Gå til innhold
Hundesonen.no

Kallenavn/Kjælenavn


vipsen

Recommended Posts

  • Svar 55
  • Created
  • Siste svar

Karris og kakka. De to kjælenavnene er visst alltid ment for å være der. Kakka blir jeg sjelden kalt nå lenger, men det hender. Karris blir jeg ofte kalt. Legger ikke merke om folk sier det lenger, det bare er der på en måte. :icon_redface: Tidligere holdt jeg på å bli gal når folk brukte kallenavn på meg, men nå synes jeg egentlig at det er litt koselig. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde mange andre navn da jeg var mindre. Om det var kjælenavn er vel heller tvilende. Det er utrolig mye som rimer på navnet mitt når man er nordnorsk og alt har a-endinger.

Gardina, sardina, har klina osv... :rolleyes::icon_redface:

Heldigvis var jeg så ''tøff i trynet'' at jeg aldri tok meg nær av andres patetiske forsøk på mobbing. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjært barn har mange navn, og i min familie er vi ekstreme på kjælenavn så her kommer et lite knippe av dem:

Zitrus

Speedy

Silly

Zamonda

Pidepinkå te dittenolå si (dette er oldemor sitt navn på meg hihi :icon_redface:)

Lillesille

Genklumpen (pappa som hver gang jeg fikk bra karrakterer eller gjorde noe annet supert mente at han var skylden siden jeg var Genklumpen hans! hurra)

Så Maria, du kan få lov til å få et par av meg :wub: Velg fritt på øverste hylle

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har sluppet unna de verste, var verre før jeg begynte å bruke Helene istedenfor mitt andre fornavn.. Helene har fort blitt Helle, men noe mer orginalt enn det har jeg ikke hatt på meg..

Bestefar åpnet dog bryllupstalen til sin yngste datter med å kalle henne skrapekaka si :wub: Det må være det beste kallenavnet jeg har hørt :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, kallenavn ja.. Jeg har hatt en drøss. Først har Pappa og stemor, tanter og onkler på farssiden, alltid kalt meg Mossa. Av en eller annen grunn (fortsatt ukjent), men det gjør de igrunn enda. Ellers har jeg blitt kalt Aya de siste fire årene av alle venner, endel lærere osv. Mange tror at det er det jeg egentlig heter også, og blir litt snurte og skuffede når de hører at det bare er en oversatt variant av Ingvild (laaangt utti der:p).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen av mine beste venner kaller meg Mikki. Ellers blir jeg seffe kaldt Mikkel Rev, Reven og Mr Fox...

Heldigvis sluppet unna alt for mange rare navn da... Selv om en person kalte meg for reinsdyret en periode, pga nordlandsdialekt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lillesøstra mi kaller meg Nænnæ. Hun har alltid gjort det. Syns det er helt rart om hun sier Ane. Jeg kaller henne Ia, men ikke så konsekvent som hun kaller meg Nænnæ. De navnene kommer fra da Ingvild var liten, for det var det hun kalte både meg og seg selv, og da har liksom bare de navnene blitt der.. Sysn det er kjempe koselig med kallenavn jeg. :icon_redface:

Har aldri hatt noen kallenavn fra noen andre. Selvfølgelig har jeg hørt Ane-pane og sånn.. men det kaller jeg ikke kallenavn..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også alltid vært misunnli på de med kallenavn når jeg var mindre :D

Men jeg likte ikke at de i barnehagen kalte meg Katta, derfor ville jeg hete Kathrine for da kunne de ikke det (kjempelogisk, NOT :rolleyes:)

Men hu ene venninna mi har alltid kalt meg det, og da var det helt greit igjen :icon_redface:

Fant jeg jo ut at jeg har jo en del faktisk:

Katta blant venner (og han ene treneren min) :wub:

Katty/ Katty blue (av han andre treneren min)

Tjommi av og til av mamma :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har aldri hatt noen kalle navn blandt vennene mine, men her hjemme har jeg hatt et og annet.

Søskene mine kalte meg, snjet.. ikke min favoritt akkurat <_<

Ellers har mamma å de hatt noen på meg, som fortsatt er der.. Gullet (de bruker de ofte) også kaller de meg Motte Totte.. hehe litt rart, men det står i stil til resten av gjengen..

Eldste søsteren min: Pætronælla

Andre store søsteren min: Molle Malle

Storebroren min: Bolle Balle

Og meg: Motte Totte..

Opfinsome foreldre eller??? :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pip og Paulus er de som har fulgt meg gjennom livet... :wub: Ellers så har det vært innslag som Pauler`n og et annet som ligner, pluss andre som heller ikke skal nevnes høyt i offentligheten. :D

Eh, Paulus... *host*

Snill du er *fnis*

Eneste jeg har hatt er mamma som kalte meg M-A innimellom, hender hun gjør det fremdeles, savner det litt :icon_redface:

Ey, teller ikke mitt kallenavn på deg da?

Hihi, ja Nene kalte broren min meg da han var liten og ikke klarte å si Caroline :DDeretter avanserte han til Kline, oh joy..

Åh, jeg antar at han samtidig også avanserte inn i den perioden hvor han ble irriterende og ufyselig også *ler*

Jeg har vel hatt noen opp igjennom "tidene". Men altså, det mest "skikkelige" kallenavnet jeg har hatt var Nøtten. Det var egentlig litt vittig, fordi dette fikk jeg i den laaaaaaange perioden mine foreldre ikke kunne enes om hva jeg skulle heter, dvs. hva jeg i det hele tatt skulle hete (hørtes jo litt ut som om de ikke klarte bli enige.. men altså, de lette etter navn til meg liksom.. her snakker vi om forberedte mennesker :D *ler*)

Men altså, etter at Folkeregisterert hadde ringt hjem til mine foreldre lettere fortvilet over dette "unavnede" barnet noen ganger, så måtte de bare krype til korset med Vala.. og dermed, så ble det jo litt artig.. for gjett om det for noen avanserte til "Valnøtten". Men Nøtten satt i mange år det.. Til min 7 år eldre søster kom inn i puberteten og tydeligvis jeg også (på en eller annen bisarr hormonell måte) slik at jeg gikk over til å hete "Krapylet" eller "Monsteret" (også blant familiens venner.. ).

Jeg var ikke så ufyselig når jeg var liten, det var alle de andre som gjorde meg sååååånn *host*

:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg skal hente valp om 14 dager, og nå ser det ut som tispen min får løpetid svært snart. Har noen erfaring med å få en ny valp inn i familien samtidig med at den voksne hunden får løpetid? Bør jeg be om å utsette henting av valpen?
    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...