og tydeligvis jeg også (på en eller annen bisarr hormonell måte) slik at jeg gikk over til å hete "Krapylet" eller "Monsteret" (også blant familiens venner.. ).

Jeg var ikke så ufyselig når jeg var liten, det var alle de andre som gjorde meg sååååånn *host*

:P

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...