Gå til innhold
Hundesonen.no

Kallenavn/Kjælenavn


vipsen

Recommended Posts

  • Svar 55
  • Created
  • Siste svar

Karris og kakka. De to kjælenavnene er visst alltid ment for å være der. Kakka blir jeg sjelden kalt nå lenger, men det hender. Karris blir jeg ofte kalt. Legger ikke merke om folk sier det lenger, det bare er der på en måte. :icon_redface: Tidligere holdt jeg på å bli gal når folk brukte kallenavn på meg, men nå synes jeg egentlig at det er litt koselig. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde mange andre navn da jeg var mindre. Om det var kjælenavn er vel heller tvilende. Det er utrolig mye som rimer på navnet mitt når man er nordnorsk og alt har a-endinger.

Gardina, sardina, har klina osv... :rolleyes::icon_redface:

Heldigvis var jeg så ''tøff i trynet'' at jeg aldri tok meg nær av andres patetiske forsøk på mobbing. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjært barn har mange navn, og i min familie er vi ekstreme på kjælenavn så her kommer et lite knippe av dem:

Zitrus

Speedy

Silly

Zamonda

Pidepinkå te dittenolå si (dette er oldemor sitt navn på meg hihi :icon_redface:)

Lillesille

Genklumpen (pappa som hver gang jeg fikk bra karrakterer eller gjorde noe annet supert mente at han var skylden siden jeg var Genklumpen hans! hurra)

Så Maria, du kan få lov til å få et par av meg :wub: Velg fritt på øverste hylle

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har sluppet unna de verste, var verre før jeg begynte å bruke Helene istedenfor mitt andre fornavn.. Helene har fort blitt Helle, men noe mer orginalt enn det har jeg ikke hatt på meg..

Bestefar åpnet dog bryllupstalen til sin yngste datter med å kalle henne skrapekaka si :wub: Det må være det beste kallenavnet jeg har hørt :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, kallenavn ja.. Jeg har hatt en drøss. Først har Pappa og stemor, tanter og onkler på farssiden, alltid kalt meg Mossa. Av en eller annen grunn (fortsatt ukjent), men det gjør de igrunn enda. Ellers har jeg blitt kalt Aya de siste fire årene av alle venner, endel lærere osv. Mange tror at det er det jeg egentlig heter også, og blir litt snurte og skuffede når de hører at det bare er en oversatt variant av Ingvild (laaangt utti der:p).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen av mine beste venner kaller meg Mikki. Ellers blir jeg seffe kaldt Mikkel Rev, Reven og Mr Fox...

Heldigvis sluppet unna alt for mange rare navn da... Selv om en person kalte meg for reinsdyret en periode, pga nordlandsdialekt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lillesøstra mi kaller meg Nænnæ. Hun har alltid gjort det. Syns det er helt rart om hun sier Ane. Jeg kaller henne Ia, men ikke så konsekvent som hun kaller meg Nænnæ. De navnene kommer fra da Ingvild var liten, for det var det hun kalte både meg og seg selv, og da har liksom bare de navnene blitt der.. Sysn det er kjempe koselig med kallenavn jeg. :icon_redface:

Har aldri hatt noen kallenavn fra noen andre. Selvfølgelig har jeg hørt Ane-pane og sånn.. men det kaller jeg ikke kallenavn..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også alltid vært misunnli på de med kallenavn når jeg var mindre :D

Men jeg likte ikke at de i barnehagen kalte meg Katta, derfor ville jeg hete Kathrine for da kunne de ikke det (kjempelogisk, NOT :rolleyes:)

Men hu ene venninna mi har alltid kalt meg det, og da var det helt greit igjen :icon_redface:

Fant jeg jo ut at jeg har jo en del faktisk:

Katta blant venner (og han ene treneren min) :wub:

Katty/ Katty blue (av han andre treneren min)

Tjommi av og til av mamma :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har aldri hatt noen kalle navn blandt vennene mine, men her hjemme har jeg hatt et og annet.

Søskene mine kalte meg, snjet.. ikke min favoritt akkurat <_<

Ellers har mamma å de hatt noen på meg, som fortsatt er der.. Gullet (de bruker de ofte) også kaller de meg Motte Totte.. hehe litt rart, men det står i stil til resten av gjengen..

Eldste søsteren min: Pætronælla

Andre store søsteren min: Molle Malle

Storebroren min: Bolle Balle

Og meg: Motte Totte..

Opfinsome foreldre eller??? :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pip og Paulus er de som har fulgt meg gjennom livet... :wub: Ellers så har det vært innslag som Pauler`n og et annet som ligner, pluss andre som heller ikke skal nevnes høyt i offentligheten. :D

Eh, Paulus... *host*

Snill du er *fnis*

Eneste jeg har hatt er mamma som kalte meg M-A innimellom, hender hun gjør det fremdeles, savner det litt :icon_redface:

Ey, teller ikke mitt kallenavn på deg da?

Hihi, ja Nene kalte broren min meg da han var liten og ikke klarte å si Caroline :DDeretter avanserte han til Kline, oh joy..

Åh, jeg antar at han samtidig også avanserte inn i den perioden hvor han ble irriterende og ufyselig også *ler*

Jeg har vel hatt noen opp igjennom "tidene". Men altså, det mest "skikkelige" kallenavnet jeg har hatt var Nøtten. Det var egentlig litt vittig, fordi dette fikk jeg i den laaaaaaange perioden mine foreldre ikke kunne enes om hva jeg skulle heter, dvs. hva jeg i det hele tatt skulle hete (hørtes jo litt ut som om de ikke klarte bli enige.. men altså, de lette etter navn til meg liksom.. her snakker vi om forberedte mennesker :D *ler*)

Men altså, etter at Folkeregisterert hadde ringt hjem til mine foreldre lettere fortvilet over dette "unavnede" barnet noen ganger, så måtte de bare krype til korset med Vala.. og dermed, så ble det jo litt artig.. for gjett om det for noen avanserte til "Valnøtten". Men Nøtten satt i mange år det.. Til min 7 år eldre søster kom inn i puberteten og tydeligvis jeg også (på en eller annen bisarr hormonell måte) slik at jeg gikk over til å hete "Krapylet" eller "Monsteret" (også blant familiens venner.. ).

Jeg var ikke så ufyselig når jeg var liten, det var alle de andre som gjorde meg sååååånn *host*

:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Personlig mener jeg det generelt ikke er innafor å velge valp etter farge, men har man preferanser grunnet noe praktisk (alternativt helserelatert) så tenker jeg det er en bedre grunn enn bare en kosmetisk preferanse. Men ser du på foreldrene/linjene så er det kanskje begrenset hvilke farger som kan komme også. 
    • Jeg har SUV med fem seter. La ned baksetene og har stort bur bak forsetene (svært godt stroppet fast) med utgang på sidene. Liker god å ha bur der med tanke på luftsirkulasjon, i tillegg har jeg da hele bagasjerommet fritt til ting og tang 😊  Kommer til å kjøpe stor varebil når hund nr 2 og 3 kommer i hus om noen år, men elsker å kjøre robust bil med god komfort som i tillegg ikke tar all verdens med plass, og ved å legge ned setene fremfor å kjøpe en SUV med to seter ble valgmulighetene mye større.
    • Nå har jeg hatt min Caddy i noen uker og jeg kan absolutt si at den ikke sluker drivstoff. Har kjørt endel småturer og ett par lengre, virker veldig bra enn så lenge😊
    • Uenig med mye av det Quest skriver over her. Valper SKAL sove mye og om de ikke får nokk søvn går det fort over i destruktiv atferd. Å bruke et inngjerdet område er helt topp for de hundene som trives med det og nødvendig for mange. Å behandle en hund som en baby kan være mye mer negativt enn man tror, og dette kommer fra ei som elsker hundene sine helt ekstremt!  Nå har det jo gått litt tid siden du skreiv innlegget og håper dere har god fremgang, men her er litt tips hvis du fortsatt trenger noen😊 Jeg fikk meg en valp på 8 uker i mai og startet med hjemme aleine treningen to dager etter hun kom hjem, når hun da var komfortabel i leiligheten, med meg og min andre hund. Når jeg måtte tilbake på jobb 4 uker seinere kunne hun være hjemme aleine en hel arbeidsdag uten noe uro eller uhell. Selvfølgelig er alle hunder ulike, men med rett trening og struktur får man det fint til mens de er små. Først må du finne et område valpen kan føle seg trygg i. Min har et stort gitterbur som er stripset fast i en barnegrind, slik at hun selv kan velge hvor hun vil sove og har litt ekstra plass. Her er hun for å både unngå uønsket atferd i leiligheten og for å skjerme den voksne, og vi blir nokk å bruke den en god stund fremover. Inni her har hun en seng, skål med vann og et par trygge tyggeleker. Så må du gjøre området trygt og koselig, jeg gjorde dette ved å gi alt av måltider og tygg inne i området, i tillegg til å flytte valpen inn i grinda når hun var trøtt. Når hun våknet tok jeg henne ut før hun rakk å syte om at hun ville ut på do. Du må starte i det små, ha valpen inne i området i korte perioder når den er trøtt og sakte øk tiden og hvor du er/ikke er. Jeg har et kamera som jeg følger med på henne igjennom. Parallelt bør du ikke la valpen følge etter deg overalt og min sover også i bur om natten. De første gangene jeg forlot huset (med den andre hunden) peip og hoppet hun i ca 10 minutter før hun la seg til å sove i 1 time, litt uro er helt normalt i starten. Her må du bare lese din hund og følge med om den faktisk blir stresset og helt fra seg, eller bare syter fordi den vil være med deg. De skal sove mye i løpet av en dag, så utnytt den tiden på å trene på 😊 
    • Jeg var i akkurat samme sitasjon som dere med ganske så lik bakgrunn og ønsker for et par år siden, bare at jeg var aleine om det. Så fikk høre akkurat det samme😂 Fikk meg valp siste året på masteren og det var det beste valget! Vi fikk begge gode rutiner, valpen måtte trene på å sove i grinda si mens jeg skreiv, så tok vi felles lufte- og treningspauser ved behov. Jeg fikk nylig valp nr. 2 og må si at det var mer avslappende å få valp som student enn når man er i fult arbeid og ikke kan ha valpen med på jobb. Det går helt fint det også med målretta trening, men det er hakket mer stressende og krever mer planlegging. Ikke la det at dere er studenter stoppe dere, høres ut som dere vet hva dere går til og har tenkt godt gjennom dette. Så jeg ville gått for det om den perfekte valpen dukket opp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...