Gå til innhold
Hundesonen.no

Kallenavn/Kjælenavn


vipsen

Recommended Posts

  • Svar 55
  • Created
  • Siste svar

Karris og kakka. De to kjælenavnene er visst alltid ment for å være der. Kakka blir jeg sjelden kalt nå lenger, men det hender. Karris blir jeg ofte kalt. Legger ikke merke om folk sier det lenger, det bare er der på en måte. :icon_redface: Tidligere holdt jeg på å bli gal når folk brukte kallenavn på meg, men nå synes jeg egentlig at det er litt koselig. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde mange andre navn da jeg var mindre. Om det var kjælenavn er vel heller tvilende. Det er utrolig mye som rimer på navnet mitt når man er nordnorsk og alt har a-endinger.

Gardina, sardina, har klina osv... :rolleyes::icon_redface:

Heldigvis var jeg så ''tøff i trynet'' at jeg aldri tok meg nær av andres patetiske forsøk på mobbing. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjært barn har mange navn, og i min familie er vi ekstreme på kjælenavn så her kommer et lite knippe av dem:

Zitrus

Speedy

Silly

Zamonda

Pidepinkå te dittenolå si (dette er oldemor sitt navn på meg hihi :icon_redface:)

Lillesille

Genklumpen (pappa som hver gang jeg fikk bra karrakterer eller gjorde noe annet supert mente at han var skylden siden jeg var Genklumpen hans! hurra)

Så Maria, du kan få lov til å få et par av meg :wub: Velg fritt på øverste hylle

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har sluppet unna de verste, var verre før jeg begynte å bruke Helene istedenfor mitt andre fornavn.. Helene har fort blitt Helle, men noe mer orginalt enn det har jeg ikke hatt på meg..

Bestefar åpnet dog bryllupstalen til sin yngste datter med å kalle henne skrapekaka si :wub: Det må være det beste kallenavnet jeg har hørt :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, kallenavn ja.. Jeg har hatt en drøss. Først har Pappa og stemor, tanter og onkler på farssiden, alltid kalt meg Mossa. Av en eller annen grunn (fortsatt ukjent), men det gjør de igrunn enda. Ellers har jeg blitt kalt Aya de siste fire årene av alle venner, endel lærere osv. Mange tror at det er det jeg egentlig heter også, og blir litt snurte og skuffede når de hører at det bare er en oversatt variant av Ingvild (laaangt utti der:p).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen av mine beste venner kaller meg Mikki. Ellers blir jeg seffe kaldt Mikkel Rev, Reven og Mr Fox...

Heldigvis sluppet unna alt for mange rare navn da... Selv om en person kalte meg for reinsdyret en periode, pga nordlandsdialekt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lillesøstra mi kaller meg Nænnæ. Hun har alltid gjort det. Syns det er helt rart om hun sier Ane. Jeg kaller henne Ia, men ikke så konsekvent som hun kaller meg Nænnæ. De navnene kommer fra da Ingvild var liten, for det var det hun kalte både meg og seg selv, og da har liksom bare de navnene blitt der.. Sysn det er kjempe koselig med kallenavn jeg. :icon_redface:

Har aldri hatt noen kallenavn fra noen andre. Selvfølgelig har jeg hørt Ane-pane og sånn.. men det kaller jeg ikke kallenavn..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også alltid vært misunnli på de med kallenavn når jeg var mindre :D

Men jeg likte ikke at de i barnehagen kalte meg Katta, derfor ville jeg hete Kathrine for da kunne de ikke det (kjempelogisk, NOT :rolleyes:)

Men hu ene venninna mi har alltid kalt meg det, og da var det helt greit igjen :icon_redface:

Fant jeg jo ut at jeg har jo en del faktisk:

Katta blant venner (og han ene treneren min) :wub:

Katty/ Katty blue (av han andre treneren min)

Tjommi av og til av mamma :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har aldri hatt noen kalle navn blandt vennene mine, men her hjemme har jeg hatt et og annet.

Søskene mine kalte meg, snjet.. ikke min favoritt akkurat <_<

Ellers har mamma å de hatt noen på meg, som fortsatt er der.. Gullet (de bruker de ofte) også kaller de meg Motte Totte.. hehe litt rart, men det står i stil til resten av gjengen..

Eldste søsteren min: Pætronælla

Andre store søsteren min: Molle Malle

Storebroren min: Bolle Balle

Og meg: Motte Totte..

Opfinsome foreldre eller??? :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pip og Paulus er de som har fulgt meg gjennom livet... :wub: Ellers så har det vært innslag som Pauler`n og et annet som ligner, pluss andre som heller ikke skal nevnes høyt i offentligheten. :D

Eh, Paulus... *host*

Snill du er *fnis*

Eneste jeg har hatt er mamma som kalte meg M-A innimellom, hender hun gjør det fremdeles, savner det litt :icon_redface:

Ey, teller ikke mitt kallenavn på deg da?

Hihi, ja Nene kalte broren min meg da han var liten og ikke klarte å si Caroline :DDeretter avanserte han til Kline, oh joy..

Åh, jeg antar at han samtidig også avanserte inn i den perioden hvor han ble irriterende og ufyselig også *ler*

Jeg har vel hatt noen opp igjennom "tidene". Men altså, det mest "skikkelige" kallenavnet jeg har hatt var Nøtten. Det var egentlig litt vittig, fordi dette fikk jeg i den laaaaaaange perioden mine foreldre ikke kunne enes om hva jeg skulle heter, dvs. hva jeg i det hele tatt skulle hete (hørtes jo litt ut som om de ikke klarte bli enige.. men altså, de lette etter navn til meg liksom.. her snakker vi om forberedte mennesker :D *ler*)

Men altså, etter at Folkeregisterert hadde ringt hjem til mine foreldre lettere fortvilet over dette "unavnede" barnet noen ganger, så måtte de bare krype til korset med Vala.. og dermed, så ble det jo litt artig.. for gjett om det for noen avanserte til "Valnøtten". Men Nøtten satt i mange år det.. Til min 7 år eldre søster kom inn i puberteten og tydeligvis jeg også (på en eller annen bisarr hormonell måte) slik at jeg gikk over til å hete "Krapylet" eller "Monsteret" (også blant familiens venner.. ).

Jeg var ikke så ufyselig når jeg var liten, det var alle de andre som gjorde meg sååååånn *host*

:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...